11. årgang/2009 No1/UKE 9 INDREFILETEN NYSKAPINGS- PRISEN 2008 KUNDEBESØK: a. idsøe GÅRDSBESØK HOS EGELAND SAMDRIFT ÅRETS KOKK MED JÆREN SMAK LÆRLINGER I PRIMA JÆREN
lederen NYSKAPINGSPRISEN Hva nå? Landbruket er i stadig endring. Dersom vi ser bakover i tid, har det skjedd en dramatisk endring i antall bønder, antall bruk og bruksstruktur i Norge de siste tiårene, også i vårt distrikt. Og det er ingen grunn til å tro at utviklingen stopper. Landbruksnæringen i Norge er i stor grad politisk styrt. Det har både fordeler og ulemper. For produsentene har det gitt en viss grad av forutsigbarhet, og det har bidratt til at det er årlige jordbruksforhandlinger i Norge. Dessverre har det ikke i like stor grad stimulert til utvikling og nytenking. Nå, i 2009, står landbruket foran store, viktige og prinsipielle endringer. Norges forpliktelse i WTO gjør at det ikke lenger er mulig å bygge videre på det samme systemet for markedsregulering. Det kan vi like eller mislike, men systemet må endres. Temaet ble grundig og godt belyst på et møte på Varhaug i slutten av januar. Norges Bondelag, Nortura og KLF er samstemte i at det blir nødvendig å endre systemet for markedsregulering, men det er ulikt syn på hva som bør komme i stedet. I det lange løp er det vanskelig å regulere seg til en tilfredsstillende lønnsomhet for bonden, og dagens system for markedsregulering er heller ikke gratis. Produsentene betaler ofte dyrt! For oss i Prima Jæren er det selvsagt viktig at produsentene sikres forutsigbarhet og god økonomisk drift. Vi er avhengige av å ha dyktige produsenter som foretrekker å levere til oss. Over tid vil det bare skje hvis det er attraktivt å være bonde og hvis det er lønnsomt å velge Prima, slik det er i dag. Prima ble i januar tildelt nyskapingsprisen i Rogaland. Den kunne vi ikke ha vunnet hvis vi ikke samarbeidet med dyktige, omstillingsvillige produsenter og at vi sammen leverte det kundene ønsker, enten det gjelder til foredlingsbedrifter eller til forbrukere. Ingen steder i landet er det bedre produsenter enn i vårt område. Sammen kan vi klare å lage attraktive produkter og bidra til økt forbruk og tilfredsstillende lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden. Også vi er opptatt av å sikre et importvern for landbruksprodukter, men en markedsregulering som hindrer produktivitetsvekst, kan være en trussel for framtida. Vi må ligge i forkant! For oss i Prima er det viktig at markedsreguleringen er konkurransenøytral. Vi er derfor betenkte når det forslås å gi Nortura enda større styring enn i dag. Vi skal ha et godt og nært samarbeid med Nortura på mange områder, men vi er ikke sikre på at dette systemet har den nødvendige evnen til nyskaping som behøves for å vinne kundene for norske kjøttvarer. Vi kan derfor ikke risikere at «reguleringstenkingen» skal redusere vår nyskapingsevne og våre forretningsmuligheter. Det må være tilstrekkelig rom for initiativ, nytenking og jærsk pågangsmot. Vi vil i alle fall gjøre vårt beste. Nortura har meldt at de ikke er i stand til å etterbetale bonus som forespeilet for 2008. Våre produsenter har fått det vi har lovet gjennom 2008, og kan konstatere at de har tjent på å være med Prima Jæren. Vi skal anstrenge oss for å sikre at «våre» produsenter også i framtida har den beste økonomien. Ernst A. Eik Administrerende direktør P.S. «Årets kokk» i Norge ble kåret i februar. Han heter Gunnar Hvarnes. Kjøttet han presenterte i konkurransen kommer fra Jæren og er levert av oss. Vi gratulerer Gunnar og våre produsenter med seieren! PRISUTDELING: Fylkesordfører Tom Tvedt (t.v.) delte ut nyskapingsprisen for 2008 til Prima Jæren, her representert ved administrerende direktør