Årsmelding 2014. Økonomisk resultat Likestilling og mangfold

Årsmelding 2014 Økonomisk resultat Likestilling og mangfold

Driftsområde Økonomisk resultat Netto resultat Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 29,5 Diverse usikre forpliktelser ført sentralt -12,5 Næring 0,2 Regionalplan 4,5 Samferdsel 1,4 Veier -17,4 Kultur 0,1 Opplæring 47,2 Overføring fylkeskommunale foretak 0,0 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) -2,0 Andre overføringer (mva-komp, konsesjonskraft) -0,5 Finansposter (renter og avdrag) 14,7 Pensjonspremie -8,7 Totalt 56,5 Tall i millioner Her legger vi fram analyser og resultatvurderinger av tjenesteproduksjonen og beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Rogaland fylkeskommune. Dette er en del av årsoppgjøret og inngår i årsmeldingen for 2014. For mer informasjon om regnskapsåret 2014 viser vi til årsregnskapet som består av drifts-, investerings- og balanseregnskap og noter. Rogaland Kollektivtrafikk FKF og Tannhelse Rogaland FKF legger frem separate regnskap og årsmeldinger. Alle dokumentene legges fram og behandles av fylkestinget. 2014 - regnskapsmessig mindreforbruk (budsjettoverskudd) Driftsregnskapet viser et overskudd også i 2014. Driftsregnskapet er gjort opp med et overskudd på 56,5 mill. kroner etter avsetninger og overføring av egenkapital til investeringsregnskapet. Det betyr at fylkeskommunen går inn i et nytt driftsår med et overskudd å disponere. Regnskapsmessige mindreforbruk er tidligere i stor grad brukt til å redusere veksten i lånegjeld, og i liten grad satt av som bufferkapital. Stram økonomistyring har, som tidligere år, vært viktig også i 2014, og tildelte budsjetter skal holdes. Virksomhetene er bevisste på egen økonomi, prioriteringer og muligheter. I rapporteringen gjennom året er det hovedsakelig varslet balanse for driftsområdene. Ordningen med selvstyrte videregående skoler fungerer etter forutsetningene. Driften er under kontroll, og enkeltavvik i avdelingene har resultert i et forholdsvis marginalt positivt budsjettresultat. Sentrale inntekts- og utgiftsforutsetninger er samlet sett om lag i balanse i forhold til revidert budsjett. God styring og kontroll i driftsområdene Tabellen over viser netto resultat (overskudd/underskudd) per driftsområde. Internt i de ulike sektorene går avvikene begge veier: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter har et samlet overskudd på 29,5 mill. kroner. Reservertkontoen står for 21 mill. kroner av overskuddet. Lønnsmerutgifter for året er budsjettert på reservertkontoen og er en anslagspost for forventede lønnsmerutgifter. Inkludert i denne posten er «ikkedisponerte midler» i forbindelse med streiken i årets hovedoppgjør. Det øvrige mindreforbruket knytter seg til vakanser og generelle innsparinger i rådmannens seksjoner og staber, samlet 8,5 mill. kroner. Det er satt av 12,5 mill. kroner i 2014 til dekning av usikre forpliktelser. Fagavdelingene i sektoren regionalutvikling fikk i 2014 et samlet underskudd på 11,2 mill. kroner. Det er mindreforbruk i de fleste av fagavdelingene som fordeler seg med 0,1 mill. kroner i kulturavdelingen, 0,2 mill. kroner i næringsavdelingen, 4,5 mill. kroner i regionalplanavdelingen og 1,4 mill. kroner i samferdselsavdelingen. Unntaket er drift og vedlikehold av fylkesveier som har et overforbruk på 17,4 mill. kroner. Mindreforbruket knytter seg til vakanser, generelle besparelser, utsatte og/eller ikke igangsatte prosjekter. I tillegg kan deler komme til utbetaling senere år. Merforbruket innen drift og vedlikehold av fylkesveier kan bety besparelser i 2015. Resultatet for opplæringsavdelingen totalt i 2014 er et overskudd på 47,2 millioner kroner. I opplæringsadministrasjonen er overskuddet på 13,7 mill. kroner, og det er satt sammen av flere faktorer. Det skyldes blant annet gjesteelevoppgjøret på 3,7 mill. kroner og at klasseordningen gikk i pluss med 6,4 millioner. Seksjon for opplæring i skole gikk med 6 mill. kroner i pluss, der kjøp av tjenester hadde pluss på 4,5 millioner og Oppfølgingstjenesten hadde pluss på 1,6 millioner. Seksjon for veiledning og livslang læring hadde 3,7 mill. kroner i pluss, hovedsakelig på Voksenopplæringen. Fagopplæring gikk med 7 mill. kroner i minus som følge av økning i antall lærlinger. Utgiftene for bedriftstilskuddet alene har økt med 31,4 mill. kroner i 2014 (fra 262,6 mill. kroner i 2013 til 294 mill. kroner i 2014). Videregående skoler har isolert sett et overskudd på rundt 18,8 mill. kroner i 2014. Streiken i forbindelse med lønnsoppgjøret utgjør 10 mill. kroner av disse. Skolene fikk beholde deler av besparelsen for å etablere støtte og ekstra tiltak for elevene som følge av streiken. Betydelige deler av dette står udisponert ved årsskiftet. Samlet akkumulert overskudd per 31.12.14 er 32,1 mill. kroner når bevilgningen (revidert budsjett) på 13,3 mill. kroner, som skriver seg til akkumulert overskudd per 31.12.13, er tatt med. Ordningen med selvstyrte skoler har hatt stor betydning for styring av økonomi og ressurser. Fagnettverk for skolene har et overskudd på 1,4 mill. kroner. I regnskapet blir kun tilskudd/overføringer til de fylkeskommunale foretakene bokført, alle andre føringer skjer i foretakenes egne særregnskap. Overskudd/underskudd fremkommer der. For frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er det om lag budsjettbalanse i 2014. I revidert budsjett desember ble vekstanslagene for skatteinngangen satt til 2,9 % (nasjonalt) og 3,15 % (RFK). Ved utløpet av året er den prosentvise økningen fra i fjor henholdsvis 2,95 og 3,2. Målt per innbygger er veksten i skatteinngangen svakere i Rogaland enn i landet for øvrig. Sett i forhold til opprinnelig budsjett, er det et budsjettunderskudd på 38 mill. kroner knyttet til frie inntekter samlet. Isolert sett er den budsjettmessige svikten i skatteinngangen drøyt 56 mill. kroner. Budsjett for andre overføringer viser et negativt resultat på 0,5 mill. kroner og knytter seg til avvik i momskompensasjon på 4,4 mill. kroner og mindreinntekter konsesjonskraft på 4,9 mill. kroner. Samlet er det et budsjettoverskudd på finanspostene med 14,7 mill. kroner. Hovedårsaken er betydelig høyere renteinntekter enn budsjettert. Det ble betalt 144 mill. kroner i avdrag på lån. I henhold til fylkeskommunens regelverk for finansforvaltning, skal en eventuell ikke-realisert meravkastning på plasseringer i aksje- og obligasjonsfond samt grunnfondsbevis, utover rentenivået på konsernkontoen, vurderes avsatt til et kursreguleringsfond. Mindre avkastning ( papirtap ) skal dekkes av fondet. Verdiøkningen i 2014 var 3,2 mill. kroner. I 2014 har fylkesrådmannen redusert finansielle plasseringer i enkeltaksjer og egenkapitalbevis i påvente av en revidering av reglementet for finansforvaltning. Samlet verdi av aksjer/andelsbevis er 7,9 mill. kroner ved årsskiftet. Fondet er uendret i 2014 og utgjør 12,9 mill. kroner per 31.12.14. Totalt sett viser pensjonsutgiftene et negativt budsjettavvik på 8,7 mill. kroner. Det skyldes høyere reguleringspremie og derfor høyere samlet premie enn budsjettert. Premieavviket (betalt pensjonspremie i forhold til en beregnet normalpremie) utgjør en mindreutgift på 84,6 mill. kroner. