Nyhetsbrev 2-2015 fra nettverket www.closed.network INNHOLD Hva skal barnet hete? Side 2 Kategorisering av lukkede anlegg Nordic Aquafarms: går også på land i Danmark. Side 2 Ingen avgjørelse på Fredriksta Seafoods FoU konsesjon. Side 2 Oppnådde resultater fra FHF prosjekter på postsmolt. Side 3 Tetthet Toleranse for CO2 Sats Marint! Side 4 Et stabilt mijø kan være bedre for fisken RAS er godt egnet til å produsere større smolt TEKSET 2015 Side 5 Nye RAS-anlegg hos Marine Harvest Kan være behov for UV rensing Lukket anlegg; hva er best? Stor interesse for landbasert. Side 6 Biomar lanserer spesialfôr for RAS. Side 6 Konsepter for lukkede anlegg i sjø. Side 7 Preline EcoMerden Neptun Aqua Domen Akva Design Foreløpige resultater fra lukkede flytende anlegg på Sør-Helgeland Side 9 borthen@sjomat.no Gi inspill på behovene! Styringsgruppen vil ha en måldiskusjon i første kvarl Dette er det andre nummeret av nyhetsbrevet om lukket havbruk som er fremkommet gjennom en dugnadsinnsats fra flere sentrale aktører i Norge s som har interesse av konsepter for lukket havbruk i sjøvannsfasen av fiskeoppdrett. NETTVERKET I MØTE MED NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET 20. mars var nettverket invitert til dialogmøte med departementet, som deltok med avdelingsdirektør Yngve Torgersen og rådgiver Brit Tørud. Det ble informert om Havbruksmeldingen som ble framlagt av Fiskeriminister Elisabeth Aspaker samme dag. Minister selv fortalte oss om tiltakene om å kunne søke om matfiskkonsesjon på land uten vederlag. Det forventes at det blir åpent for søknad etter Stortinget har behandlet meldingen i juni. Flertallet synes sikret, da Senterpartiet rett før påske vedtok å støtte forslaget. HVA ER WWW.CLOSED.NETWORK? Interims styringsgruppe består av: Per Gunnar Kvenseth, Nekton Havbruk; Trond Rosten, SINTEF Fiskeri og Havbruk; Bjørn Myrseth, Vitamar AS; Frank Asche, Univ i Stavanger; Håkon Solberg, Framnessmolt AS, Kari Attramadal, NTNU; Bendik Terjesen, Nofima AS; Asbjørn Bergheim, IRIS; Erlend Waatevik, Skretting; Sigurd O. Handeland, Uni Miljø; Grethe Adoff og Jørgen Borthen, Norsk Sjømatsenter deler på sekretariatsfunksjoner så langt. Merete Bjørgan Schrøder, FHF (observatør). Her er noen av oppgavene som den nasjonale interims-gruppen har sett for seg: Framskaffe mest mulig fakta om FoU og innovasjoner Stimulere til mer innsats på FoU Nyhetsbrev og formidling + Besøk på anlegg Arrangere minst 2 temamøter i 2015, samt møte på AquaNor. Etablere nettforum for medlemmene / studenter Arbeide med kunnskap om lukkede, flytende havbruksanlegg i sjø samt landbasert havbruk på land i sjøvannsfasen
KATEGORISERING AV LUKKEDE ANLEGG Side 2. Når det er snakk om lukkede anlegg kan det være uklart hva de skal lukkets mot. Lukkede anlegg må konkurrere med tradisjonelle nøter, men det må skje uten negative effekter på fiskens helse, velferd eller ytelse. Det hersker mye forvirring rundt bruken av begrepet lukkede oppdrettsanlegg. Trond Rosten med kolleger foreslår i artikkelen: Lukkede oppdrettsanlegg i sjø -økt kunnskap nødvendig (Vann, 1, 2013) et klassifiseringssystem