Are Verås og gründer Anbjørn Øglend. Fikk nyskapingsprisen for 2008 Prima Jæren ble under den årlige Solakonferansen tildelt forskings- og nyskapingsprisen for 2008. Det er første gang en næringsmiddelbedrift har fått den gjeve prisen. Årets pris var den sjette i rekken og ble delt ut av fylkesordfører Tom Tvedt. Administrerende direktør Are Verås og Prima-gründer Anbjørn Øglend var framme på talerstolen for å motta prisen. Dette er en pris til alle ansatte på Prima Jæren. Vi må takke dem for den enorme innsatsen de gjør. Hå kommune skal også ha takk for at de er så framsynte og legger til rette for utviklingen av næringsmiddelbedrifter i Kviamarka. Vi må heller ikke glemme at vi er tilgodesett med landets beste og mest produktive produsenter av råvarer. Uten bøndene på Jæren ville det ikke vært mulig for Prima Jæren å bli det vi har blitt, sa Are Verås til forsamlingen. Etter tospannet fra Prima Jæren, var StatoilHydro-sjef Helge Lund neste mann på talerlisten. Anbjørn Øglend avsluttet sitt innlegg med en hilsen til Helge Lund. For å produsere matvarer av en høy kvalitet er vi avhengig av at publikum er villig til å betale litt mer for varene. God inntjening i oljebransjen er i så måte viktig for oss. Hvis Helge Lund sørger for at det er fortsatt høy aktivitet i oljesektoren, så skal vi sørge for de høye biffene, smilte Anbjørn Øglend. 100.000 kroner Prima Jæren ble tildelt prisen på 100.000 kroner for sin «enestående innovasjonsevne i en bransje som vanligvis regnes som tradisjonell og konservativ» het det i begrunnelsen som fylkesordføreren leste opp. Varemerket Jæren Smak er et godt eksempel på hvor produktutviklingen og kvalitetssikringen foregår i et tett samarbeid med bøndene. Juryen har også merket seg at bedriften er sentral i et omfattende forskningsprosjekt med sikte på å tilby et mørere storfekjøtt enn det som er vanlig her til lands, fortsatte Tom Tvedt. Juryen, som blant andre har bestått av forskingsleder ved International Research Institute of Stavanger, Martin Gjelsvik, trakk fram den sterke veksten Prima Jæren har gjennomgått fra oppstarten i 1994 til en omsetning på 650 millioner kroner i 2008. Bedriften har på kort tid vokst til å bli Norges fjerde største private slakteri, og åpnet i fjor et nytt, moderne slakteri. Slakteriet er det første som er bygget i Norge på 20 år, og tilfører landbruket i regionen viktig infrastruktur, konkluderte Tom Tvedt. 2 3
A. IDSØE TVERSOVERSLØYFE: Sløyfen er på plass når Albert Idsøe står bak kjøttdisken i Verksgaten i Stavanger. BIFF: Entrecôten som blir solgt hos Albert Idsøe er nøye utvalgt etter egne kriterier. Marmoreringen i kjøttet er en kjernefaktor. 16,7 meter med kvalitetsvarer SKJÆREBENK: Benken som blir brukt til å skjære opp kjøtt hos A. Idsøe er godt brukt. A. Idsøe i Stavanger har skaffet seg en sterk posisjon som nisjeforretning av kjøttog delikatessevarer og en disk som er 16,7 meter lang. De fleste meterne av disken er forbeholdt varer fra Prima Jæren. Inntil nylig hadde A. Idsøe den lengste kjøttdisken i landet. Den rommer de lekreste kjøttstykker i tillegg til egenproduserte pølser og pålegg, kjøttpudding og karbonader. Her finner du også bacalao, franske oster, oliven fra fjernere strøk ja, til og med sjokolade. Det finnes ingen andre steder i distriktet hvor du kan gå inn og spørre etter kalvebrisler eller svinenett, «nødja» på jærsk, og få et fornuftig svar. Vi skal ha et bredt utvalg av kvalitetsvarer og noen spissfindigheter. Da jeg begynte med Parma-skinke i butikken, var det knapt noen her i Stavanger som visste hva det var. Nå kan du få Parma-skinke over alt, men jeg skal alltid ha den beste i byen, slår Albert Idsøe fast. Sånn