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør 28,1 mill. kroner i merutgift. Differansen på 56,5 mill. kroner settes av til pensjonsfond i henhold til vedtak i fylkestinget, FT-sak 17/10 og FT-sak 23/13. Pensjonsfondet 31.12.13 er identisk med akkumulert premieavvik (305,6 mill. kroner). 2 3

Alternativ tilnærming (avdrag = kapitalslit/avskrivninger) Finansielle måltall Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Netto driftsresultat i 2014 Analyser av netto driftsresultat viser at Rogaland fylkeskommune (RFK) har svært begrenset økonomisk handlefrihet i drift. Utfordringene er betydelige i årene som kommer. Driften balanserer fremdeles, men finansutgiftene vil stige som følge av høyt investeringsnivå, og høyere minimumsavdrag må derfor dekkes inn i driftsregnskapet. I tillegg vil den delen av fylkeskommunens lånegjeld som er eksponert for renterisiko, være en utfordring å håndtere når markedsrentene stiger fra et historisk lavt nivå i 2014. Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk handlefrihet i kommunesektoren. Netto driftsresultat beløper seg til 112 mill. kroner, som tilsvarer 2,0 % av sum driftsinntekter. Differansen mellom årets premieavvik og inndekning av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat positivt med netto 56,5 mill. kroner. Netto avsetninger til bundne fond påvirker netto driftsresultat positivt med 28,7 mill. kroner. Etter ovennevnte korreksjoner, er netto driftsresultat 26,8 mill. kroner eller 0,5 % av driftsinntektene. Når vi tar i betraktning den høye finansieringsbyrden investeringer ekskl. merverdiavgift representerer, er dette for lavt, og gir seg uttrykk i stigende gjeldsgrad. I forbindelse med økonomiplan 2015-2018 har fylkestinget vedtatt et måltall på 5 % etter inndekning av løpende pensjonspremier. Driftsresultatet i 2014 er 4,5 prosentpoeng lavere enn dette. Korrigert netto driftsresultat 2-26 756-40 000 32 359-147 575-155 259 I prosent av driftsinntekter 0,5 % 0,7 % -0,6 % 2,6 % 2,9 % Avvik minimumsavdrag/avskrivninger -181 093-166 751-138 169 Handlingsrom i drift 154 337 19 176-17 090 I prosent av driftsinntekter -2,7 % -0,3 % 0,3 % Handlingsrom i drift Handlingsrom i drift 10,8 % 10,0% 8% 6% Netto driftsresultat 2014 Regnskap Opprinnelig Regulert Regnskap Regnskap 2014 budsjett 2014 budsjett 2014 2013 2012 *Netto driftsresultat -111 989-42 500 35 520-458 304-268 914 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2,0 % 0,8 % -0,7 % 8,0 % 5,0 % Ekstra avdrag (avdrag utover minimum) - - - - 93 000 *Korrigert netto driftsresultat 1-111 989-42 500 35 520-458 304-361 914 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter - korrigert 1 2,0 % 0,8 % -0,7 % 8,0 % 6,8 % Momskompensasjon fra investeringer - - - -276 063-184 768 Årets premieavvik -84 643 - - -39 900-59 176 Amortisering av tidligere års premieavvik 28 132 - - 24 137 18 219 4% 2% 0% -2% -4% 1,9 % 2,2 % 1,3 % 1,1 % 1,5 % 1,5 % 0,9 % 0,9 % 1,88 0,7 % 0,8 % 0,1 % ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK 3,6 % OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER Netto driftsresultat korrigert for netto premieavvik og bundne fondsavsetninger og med avskrivninger (kapitalslit) som erstatning for bokførte avdrag. -2,7 % ROGALAND -2,0 % HORDALAND SOGN OG FJ. -1,6 % MØRE OG ROMSDAL -0,5 % SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG 3,7 % NORDLAND -0,2 % TROMS FINNMARK 18 FK Bruk av bundne fond 35 672-3 161 18 000 31 078 Avsetning til bundne fond -64 394-2 500 - -36 903-12 008 *Korrigert netto driftsresultat 2-26 756-40 000 32 359-147 575-155 259 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter - korrigert 2 *Negativt fortegn betyr positivt resultat. Handlingsrom i drift (bokført kapitalslit på anleggsmidler inkludert) Hvis vi i tillegg korrigerer for avviket mellom minimumsavdrag og avskrivninger på 181,1 mill. kroner, får vi et negativt handlingsrom i drift på 154,3 mill. kroner eller minus 2,7 % av driftsinntekter. 0,5 % 0,7 % -0,6 % 2,6 % 2,9 % Herav overført til investering - 86 % 60 % Momskompensasjon fra investeringer overført til investeringsregnskapet Overført til investeringsregnskapet ekskl. momskompensasjon - 236 700 110 861 32 897 212 218 96 538 Ekstra avdrag (forutsatt avdrag utover minimum) - - 93 000 Overført til investeringsregnskapet ekskl. momskompensasjon - KORRIGERT 32 897 212 218 189 538 Denne tilnærmingen har sammenheng med ønsket/behovet for fylkeskommunal formuesbevaring over tid. Dette er illustrert over, hvor vi sammenligner med regnskap 2012 og 2013, samt andre fylkeskommuner. Lånegjeld Økonomiplan 2015-2018 legger opp til en stabilisering av gjeldsgraden på rundt 90 % av driftsinntekter. Sammenlignet med andre fylkeskommuner, viser tallene at lånegjelden har steget vesentlig mer i Rogaland fylkeskommune fram mot 2015 enn det som er Gjeldsgrad 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0 % 54,2 % 50,9 % ØSTFOLD 39,2 % 4,6 % AKERSHUS 56,9 % 33,6 % HEDMARK 1,88 52,2 % 36,8 % OPPLAND 82,0 % 34,7 % BUSKERUD 88,2 % 86,5 % VESTFOLD 76,5 % 71,7 % TELEMARK 66,9 % 53,0 % AUST-AGDER 57,8 % 51,5 % VEST-AGDER tilfelle i andre fylkeskommuner. Dette har sammenheng med det høye nivået av investeringer finansiert ved bruk av lån. Ved utløpet av 2014 er brutto gjeldsgrad vesentlig høyere enn gjennomsnittet av 18 fylkeskommuner. 91,5 % 85,5 % ROGALAND 105,9 % 95,9 % HORDALAND 80,0 % 79,0 % SOGN OG FJ. 80,0 % 76,5 % MØRE OG ROMSDAL 107,6 % 101,0 % SØR-TRØNDELAG 82,1 % 5,7 % NORD-TRØNDELAG 44,5 % 42,1 % NORDLAND 53,2 % 48,7 % TROMS 79,9 % 72,1 % FINNMARK 72,7 % 58,3 % 18 FK Brutto gjeldsgrad Netto gjeldsgrad (fratrukket utlån) Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntekter. 4 5