basert på fire ulike klasser, med økende kompleksitet og gradert etter teknologiens mulighet til å stenge den ytre miljøpåvirkningen ute. NORDIC AQUAFARMS: GÅR OGSÅ PÅ LAND I DANMARK Selskapet eier 55 prosent av aksjene i Fredrikstad Seafoods, som har søkt om konsesjon til å etablere et landbasert oppdrettsanlegg i Fredrikstad med samlede investeringer på rundt en kvart milliard kroner. Nordic Aquafarms, med industridesigner Bård Eker i spissen, kjøper seg inn i to landbaserte oppdrettsanlegg i Danmark. Se mer her: http://www.dn.no/nyheter/2015/03/02/2200/havbruk/grp-land-i-danmark INGEN AVGJØRELSE FOR FREDRIKSSTAD SEAFOODS FOU- KONSESJON Fredrikstad Seafood søkte i september om en FoU konsesjon til å etablere et landbasert oppdrettsanlegg, og på den måten vil de kombinere forskning og praksis. Målet er å kunne produsere 3600 tonn laks i året. Søknaden er enda ikke ferdigbehandlet. Uttalelser fra Firskeridirektoratests ekspertråd tyder på at søknaden ligger dårlig ann. De utaler bla: "Søknaden gir inntrykk av å være primært utformet ut fra ønsket om kommersiell tillatelse til landbasert matfiskproduksjon i stor skala". Professor Bjørn Olav Rosseland er en av flere fag-spisser som har vært involvert i den faglige kvalitetssikringen av søknaden, og er stekt uenig i ekspertrådets vurdering. - Jeg kan peke på flere forhold i dette prosjektet som i aller høyeste grad handler om forskning. Dette er områder vi vet lite om i utgangspunktet, sier Rosseland til kyst.no 23.03.15. Fiskeridriektør Liv Holmefjord vil ikke utale seg om saken til kyst.no, men er trygg på at Fiskeridirektoratet vil fatte en beslutning som er riktig.
OPPNÅDDE RESULTATER FRA FHF PROSJEKTER PÅ POSTSMOLT Side 3. To FHF forskningsprosjekter på postsmolt sluttrapporteres i disse dager. Disse prosjektene er også del av det industrielt ledede NFR prosjektet Optimalisert smoltproduksjon (OPP). Her presenteres prosjektoppsummeringene. TETTHETSTOLERANSE I GJENNOMSTRØMNINGSANLEGG Målsetningen med prosjektet; Postsmolt Del A. Tetthetstoleranse og vannforbruk, har vært å fremskaffe grunnleggende og anvendt kunnskap om effekter av økende tetthet og redusert vannforbruk på biologisk prestasjon og fiskevelferd hos postsmolt av laks i lukkede produksjonsenheter i sjø. Det ble gjennomført ett kombinert tetthets- og vannforbruksforsøk for postsmolt i sjøvann under forhold med kontinuerlig vanngjennomstrømning ved Høyteknologisenteret i Bergen. Tetthetsforsøket besto av fem forsøksgrupper med hhv. 25, 50, 75, 100 og 125 kg fisk pr m3 (vannforbruk: 0.6 l/kg fisk/min) og ble gjennomført på 100-300g laks. Vannforbruksforsøket besto av fire forsøksgrupper og hvor spesifikk vanngjennomstrømning ble justert til henholdsvis 0.5, 0.4, 0.3 og 0.2 l/kg fisk/min (fisketetthet 75 kg/m3). Resultatene fra tetthetsforsøket viste en gradvis nedgang i SGR med økende fisketetthet for individmerket fisk i intervallet fra 25 til 125 kg/m3. Tilsvarende biomasse SGR viste imidlertid relativt stabil vekst i intervallet 25 til 75 kg/m3. For 125 kg/m3-gruppene ble det registrert en nedgang i SGR på 50 % (knekkpunkt, biomassetilvekst). I 125 kg/m3-gruppen ble det videre registrert en signifikant økning i plasmanatrium nivået og plasma kortisol de siste to ukene av forsøket, samt økende fôrfaktor og redusert fôrutnyttelse. Registrerte velferdsindikatorer viste en klar økning i finneslitasje hos fiskene i 100 og 125 kg/m3-gruppene. I vannforbruksforsøket ble det ikke funnet noen forskjeller i vekst og kondisjon mellom de ulike forsøksgruppene. Gruppen som ble eksponert for 0,2 l/kg fisk/min viste imidlertid et klart lavere plasma klorid nivå, høyere PCO2 og lavere HCO3- nivå sammenliknet med de andre gruppene. Oppsummert indikerer resultatene fra forsøket god fiskevelferd for postsmolt laks ved økende tetthet inntil 75 kg/m3 og ved bruk av en spesifikk vanngjennomstrømning på minimum 0,3 l/kg fisk/min. GRENSEVERDIER FOR CO2 I GJENNOMSTRØMNINGSANLEGG For å dimensjonere lukkede anlegg i sjø og landbaserte postsmolt anlegg, er man avhengig av å vite grenseverdien for CO₂, hvis ikke kan anleggene bli dimensjonert feil, med risiko for uakseptabel fiskevelferd, redusert ytelse og i verste fall økt dødelighet. Dette er problemstillinger som ble undersøkt i Postsmolt prosjektets del D. Postsmolt av laks ble utsatt for seks forskjellige konsentrasjoner av karbondioksid; 7, 16, 23, 28 og 34 mg/liter i 12 uker. Spesifikk veksthastighet og flere blodkjemiske parametere ble målt og resultatene tyder på at postsmolt ikke bør utsettes for konsentrasjoner over 16 mg per liter karbondioksid. Forsøket ble inndelt i fire perioder. Karbondioksid hadde mest effekt i de to første periodene, men fisken tok ikke igjen den tapte tilveksten senere i forsøket. Det ble laget formler for hvordan tilveksten minket i forhold til konsentrasjonen av karbondioksid som den ble utsatt før. Den spesifikke veksthastigheten ble redusert når konsentrasjonen av karbondioksid var over 18,6 mg per liter. Nefrokalsinose, som er utfelling av kalsiumfosfat i nyrene, ble påvist for konsentrasjoner over 16 mg per liter. Plasma-konsentrasjonen av klorid minket lineært med økende konsentrasjon av karbondioksid.
SATS MARINT!: Side 4. ET STABILT MILJØ KAN VÆRE BEDRE FOR FISKEN Resirkuleringsanlegg gir en reduksjon i vannbehov på over 99 %, sammenlignet med et tradisjonelt gjennomstrømmingsanlegg. Men stiller også økt krav til rensing. - Et stabilt miljø kan være bedre for fisken det styrker fiskens tilvekst og velferd, forteller Astrid Buran Holan. Hun er forsker i produksjonsbiologi ved Nofimas forskningsanlegg på Sunndalsøra, og var en av talerne under Sats Marint-konferansen i Bergen, 3-4 februar. Biofilteret i et RAS anlegg omdanner giftig ammoniakk og nitritt til mindre giftig nitrat, og vil i tillegg oksidere løst organisk materiale. Ammoniakk er giftig for fisken og vil gå inn i gjellene, forklarer Buran Holan. Vannet i et resirkuleringsanlegg vil til tider kunne oppleves som veldig grumsete. Ved å bruke ozon kan man få et klart og fint vann Noen anlegg desinfiserer vannet med UV, det gjør ikke vi siden det ødelegger den fine bakteriekulturen i anlegget, sier Buran Holan. Mikrofloraen som oppstår