Råd om systemviktige finansinstitusjoner



Like dokumenter
Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige foretak

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 19/

Systemviktige finansinstitusjoner og verdipapirforetak 1. Innledning

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet

OMF fra et tilsynsperspektiv Ann Viljugrein, nestleder Avdeling for bank- og forsikringstilsyn. OMF-forum 23. januar 2018

I DERES REFERANSE I DATO

Klage på vedtak om uvektet kjernekapitaldekningsbuffer

Likviditet og soliditet

Statens kartverk Tinglysing Offentlig journal Periode: Offentlig journal

kapitalbuffersatsen for eksponeringer i Norge, på 1,5 prosent fra 30. juni 2016, anvendes på

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Særlige regler for offentliggjøring av informasjon

Krav til nye utlån med pant i bolig

Reguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Likviditet og soliditet

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2017

Tilsynsperspektiver på OMF. Finans Norges Obligasjonskonferanse 2019 Aud Ebba Lie

Likviditet og soliditet

SKAGEN Høyrente Institusjon

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2017

Utdypning av stresstestene i Finansiell stabilitet 2/11

Finansielt utsyn 2016

Pressekonferanse. 9. april Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen

Finansiell stabilitet 1/11. Figurer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER

Rapportering i samband med årsoppgjeret 2011

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2018

Likviditet og soliditet

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2017

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Fondsdagen Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Boliglånsundersøkelsen

Rapportering i samband årsoppgjeret 2013 og andre endringar i ORBOFrapporteringa

UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE

Gjenopprettingsplaner - Myndighetenes krav og forventninger

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2018

Hva tjener bankene på boliglån og næringslån?

Boliglånsundersøkelsen

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Krav til nye utlån med pant i bolig

Resultat for Handelsbanken i Norge. 3. kvartal 2014

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2016

Resultat for Handelsbanken i Norge. 3. kvartal 2015

Godtgjørelsesordninger. Verdipapirseminaret 9. juni 2011 Birte Berg

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

REGNSKAP - 1. KVARTAL STABIL INNTJENING

Finansielt utsyn 2015

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

Urev ideret specifikation af børsnoterede finansielle instrumenter jf. 40 stk. 2 i Bekendtgørelse om finansielle rapporter for danske UCITS.

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr

Rapportering for forsikringsselskaper i forbindelse med årsregnskapet 2014 og kvartalsregnskapet for 4. kvartal 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2016

Pressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R.

Statens kartverk Tinglysing Offentlig journal Periode: Offentlig journal

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Finansielle utviklingstrekk 2016

Rapportering for forsikringsforetak i forbindelse med årsregnskapet 2016

Kontaktmøte Finansminister Siv Jensen

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2019

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2018

SKAGEN Høyrente Institusjon

Regnskap 3. kvartal 2012

Tekniske standarder for gjennomføring av Solvens II

Beregningsmodell for Finanstilsynets likviditetsindikator 1 og 2

Rapport 3. kvartal 1995

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

LIVSTATISTIKK. Statistikk Kvartalsvis oversikt - livsforsikring. 1. KVARTAL 2015 (22. mai 2015)

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Boliglånsundersøkelsen

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

RAPPORT OM FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2014 ANNA GRINAKER, ASS. DIREKTØR ENHET FOR FINANSIELL INFRASTRUKTUR OSLO, 22. MAI 2014

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE

Krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån

Likviditetsforum 23. november Regulering og tilsynsarbeid på likviditetsområdet. Kaia Solli Seniorrådgiver, Finanstilsynet

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2016

Høring - NOU 2018:1 Markeder for finansielle instrumenter - gjennomføring av utfyllende rettsakter til MiFID II og MiFIR

Sum 2.954

Presentasjon 2. kv. 2017

Rapport for 2. kvartal 2011

STATISTISK SENTRALBYRÅ INNH OL D. Nr. 22/ oktober Tabell nr. Side

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. August 2011 Porteføljeforvaltere Ola Sjöstrand og Elisabeth Gausel. Kunsten å bruke sunn fornuft

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER

Høyrente Institusjon. Sammen for bedre renter. August 2010 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand. Kunsten å bruke sunn fornuft

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finansiell stabilitet og risikofaktorer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

Synlighet og oppslutning. Solveig M. Bjørnstad 15. februar 2017

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

0030 OSLO. Finansdepartementet Postboks 8008, Dep JFH. 13. mai 2008

Transkript:

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DATO 16/3754 31.03.2016 Råd om systemviktige finansinstitusjoner Etter forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner 1 skal Finanstilsynet hvert år, innen utgangen av første kvartal, gi råd til Finansdepartementet om hvilke finansinstitusjoner som bør anses som systemviktige i Norge. I det følgende identifiseres systemviktige finansinstitusjoner etter forskriftskravene. Finanstilsynet har også valgt å se hen til EBAs anbefaling for å identifisere nasjonalt systemviktige finansinstitusjoner. Til slutt gis en samlet vurdering og råd for 2016. Systemviktige finansinstitusjoner basert på hovedkriteriene i forskriften Finansinstitusjoner som oppfyller minst ett av følgende kriterier, skal etter forskriften anses som systemviktige i Norge: a) finansinstitusjoner som ved utgangen av det foregående år hadde forvaltningskapital som utgjorde mer enn 10 prosent av Fastlands-Norges BNP b) finansinstitusjoner som ved utgangen av foregående år hadde utlån til publikum i Norge som utgjorde mer enn 5 prosent av samlede utlån til publikum i Norge Beregning av begge kriteriene er basert på finansinstitusjonenes konsernregnskap per 31. desember 2015. Utlån i de deleide kredittforetakene som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, er fordelt etter eierandeler i foretakene per utgangen av 2015. Tallene vil derfor avvike fra det institusjonene viser i egne balanser (for eksempel i årsrapportene for 2015). De to kriteriene beskrives nærmere under. Forvaltningskapital som andel av Fastlands-Norges BNP I nevneren inngår forvaltningskapital i samtlige banker, kredittforetak og finansieringsselskaper i Norge. Siden beregningen skal gjøres på konsolidert nivå, vil dermed norske finansinstitusjoners aktivitet i utlandet inngå i forvaltningskapitalen. Tall for filialer av utenlandske finansinstitusjoner er ikke tatt med i tabellen. 1 Etter ny finansforetakslov omtalt som finansforetak. FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Telefon 22 93 98 00 Telefaks 22 63 02 26 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Saksbehandler Håkon Rysst Heilmann Dir. tlf. 22 93 96 28

FINANSTILSYNET SIDE 2 AV 5 Tabell 1: Forvaltningskapital i de 15 største norske finansinstitusjonene (konsern) Mrd. NOK, per 31.12.2015 Forv.kap. Andel av BNPfastland andel fra 2014 DNB Bank ASA 2 315,6 88,7 % -4,7 Nordea Bank Norge ASA 660,4 25,3 % -0,4 Kommunalbanken AS 448,1 17,2 % -0,3 Sparebank 1 SR-Bank 241,0 9,2 % 0,3 Sparebank 1 SMN 188,1 7,2 % 0,4 Sparebanken Vest 163,9 6,3 % 0,4 Santander Consumer Bank AS 135,9 5,2 % 1,4 Sparebanken Nord-Norge 127,5 4,9 % 0,1 Sparebanken Sør 101,3 3,9 % 0,2 Sparebanken Hedmark 83,3 3,2 % 0,3 Skandiabanken 65,6 2,5 % 0,1 Bank 1 Oslo Akershus AS 64,9 2,5 % 0,3 Sparebanken Møre 60,1 2,3 % 0,1 BN Bank 48,7 1,9 % 0,0 Sparebanken Sogn og Fjordane 45,9 1,8 % 0,1 Basert på kriteriet, anses DNB Bank ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS som systemviktige finansinstitusjoner i Norge. Andel av utlån til publikum i Norge Tabell 2: Markedsandeler for utlån til publikum, 15 største norske finansinstitusjoner (konsern) Mrd. NOK, per 31.12.2015 Utlån Markedsandel markedsandel fra 2014 DNB Bank ASA 1 088,7 26,9 % -1,3 Nordea Bank Norge ASA 462,5 11,4 % -0,4 Kommunalbanken AS 238,5 5,9 % 0,0 SpareBank 1 SR-Bank 172,1 4,3 % -0,2 Sparebanken Vest 130,8 3,2 % 0,0 SpareBank 1 SMN 129,3 3,2 % 0,0 SpareBank 1 Nord-Norge 90,4 2,2 % -0,1 Sparebanken Sør 88,3 2,2 % 0,1 Sparebanken Hedmark 61,1 1,5 % 0,0 Skandiabanken 56,9 1,4 % 0,1 Sparebanken Møre 51,2 1,3 % 0,0 Santander Consumer Bank AS 48,1 1,2 % 0,0 Bank 1 Oslo Akershus AS 47,3 1,2 % 0,1 Sparebanken Sogn og Fjordane 40,0 1,0 % 0,0 Gjensidige Bank ASA 36,7 0,7 % 0,2

FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 5 I nevneren inngår utlån til publikum fra samtlige banker, kredittforetak og finansieringsselskaper i Norge. Siden publikumsbegrepet kun omfatter norske sektorer, er ikke dette forholdstallet påvirket av norske finansinstitusjoners eventuelle aktivitet i utlandet. Basert på kriteriet, anses DNB Bank ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS som systemviktige finansinstitusjoner i Norge. Tall for filialer av utenlandske finansinstitusjoner er ikke tatt med i tabellen. Handelsbanken NUF og Danske Bank NUF har også en markedsandel i Norge på mer enn 5 prosent av samlede utlån til publikum, men siden dette er filialer av utenlandske banker, defineres de ikke som systemviktige i Norge. Andre kriterier Finanstilsynet skal etter forskriftens 3 også basere sitt råd på en vurdering av blant annet institusjonens størrelse, institusjonens omfang av virksomhet i Norge og i andre land, institusjonens kompleksitet, institusjonens rolle i den finansielle infrastrukturen og hvilken grad institusjonen er sammenvevet med resten av det finansielle systemet. EBA har offentliggjort anbefalinger for å identifisere nasjonalt systemviktige banker. 2 Anbefalingen legger opp til at identifisering av systemviktige institusjoner gjøres etter en mekanisk vurdering supplert av en skjønnsmessig vurdering for de som ikke anses systemviktige etter den mekaniske vurderingen. I den den mekaniske vurderingen skal det beregnes en score for hver institusjon basert på følgende fire kriterier som vektes likt: Kriterier Indikatorer Vekt Størrelse Forvaltningskapital 25 % Betydning Verdi av innenlandske 8,33 % betalingstransaksjoner Innskudd fra private innskytere i EU 8,33 % Lån til private låntakere i EU 8,33 % Kompleksitet Verdi av OTC-derivater 8,33 % Grensekryssende forpliktelser 8,33 % Grensekryssende fordringer 8,33 % Sammenkobling Forpliktelser innen finansmarkedet 8,33 % Eiendeler innen finansmarkedet 8,33 % Utestående gjeldsinstrumenter 8,33 % Den enkelte institusjons prosentvise andel av hver av de underliggende indikatorene multipliseres med 10 000 for å uttrykke indikatorscoren i basispunkter. Hver indikatorscore vektes, som i tabellen over, og summeres til en totalscore for institusjonen. Indikatorene er basert på data fra den felleseuropeiske regnskapsrapporteringen FINREP. Der FINREP-data ikke finnes, skal de nasjonale myndighetene benytte passende tilnærminger. Institusjoner som får totalscore på 350 eller høyere, skal automatisk anses som systemviktige. Nasjonale myndigheter kan øke denne grensen til 425 eller senke den til 275 for å tilpasse grensen til nasjonale forhold. 2 https://www.eba.europa.eu/documents/10180/930752/eba-gl-2014-10+%28guidelines+on+o- SIIs+Assessment%29.pdf/964fa8c7-6f7c-431a-8c34-82d42d112d91

FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 5 Den skjønnsmessige vurderingen er knyttet til om flere institusjoner enn de som automatisk ble identifisert under den mekaniske vurderingen, bør anses som systemviktige. Etter EBAs anbefaling kan vurderingen gjøres ved hjelp av enkeltscore i de obligatoriske kriteriene eller ved bruk av 49 valgfrie kvalitative og kvantitative kriterier. Begge de norske forskriftskriteriene er på listen over valgfrie indikatorer. Indikatorene i EBA-metodikken er tilnærmet sammenfallende med vurderingskriteriene listet opp i forskriften. Dermed har Finanstilsynet valgt å bruke anbefalingen som grunnlag for tilleggsvurderinger for å identifisere systemviktige institusjoner. Som tidligere år, er det betydelige datamessige utfordringer knyttet til å benytte EBAs metodologi for utvelgelse av systemviktige institusjoner. Dette ble det redegjort for i vedlegg til Finanstilsynets råd om systemviktige institusjoner i 2015. Tabell 3: Norske finansinstitusjoners score etter EBAs metodikk Totalscore Størrelse Betydning Kompleks. Sammenkobling totalscore fra 2014 DNB Bank ASA 4 883 3 806 5 519 5 559 4 649-351 Nordea Bank Norge ASA 1 345 1 075 1 700 1 124 1 479-54 Kommunalbanken AS 636 730 0 734 1 081 44 Santander Consumer Bank AS 368 221 671 333 248 104 SpareBank 1 SR-Bank 232 400 100 83 344-27 SpareBank 1 SMN 173 318 44 42 290-15 Sparebanken Vest 154 272 51 71 223-2 SpareBank 1 Nord-Norge 110 217 22 25 174-15 Sparebanken Sør 77 165 19 14 112-15 Sparebanken Hedmark 55 115 29 8 66 1 Sparebanken Møre 46 98 15 14 58-6 Skandiabanken 41 107 16 3 39 - Bank Norwegian AS 33 29 79 18 9 - Sparebanken Sogn og Fjordane 32 75 6 3 46-10 BNbank ASA 31 53 23 9 40-18 Bank 1 Oslo Akershus AS 31 64 14 7 40-3 Gjensidige Bank ASA 29 66 2 2 46 6 Storebrand Bank ASA 28 55 13 9 35-10 Sparebanken Øst 27 56 3 5 45-9 KLP Banken AS 25 51 0 1 49-5 I tabell 3 vises indikatorene for de 20 finansinstitusjonene som scorer høyest ved bruk av EBAs metodikk. Det fremgår at DNB Bank ASA og Nordea Bank Norge ASA lå betydelig over EBAs standardgrense for systemviktige banker for situasjonen per 30. september 2015. Kommunalbanken AS scorer også over standardgrensen med god margin, til tross for at score på indikatoren "Betydning" er null. Verken Kommunalbanken eller andre kredittforetak har konto i Norges Banks oppgjørssystem (NBO), slik at verdien blir null på delindikatoren for innenlandske

FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 5 betalingstransaksjoner. Samtidig har foretaket verken utlån til eller innskudd fra kunder i EU/EØSområdet, som er de to andre aktuelle delindikatorene. Også Santander Consumer Bank AS scorer over EBAs standardgrense på 350 basispunkter, til tross for at banken kun har forvaltningskapital på 5,2 prosent av fastlands-bnp og markedsandel for utlån til publikum på 1,2 prosent. Banken har økt sin totalscore med over 100 basispunkter fra forrige år, trolig grunnet oppkjøpet av GE Money Bank. Det er spesielt delindikatorene om private lån og innskudd til EU som trekker opp poengsummen til Santander Consumer Bank AS, men banken scorer også høyt på de to delindikatorene om grensekryssende virksomhet. Dette gir utslag på henholdsvis indikatorene "Betydning" og "Kompleksitet". Etter Finanstilsynets oppfatning utgjør ikke denne utslagsgivende virksomheten noen betydelig risiko for det norske finanssystemet, og Finanstilsynet tilrår derfor at Santander Consumer Bank AS ikke defineres som en nasjonalt systemviktig institusjon i 2016. Enkelte av de mellomstore institusjonene scorer høyt på noen delindikatorer, men ligger betydelig under grensen for totalscore. Selv ved bruk av den laveste grensen EBA åpner for (dvs. 275 basispunkter), vil SpareBank 1 SR-Bank AS, som nærmeste institusjon, ende under grensen med en margin på over 40 basispunkter. Bruk av EBAs anbefaling i Norge Anbefalingen gjaldt fra 1. januar 2015. Systemviktige institusjoner identifisert i 2016 skal, sammen med tilhørende score, offentliggjøres senest 1. januar 2017. Finanstilsynet legger til grunn at anbefalingene fra EBA kan benyttes som supplerende vurderinger til forskriftskravene. Overfor EBA har Finanstilsynet derfor rapportert "partial compliance" med EBA-anbefalingene. Samlet vurdering og råd Basert på kriteriene i forskrift om identifisering av systemviktige banker og tilleggsvurderinger basert på EBAs anbefaling om identifisering av systemviktige banker, anser Finanstilsynet at de samme institusjonene som ble utpekt som systemviktige finansinstitusjoner i mai 2014 og 2015 anses som systemviktige: DNB Bank ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS. Når det gjelder DNB påpekes det at selv om vurderingen av systemviktighet er gjort på grunnlag av DNB Bank ASA, skal bufferkravet også oppfylles av DNB ASA. For Finanstilsynet Morten Baltzersen finanstilsynsdirektør Ann Viljugrein fungerende direktør for bank- og forsikringstilsyn