Disponibelt fond i % av driftsinntekter Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 14 % 12 % 10 % 8% 6% 4% 2% 0% 12,2 % ØSTFOLD 10,7 % AKERSHUS 6,7 % HEDMARK 1,88 13,2 % OPPLAND 4,9 % BUSKERUD 13,4 % VESTFOLD 10,0 % TELEMARK 8,0 % AUST-AGDER 1,4 % VEST-AGDER Soliditet Den finansielle handlefriheten i drift kan styrkes gjennom bufferkapital eller frie fond (disposisjonsfond), som kan anvendes til å takle uforutsette merutgifter i enkeltår. Fylkeskommunens (RFK) disposisjonsfond er i stor grad ensbetydende med pensjonsfondet, som representerer premieavviket. 305,6 mill. kroner av 336,2 mill. kroner er således «bundet opp» til å dekke inn betalte pensjonspremier som ennå ikke er dekket inn i driftsregnskapet. RFK har svakere soliditet i form av egenkapital som kan anvendes til driftsformål enn gjennomsnittet av fylkeskommuner. 6,0 % ROGALAND 4,4 % HORDALAND 11,1 % SOGN OG FJ. 7,2 % MØRE OG ROMSDAL 5,5 % SØR-TRØNDELAG 9,2 % NORD-TRØNDELAG 8,1 % NORDLAND 0,3 % TROMS 1,9 % FINNMARK 7,4 % Likviditet RFK har akseptabel likviditet, men den er anstrengt sett i forhold til andre fylkeskommuner. Et tradisjonelt uttrykk for likviditet er arbeidskapital. Omløpsmidler (likvide aktiva) bør korrigeres for premieavvik, fordi premieavviket ikke er en reell fordring. Arbeidskapitalen kan forklares på følgende måte: 18 FK Isolert sett er likviditet til driftsformål negativ når vi legger fjorårets overskudd på toppen av disposisjons-/premiefond. Dette har sammenheng med negative fond av tilsvarende størrelse premieavvik og prinsippendringer (tidligere negativ likviditetsreserve). RFK har også begrenset egenkapital i form av investeringsfond. Dersom driftsoverskuddet i 2014 brukes til å redusere låneopptaket i 2015, vil den likviditetsmessige situasjonen kunne bli mer krevende. Arbeidskapital fratrukket ubrukte lånemidler i prosent av driftsinntekter 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 21,2 % ØSTFOLD 15,9 % AKERSHUS 22,2 % HEDMARK 1,88 15,0 % OPPLAND 10,9 % BUSKERUD 18,4 % VESTFOLD 12,3 % TELEMARK 22,2 % AUST-AGDER 11,5 % VEST-AGDER ROGALAND Vi ser at 85,7 mill. kroner av 137,8 mill. kroner i arbeidskapital per 31.12.14 er ubrukte lånemidler. En sammenligning av arbeidskapital mellom fylkeskommuner, viser følgende status per 31.12.14. I denne oversikten er ubrukte lånemidler trukket fra omløpsmidler, mens premieavviket inngår. 6,4 % 11,2 % HORDALAND 21,1 % SOGN OG FJ. 17,0 % MØRE OG ROMSDAL 5,7 % SØR-TRØNDELAG 11,5 % NORD-TRØNDELAG 15,1 % NORDLAND 8,5 % TROMS 20,8 % FINNMARK 14,0 % 18 FK Arbeidskapital Regnskap Regnskap Regnskap Driftsutgifter per sektor Type driftsutgifter Fylkeskommunens inntekter 2014 2013 2012 Sent. styr. organ og fellesutg. 5,5 % Lønn/sosiale utgifter 40,6 % Salg- og leieinntekter 3,8 % Omløpsmidler 1 915 966 1 885 813 2 027 813 Premieavvik trekkes fra -305 588-249 076-233 313 Kortsiktig gjeld -1 472 610-1 371 078-1 452 435 Arbeidskapital 137 768 265 659 342 065 Regionalutvikling 35,9 % Opplæring 55,0 % Tannhelse 3,6 % Kjøp til egenproduksjon av tjenester Kjøp av produksjon/tjenester fra andre 16,5 % 9,6 % Overføringer 27,4 % Avskrivinger 5,8 % Refusjoner 11,4 % Overføringer 2,3 % Frie inntekter 82,5 % Som skal dekke: Fond Disposisjonsfond fratrukket premieavvik 30 569 12 956-91 317 Bundne driftsfond 83 058 58 982 40 079 Ubundne investeringsfond 38 393 43 895 48 269 Bundne investeringsfond 9 151 29 404 121 831 Regnskapsmessig mindreforbruk 56 517 89 172 218 724 Udekket i investeringsregnskapet 0 0-47 589 Ubrukte lånemidler 85 697 196 868 217 686 Endring av regnskapsprinsipp -165 617-165 617-165 617 Sum 137 768 265 659 342 066 Hva ble driftsutgiftene brukt til i 2015? I 2014 har driftsutgiftene vært på til sammen 5575,1 mill. kroner. De to kakediagrammene viser driftsutgiftene per sektor og driftsutgiftene per type utgift. De illustrerer at opplæringssektoren står for 55,0 % av de totale driftsutgiftene, og at lønn, inkl. sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift), utgjør 40,4 % av de totale utgiftene. Premieavvik og tilleggspremier er inkludert i tallene for sentrale styringsorgan og fellesutgifter. Hvordan finansierer fylkeskommunen driftsutgiftene sine? Rogaland fylkeskommune hadde i 2014 en inntektsside på 5615,4 mill. kroner. Av grafen ser vi at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) står for 82,5 % av de totale inntektene. 6 7

Driftsregnskap 1) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 16 mrd Note 2012 2013 2014 2014 Regn./bud. 2015 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) -4 301 375-4 470 224-4 633 942-4 636 850 2 908-4 975 971 Driftsinntekter -1 036 614-1 236 712-981 437-696 401-285 036-622 865 14 mrd 12 mrd Sum inntekter -5 337 989-5 706 936-5 615 379-5 333 251-282 128-5 598 836 10 mrd Lønn inkl. sosiale utgifter 1 2 054 161 2 216 169 2 264 506 2 350 482-85 976 2 407 842 Driftsutgifter (inkl. avskrivninger og fordelte utgifter) 2 2 969 854 3 108 439 3 310 631 3 078 156 232 475 2 746 273 Sum utgifter 5 024 015 5 324 608 5 575 137 5 428 638 146 499 5 154 115 Brutto driftsresultat -313 974-382 328-40 242 95 387-135 629-444 721 Finansposter: Investeringar per driftsområde Fond og avsetninger 0,9 % Avdrag 2,2 % Utlån, aksjer og andeler 1,0 % Styr.org. og fellesutgifter 2,8 % Finansiering av investeringene Tilskudd og refusjoner 40,1 % Fond, avsetninger, likv.res 3,1 % Bidrag fra drift 1,9 % Salg aksjer og eiendom 0,0 % Bruk av lån 54,9 % 8 mrd 11,58 6 mrd 4 mrd 2 mrd 2,03 0 13,29 14,71 Netto renteutgifter 90 229 90 775 109 347 121 177-11 830 148 900 Avdrag (netto) 4 205 505 118 600 144 000 144 000 0 167 800 Netto finansposter 295 734 209 375 253 347 265 177-11 830 316 700 Motpost avskrivninger -250 674-285 351-325 093-325 044-49 0 Netto driftsresultat -268 914-458 304-111 988 35 520-147 508-128 021 Brukt slik: Regionalutvikling 53,6 % Opplæring 39,6 % 2012 Utvikling i eiendeler Omløpsmidler Anleggsmidler 1,89 2013 1,92 2014 Til finansiering i investeringsregnskapet 207 399 448 918 32 897 32 897 0 133 000 Netto avsetninger -1 070 138 938 22 574-68 417 90 991-4 979 Dekning underskudd/bruk overskudd -156 139-218 724 0 0 0 0 Årets overskudd (-) / underskudd (+) -218 724-89 172-56 517 0-56 517 0 Fordeling gjeld og egenkapital Akk. overskudd (-) / underskudd (+) -56 517-89 172 Kortsiktig gjeld -8,9 % Langsiktig lånegjeld -30,9 % Pensjonsforpliktelser -25,5 % Sum egenkapital -34,8 % Tall i hele 1000 1) Tabellen