ODIN PENSUM B=Bok, =opisamling, N=Nett TEMA I Sentrale grunnbegrep: Governance, demokrati og innovasjon Governance: Goetz, laus H. (2008): Governance as a Path to Government. West European Politics, Vol.31, Nos.1-2, 258 279, January-March 2008 (21 jær, Anne Mette (2004): Introduction: The Meanings of Governance i Anne Mette jær. Governance. Cambridge: Polity Press reprinted 2005 (15 Pierre, Jon (2010): Decentralisering, governance och institutionell förändring i Bo Rothstein (red.): Politik som organisation. Förvaltningspolitikens grundproblem. Fjerde upplagan. SNS Förlag (24 Pierre, Jon and B.Guy Peters (2000). Governance, Politics and the State. Hampshire: Macmillan Press (209 B N B Demokrati: Amdam, Jørgen og Noralv Veggeland (2011) Demokrati og samfunnsstyring. ap. 8 i Teorier om Samfunnsstyring og Planlegging. Oslo: Universitetsforlaget (14 Christensen, Tom and Per Lægreid (2011): Democracy and administrative policy: contrasting elements of New Public Management (NPM and post-npm. European Political Science Review (2011), 3: 1, 125-146 (19 Hood, C.C (1991). A Public Management for All Seasons. Public Administration. Volume 69, Issue 1, pages 3 19 (16 Olsen, Johan P. (1991): Individuell autonomi, politisk autoritet og demokratiske institusjoner. Nordisk Administrativt Tidsskrift 1991/1, 72 årgang, s.8 25 (17 Premfors, Rune (2000) Tre demokratisyner, ap.2 i Den starka demokratin. Stockholm: Atlas. (16 B N
Innovasjon og kunnskap (et organisasjonsteoretisk perspektiv på): Black, J. (2005): What is regulatory innovation? i J.Black, M.Lodge and M.Tacho (ed.): Regulatory Innovation. Chelterham: Edward Elger (15 Greve, Carsten (2003): onklusjon: innovative offentlig ledelse, regulering og institutionelt design, kap.11 i Offentlig ledelse. Teorier og temaer i et politologisk perspektiv. øbenhavn: Jurist- og Økonomforbundets forlag. (10 Hislop, Donald (2005): Innovation dynamics and knowledge processes, kap 11 i nowledge Management in Organizations, Oxford (20 Lam, Alice (2005): Organizational Innovation, kap.5 i Fagerberg, Jan, David C. Mowery and Richard R. Nelson (ed.) The Oxford Handbook of Innovation. Oxford: Oxford University Press (26 Olsen, Johan P. (2004): Innovasjon, politikk og institusjonell dynamikk. Notat til Norges Forskningsråd. (17 Pollitt, Christopher and Geert Bouckaert (2011, third edition): Comparative public management reform: an introduction to the key debates, kap. 1 i Public Management Reform. A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. (30 Sørensen, Eva (2012): Governance and Innovation in the Public Sector, ap. 15 i David Levi-Faur (red.): The Oxford Handbook of Governance. Oxford University Press. (11 B N Totalt for innføringstema: 480 sider
TEMA II Reguleringsstaten mellom frihet og kontroll En viktig spenning i det politisk administrative styringsverket er mellom faglig og organisatorisk frihet og autonomi på den ene siden og politisk og administrativ kontroll på den andre siden. Vi ser parallelle prosesser av nyliberalisme og deregulering og avmonopolisering på den ene siden og økt kontroll, re-regulering og framvekst av nye revisjonsformer og semi-autonome tilsynsorganer på den andre side. Den tradisjonelle norske samfunnsstyrende staten er i ferd med å bli supplert med reguleringsstaten. Intervensjon i enkeltsaker er blitt erstattet med styring på armlengdes avstand. Økt fleksibilitet og autonomi blir imidlertid supplert med mer kontroll og overvåking. Det er ofte en ustabil og vanskelig balanse mellom disse hensynene og blandingsforholdet kan variere over tid og mellom organisasjoner og policyområder. Samfunnet står videre i økende grad overfor komplekse og grenseoverskridende problemer som er vanskelige å løse innenfor en enkelt sektor eller ett enkelt administrativt nivå. Utfordringer knyttet til arbeid- og velferd, koordinering av helsetjenester, klimaendringer, samfunnssikkerhet og krisehåndtering er eksempler på