er det også når det gjelder svinenakke eller entrecôte. Derfor kommer de ferske kjøttvarene ikke fra Parma, men fra Prima. Kunnskap og erfaring A. Idsøe er med andre ord mer enn en ren slakterforretning. Noen vil si at butikken er en kulturinstitusjon. De ansatte har enten fagbrev eller lang erfaring innen kjøttfaget. Alle har noe å lære fra seg, og butikken arrangerer også kurs for de som vil gå mer i dybden enn å bare kjøpe kjøttstykker av høy kvalitet. Opplevelsen av å komme til en butikk med kvalitet i sentrum begynner allerede på utsiden. Vi prøver å kombinere det beste fra fortiden med den moderne teknologien. Derfor er, for eksempel, fasaden rehabilitert med det gamle utseende som utgangspunkt. Gastronomien er 25 år i Norge. Vi har begynt å gå den rette veien, men det ennå langt igjen. I Provence i Frankrike har ordføreren i enhver landsby en lovfestet plikt til å framskaffe en baker når innbyggertallet overstiger 1.500 eller 2.000. Alle disse stedene har naturligvis også en slakterbutikk. I Stavanger er det ironisk nok ikke mulig å fylle hele kjøttdisken min med kjøtt, smiler Albert Idsøe. Krevende kunde Alt av norsk slaktekjøtt hos A. Idsøe kommer fra Jæren. Albert Idsøe vil gå så langt at det ikke ville vært mulig å drive innenfor det konseptet han gjør om det ikke hadde vært for at han har en like kvalitetsbevisst leverandør som det han er selv. Vi får varer fra Prima Jæren hver dag. Jeg er nok blant de mest krevende kundene Prima Jæren har. De er de eneste i bransjen som er villige til å satse på den kvaliteten vi etterspør. De er seriøst opptatt av kvalitet og service. I de andre systemene drukner våre ønsker i mengden. Jæren Smak er en merkevare som vi bidrar til å utvikle. Foreløpig er det bare svin som er sertifisert, men både storfe og kylling er på trappene. Vi har vært med å teste ut kjøtt fra storfesatsingen. Det er ennå et stykke igjen, men prosjektet er på god vei, mener Albert Idsøe, som ser fram til å gjøre seg nytte av forskingen til Prima Jæren innen storfekjøtt. Halvparten til restaurant BACON: Også baconet hos A. Idsøe er egenprodusert av råvarer fra Prima Jæren. Varene som A. Idsøe mottar fra Prima Jæren havner enten i kjøttdisken som bearbeidet eller fersk vare eller de finner veien ut på restaurantbord rundt i distriktet. Faktisk går mer enn halvparten av omsetningen til A. Idsøe til restaurantmarkedet. Vi er inne på de stedene som satser på kvalitetsvarer. Det varierer litt hvordan de profilerer råvarene sine på menyen, men mange steder legger de vekt på hvor råvarene kommer fra. Da er det en takknemlig oppgave å selge Jæren Smak. I Stavanger betyr det steder som Tango og NB Sørensen. Vi leverer dessuten videre til Charles Tjessem i Sandnes og Heine Grov på Bryne for å nevne noen. Vi jobber tett med de fremste kokkene i distriktet for å holde fokus på stadig bedre råvarer, framholder Albert Idsøe. ORDEN: Albert Idsøe kan varene i den 16,7 meter lange disken på rams og vet nøyaktig hvor alt ligger. JÆREN SMAK: Det er foreløpig kun svin som er sertifisert under merkenavnet Jæren Smak. Albert Idsøe ser fram til at også storfe og kylling skal inn i satsingen. 4 5