viser regnskapstallene for 2012-2014, budsjett for 2014, avvik mellom regnskap og budsjett og vedtatt budsjett for 2015. Årets underskudd eller overskudd er det resultat som framkommer i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene. Kommentarer til driftsregnskapet Strykninger Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig underskudd, skal underskuddet i henhold til regnskapsforskriftene reduseres ved blant annet helt eller delvis å stryke budsjetterte (vedtatt av fylkestinget selv) overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Da regnskapet er avlagt med overskudd har dette ikke vært nødvendig i 2014. Pensjonskostnader Kommunal- og regionaldepartementet har gitt forskrifter for behandling av pensjon i kommunale regnskap. Hensikten er at regnskapet skal vise et jevnere forløp av pensjonsutgiftene enn det som følger av premieinnbetalingen, som er sterkt påvirket av nivået på lønns- og G-veksten de enkelte år. Pensjonspremien skal utgiftsføres, men i tillegg skal det beregnes en normal pensjonskostnad. Avviket mellom denne og den betalte premien (kalt premieavvik) skal inntekts- eller utgiftsføres. Bokførte beløp er basert på oppgaver fra KLP og SPK. Det beregnede premieavviket har motpost i balanseregnskapet, og fordeles (utgifts- eller inntektsføres) over de neste 15/10/7 års driftsregnskap i henhold til forskriftene. På den annen side skal amortisering av tidligere års premieavvik føres som utgift i driftsregnskapet. I 2014 representerer dette samlet en merinntekt i forhold til bokførte premier på 56,5 mill. kroner. I henhold til prinsippvedtak i fylkestinget føres denne delen av netto driftsresultat mot et eget pensjonsfond for å sikre at betalte pensjonspremier er dekket inn. Kalkulatoriske avskrivninger For å illustrere kapitalslitet av bygninger, inventar og utstyr, er det i 2014 belastet i alt 325,1 mill. kroner i kalkulatoriske avskrivninger på de respektive resultatansvar. Avskrivningene gir ikke resultatvirkning da beløpet er ført til inntekt/motpost på samme ansvar. Noter I regnskapsforskriften 3 går det frem at noter er en del av årsregnskapet. Forskriften gir i 5,12 nr. 3 og 13 regler for pliktige tilleggs-opplysninger i noter. I merknadene er det presisert at disse er et minimumskrav, og at (fylkes)kommunene bør ta med flere noter når dette er nødvendig. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har gitt ut en regnskapsstandard KRS nr. 6 Noter og årsberetning som inneholder ytterligere noter som anses nødvendige for de fleste (fylkes)kommuner for at regnskapet skal være avlagt tråd med god kommunal regnskapsskikk. I regnskapet for 2014 er det lagt ved noter med referanse til KRS nr. 6 utfra en vurdering av om de er vesentlige for å få et fullstendig og utfyllende bilde av fylkeskommunens resultat og stilling ved årsskiftet. I årsmeldingen er følgende noter tatt med: Note 1 Godtgjørelse til fylkesrådmann og fylkesordfører Note 2 Revisjonshonorar Note 3 Lånegjeld/Garantiansvar Note 4 Avdrag på lånegjeld Note 5 Aksjer og andeler Fakta driftsregnskapet RFK har et positivt brutto driftsresultat på 40,2 mill. kroner. Her inngår avskrivninger (kapitalslit) i driftsutgiftene som et uttrykk for reinvesteringsbehov. Balansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter er betydelig svekket i 2014. Brutto driftsresultat er ikke tilfredsstillende med tanke på inndekning av eksterne finansieringskostnader (renter) og avsetninger til fond. Finanspostene (netto renteutgifter og avdrag) er på 253,3 mill. kroner. Dette er en økning fra året før på 43,9 mill. kroner. Investeringsnivået er høyt og bidrar til økte finansutgifter og økt lånegjeld, samt reduserte ubrukte lånemidler. Motpost avskrivinger (inntekt) er på 325,1 mill. kroner. Kapitalslitet øker en del i forhold til 2013, og vil fortsette å stige i årene som kommer når de store planlagte investeringene er gjennomført. Samlet gir dette et netto driftsresultat på 112 millioner kroner. Dette gir en nettoresultatgrad på 2,0 %. Men som en ser av avsnittet om netto driftsresultat, så er det korrigerte tallet på 0,5 %, som er betydelig svakere enn relevante måltall. Desto høyere investeringsnivå fylkeskommunen har eksklusiv merverdiavgift, desto høyere resultatgrad bør man tilstrebe å oppnå, for å holde gjeldsutviklingen mest mulig stabil. Årets regnskapsresultat er på 56,5 mill. kroner. 1758 millioner brukt til investeringer 1704 mill. kroner ble brukt til investeringsprosjekter i 2014. Det ble i tillegg bokført avdrag på 38,3 mill. kroner og avsetninger av bundne midler på 15,7 mill. kroner. Det første kakediagrammet, over, viser investeringer per driftsområde. I 2014 er det innen sektoren regionalutvikling (veier inkl. bompengefinansierte prosjekter) og opplæring (videregående skoler) vi finner de store investeringene. Det andre kakediagrammet viser hvordan utgiftene i investeringsregnskapet er finansiert. 54,9 % er bruk av lån, 40,1 % finansiert av tilskudd og refusjoner (inkl. bompenger) og 5 % gjennom egenfinansiering (overføring fra drift, salg og bruk av tidligere avsetninger). 8 9

Brutto investeringer i % av driftsinntekter Balanseregnskap 3) 50,0 % 45,0 % 49,5 % Note 2012 2013 2014 Anleggsmidler 11 584 383 13 293 906 14 709 144 Herav: Utlån, aksjer og andeler 5 412 722 494 301 342 453 40,0 % 35,0 % 30,0 % 29,9 % 38,0 % Herav: Pensjonsmidler 3 091 618 3 264 078 3 476 848 Omløpsmidler 2 027 812 1 885 813 1 915 966 Herav: Kortsiktige fordringer 673 920 665 835 471 298 Sum eiendeler 13 612 195 15 179 719 16 625 110 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0 17,3 % 14,9 % 9,0 % 10,6 % 1,88 21,0 % 13,0 % 10,7 % 11,3 % 13,7 % 17,6 % 17,4 % 15,0 % 23,9 % 6,0 % 9,9 % 21,5% Fond -352 174-394 312-466 759 Regnskapsmessig mindreforbruk (-) el. merforbruk (+) -218 724-89 172-56 517 Udisp. el. udekket i investeringsregnskapet 47 589 0 0 Likviditetsreserve 0 0 0 Endr. regnskapsprinsipper 165 617 165 617 165 617 Kapitalkonto -4 237 489-4 890 854-5 424 022 Sum egenkapital -4 595 181-5 208 721-5 781 681 Pensjonsforpliktelser -3 871 340-4 133 520-4 232 574 ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJ. MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK 18 FK Langsiktig lånegjeld 3-3 693 239-4 466 400-5 138 245 Kortsiktig gjeld -1 452 435-1 371 078-1 472 610 Sum gjeld -9 017 014-9 970 998-10 843 429 Sum gjeld og egenkapital -13 612 195-15 179 719-16 625 110 Memoriakonto Ubrukte lånemidler 217 