dette. Endringer i offentlig sektor de siste tiårene har vært kjennetegnet av økende spesialisering, oppsplitting og fragmentering. Dette har ført til en ny oppmerksomhet om samordning og koordinering på tvers av sektor eller nivå. Utprøving av nye tversgående eller mer helhetlige organisatoriske løsninger fører samtidig med seg diskusjoner knyttet til ansvarsplassering, kompetanse og autonomi. Forholdet mellom frihet og kontroll, ansvar og autonomi har også innvirkning på innovasjonspolitikk og evne. For å forstå framveksten av nye organisasjonsformer som innovasjoner, og for å forstå nye organisasjonsformers innvirkning på innovasjoner, er det nødvendig å introdusere til forskjellen mellom å oppfatte aktører som objekter og som handlende subjekter. B N Byrkjeflot, H., T. Christensen og P. Lægreid (2014) The many faces of accountability comparing reforms in welfare, hospitals and migration. Scandinavian Political Studies, 37 (2): 171-195.(24 Christensen, Tom and Per Lægreid (2006): Agencification and Regulatory Reforms. ap. 1 i Christensen, Tom og Per Lægreid (red.): Autonomy and Regulation. Coping with Agencies in the Modern State. Cheltenham: Edward Elgar (41 Christensen, Tom and Per Lægreid (2007): Regulatory Agencies - The Challenges of Balancing Agency Autonomy and Political Control. Governance, Vol. 20, No 3, July 2007 (pp. 499 520). (22
Christensen, Tom and Per Lægreid (2011): The new regulatory orthodoxy: a critical assessment i David Levi-Faur (red.): Handbook on the Politics of Regulation. Edward Elgar (11 Christensen, T. S.B,Helgesen og Lægreid (2001). «En revitalisert Riksrevisjon», kap. 9 i B.S. Tranøy og Ø. Østerud, red. Den fragmenterte staten. Oslo: Gyldendal Akademisk (26 Fimreite, A.L., P. Lango, P. Lægreid og L.H. Rykkja (2014) Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering, Oslo: Universitetsforlaget. ap. 1-4, 14, Etterord (103. Head, Brian (2008) Wicked Problems in Public Policy. Public Policy 3(2): 101-118 (17 ettl, Donald F. 2003. Contingent Coordination: Practical and Theoretical Puzzles for Homeland Security The American Review of Public Administration 33:253-277 (24 Lægreid, Per, Ståle Opedal og Inger Stigen: "Den norske sykehusreformen. Mer politisk styring enn fristilling?" Nordiske organisasjonsstudier 7 (2): 19-36 (17 B Totalt for dette tema: 287 sider
TEMA III Nybyråkratisk stat Samtidig reises det spørsmål om vi det er tid for å gjenoppdage byråkratiet og neoweberianske organisasjonsmodeller framstår i enkelte sammenhenger som alternativ eller supplement til NPM bevegelsen. Dette skjer både gjennom differensieringen mellom ulike reformregimer i komparative studier, hvor den Ny-Weberianske Staten (NWS) oppfattes som et slikt regime, og det økte fokuset på initiativer til og problemer knyttet til koordinering av offentlig sektor i seg selv og den som utføres av sektoren. Eksempler på dette er at wholeof-government er særlig aktuelle tema med Joined-up Government i Storbritannia og Review of the Centre i New Zealand. Byråkrati i teori og praksis Grindheim, Jan Erik (2008) Makt & Byråkrati. Stat & Styring. 4: 58-59 (2 Jacobsen,. D. ([1960]1997). Lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet i sentraladministrasjonen. Opptrykt i T. Christensen og M. Egeberg (red.), Forvaltningskunnskap. Oslo: TANO Aschehoug. (18s). Olsen, Johan P. (2010): Bureacracy: An Instrument for Whom and for what Purpose?, kap. 5 i Governing Through Institution Building. Oxford University Press. (30 Sejersted, Fredrik (2014) Spenningene mellom politikk og embetsverk. Stat & Styring. 1: 18-20 (3 Tesaker, Eivind (2013) Jeg, Vi og Byråkrati. Samtiden. 1: 90-98 (9 B N Byråkrati og demokrati Peters, B.Guy (2010): Bureaucracy and Democracy. Public Organization Review, 2010 Springer, 10: 209-222 (12 Premfors, Rune m.fl. (2003): ap. 1: Demokrati och byråkrati en introduktion i Demokrati och byråkrati. Lund: Studentlitteratur. (30 B N Byråkratiet etter NPM Christensen, Tom and Per Lægreid (2006): The Whole-of-Government Approach to Public Sector Reform. Public Administration Review. November/December 2007 (7 Christensen, Tom and Per Lægreid (2011): Beyond NPM? Some Development Features, kap. 27 i Tom Christensen and Per Lægreid (red.):the Ashgate Research Companion to New Public Management (13 B N
