Det norske språket i endring Av Silje Karoline Slangsvold September 2011 - Høgskolen i Østfold, it-avdelingen Hvordan blir det norske språket påvirket av dagens moderne samfunn? Innledning I løpet av de siste hundre årene har det skjedd store utviklinger, og dermed store forandringer i verdenssamfunnet. Blant annet har transportteknologien og informasjonsteknologien gjort gigantiske fremskritt som har ført til en stadig økende globalisering. Verden er i dag, med bakgrunn i denne globaliseringen, på mange måter mindre enn noen gang tidligere. Nordmenn er i kontakt med flere språk hver eneste dag. Vi ser på utenlandske tv-serier, lytter til utenlandsk musikk, drar på ferie til utlandet og kommuniserer på tvers av landegrenser via telefoni og internett. I tillegg til dette, har mange mennesker innvandret til Norge. Om lag 500 000 av Norges befolkning på ca. 4,9 millioner har innvandret til landet, og har mest sannsynlig ikke norsk som morsmål (SSB innvandring, 2011). I denne artikkelen vil jeg gjøre et forsøk på å finne ut hvordan denne globaliseringen, og dermed det moderne norske samfunnet påvirker det norske språket. Det er selvsagt flere ulike elementer som har innflytelse på det norske språket, men jeg vil her konsentrere meg om hvordan språket blir påvirket av innvandring og informasjonsteknologi. Det norske språket Ca. 4,7 millioner mennesker snakker det nordiske språket norsk, som i dag ligger på 142. plass i forhold til antall brukere over de 6000 språkene i verden (Schjerven, 2005). Norsk er Norges offisielle nasjonalspråk og har utviklet seg over lang tid for å bli slik vi kjenner det i dag som de to målformene nynorsk og bokmål. Norsk har utgangspunkt i det felles skandinaviske språket urnordisk, som var rådende mellom 200-500 e. Kr, og utviklet seg i flere veier, blant annet i norrønt, gammelnorsk og deretter mellomnorsk, for til slutt å bli slik det er i dag. Språket har også blitt påvirket av nabospråkene svensk og dansk under unionstiden. Det norske språket har en lang og interessant historie bak seg, der både naturlig utvikling, språkdebatter og ulike målsaker har ført til at det har blitt slik det nå er.
Slang Slang er ord og uttrykk som avviker fra normalspråket (Schjerven, 2005;88). Altså er hvert slangord et ord man velger som et alternativ til en mer nøytral og normal variant av ord med den samme betydningen. Slangord har gjerne opphav i andre språk, for eksempel er å slæfe`n hentet fra det tyske zu schlafen, å sove (Schjerven, 2005). Noen slangord blir etter hvert en del av dagligtalen, mens andre etter hvert blir glemt. Eksempler på slike slangord er henholdsvis røyk (sigarett) og obos (nedsettende bemerkning). Slang er ikke noe nytt fenomen for eksempel har ordet rype vært slangord for ordet jente i over hundre år (Hasund, 2006;17). Flere av dagens norske slangord kommer til oss via medier som film, tv og internett, og det er ungdommen som er raskest til å ta i bruk slangordene, og dermed bidra til at slangen blir utbredt. Slangord kommer til språket på to måter, gjennom kulturell språkkontakt og direkte språkkontakt. Kulturell språkkontakt er enveiskommunikasjon gjennom for eksempel film, tv og musikk, i denne gruppen er det engelske språket den største kilden. Med direkte språkkontakt menes direkte kontakt mellom mennesker med ulike språklige bakgrunner. Et eksempel på dette er kebabnorsken, som er et språklig resultat av møtet mellom ikke-vestlige innvandrere i Norge og det norske språket. Direkte språkkontakt Ca. 12,2 prosent av den norske befolkningen har innvandret til landet, eller er født i Norge med innvandrerforeldre (SSB innvandring, 2011). Altså er direkte språkkontakt, og møtet mellom mennesker med ulike språklige bakgrunner noe som skjer i Norges moderne samfunn. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men Oslo viser en større prosentandel av innvandrere enn andre. I Oslo utgjør nemlig innvandrere hele 27,7% av befolkningen altså bor nærmest en tredjedel av alle innvandrerne i Norge i Oslo. Dette gjør noe med språket. På nitti-tallet oppstod det i Oslo et fenomen kalt kebabnorsk. Kebabnorsk er en norsk multietnolekt en språkvariant som oppstår når mennesker med ulike språklige bakgrunner tilegner seg et nytt språk - norsk språk med slangord fra ikke-vestlige språk. Særlig ord fra arabisk, kurdisk og urdu blir brukt i ellers norske setninger. Kebabnorsk blir hovedsakelig brukt av innvandrergrupper i Oslo, spesielt ungdommer, men har med tiden spredt seg til å bli kjent over større deler av Norge. Ord som spa, kæbe, tæsje og