686 196 868 85 697 Investeringsregnskap 2) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Note 2012 2013 2014 2014 Regn./bud. 2015 Investeringer (inkl. utlån, aksjer og forskutteringer) 1 716 798 1 927 668 1 703 983 1 722 188-18 205 1 789 496 Avdrag 4 6 209 54 000 38 325 49 400-11 075 49 800 Avsetninger 130 146 52 766 15 690 5 650 10 040 0 Finansieringsbehov 1 853 153 2 034 434 1 757 998 1 777 238-19 240 1 839 296 Bruk av lån -662 491-966 579-965 341-948 438-16 903-875 366 Mottatte avdrag på utlån -13 876-17 716-169 481-15 570-153 911 0 Tilskudd og refusjoner -842 506-483 581-534 789-747 705 212 916-801 930 Bidrag fra drift -207 399-448 918-32 897-32 897 0-133 000 Salg av aksjer, fast eiendom -16 539-15 662-500 0-500 -29 000 Bruk av fond/tidligere avsetninger -62 753-101 978-54 990-32 628-22 362 0 Sum finansiering -1 805 564-2 034 434-1 757 998-1 777 238 19 240-1 839 296 Udekket/udisponert 47589 0 0 0 0 0 Tall i hele 1000 2) Tabellen viser investeringsregnskapet for 2012-2014, budsjett for 2014, avvik mellom regnskap og budsjett og vedtatt investeringsbudsjett for 2015. Kommentarer til investeringsregnskapet Per 31.12.2014 er det ingen underdekning i investeringsregnskapet Fakta investeringsregnskapet Bidrag fra drift har vært 32,9 mill. kroner. Det er bokført bruk av lån på 965,3 mill. kroner. Tall i hele 1000 3) Tabellen viser balanseregnskapet til fylkeskommunen de tre siste årene. Balanseregnskapet viser fylkeskommunens bokførte eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), gjeld og egenkapital. Arbeidskapital 4) Tall i hele 1000. Note 2012 2013 2014 Endring i omløpsmidler 115 924-141 999 30 153 Endring i kortsiktig gjeld 249 894-81 357 101 532 Endring i arbeidskapital -133 970-60 642-71 379 4) Tabellen viser endringen i arbeidskapitalen.som fremkommer av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er ført opp i samsvar med regnskapsforskriftens 8 om verdivurdering. Følgende skal bemerkes: Pensjonsforpliktelser Brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i tråd med oppgaver fra KLP og SPK føres i balanseregnskapet. Det gis en oversikt over netto pensjonsgjeld (pensjonsforpliktelser pensjonsmidler) slik at de reelle forpliktelsene fremgår av balansen. Netto pensjonsgjeld per 31.12.2014 utgjør 755 mill. kroner. Økt anleggsvirksomhet som følge av overføring av riksveier til fylkesveier I 2014 er det utgiftsført 1679,3 mill. kroner i anleggskostnader, herav 930,8 mill. kroner i veisektoren. Disse investeringsbeløpene aktiveres i balanseregnskapet. Fakta balansen Ved utgangen av 2014 hadde Rogaland fylkeskommune 5,14 mrd. kroner i langsiktig lånegjeld. Fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er på 4,23 mrd. kroner. Fylkeskommunen har eiendeler bokført til 16,63 mrd. kroner (inkl. pensjonsmidler 3,48 mrd. kroner). Arbeidskapitalen er svekket. 10 11

Et utvalg nøkkeltall For å illustrere fylkeskommunens finansielle stilling har vi valgt å fokusere på et utvalg av nøkkeltall for årene 2012-2014. Til sammenligning er det laget en tabell med de samme nøkkeltallene Nøkkeltall Rogaland Nøkkeltall Vestlandet i 2014 for de andre vestlandsfylkene (medlemsfylker i Vestlandsrådet) og gjennomsnitt for hele vestlandsregionen. Regnskap Budsjett 2012 2013 2014 2015 Skatt og rammetilskuddsgrad Nøkkeltallet viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av fylkesskatt og rammetilskudd Skatt, rammetilskudd i prosent av sum driftsutgifter 85,6 % 84,0 % 83,1 % 85,4 % Netto resultatgrad Viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 5,0 % 8,0 % 2,0 % 2,3 % Rente og avdragsbelastning Viser hvor stor del av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) som går med til å finansiere renteutgifter og avdrag Netto renteutgifter + netto gjeldsavdrag i prosent av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) 52,4 % 31,4 % 69,4 % 71,2 % Egenkapital-finansieringsgrad Viser i hvor stor grad fylkeskommunen er i stand til å dekke finansieringsbehovet med egne midler Bidrag fra driftsregnskapet m.m. i prosent av sum finansieringsbehov 15,5 % 27,8 % 5,0 % 8,8 % Lånegjeldsgrad Viser hvor mye lånegjelden utgjør av de totale driftsinntektene Lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter 69,2 % 78,3 % 91,5 % 96,0 % Hordaland Sogn og Møre og Gjennomsnitt Fjordane Romsdal Vestlandet Skatt og rammetilskuddsgrad Nøkkeltallet viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av fylkesskv att og rammetilskudd Skatt, rammetilskudd i prosent av sum driftsutgifter 77,2 % 74,1 % 80,0 % 78,6 % Netto resultatgrad Viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 0,7 % 2,3 % 0,5 % 1,4 % Rente- og avdragsbelastning Viser hvor stor del av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) som går med til å finansiere renteutgifter og avdrag Netto renteutgifter + netto gjeldsavdrag i prosent av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) 90,0 % 60,4 % 88,7 % 77,1 % Egenkapital-finansieringsgrad Viser i hvor stor grad fylkeskommunen er i stand til å dekke finansieringsbehovet med egne midler Bidrag fra driftsregnskapet m.m. i prosent av sum finansieringsbehov 7,0 % 46,2 % 21,3 % 19,9 % Lånegjeldsgrad Viser hvor mye lånegjelden utgjør av de totale driftsinntektene Lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter 103,2 % 80,0 % 80,0 % 88,7 % Oppsummering av 2014 Det opprinnelige anslaget for frie inntekter er nedjustert med 38 mill. kroner i løpet av året, og det er satt av mindre midler til disposisjonsfond enn behandlingen av årsregnskapet for 2013 la opp til. Fokus på prioriteringer, stram økonomistyring og god budsjettdisiplin har bidratt til nok et år med positivt regnskapsresultat. Det har vært god kontroll med økonomien gjennom hele året. De månedlige rapportene indikerte tidlig at fylkeskommunen kunne styre mot balanse. Sluttresultatet ble noe bedre enn forventet, med et regnskapsmessig overskudd (budsjettoverskudd) på 56,5 mill. kroner. Selv om det også for 2014 er enkeltposter som er med og bidrar til budsjettoverskudd, må vi understreke at det styres godt i virksomhetene. Virksomhetene er meget bevisst og fokusert på egen økonomi, styring, prioritering og muligheter. Som for tidligere år, ser vi av nøkkeltallene at Rogaland fylkeskommunes handlefrihet og muligheter i stor grad styres av de frie inntektene. Det betyr at det egentlig er staten som er premissleverandør for det fylkeskommunale tilbudet. Netto driftsresultat er på et altfor