GÅRDSBESØK Prima Jæren har rundt 550 aktive produsenter, som vi er stolte over å ha med på laget. I hver t nummer av I ndrefileten vil vi avlegge én utvalgt produsent et besøk. LANGE LINJER: Det nye storfefjøset til Halvor Egeland er 135 meter langt. EGENINNSATS: Halvor Egeland og broren Bjørn Andre har gjort mye av arbeidet med det nye Jæren Smak-fjøset, men til rørleggerarbeidet må de ha hjelp av Gisle Håland (t.h.) og Petter Vold fra Mæland Rør AS. Første Jæren Smak-fjøs for storfe EGEN PLANLEGGING: Organiseringen av dyrene inni fjoset er det Halvor Egeland og broren som har funnet ut av selv. Produsent: Egeland samdrift. Drives av: Halvor og Bjørn Andre Egeland. Aktuell: Bygger det første Jæren Smak-fjøs for storfe Dysjaland samdrift på Varhaug har nylig tatt i bruk et 135 meter langt, flunkende nytt fjøs til kjøttproduksjon av storfe. Fjøset er planlagt fra grunnen av for å passe inn i Prima Jærens satsing på Jæren Smak storfe. Fra det nye fjøset vil brødrene Halvor og Bjørn Andre Egeland levere så mye som 400 okser til slakt i året til Prima Jæren. Det er uten sidestykke den største enkeltsatsingen på kjøttproduksjon av storfe i regionen. Allerede den første leveransen til Prima Jæren skal være under Jæren Smakvignetten. Målet er at vi skal levere storfe under merkenavnet Jæren Smak fra første dag. Vi har allerede en del dyr som er gamle nok til å settes inn i dette fjøset. De første blir slakteklare i løpet av våren eller forsommeren. Basert på melkekvoten produserer vi rundt 50 stutekalver selv i løpet av et år. Resten av dyrene til kjøttproduksjon må vi kjøpe fra Prima Jæren som har ansvaret for å formidle salget, peker Halvor Egeland på. Målet er å få en jevn produksjon, både når det gjelder leveranse og kvalitet. Det skal ikke være sånn at vi leverer 100 i slengen og at det går tre måneder mellom hver gang. Vi skal sette inn dyr jevnlig slik at det i snitt kan bli levert rundt åtte okser i uken, fortsetter Egeland. Interesse for avl og forskning Han synes forskingsprosjektet som Prima Jæren har satt i gang i forbindelse med Jæren Smak- satsingen innen storfe er spennende. Hva slags dyr vi skal ha i dette fjøset, er det i stor grad opp til Prima Jæren å bestemme. Det er mye ugjort innen storfesatsingen og vi skal fungere som et testbruk. Jeg har tro på disse kastratene de holder på å prøve ut. Vi kommer nok til å gjøre forsøk også med kviger i dette fjøset. Jeg har forstått det sånn at kokkene er veldig glad i kviger, tenker Halvor Egeland høyt. BYGGER: JS Service AS med tømmermann Jan Kartevoll i spissen står for oppføringen av bygningen. Selv har Halvor Egeland drevet med eierinseminering av melkekyr over lang tid og har interesse for avl. Når det gjelder melkeproduksjonen, som har vært den viktigste driften på gården til nå, holder samdriften seg nå utelukkende til rasen holstein. Brødrene har attpåtil mottatt befruktete egg med gener fra premierte dyr i Danmark for å sprite opp sin egen besetning. Når Halvor og Bjørn Andre Egeland skulle bygge nytt fjøs, bør det ikke overraske noen at mye er basert på egeninnsats og selvutviklete løsninger. Strømlinjeformet produksjon Basert på egne erfaringer med storfedrift, har de to selv stått for planleggingen av det nye fjøset i samarbeid med Fjøssystemer, som har levert innredningen. Det er lagt opp til en strømlinjeformet produksjon, nesten som i en moderne fabrikk der råvarene kommer inn i den ene enden og det ferdige produktet ruller ut i den andre. Fjøset blir inndelt i binger der det går åtte, ti storfe i hver binge. Dyrene blir satt i fjøset når de er et halvt år gamle og blir sendt til slakt når de er halvannet år. Da veier de mellom 290 og 320 kilo. Etter hvert som dyrene blir eldre, blir de flyttet oppover mot den enden av bygget hvor utlastingen foregår. Dermed er dyrene vant til å flytte på seg den dagen de skal til slakteriet. I de fleste andre fjøs står dyrene i en og samme bås inntil de blir hentet. Da kan de bli ganske stresset, noe som fører til en redusert kvalitet på kjøttet i det øyeblikket de blir slaktet, trekker Halvor Egeland fram. I den enden av fjøset dyrene blir satt inn, er det laget plass til å oppbevare og blande fôret til dyrene. Midtgangen med båser på hver side er bred nok til at vi kan kjøre traktor med fullfôringsvogn. Resepten på fôret skal en egen gruppe med fagekspertise sette sammen. Dyrene som går inn i Jæren Smak-konseptet skal ha like vilkår for å sikre en jevn kvalitet, understreker Halvor Egeland. STOR GÅRD: 1.200 mål med dyrket mark rår Halvor Egeland og samdriften over. Likevel må de regne med å kjøpe inn fôr når besetningen på gården øker. 6 7