shof er ord som de fleste norske ungdommer i dag vil forstå betydningen av, selv om ordene absolutt ikke har opphav i det norske språket. Kulturell språkkontakt Det norske språket har blitt påvirket av andre språk i årrekker. Særlig latin, gresk, tysk, fransk og arabisk. I dagens Norge er det derimot engelsk som er det språket nordmenn lettest blir påvirket av. Gjennom tv-serier, filmer, musikk, internett og andre medier får man daglige input fra det engelske språket, og det kan nærmest virke umulig å ikke la seg påvirke av dette. Internasjonalt er engelsk hovedspråket i både bøker, aviser, musikk, vitenskap, teknologi, sport og forretninger, og hele 375 millioner mennesker har engelsk som morsmål (Schjerven, 2005). Med bakgrunn i dette har det oppstått et fenomen som har fått navnet anglonorsk. Anglonorsk er norsk med tydelig påvirkning fra det engelske språket. Norsk henter nemlig svært mange lånord fra engelsk. Mellom 1975 og 2000 var hele 87% av moderne importord brukt i norske aviser, engelske (Schjerven, 2005). Noen ganger velger vi å bruke de engelske ordene som de er, lighter og design er to eksempler, andre ganger norvagiserer vi dem, for eksempel kul og beib, ellers finner man norske ord som avløserord for de engelske importordene, altså fornorsker man ordene. Et eksempel på sistnevnte kan være engelske ord som airbag og brainstorming som blir fornorsket til de norske avløserordene kollisjonspute og idedugnad. Norsk Språkråd har ført kampanjer mot overdreven bruk av anglonorsk, og mener nordmenn flittigere bør bruke norske avløserord som disse. Også gal apostrofbruk og den stadig økende feilen ved å dele opp ord som skal skrives i ett ord, kalt særskriving, kan sies å ha bakgrunn i det engelske språket, der apostrofer brukes oftere og sammensatte ord oftest blir skrevet oppdelt (Graedler, 2002). Eksempelvis kan ord som ananasringer og tunfiskbiter miste betydningen helt dersom de blir oppdelt. Tunfisk biter i vann er et eksempel på en frase som gir en helt annen mening enn hva den i utgangspunktet skal. Slik særskriving, også kalt orddeling, er til stor irritasjon for mange nordmenn. Det er til og med blitt grunnlagt et titalls grupper på det sosiale nettstedet facebook, med mennesker som står sammen mot særskriving av norske ord. Og kanskje det er nettopp engelskinnflytelsen som er grunnen til at flere og flere nordmenn mister forståelsen for hvordan norske ord egentlig skal skrives?
Txtng Den teknologiske utviklingen har ført til at nordmenn kommuniserer digitalt. Nordmenn chatter med mennesker i hele verden, spiller nettbaserte spill med dem, sender tekstmeldinger og oppdaterer statusene sine på sosiale nettsteder. Internett og telefoni er medier med store interessefelt, og er en viktig del av hverdagen til nordmenn i dag. Man legger ut fotografier og videoer på nett som mennesker i hele verden kan se, og derfor gjelder det å bli forstått av alle. Ofte skjer kommunikasjonen skriftlig, og man skal helst uttrykke seg så kort og konsist som mulig. Særlig direktechatting og sms (short message service) har ført til en veldig trang til å forkorte ord. En sms, tekstmelding, er en beskjed bestående av hovedsakelig 160 tegn. Har man mye å fortelle er det derfor viktig å bruke så få tegn som mulig til å få sagt så mye som mulig. Dette gjelder også for direktechatting. Ord og fraser som for eksempel det, whats up og talk to you later kan henholdsvis bli forkortet ned til d, zup og ttyl. De to sistnevnte er engelske fraser, som nordmenn bruker flittig fordi de er godt kjent med disse frasene fra ulike medier som nett, tv og film. Blant de mest populære forkortelsene finner vi lol, brb og asl, som henholdsvis betyr laughing out load, be right back og age-sex-location. Det interessante med disse forkortelsene er at de ikke bare er populære i skriftspråket. Også i talespråket har forkortelser som disse fått gjennomslag. I stedet for å si at noe er morsomt, sier man gjerne lol, noe som kan forvirre personer som ikke kjenner til forkortelsens betydning. For de som forstår slike forkortelser derimot, er det helt normalt å bruke forkortelser som dette i