Byråkratiet gjenoppdages Byrkjeflot, Haldor (2014) ritikken av byråkratiet mangler motstand. Stat & Styring. 1: 36-39 (4 Byrkjeflot, Haldor (2014) Det offentlige etos er byråkratiets fundament. Stat & Styring. 2: 44-47 (4 Byrkjeflot, Haldor (2014) Livet etter byråkratiet. Stat & Styring. 3: 48-51 (4 Meier, enneth J. og Gregory C. Hill (2005). Bureaucracy in the twenty-first century, i Ewan Ferlie, Laurence E. Lynn Jr. og Christopher Pollitt (red.): The Oxford Handbook of Public Management. (22 Olsen, Johan P. (2006). Maybe it is time to rediscover bureaucracy? Journal of Public Administration Research and Theory (16): 1-24. (24 Pierre, J. and B. Rothstein (2011) Contending models of administrative reform. ap. 9 in J-M Eymeri-Douzans and J. Pierre, eds. Administrative Reforms and Democratic Governance. London: Routledge. (10 B N Hva er den Ny-Weberianske Staten (NWS)? Lynn, Jr, Laurence E. (2008): What is a Neo-Weberian State? Reflections on a Concept and its Implications. Draft: January 2008. The University of Chicago (11 Pollitt, Christopher and Geert Bouckaert (2011, third edition):): ap. 4: Trajectories of modernization and reform i Public Management Reform. A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. (51 Randma-Liiv, Tiina (2011) Neo-Weberian State in Badie, Bertrand, Dirk Berg-Schlosser and Leonardo Morlino (eds.) International Encyclopedia of Political Science. SAGE Publications. 1682-1685 (7 B N Totalt for dette tema: 261 sider
TEMA IV Nettverk og samstyring Governance og nettverkstyring utfordrer i dag de tradisjonelle byråkratiske styringsformene. Partnerskap, kontraktstyring, konkurranseutsetting, og offentlig-privat samarbeid får økt utbredelse. Det utvikler seg hybrider og organisasjonsmessige blandingsformer mellom offentlig og privat sektor. B N Fimreite, Anne Lise og åre Hagen (2009). Partnerskapet mellom stat og kommune: Velferdspolitikkens territorielle dimensjon revisited? Tidsskrift for velferdsforskning, 3(12), (12. Fimreite, Anne Lise og Tor Medalen (red.) (2005): apittel 1 By-governance i Governance i norske storbyer. Mellom offentlig styring og privat initiativ. Oslo: Scandinavian Academic Press. (22 From, Johan og Lars olberg (2003). ap 1: onkurranseutsetting som moderniseringsstrategi i From, Johan m.fl. (2003). Hvor moderne? onkurranseutsetting i offentlig sektor. Oslo: Abstrakt forlag. (38 Greve, Carsten (2003): ap.8 onkurrence, kontrakter og partnerskaber indenfor offentlig-privat samspill i Offentlig ledelse. Teorier og temaer i et politologisk perspektiv. øbenhavn: Jurist- og Økonomforbundets forlag. (10. Lyngstad, Rolv (2000). Regimeteori på norsk. Ei drøfting av regimeteori og forståing av makt og innverknad i norske kommunar, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 16(4) (26. Peters, B. Guy (1998). With a Little Help From our Friends. Public Private Partnerships as Institutions and Instruments, i J. Pierre (ed.) Partnerships in Urban Governance: European and American Experience, Basingstoke: Macmillan. (22. Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo (2008) Governance på norsk. Samstyring som empirisk og analytisk fenomen, i Norsk Statsvitenskapelig tidsskrift, vol. 24, pp. 86-107 (21 Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo (2012) Styring og samstyring governance på norsk. Bergen: Fagbokforlaget (130 Aars, Jacob og Anne Lise Fimreite (2005). Local Government and Governance in Norway. Stretched Accountability in Network Politics, i Scandinavian Political Studies, Vol. 28, No 3 (17. B Totalt for dette tema: 298 sider