i resirkulerte anlegg ("modnet vann") har vist seg å begrense fremveksten av sykdomsfremkallende bakterier og virus. Dette vil totalt sett trolig redusere sykdomsrisikoen i anlegget. Nofima har gjort tester av tilvekst og overlevelse på laks ved ulike saliniteter. - CO2 og TAN (NH3/NH4)-fjerninger er mer effektivt ved lavere saliniteter, og vekst og overlevelse av postsmolt i RAS er best ved 12 ppt, sier Buran Holan. (Basert på nyhetssak på www.kyst.no 05.02.2015 av Aslak Berge) Foredragene fra Sats Marint! finner dere her: http://www.sjomat.no/satsmarint-2015-foredragene/ RAS ER GODT EGNET TIL Å PRODUSERE STØRRE SMOLT - Vi har sett at smolt produsert i RAS- anlegg gjør det bedre i sjøen. Dette øker turnover på anlegget og produktiviteten på tilveksten, sa Fredric Gaumet fra Krüger-Kaldnes på Sats Marint i Bergen 4. februar. - Det gir også redusert tid i sjøen som gir lavere eksponering for lakselus og dermed risiko for sykdommer. Du har også bedre velferd for fisken det er første gangen i mitt liv at Greenpeace støtter meg, flirer franskmannen. Et slikt oppdrettsanlegg har et stort omfang av rør, pumper, tanker og installering. Likevel tar av byggematerialer omlag 40 prosent av kostnadene. Som referanse for Krüger Kaldnes produksjon viser han til Marine Harvests nye smoltanlegg i Steinsviki Volda med en kapasitet på 5,3 millioner smolt. Her setter en snart den første yngel i vannet. - Det er en stor fasilitet. Det er ikke den største i Norge, men det er blant de større i Norge på fôring per dag ti tonn per dag. Rensing av vannet er avgjørende for suksessen for et RAS-anlegg. - Jeg ser ikke på vannet, jeg ser på fisken. Det avgjør hvordan en skal behandle fisken, sier Gaumet, og viser til avgassing, «vannkvalitet-pussing», kontroll av biofilm og diverse former for filtrering. (Basert på nyhetssak på www.kyst.no 05.02.2015 av Aslak Berge)
Side 5. Fra TEKSET 2015: KAN VÆRE BEHOV FOR UV-RENSING Lukkede og semi- lukkede anlegg i sjø kan ha behov for UV-rensing av inntaksvannet, mener Svein Martinsen, daglig leder i rådgivingsselskapet More Fish. Han har sett på pilotprosjektene som er blitt gjennomført i Norge de siste årene. - De har hatt positive resultater med tilvekst og lusen er stort sett blitt holdt ute, men det har vært utfordringer med AGD, sier Martinsen til IntraFish. Dette viser at anleggene ikke er så sikre når det gjelder vanninntak. Martinsen mener at inntaksvannet bør UV-behandles for å fjerne fiskepatogener. Om dette vil virke mot AGD er ikke helt klart påvist. Det er i dag ingen anlegg som har UV-rensing i dag, og Martinsen mener det i hovedsak skylles kostnadene. I områder uten AGD, og med liten forekomst av patogener, er ikke dette en problemstilling. Det vil også være en avveining om man skal hente vann fra større dyp, med lavere forekomst av patogener med lavere temperaturer, eller motsatt. Foredragene fra TEKSET 2015 finner dere her: http://tekset.sircondesign.net/2015-2/ LUKKET ANLEGG: HVA ER BEST? Slik oppsummerte og sammenlignet Frode Mathisen, Grieg Seafood, de ulike alternativene innen lukket oppdrett, på TEKSET 2015.