lavt nivå i 2014 sett i lys av det høye investeringsnivået. Det faktum at RFK betaler minimusavdrag forsterker dette inntrykket, og speiler meget svak evne til finansiering av egne investeringer i året som gikk. Vestlandsfylkene leverer alle et netto driftsresultat som er under anbefalt nivå på 4 %. Tendensen er tydelig det går mot strammere tider. Det er tydelig at det er staten som er premissleverandør for tjenestetilbudet. Nøkkeltallene viser en gjennomgående høy skatte- og rammetilskuddsgrad for alle fylkene, høyest for Rogaland. Graden av egenfinansiering varierer, men tendensen er at den er avtagende. Alle sliter med høy og stigende lånegjeld og derav høye finansutgifter. I praksis blir resultatet at nye investeringer prioriteres foran opprettholdelse av tjenestestandard-/kvalitet. Ytterligere sammenligninger kan søkes på Statistisk Sentralbyrå sine KOSTRA-sider. Her finnes flere økonomiske nøkkeltall og produksjonsdata for alle landets fylkeskommuner. www.ssb.no/kostra/ - velg til tallene i menyen. I forhold til de vedtatte mål i budsjettet for 2014, har RFK levert et tilfredsstillende resultat: Regnskapet er gjort opp med overskudd. Det er kontroll og balanse i driften, selv om det også i 2014 er store enkeltposter som bidrar til et akseptabelt resultat. Netto driftsresultat ble på 2,0 % av driftsinntektene. Korrigert netto driftsresultat er på 0,5 %, som er betydelig under relevante måltall. Lånegjelden er på 91,5 % av driftsinntektene, som er et krevende utgangspunkt for årene som kommer. Utfordringene fremover I premissene for økonomiplan 2015-2018 har fylkestinget vedtatt konkrete finansielle måltall / handlingsregler. Det er redegjort for disse i økonomiplan 2015-2018. Usikre forhold i økonomiplanperioden: Renteutvikling vil rentene stige mer/mindre enn forventet? Generell økonomisk utvikling får vi et forsterket konjunkturtilbakeslag? Sektornøkler for buss/bane og båt/ferge inntreffer nye vesentlige endringer fra 2016? Risiko for stor realøkning i driftsutgiftene på noen områder. Stram økonomistyring, god budsjettdisiplin og hyppig rapportering vil også i årene som kommer være suksessfaktorer. Sparetiltak følges opp videre, med oppmerksomhet rettet mot både prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Lykkes vi med den videre effektiviseringen, kan dette motvirke nødvendigheten av å redusere tjenestekvalitet/-standard i takt med stigende lånegjeld. Nøkkeltall illustrerer imidlertid at Rogaland fylkeskommune har lave enhetskostnader og høy effektivitet, målt i forhold til andre fylkeskommuner. En grunnleggende forutsetning i årene fremover, er at det blir en realvekst i frie inntekter som er tilstrekkelig til å dekke demografiske endringer, nye miljøkrav, krav om universell utforming, ønske om utbygging av kollektivtrafikk, høyere nivå for vedlikehold av veier og eiendommer, samt kostnader til nye nasjonale reformer på de ulike felt. Arbeidet med økonomiplan 2015-2018 viste at Rogaland fylkeskommune er avhengig av en reell økning i de statlige overføringene utover den naturlige kostnadsutviklingen og endringer som følger av demografiske forhold, for å unngå vesentlige reduksjoner i tjenestestandard/dekningsgrader. Økonomiplan 2015-2018 viser også at den gradvise overgangen til nye kostnadsnøkler i perioden 2015-2019 vil gjøre det mulig å gjenopprette nødvendig økonomisk bærekraft. En underliggende forutsetning er forsvarlige lokale prioriteringer, og da først og fremst en god balanse mellom drift og investeringer. Rogaland Kollektivtrafikk (RKT) Regnskapet viser et overskudd i 2014 på 7,6 mill. kroner. Overskuddet skyldes i all hovedsak lavere kostnader enn budsjettert knyttet til ruteproduksjon i Sør-Rogaland. For mer informasjon og opplysninger viser vi til foretakets regnskap og årsmelding for 2014. Tannhelse Rogaland (THR) Regnskapet viser et overskudd i 2014 på 14,4 mill. kroner. Årsaken er i all hovedsak høyere pasientinntekter og fødselspengerefusjoner enn budsjettert samt bruk av avsatte fond til kurs og etterutdanning. Tidligere overskudd er disponert til videreutdanningsfond, nye tannklinikker, medisinskteknisk utstyr og ny IKT-løsning med overgang til Microsoft-basert infrastruktur. For mer informasjon og opplysninger viser en til foretakets regnskap og årsmelding for 2014. De økonomiske rammer i vedtatt budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 er stramme. Den finansielle risikoen er høy på grunn av små marginer i drift (lavt netto driftsresultat de første årene) og lav egenkapital (frie driftsfond). 12 13

Note 1 Godtgjørelse til fylkesrådmannen og fylkesordfører 2013 2014 Lønn fylkesrådmannen 1 157 549 1 196 363 Pensjonsdel dekket av arbeidsgiver 120 242 156 705 Lønn til fylkesordfører 1 147 666 1 187 666 Oppgavepliktig fri bil fylkesordfører 114 295 114 294 Pensjonsdel dekket av arbeidsgiver 371 214 114 294 Note 2 Revisjonshonorarer 2013 2014 Honorar for regnskapsrevisjon/attestasjoner 1 516 000 1 440 000 Honorar for forvaltningsrevisjon 1 336 000 1 628 000 Honorar for rådgiving 62 000 63 000 Sum 2 914 000 3 131 000 Note 3 Gjelds- og garantiforpliktelser Lånegjeld 2013 2014 Samlet lånegjeld 4 466 399 862 5 138 244 503 Fordelt på følgende lån: Obligasjonslån 2 232 117 000 2 732 117 000 Kommunalbanken 2 029 609 693 2 218 333 860 KLP 65 502 890 57 315 030 Andre låneavtaler 139 170 279 100 845 000 Sertifikatlån 0 29 633 613 Låntaker Garantibeløp Utløp Långiver Merknad Finnfast AS 473 611 100 2030 NKB Ramme 550 mill. Rutebåten Utsira AS 42 931 108 2025 NKB Ramme 71,5 mill. Pleiestiftelsens sykehjem 174 400 2018 NKB Haugaland bompengeselskap AS 210 000 000 2028 NKB Haugalandspakken AS 210 000 000 2023 NKB Ryfast AS 700 000 000 2039 NKB Ramme 4,2 mrd Ryfast AS 100 000 000 2040 NKB Stavanger Konserthus IKS 22 550 000 2035 KLP 11 % av 205 mill. Sum garantiansvar 1759 266 608 Note 4 Avdrag på gjeld Avdrag 2013 2014 Avdrag i driftsregnskapet 118 600 410 144 000 080 Avdrag i investeringsregnskapet 54 000 000 38 325 279 Sum avdrag på gjeld 172 600 410 182 325 359 Beregnet minste lovlige avdrag 118 688 446 142 212 819 Avdrag utover minimumsavdrag 53 911 964 40 112 540 Rentebinding 2014 % Fast 3 362 071 000 66,7 Flytende 1 675 328 503 33,3 Sum 5 037 399 503 100 Låneporteføljens durasjon 3,4 år Låneporteføljens gjennomsnittsrente 3,28 % Forpliktelser Restbeløp Merknad Nytt konserthus Stavanger 63 978 907 FT-4/05 Tilskudd renter/avdrag 30 år for lån 75 MNOK 14 15