TEMA V Flernivåstyring (Multi-level governance) I dag kan man ikke forstå problemstillinger rundt organisering, demokrati og innovasjon som isolerte nasjonalfenomener eller bare på statlig, regionalt eller kommunalt nivå. Grensene mellom nasjonalstaten og det europeiske, det internasjonale og det overnasjonale nivået er i ferd med å brytes ned gjennom økt integrasjon og framvekst av transnasjonal forvaltning og styring. Vi snakker i dag om fire styringsnivåer hvor det overnasjonale kommer i tillegg til det nasjonale, regionale og lokale. Det er et dynamisk samspill mellom styringsrelasjoner på de ulike nivåene og også mellom statlige organisasjoner med ulik tilknytningsform slik som selskaper, direktorater, tilsyn og departementer. Ulike former for spesialisering, f.eks. etter område, klienter, sektor eller prosess, fungerer i et komplekst samspill og samordning både vertikalt og horisontalt står overfor nye utfordringer. Dette reiser også nye demokratiske utfordringer. B N Fimreite, Anne Lise og Per Lægreid (2009): Reorganizing the welfare state administration, Public Management Review, 11:3, 281-297 (14 Christensen, Tom og Per Lægreid (2010): Increased Complexity in Public Organizations the Challenges of Combining NPM and Post-NPM i Per Lægreid og oen Verhoest (red.): Governance of Public Sector Organizations. Proliferation, Autonomy and Performance. Palgrave Macmillan. (21 Christensen, Tom og Per Lægreid (2012): «Governance and Administrative Reform» i David Levi-Faur (red.): Oxford Handbook of Governance. Oxford: Oxford University Press. (11 Christensen, Tom, Morten Egeberg, Per Lægreid og Jacob Aars (2014) «Overnasjonal forvaltning og Den europeiske union» kap.10 i Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget (15 Egeberg, Morten (2000): "Mot en europeisk union? Den organisatoriske dimensjonen", Nordisk Administrativt Tidsskrift 81. s. 297-305 (9 Egeberg, M.: The Nordic Countries and the EU: How European Integration Integrates and Disintegrates States Domestically, Arena WP 11/03 (19 sider/dobbeltsidige)(publisert i S. Bulmer and C. Lequesne (eds.) (2006): Member States and the European Union. Oxford: Oxford University Press (30pp) Gornitzka, Åse & Johan P. Olsen (2006): Europeiske endringsprosesser og høyere utdanningsinstitusjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol 47, Nr 2, 259 274 (13 sider.)
Helgøy, Ingrid og Jacob Aars (red.) (2008): Flernivåstyring og demokrati. Bergen: Fagbokforlaget (alle kapittel utenom 6 og 7, 133 B Peters, B. Guy and Jon Pierre (2005): Multi-level Governance and Democracy: A Faustian Bargain? i Bache, Ian og Matthew Flinders (ed.) (2005): Multi-level Governance. Oxford: Oxford University Press. (15 Sahlin-Andersson, erstin (2001): "National, International and Transnational Construction of New Public Management", i Tom Christensen and Per Lægreid (ed.): New Public Management. The Transformation of Ideas and Practice. Aldershot: Ashgate (29 Smith, Andy (2003). Multi-Level Governance: What It Is and How It Can Be Studied i Peters, B Guy and Jon Pierre (eds.). Handbook of Public Administration. London: Sage (10 Trondal, Jarle og Veggeland, Frode (1999): "Norske myndigheter og EØS: Mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk", i Sosiologi i dag 3. s. 57-78. (21 Totalt for dette tema: 311 sider Totalt for alle temaene: 1637 sider + 363 sider selvvalgt pensum = 2000 sider
BØER FRA PENSUMLISTE AORG 613 Organisering, demokrati og innovasjon Pierre, Jon and B.Guy Peters (2000) Governance, Politics and the State. Hampshire: Macmillan Press (209 Fimreite, A.L., P. Lango, P. Lægreid og L.H. Rykkja (2014) Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. ap. 1-4, 14, Etterord (103. Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo (2012) Styring og samstyring - governance på norsk. Fagbokforlaget. (130 Helgøy, Ingrid og Jacob Aars (red.) (2008): Flernivåstyring og demokrati. Bergen: Fagbokforlaget (alle kapittel utenom 6 og 7, 133