Vedlegg 6 til Metoderapport etter Agree



Like dokumenter
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser

Regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Skrevet av: Kjersti Solvåg. Metoderapport

8. Hvilket systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag er prosedyren/retningslinjen utarbeidet på grunnlag av:

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje eller fagprosedyre

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er:

Kvalitetsvurdering av faglige prosedyrer og retningslinjer

Sykehuset i Vestfold - Offentlig journal

Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling. Mia Cathrine Myhre

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver.

:00 QuestBack eksport - Medarbeiderundersøkelse ved OUS 2013

Tilbakemeldingsskjema

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

AGREE metoderapport - VAP. - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser

3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er:

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Metoderapport - AGREE II

Årsrapport 2013 for Brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus HF

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika.

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Administrering av klyster - METODERAPPORT

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

Sykehuset i Vestfold - Offentlig journal

Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse-

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Årsrapport 2015 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Innledning. Dommeravhør

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Sykehuset i Vestfold - Offentlig journal

OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

HELHETLIGE OG KOORDINERTE TJENESTER INNAD I SPESIALISTHELSETJENESTEN. Gunnar Gausel klinikksjef Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark

A) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene)

Veiledende behandlingsplan: Selvmord risiko for

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Sykehuset i Vestfold - Offentlig journal

Transkript:

Vedlegg 6 til Metoderapport etter Agree 2013-01-21 2015-08-19 oppdatering 1 Metoderapporten skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Punktene med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet. Metoderapporten er basert på AGREE-krav. I AGREE brukes betegnelsen retningslinje. Det som gjelder for retningslinjer gjelder også for fagprosedyrer og behandlingslinjer. 1. Retningslinjen/fagprosedyrens overordnede mål er klart beskrevet. Lage evidensbasert prosedyre i forbindelse med sykehusets håndtering av omsorgsvikt. Det dreier seg om barn som kan være utsatt for fysisk omsorgsvikt/mishandling, vanskjøtsel, seksuell misbruk og psykisk mishandling 2. De(t) kliniske spørsmålet(ne) i retningslinjen/fagprosedyren er klart beskrevet. Observasjoner, medisinsk utredning og dokumentasjon av skade. Henvendelse til barnevern og politi. 3. Pasientgruppen som retningslinjen/fagprosedyren gjelder for er klart beskrevet. Barn under 18 år som er innlagt på sykehus 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen/fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper Leger med spesialisering inne pediatri, herunder mishandling (fysisk og psykisk), misbruk og vanskjøtsel. Sykepleiere med spesialisering innen psykiatri, pediatri intensiv og helsesøster. Sosionom fra barnesenteret. Kompetansen dekker alle spektre av barnemishandling og omsorgsvikt. Erfaringen spenner fra avdelingsnivå, sosialpediatri og rettsmedisinsk institutt, samt utstrakt undervisning som gir innsikt i hvilke behov helsepersonell har for kunnskap, informasjon osv. 1

Gruppen består av: 1. Nina M. Kynø, intensiv og barnesykepleier, Cand. Polit., PhD stipendiat Barneklinikken, Nyfødt Intensiv 2. Norunn Vetlesand, seksjonsleder/barnesykepleier, psykiatrisk sykepleier, Sosialpediatrisk seksjon 3. Laila Holgersen Skotte, overlege/barnelege. Sosialpediatrisk seksjon 4. Anne Lindboe, overlege/barnelege, PhD kandidat, Sosialpediatrisk seksjon, Rettsmedisinsk institutt 5. Anne Kathtirne Stoltenberg Bjaanes helsesøster, Sosialpediatrisk seksjon 6. Morten Syversen, barnesykepleier/mastergrads-student, Medisinsk avdeling, Barnesenteret 7. Sisdel Randklev, Avdelingssosinom, Sosialpediatrisk seksjon Gruppen består av: 1. Nina M. Kynø, intensiv og barnesykepleier, Cand. Polit., PhD, Førsteamanuensis Lovisenberg diakonale høgskole, Spesialsykepleier nyfødtintensiv avdeling, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål 2. Norunn Vetlesand, barnesykepleier, psykiatrisk sykepleier, seksjonsleder Sosialpediatrisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag, K vinne - og barneklinikken, Ullevål, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål 3. Laila Holgersen Skotte, overlege/barnelege, Sosialpediatrisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag, K vinne - og barneklinikken, Ullevål, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål 4. Anne Lindboe, barnelege, Barneombud 5. Anne Kathtrine Stoltenberg Bjaanes helsesøster, Sosialpediatrisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag, K vinne - og barneklinikken, Ullevål, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål 6. Morten Syversen, barnesykepleier, MSc., Enhetsleder, Barnemedisin post 2, Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet 7. Sisdel Randklev, Avdelingssosinom, Sosialpediatrisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag, K vinne - og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål 2