talespråket. Kommunikasjonen tar kortere tid, samtidig som betydningen fortsatt er like tilstedeværende. Nettbaserte spill kan tilegnes mye av æren for rekke forkortelser som disse. I multiplayer-spill som World of Warcraft og Counter Strike er spillerne nødt til å opprette grupper for å overleve, og forhåpentligvis vinne spillet. Derfor benytter de seg av kommunikasjonskanaler som nødvendigvis ikke tilhører selve spillet. Foregår kommunikasjonen samtidig som spillet spilles må selvsagt kommunikasjonen skje så raskt som mulig og dermed oppstår forkortelser av ord. IRL (in real life), lotp (leader of the pack) og noob (nybegynner) er bare noen av ordforkortelsene man kan
takke spillere for. I følge Svensson (2008) spilte i 2005 54% av svenske gutter fra 4. til 9. klasse dataspill flere enn 3 ganger i uka. Det er altså en stor gruppe ungdom som kan takkes for å ha funnet opp forkortelser som nevnt ovenfor. Norsk vs. andre språk Det er ikke bare det norske språket som blir påvirket av engelsk. Ei heller står norsk alene om å bli påvirket av språket til innvandrergrupper. Sverige har sin versjon av kebabnorsk, kalt rinkebysvensk, og dansk har sitt wallahdansk (Drange, Kotsinas & Stenstrøm, 2002). Flere Europeiske land har satt i gang kulturpolitiske vedtak for å styrke sine språk mot den engelske innflytelsen. I Frankrike er det for eksempel en lov om at reklamer, annonser og konferanser skal foregå på fransk, og brudd på disse reglene er straffbart (Schjerven, 2005;20). Også Island legger stor vekt på å verne om sitt nasjonalspråk, og arbeider for å finne islandske avløserord for engelske lånord så raskt som mulig. Konklusjon Som man ser i denne artikkelen blir det norske språket tydelig påvirket av dagens moderne samfunn, enten ved at ord skrives feil, forkortes, eller at enkeltord eller fraser fra andre språk enn norsk blir importert til det norske språket. Spesielt tar norske ungdommer flittig i bruk lånord fra andre språk. Engelsk på grunn av innflytelse fra ulike medier som tv, film og internett, og ikke-vestlige språk på grunn av innvandrere i Norge med minoritetsspråklige bakgrunner. Nordmenn låner ord fra andre språk og bruker dem slik de opprinnelig er, norvagiserer dem eller fornorsker dem. Uansett hvordan man velger å bruke lånordene, finner de raskt sin plass i det norske språket, slik at de kan brukes i ellers norske setninger og norsk grammatikk. Et eksempel på dette er ordet kæbe, som har sitt utgangspunkt i berbisk og betyr hore. Kæbe brukes i norsk som jente eller hore, og er et substantiv som bøyes som norske hunkjønnsord, altså slik: ei kæbe, den kæba, flere kæber, alle kæbene. En setning de fleste norske ungdommer i dag ville forstå er denne: sjekk ut den spa kæba der a! Det norske språket har bestandig vært under utvikling, og man kan på mange måter si at utvikling i et språk er nødvendig for at språket skal være levende. Til sammenligning er et samfunn i utvikling, et levende samfunn. Det moderne samfunnet vi lever i i dag er under stadig utvikling. Ny teknologi, nye oppfinnelser og
kultursammenslåinger fører til behov for nye ord, og det er opp til brukere av det norske språket å velge hvordan disse ordene skal skrives og uttales på norsk. Noen ser med bekymring på norske ungdommers språkbruk i dag, og mener de forsøpler det norske språket med importord fra andre språk. På en annen side kan man se på nordmenns eksotiske språkbruk som en naturlig del av utviklingen i samfunnet, og godta språkendring som en naturlig følge av et samfunn i utvikling. Kilder: Drange, Eli-Marie, Kotsinas, Ulla-Britt & Stenstrøm, Anna-Brita. (2002). Jallaspråk slanguage og annet ungdomsspråk i Norden. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. Graedler, Anne Line. (2002, 3. april) Engelsk i norsk. Engelske lånord i norsk 1950-2000. Universitetet i Oslo: Språknytt. Hasund, Ingrid Kristine. (2006). Slang. Oslo: Kunnskapsforlaget Aschehaug og Gyldendal. Schjerven, Petter. (2005) Typisk Norsk. Lysaker: Dinamo forlag. Svensson, Patrik. (2008). Språk utbildning i en digital värld. Informationsteknik, kommunikation och lärande. Finland: Norstedts Akademiska Förlag. SSB innvandring, 2011. (2011) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 1. januar 2011. Hentet 13. September 2011 kl. 14.03 fra http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/