Note 5 Aksjer / andeler / finansielle omløpsmidler Konto Bedrift 2013 2014 22141001 Ek-Innskudd KLP 36 369 105 39 642 653 22168401 Allservice AS 625 000 625 000 22168402 Allservice AS 250 000 250 000 22168405 Attende AS 17,52 % andel 30 000 30 000 22168410 Haugaland industri 340 aksjer 85 000 85 000 22168415 Aski 120 aksjer 120 000 120 000 22168419 Rogaland Industriutvikling 25 000 25 000 22168716 Ryfylkesambandet 30 aksjer 30 000 30 000 22168717 Finnfast AS 80 aksjer 80 000 80 000 22168718 Gjesdal bompengeselskap 30 aksjer 30 000 30 000 22168719 Ek-innskudd Rogaland revisjon IKS 1 000 000 1 000 000 22168720 Stavanger konserthus IKS 11 000 11 000 22168721 Filmkraft Rogaland 50 aksjer 70 000 70 000 22168722 Haugalandpakken AS 1 aksje 40 000 40 000 22168723 Ryfast AS 400 aksjer av 700 aksjer 400 000 400 000 22170001 Innskuddskapital Innovasjon Norge 505 263 505 263 22170100 Ryfylke rensefisk AS 60 000 0 22170101 Sea Urchin Farm AS 303 100 303 100 22170102 MUST 50 aksjer (50 %) 55 000 55 000 22170103 Interoperabilitetstjenester AS - Kios 476 652 476 652 22170105 Andelsinnskudd Rogaland landbrukspark 20 000 20 000 22170107 Ryfylke laks 50 000 50 000 22170202 Fagforum for mat/drikke AS 3 000 3 000 22170215 Jæren potetmjølfabrikk v/øksnevad vgs. 560 560 22170216 Jæren kompetansesenter AS 600 000 600 000 22170219 Nord-Jæren bompengeselskap 40 000 40 000 22170222 Haukelivegen AS 10 aksjer 10 000 10 000 22170223 Universitetsfondet for Rogaland 40 000 40 000 22170224 Filmfestival Haugesund 17 aksjer 17 000 17 000 22170226 Norsk bane AS 500 aksjer 500 000 500 000 22170403 Rogaland Teater AS 70 aksjer 7 000 7 000 22170421 Dale eiendomsutvikling AS 100 000 100 000 22170503 Bompengeselskap Rogfast 500 000 500 000 22170504 Kommunekraft AS 1 aksje 0 1 000 22170506 Kolumbus AS (100 % RFK-eid) 0 1 000 000 22170902 Aksjer Fjord Norge 1 1 22170903 Aksjer Måltidets hus AS 1 1 22170904 Aksjer Dalane kystutvikling AS 3 000 000 3 000 000 22170905 Aksjer Gladmat 10 000 10 000 22170908 Aksjer Informasjon Rogaland AS 50 001 50 001 22170909 Aksjer Rogaland forsk./nyskapningsfond 346 000 346 000 22170910 Aksjer Sauda vekst 50 000 50 000 22170911 Aksjer Rogaland kunnskapsinvest 4 500 000 4 500 000 22170914 Aksjer Blue planet 50 000 50 000 22170915 Andeler Haugaland vekst IKS 100 000 100 000 22170916 Aksjer Lysefjord utvikling eierandel 42 % 1 1 22170917 Stavanger forum 641 aksjer 4 748 148 4 748 148 22170918 Andeler høgskolen for landbruk 500 000 500 000 22170920 Gastronomisk Institutt AS 19500 aksjer 1 001 940 1 001 940 22170921 Ipark AS 65 514 aksjer 22 779 873 22 779 873 22170922 Magna geopark AS 270 aksjer 1 350 000 1 350 000 22170923 Høgskulen for landbruk 40 andel 200 000 200 000 22170924 Simcea AS 42 187 aksjer 3 005 450 4 224 150 22170925 Marin energi testsenter AS 180 aksjer 2 000 000 2 000 000 22170* Sum aksjer/andeler 86 144 095 91 577 343 Finansielle omløpsmidler 2013 2014 218* SR-bank/egenkapitalbevis 26 749 763 0 218* Skagen Global 6 812 239 7 891 438 Sum markedsverdi per 31/12 33 562 002 7 891 438 Sum aksjer/andeler/finans. omløpsmidler 119 706 097 99 468 781 Revisors beretning for Rogaland fylkeskommune 2014 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Rogaland fylkeskommune, som består av balanse per 31. desember 2014, driftsregnskap som viser et netto driftsresultat på kr 111 989 000 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 56 517 000, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Rogaland fylkeskommune per 31. desember 2014, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av fylkeskommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk. Stavanger, 19.3.2015 Rogaland Revisjon IKS Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør/statsautorisert revisor 16 17

Likestilling og mangfold Oversikt over ansatte i foretakene fordelt på kvinner og menn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Tannhelse Rogaland FKF 291 37 300 40 301 38 Rogaland Kollektivtrafikk FKF 24 26 24 26 28 25 Totalt antall ansatte i foretakene 315 63 324 66 329 63 Prosentfordeling 83 % 17 % 83 % 17 % 84 % 16 % Ansatte i Tannhelse Rogaland FKF er primært kvinner. Dette gjelder både for tannleger og administrativt ansatte. Tallet for tannleger gjenspeiler i stor grad søknad til odontologistudiet ved UiO, hvor nær 70 % kvinner blir tatt opp på studiet. Fra 01.01.2015 er foretaket Rogaland Kollektivtrafikk skilt ut som eget AS. Når det gjelder yrkesgruppene tannpleiere og tannhelsesekretærer, er det primært kvinner som blir utdannet til disse yrkene. 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i Rogaland fylkeskommune fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kapittel 3 108 124 110 129* 98 133 Kapittel 4B 602 188 605 193 616 185 Kapittel 4C 1 185 1 029 1 177 1 036 1 150 1 069 Kapittel 5 160 114 149 117 162 115 Total for videregående skoler og sentraladm. 2 056 1 457 2 041 1 478 2 026 1 502 Prosentfordeling 58 % 42 % 58 % 42 % 57 % 43 % * Ekskl. fylkesrådmannen Kort forklaring til de enkelte kapitlene: Kapittel 3: Ledere med personalansvar på alle nivå Kapittel 4B: Stillinger uten krav til høyere utdanning / grad ved høgskole/universitet Kapittel 4C: Undervisningspersonell Kapittel 5: Rådgivere og andre stillinger med krav til en grad i høgskole- eller universitetssystemet Lederstillinger fordelt på kvinner og menn i Rogaland fylkeskommune Stilling Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Fylkesrådmann 0 1 0 1 0 1 Ass. fylkesrådmann 0 1 0 1 0 1 Fylkesdirektør 0 1 0 1 0 1 Avdelingssjef 1 3 1 3 1 3 Ass. regionalplansjef 1 0 1 0 0 0 Kommunikasjonssjef 1 0 1 0 1 0 Fylkesadvokat 1 0 1 0 0 0 Seksjonssjef 4 7 4 8 3 8 Rektor 11 17 14 17 10 19 Ass. rektor, avd. leder og admin. leder 88 95 88 99 82 101 Totalt 107 125 110 130 97 134 Prosentfordeling 46 % 54 % 46 % 54 % 42 % 58 % I Handlingsplan for likestilling og mangfald er det et mål å oppnå kjønnslikevekt i antall lederstillinger i fylkeskommunen. Pr. 31.12.2014 viser tallene at målet med 50/50 fordeling mellom kjønnene slik som måltallene fra 2012 tilsa, ikke er oppnådd. Utviklingen går likevel i positiv retning i kvinners favør. Som tabellen viser, er det en overvekt av kvinner ansatt i Rogaland fylkeskommune. Den største forskjellen mellom kjønnene er i kapittel 4B, som inkluderer stillinger uten krav til en grad i høgskole- eller universitetssystemet. 18 19