JÆREN SMAK MATTILSYNET INFORMERER Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien. Telefon 51 79 86 00. NB! Husk individnummer av storfe. 2009: Fokus på merking av småfe Returordning Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug. Telefon 51 43 02 16. Mattilsynet ønsker å takke bøndene og slakteriet for stor innsats med forbedringen i husdyrregisteret for storfe. Merking og registrering av storfe er blitt bedre. Mattilsynet vil i 2009 sette ekstra fokus på småfe. ÅRETS KOKK: Gunnar Hvarnes, med pokal til venstre, er Norges neste deltaker i Bocuse d`or Europa i Sveits, 2010. Kontaktpersoner PRIMA JÆREN: Gunnar Hvarnes vant blant annet på grunn av dette kjøttfatet med råvarer fra Jæren Smak. I SVING: Gunnar Hvarnes er i sving under den norske finalen i Bocuse d Or. «Den beste biffen jeg har smakt» Gunnar Hvarnes (31) vant den norske finalen i Bocuse d Or med råvarer signert Jæren Smak. Jurymedlem Bent Stiansen uttalte at råvarene i konkurransen var de beste han noensinne hadde sett. 31-åringen jobber til daglig som matfaglig konsulent ved Gastronomisk Institutt i Stavanger. Uken før den norske finalen på Lillestrøm var han til stede under hovedfinalen i Bocuse d Or i Lyon. Nordmannen Geir Skeie stakk som kjent av med seieren der. Gunnar Hvarnes stilte til start i den norske finalen for tredje gang, og vil gjerne gjenta bedriften til Geir Skeie i løpet av de neste to årene. Først skal han i ilden i Bocuse d Or Europe, som blir arrangert i Genevé i Sveits, sommeren 2010. De tolv beste går videre derfra til Lyon. Kommer han videre, får han sjansen til å bli den femte nordmannen med den uoffisielle tittelen «verdensmester» i kokkekunst. Jeg har kanskje oddsene litt imot meg siden Norge vant hovedkonkurransen i Lyon dette året. Uansett så begynner alle på null. Jeg har lang erfaring med dette og har vært til stede under konkurransen i Lyon flere ganger. Dette var tredje gang jeg deltok i den norske finalen. Stemningen i Frankrike er som en stor boksekamp i Las Vegas. Det er mange tusen tilskuere som roper og heier fram sine helter. Det er ikke like høylydt under den norske finalen, men likevel stor stemning. Jeg har ennå ikke helt kommet over at jeg har vunnet, smiler Gunnar Hvarnes. Årets kokk i Norge har vært vunnet OL-gull i kokke- OL som kaptein på kokkelandslaget og dessuten vunnet NM i kokkekunst to år. Foruten en kokkefaglig jury, var folkejuryen enig om å sende Gunnar Hvarnes videre til Sveits. I folkejuryen satt blant andre Anbjørn Øglend og Ingrid Espelid. Grillet ytrefilet Storfe fra Jæren Smak og kveite fra Hjelmeland var råvarene for alle de seks kokkene som konkurrerte om å representere Norge fram mot VM. Gunnar Hvarnes begynte tidlig i november med å jobbe med rettene sine. Jeg begynner gjerne med en idé, og så utvikler jeg denne underveis. Alle deltakerne på dette nivået kan tilberede en svært vellykket kjøttrett, så en må gjerne skille seg litt ut. Derfor valgte jeg å gå for grillet kjøtt. Jeg lagde en grill av sølvfolie og kleberstein og fyrte opp. I tillegg til grillsmak, tilførte jeg ekstra smak gjennom ved fra einer, som gir en fin røkesmak. Okse er en råvare som tåler å bli tilført mye smak. Jurymedlem Bent Stiansen mente det var den beste ytrefileten han