Side 6. NYE RAS-ANLEGG HOS MARINE HARVEST Under TEKSET 2015 i Trondheim i februar presenterte driftsleder Nils Ole Klevjer, Marine Harvest sine planer for et nytt RAS anlegg for storsmolt. Det pågår bygging av et nytt anlegg i Nordheim i Aure kommune i Møre og Romsdal. Det nye anlegget skal stå ferdig høsten 2015. Leverandør av resirkuleringsanlegget er danske Aquatech Solutions. Investeringsbudsjettet er på totalt 29 millioner kroner. -Det nye anlegget vil ha en kapasitet på 1 millioner 400 grams smolt i året. Marine Harvest har også et nytt settefiskanlegg med resirkuleringsanlegg i Steinsvika i Volda med en kakasitet på 7,5 millioner fisk eller 13 010 tonn. Krüger Kaldnes AS har levert dette resirkuleringsanlegget. Vi skal drive en helt ordinær smoltkonsesjon, men med økt kakasitet kan vi produsere smolt med høyere snittvekt enn i dag, foteller produksjonssjef John-Ivar Sætre til Norsk fiskerinæring. Videre utaler Sætre: Vi har derevet RAS-anlegg av større og mindre utgaver siden 1997, og ser store fordeler ved denne teknologien. MANGE NYE PROSJEKTER PÅ LANDBASERT OPPDRETT Leverandører innen teknologi til landbasert oppdrett opplever stor interesse. I fjerde kvartal 2015 utgjorde landbasert opprettsteknologi 17% av omsetningen for Akva group. Selskapet har økt aktivitet på feltet, og Trond Williksen i Akva group mener vekstpotensialet i hovedsak er i Norge, hvor det er økt fokus på bærekraft og effektivisering av smoltproduksjonen (ilaks 20/2-2015). Også administrerende direktør i Danske Billund Aqua, Bjarne Harald Olsen sier at interessen for landbaserte lakseanlegg er rekordstor. De har levert ett anlegg i Danmark, ett til Kina og ett til Polen. Hvert av disse anleggene har en årlig produksjonskapasitet på 1000 tonn, forteller Hald Olsen. Hals Olsen mener at landbaserte lakseanlegg etter hvert vil kunne konkurrere med merdbasert oppdrett som vi har i Norge, men tror ikke at landbaserte anlegg vil utkonkurrere de norske sjøanleggene. - Jeg tror at det bør være mulig å produsere slakteklar laks i landanlegg til en kostnad på 28-29 kr kg, men dokumentasjon foreligger ikke ennå, sier Hald Olsen (kyst.no, 26/2-15). BIOMAR LANSERER SPESIALFÔR FOR RAS Biomar lanserer et speialfôr som er rettet mot de spesifikke utfordringene ved produksjon av laksesmolt i resirkuleringsanlegg. - Det nye fôret gir optimal vannkvalitet med minimal belastning på biofilteret, sier Biomars produktsjef for settefiskfôr Kristian Tuff Carlsen til kyst.no 11.03.15. Resultatet er at vi kan redusere både nitrogenbelastningen og mengden av organisk materiale i vannsøylen, samt fjerne fekalier i slamkjegler og mekaniske filtre enklere. Dette forbedrer vannkvaliteten og øker kapasiteten til biofilteret.