Lederstillinger fordelt på kvinner og menn i foretakene Tannhelse Rogaland FKF og Rogaland Kollektivtrafikk FKF Stilling Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Fylkestannlege Tannhelse Rogaland FKF 1 0 1 0 1 0 Andre lederstillinger 4 2 3 2 4 4 Direktør Rogaland Kollektivtrafikk FKF 0 1 0 1 0 1 4. Kjønnsdelt aldersfordeling for ansatte over 55 år per 31.12.2014 Alder/kjønn Kvinner Menn Totalt 55 59 (1959 1955) 263 186 449 60 61 (1954 1953) 112 108 220 62 64 (1952 1950) 112 125 237 65 og eldre (1949 ) 47 96 143 Totalt 534 515 1049 Andre lederstillinger 1 2 2 3 2 3 Totalt 6 5 6 6 7 8 Prosentfordeling 54 % 46 % 50 % 50 % 47 % 53 % 5. Personalpolitiske satsinger Kompetanseheving fordelt på kjønn i sentraladministrasjon og skole Fra balanse mellom kjønnene i lederstillinger i 2013, viser utviklingen i 2014 en økning for kvinner i lederstillinger i Tannhelse Rogaland FKF. 2. Kjønnsdelt lønnsoversikt etter stillingskategori (ekskl. foretakene) Innplassering Kvinner Menn %* Kvinner Menn %* Kvinner Menn %* Kapittel 3 706 832 720 349 98 681 379 697 797 98 651 757 664 294 98 Kapittel 5 554 403 595 485 93 532 698 573 553 93 516 597 549 892 94 Kapittel 4B 385 026 400 793 97 373 626 380 542 98 368 313 379 767 97 Kapittel 4C 514 404 516 083 99 489 392 495 592 99 485 120 490 999 99 * Viser kvinners prosentandel av menns lønn. Rogaland fylkeskommune legger vekt på likelønn ved ansettelser og i lønnsforhandlinger, og arbeider aktivt for å redusere og utligne lønnsgapet mellom kvinner og menn. Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Stipend sentraladministrasjon 6 2 5 5 5 4 Stipend skole 27 2 16 12 24 10 Stipend ped. bruk av IKT 23 19 5830 16 7058 32 Total søknad på stipend 56 23 5851 33 7087 46 Administrasjonsutvalget vedtok høsten 2008 et mål om at alle ansatte skal ha kompetanse minst tilsvarende fagbrev. Det har ikke vært gjennomført organisert fagbrevsundervisning for noen faggrupper i løpet av 2014, men dette vil bli vurdert igjen i 2015. Søknad om stipend for å gjennomføre videreutdannelse er primært rettet mot fagkretser ved høgskoler/universiteter og ofte som del av påbygging til en høyere grad. Det er en betydelig overvekt av kvinner som søker og får innvilget stipend. Når det gjelder stipend for bruk av IKT i skole, er det i 2014 blant annet innvilget 17 stipend (8 kvinner og 9 menn) for å gjennomføre etterutdanning for skoleledere. Disse er inkludert i oppgitte tall i tabellen. 3. Kjønnsdelt oversikt over ansatte med arbeidstid lavere enn 100 % i 2014 Tall på ansatte med arbeidstid lavere enn 100 % % av ansatte (kjønnsdelt) med redusert arbeidstid i hvert kapittel Kapittel Kvinner Menn Kvinner Menn Kapittel 3 8 4 7 % 3 % Kapittel 4B 333 48 55 % 26 % Kapittel 4C 407 177 34 % 17 % Kapittel 5 43 8 27 % 7 % Totalt 791 237 38 % 16 % 6. Foreldrefravær 6.1 Foreldrepermisjon, dagsverk fordelt på kjønn Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Dagsverk registrert for ansatte i Rogaland fylkeskommune 7 994 3 285 9 134 2 658 8 800 2 425 Prosentfordeling 71 % 29 % 7877 % 23 % 78 % 22 % Statistikken viser at menn tar ut en større del av foreldrepermisjonen enn tidligere år. En økning fra 23 % i 2013 til 29 % i 2014. Dette gjenspeiler den generelle utviklingen på dette området. Av totalt 3513 ansatte har 38 % av kvinnene redusert arbeidstid (mot 40 % i 2013), mens det for menn er 16 % (mot 17 % i 2013). Tallene angir både ønsket og uønsket deltid. Uønsket deltid gjelder primært for fagområdene renhold og miljøarbeid i kapittel 4B. Forklaringen er at de følger skoleåret. Det blir arbeidet kontinuerlig med å redusere uønsket deltid for disse og andre grupper (ref. handlingsplan for likestilling og mangfold). Innføring av utvidet livsfasepolitikk vil sannsynligvis medføre en økning i (ønsket) redusert arbeidstid i kommende periode. 20 21

6.2 Fravær ved sykt barn, dagsverk fordelt på kjønn Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Dagsverk registrert for fravær ved sykt barn 1 060 639 1 349 673 1 310 687 Prosentfordeling 62 % 38 % 67 % 33 % 66 % 34 % Kvinner har enda det høyeste fraværet ved barns sykdom, men det er gledelig å registrere at menn nå tar en større del av dette fraværet, en økning på 5 % fra 2013. 7. Antall praksisplasser, lønnstilskudd, tilrettelegging av arbeidsplasser og mentorordning i samarbeid med NAV Praksisplasser og tilskuddsordninger 2014 2013 2014 Praksisplasser 27 24 27 Lønnstilskudd 2 3 8 Tilretteleggingstilskudd 25 44 44 Mentorordning (ny) 1 Totalt 55 71 79 Søknad om tilretteleggingstilskudd er betydelig redusert i 2014. Det kan skyldes flere årsaker, men en av årsakene kan være at flere ledere oppgir at det er mye ekstraarbeid forbundet med å søke tilretteleggingstilskudd og at de får lite igjen for det økonomisk. Enkelte ledere velger derfor å bruke egne midler ved tilrettelegging. 8. Likestilling og mangfold «Handlingsplan for likestilling og mangfald i Rogaland fylkeskommune 2014 2018» ble revidert i en partssammensatt arbeidsgruppe høsten 2013. Hovedområdene i handlingsplanen er nært knytta opp til arbeidsgiverstrategien og inneholder tiltak innen områdene rekruttere og beholde medarbeidere, kompetanseutvikling og ledelse. Handlingsplanen skal være et levende dokument, og alle ledere har ansvar for at tiltak blir fulgt opp. Nytt for 2014 er vedtaket om ny livsfasepolitikk. Det er i denne spesielt lagt vekt på bedre ordninger for yngre medarbeidere med små barn og nyutdanna lærere. Et viktig tiltak her er muligheten til å søke om en 80/90-ordning (80 % arbeid, 90 % lønn) for småbarnsforeldre. Ordningen kan benyttes i inntil 5 år. For nyutdanna lærere er redusert leseplikt et viktig tiltak. Forklaring til begrepene: Praksisplasser er tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging i bedrift for arbeidssøkere. Lønnstilskudd er en stønad fra NAV som skal medvirke til at utsatte grupper arbeidssøkere får arbeidstrening i bedrifter på vanlige lønns- og arbeidsvilkår. Tilretteleggingstilskudd et er en kompensasjon for merutgifter/merinnsats arbeidsgiver har med tilrettelegging av arbeidet slik at medarbeideren kan opprettholde arbeidsforholdet på tross av sine helseproblemer. Mentorordning: Et spennende nytt tiltak hvor det er mulig å bruke intern mentor i arbeidet med tilrettelegging/opplæring av ansatte som trenger en ekstra ressurs over en periode for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Mentor kan få betalt opp til 3 timer pr. dag over en gitt periode. 22 23

Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no