8. Aase Mette Bråthen, barnesykepleier, Sosialpediatrisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag, K vinne - og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål 5. Pasientenes synspunkter og ønsker er forsøkt inkludert Det har vært to intervjuer med representant fra Foreningen for barnevernsbarn v/ Cecilia Dinardi i begynnelsen og slutten av prosessen 6. Retningslinjen/fagprosedyrens målgruppe er klart definert Helsepersonell som er underlagt helsepersonelloven og arbeider i helsetjenesten 7. Retningslinjen/fagprosedyren har blitt utprøvd i målgruppen Nei Prosedyrene har vært i bruk i to år nå, og var de mest leste fagprosedyrene da de kom ut i 2013. 8. Systematiske metoder ble brukt for å søke etter kunnskapsgrunnlaget Systematisk søk av spesialbibliotekar Sara Clark. Se vedlegg Oppdateringssøk av spesialbibliotekar. Se vedlegg 9. Kriteriene for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. Ulike retningslinjer og kunnskapssammendrag som handler om mishandling, misbruk og vanskjøtsel 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er tydelig beskrevet. Gruppen er delt opp i 4 undergrupper der hver har tatt for seg sitt tema. Juridisk bistand/godkjenning fra Politidirektoratet ved/ politiadvokat, Trude Maren Buanes, Stovner politistasjon i forhold til spørsmål som dreier seg om varsling til politiet. 3

Juridisk bistand/godkjenning fra Barn og familie etaten ved/ seksjonsleder, advokat Susanne Lyng v/ Juridisk kontor Barn og familie etaten i forhold til spørsmål som dreier seg om melding til barnevernet. Gruppen er fortsatt delt opp i 4 undergrupper der hver har tatt for seg sitt tema. I utarbeidelsen av prosedyren Mishandling, overgrep eller omsorgssvikt av barn bekymring, mistanke og melding har følgende deltatt: Bistand vedrørende politifaglige vurderinger fra politioverbetjent Ingebjørg Hansen, fagpob, Voldsavsnittet, Oslo politidistrikt og Vivian Elvestad Haugstøyl, politietterforsker Voldsavsnittet, Oslo Polititidistrikt. Juridisk bistand ved juridisk rådgiver Kjersti Hillestd Hoff, Juridisk kontor, Barne- og familie etaten, Oslo Kommune, i forhold til spørsmål som dreier seg om melding til barnevernet. Juridisk bistand fra Helsedirektoratet, Avdeling bioteknologi- og helserett 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risiko er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene 12. Det framgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget Se henvisninger i form av tall og referanselister til hver prosedyre 13. Retningslinjen/fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering 1. Torkil Aas Barnelege sosial pediatrisk seksjon 2. Anja Smeland Barnesykepleier 3. Chriatina Westblom Sosionom 4. Jens Grøgaard Barnelege 5. Trine Ustad Barnevernskonsulent 4

6. Troleiv Rognum Rettsmedisiner 7. Ann-Hallfrid Sørensen Barnesykepleier 8. Politiførstebetjent Christine Bøe Jensen og politietterforsker Vivian Haugstøl begge voldsavsnittet ved Oslo Politidistrikt, samt innspill fra jurist, ledere og andre etterforskere fra samme sted. Prosedyren er også vurdert av etterforskningsavsnittet ved Stovner politistasjon 9. Prosedyren har vært til formell høring ved alle klinikker ved OUS 1. Torkil Aas, Barnelege, Overlege Barneavdeling for nevrofag K- og vinne barneklinikken, Ullevål, Oslo Universitetssykehus HF 2. Anja Smeland, Barnesykepleier, Fag og Forskningssykepleier, stipendiat, Kirurgisk Avdeling for Barn (KAB), Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus 3. Christina Westblom, Sosionom, Barneavdeling for nevrofag, Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus hf 4. Jens Grøgaard, Barnelege, Seniorrådgiver,lege, Avd. Sykehustjenester, Divisjon Spesialisthelsetjeneste, Helsedirektoratet 5. Trine Ustad, Barnevernskonsulent, seksjonsleder, Sagene barneverntjeneste, Oslo kommune 6. Torleiv Ole Rognum, Rettsmedisiner, Avdelingsdirektør, professor dr med., Avdeling for forskning og utvikling i rettspatologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt 7. Ann-Hallfrid Sørensen, Barnesykepleier 8. Politibetjent Christine Bøe Jensen politioverbetjent, spesialist/fagansvarlig ved Felleskriminalsesjon/kriminalvakta, Oslo politidistrikt 9. Trude Aamotsmo, Prosjektleder, Leder Råd for barn som pårørende ved OUS, Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, Oslo universitetssykehus HF 14. Prosedyre for oppdatering av retningslinjen/fagprosedyren er klart beskrevet Oppdateres to år etter siste litteratursøk 15. Anbefalingene er spesifikke og entydige Gruppen er enig om at anbefalingene er spesifikke 5

16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden er klart beskrevet 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere 18. Retningslinjen/fagprosedyren er støttet med verktøy for bruk i praksis. Prosedyren er laget til bruk som oppslag for helsepersonell som er bekymret for eller har mistanke om at et barn kan være utsatt for fysisk/psykisk mishandling, misbruk, eller omsorgsvikt. Opplæringsmateriell er ikke utarbeidet 19. Potensielle organisatoriske hindringer for bruk av anbefalingene er drøftet 20. Potensielle kostandsimplikasjoner ved å følge anbefalingene er tatt i betraktning 21. Retningslinjen/fagprosedyren inneholder vurderingskriterier for monitorering /evalueringsformål Nei 22. Retningslinjen/fagprosedyren er redaksjonelt uavhengig av den bidragsytende instans Ingen av deltakerene i gruppen har personlige interesser eller vil kunne profitere på utformingen av prosedyren 23. Det er redegjort for interessekonflikter for arbeidsgruppens medlemmer. Det har ikke vært interesse-konflikter eller fagelige konflikter i gruppen. Diskusjoner har vært gjennomført til konsensus 6