Side 7. HVILKE KONSEPTER FOR LUKKEDE MERDER I SJØ FINNES? Her presenteres ulike produkter og konsepter av lukkede merder i sjø. Det er to hovedkategorier; flytende fleksible konstruksjoner og flytende rigide, stive konstruksjoner. I tillegg til de som presenteres her er det flere anleggskonsepter i stål og betong som er under planlegging. AQUADOME AquaDome er et konsept for fullskala lukket anlegg for fiskeoppdrett i sjø. Den er utviklet av MSC i Måløy, og delvis produsert i Latvia. Aquadomen er halvkuleformet med totalvolum 5 560 m3 og er laget av kompositt. Aquadomen er et samarbeidsprosjket der Innovasjon Norge har vært med å finansiere prototypen, og den planlagte biologiske testing av anlegget gjennom tre produksjonssykluser støttes av Forskningsrådet og omfatter deltakelse fra Nofima, Universitetet i Nordland, Akva Group og NCE Aquaculture i tilegg til MSC og Cermaq. Anlegget ble fraktet fra Latvia til Steigen i Nordland i juni 2014, hvor den ble montert. Aquadomen ble skadet under orkanen Ole i februar, det var da ikke fisk i anlegget. AquaDome Illustrasjon: MSC Neptun merden Foto: ilaks NEPTUN Aquafarm Equipment har utviklet et lukket anlegg for sjø i samarbeid med PDS Protek. Merden er 40m i diameter og tar 21.000 kubikk med vann. Vannet hentes på 30 meters dyp og blir strømsatt inne i merden. Den lukkede merden er laget GRP elementer forsterket med stål i enkelte områder. Merden består av flere elementer boltet sammen. Anlegget ble satt ut i sjøen i Skånevik i Etne kommune sommeren 2013. I november 2013 ble det fylt med 200.000 laks på vel 100 gram i et forsøksprosjekt med blant annet Aquafarm og Marine Harvest. Uttesting for biologiske aspekter og vannkvalitet foregikk også i regi av det industriledede NFR prosjektet OPP ( Optimalisert smoltproduksjon ), ledet av Marine Harvest, og UNI Research i samarbeid med Nofima og andre partnere i OPP. Målet var å ha fisk på en kilo i juni 2014, men allerede tidlig i mai hadde laksen nådd denne størrelsen, og det ble besluttet å beholde fisken i anlegget til slaktestørrelse. I oktober 2014 ble anlegget tømt for fisk på grunn av sykdom. Fisken i forskningsanlegget fikk i september gjelleskader forårsaket av alger. Senere ble det også påvist utbrudd av amøbegjellesykdom (AGD). Aquafarm er nå klar med andregenerasjons Neptunmerd. ECOMERDEN EcoMerden kan leveres i 2 størrelser på 5000m³ og 10000m³. I en merd på 5000m³ kan det produseres opp til 800.000stk postsmolt pr år. Dette ved et utsett på 400.000 smolt per syklus. EcoMerden er en lukket merd der flytekragen er en stiv stålkonstruksjon og er utstyrt med en dobbel vegg mot sjø. Merden er dimensjonert for å tåle store påkjenninger. Alt nødvendig utstyr er bygget inn i og beskyttet i flytekragen. Merden skal testes hos Sulefisk i Solund kommune.
Side 8. AGRIMARINE Illustrasjon: EcoMerden Foto: AgriMarine Systems AgriMarine er et Canadisk selskap spesialisert i utvikling av bærekraftige teknologiløsninger for oppdrettsnæringen. AgriMArine System er en 3000 kubikkmeter merd. Så vidt vi vet ikke blitt testet i Norge. PRELINE I februar 2015 fikk Lerøy Vest levert et lukket anlegg for sjø fra Preline. Anlegget er produsert av Preline Fishfarming System i Skien og slept på en lekter til lokaliteten i Samnanger. Preline består av ulike rør, formet som en slags opp-ned U. Vann hentes fra et dyp på 25-30 meter. Røret ligger horisontalt nær overflaten, og fisken oppholder seg i 2000 kubikk meter vann. Røret har en luke på toppen, slik at en kan inspisere fisken. Anlegget er bygget i polyetylen (plast). Og er verdens største plastkonstruksjon. I hver ende av det horisontale røret er det to strømsettere, slik at en kan regulere gjennomstrømmingen til optimal hastighet. En kan også snu retningen. Foto: Prelie/Lerøy Foto: Aqua Design AS AKVA DESIGN Anlegget er utviklet og produsert av Akva Design AS i Brønnøysund og består av lukkede merdposer. Akva Design fikk i 2013 Fiskeridirektoraters Miljøpris for konseptet. Systemet har stadig blitt forbedret ved en pågående FoU-aktivitet i Toftsundet i Brønnøy siden 2012. I november 2014 ble 295 000 smolt på 100 g satt ut i lukket anlegg hos Bindalslaks AS, datterselskap av Sinkaberg Hansen AS. Dette er andre gang lukkede merder blir testet på denne lokaliteten. Ved første gangs testing oppsto det midlertidige problemer i forbindelse med en stormepisode, men nå er konstruksjonen modifisert og ordnet. På to lokaliteter er det pr. mars 2015 i drift til sammen 6 lukkede merder hver med 3000 m3 volum og 6 lukkede forsøksmerder med 30 m3 volum, og med et totalt antall fisk på 680 000 (postsmolt).
FORELØPIGE RESULTATER FRA LUKKEDE FLYTENDE ANLEGG PÅ SØR-HELGELAND I forsøksmerder utviklet av Akva Design AS ved Anders Næss er det gjennomført FoU for produksjon av post-smolt og laks til slaktestørrelse siden 2012. Studiene utføres i samarbeid med Veterinærinstituttet, Univ. i Nordland, IRIS, NMBU, Norsk Havbrukssenter AS og Sinkaberg Hansen AS. De fire forsøkslokalitetene ligger i kommunene Bindal og Brønnøy. Merdene har hatt volum på 1500 3000 m 3, inntaksvannet løftes fra 25 m dyp, mens avløpet siles for tilbakeholdelse av partikler før utslipp i sjøen. Det gjennomføres kontinuerlig oksygentilsetting for opprettholdelse av et nivå over 70-85 % av metning. Side 9. De innledende testene tyder på følgende: - Lus blir effektivt holdt ute fra de lukkede merdene gjennom hele året (33 mnd. testperiode), og hvis det blir påført en moderat punktsmitte vil det ikke føre til at det etableres en vedvarende internsmitte - Overlevelse og helsetilstand er like god i lukkede merder som i åpne merder, viktigste utfordring til nå har vært vintersår på høstsmolt ved lave vanntemperaturer - Vekst er god i lukkede merder, men det er et potensial bedre vekst og fôrutnyttelse ved optimalisering av fôrsammensetning og teknologi - Fiskevelferd er like god i lukkede som i åpne merder, i begge tilfellene er det viktig å forebygge stress og skader på fisken ved håndtering som ved utsett, flytting, slakting eller ved behandling mot lus (bare aktuelt i åpne merder) - Opphoping av karbondioksid (CO 2 ) er den begrensende faktor for produksjonsnivået i gjennomstrømningsanlegg - Nedre akseptable vanngjennomstrømning tilsvarer 0,12 0,15 l/kg/min i vinterhalvåret og 0,25 0,30 l/kg/min om sommeren høsten ved høgeste temperatur (forutsatt maks. 10 15 mg CO 2 /l og produksjon av post-smolt mellom 200 g og 4 kg) - Dannelse av ammonium (TAN) i slike anlegg er ikke noe potensielt problem sammenlignet med CO 2 - Siler med en lysåpning mellom 0,2 0,5 mm vil effektivt fjerne partikler og dermed hindre sedimentering under og omkring anlegget - Oppsamlet slam vil bli stabilisert med tilsetning av kalk og deretter anvendt som gjødsel i landbruk - Flere alvorlige stormepisoder med høge bølger og sterk strøm har ikke påført nevneverdige skader på anleggene Nilsen et al. In prep. Produksjon av laks i semi-lukkede merder i sjø. Effekter på fiskevelferd, vannkvalitet og lakselus. Rapport Veterinærinstituttet (2015) I hvert nummer tar vi med tips: (tips oss da vel!!): Laks på land En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann http://www.fiskeridir.no/akvakultur/rapporter-utredninger/vil-ha-oppdrett-paa-land-utan-vederlag Egnethet av landbasert oppdrett av Atlantisk laks i Nova Scotia http://novascotia.ca/fish/documents/closed-containment-final.pdf
MØTER OM LUKKET HAVBRUK Side 10.