hadde smakt, smiler Gunnar Hvarnes. Utenom Geir Skeie, er det nettopp Bent Stiansen, Terje Ness og rogalendingen Charles Tjessem som har gått helt til topps i Bocuse d Or for Norge. Stiansen undret seg hvorfor det ikke er mulig å få kjøpt biffen fra Jæren Smak i Oslo. Det kan Anbjørn Øglend berolige han med at han snart kan. Vi holder på å prise disse varene inn i markedet på Østlandet, sier han. Harald Reime Telefon 971 71 633, harald@prima.as Odd Jan Håland: Telefon 932 35 222 oddjan@prima.as God klauvhelse på storfe lønner seg! Ring Einar Nedrebø på Bryne, og be om tilbud. Telefon 911 24 953. Tilbud til Prima Jærens produsenter Prima Jæren-kolleksjonen av arbeidsklær og verktøy er å få kjøpt hos Rogaland Verktøy AS, Håland Industriområde, Bryne. Telefon 40 00 59 38 Ved å oppgi navn og slaktenummer vil dere få gode priser på alle varer i butikken. Salg av livdyr Vi har til enhver tid nykalver og drektige kviger og kyr for salg. Vi har markedets beste priser på kalv. Ta kontakt! Husdyrregisteret Flere dyrehold i området har småfe i tillegg til andre dyrearter. Alle produsenter som driver med småfe oppfordres til å gå inn i husdyrregisteret for å sjekke om småfeholdet er registrert. Alle dyrehold av sau eller geit skal være registrert i husdyrregisteret. Registeret er myndighetenes mulighet til å vite hvor det holdes småfe. Registeret er bygget opp som et besetningsregister som inneholder opplysninger om dyreholdet, adresse, dyreart og antall dyr. Merking Småfe født i Norge skal merkes med godkjent øremerke i hvert øre før de er 30 dager, men likevel før de forlater dyreholdet de er født i. For dyr som skal slaktes innen de er 12 måneder, er det tilstrekkelig med godkjent merke i det ene øret og et alternativt identifikasjonsmerke i det andre. Dersom det ved tilsyn med øremerker på slaktefjøset oppdages dyr med ett godkjent øremerke, vil dyret være ansett som sporbart og slaktes som normalt, men en rapport vil bli sendt til produsenten på grunn av forskriftsbrudd. En slik rapport kan danne grunnlag for et tilsynsbesøk i besetningen. Dyr uten øremerke I en overgangsfase og parallelt med skjerpet kontroll med øremerker, vil Mattilsynet sørge for at dyr som ankommer slakteriet uten godkjent øremerke ikke går inn i matkjeden. Dyrene vil slaktes, men kan ikke stemples. Slik slakt kan kasseres eller returneres til bonden. Produsentnummer Dersom du er usikker på om du har fått tildelt produsentnummer, kan du sjekke hos landbrukskontoret i kommunen. Dersom du ønsker produsentnummer og kun driver på hobbybasis (under momsgrensen på 50 000 kr.), kan du få tildelt produsentnummer ved å sende e-post til produsentregisteret, prodreg@prodreg.no. Nærmere opplysninger om nytt produsentnummer vil slakteriet kunne være behjelpelig med. Dyrevern på slakterifjøs Det høye antallet purker som kommer inn på fjøset med alvorlige bogsår, er et dyrevernsproblem. Tilstanden er smertefull og medfører lidelse for purkene. Bogsår kan forebygges blant annet gjennom myke liggeunderlag og purker i bedre hold. Mattilsynet vil i 2009 ved alle slakteriene i regionen i større grad enn tidligere gi tilbakemeldinger til produsentene når purker med alvorlige bogsår ankommer slakteriet. Slike rapporter vil danne grunnlag for risikobasert tilsyn ute i besetningene. Helsetjenesten for svin har i flere år hatt fokus på bogsår. Tilsynet håper bøndene viser klokskap i valg av fôr, liggeunderlag og slaktetidspunkt for å få ned antall tilfeller. Mvh Guro Myhrene Tilsynsveterinær Mattilsynet, seksjon for kjøttkontroll 8 9
I DØRA HOS ODD JAN lærlinger/prima jæren kylling STARTER OPP: Anbjørn Øglend og Prima Jæren starter opp produksjon av gourmet-kylling tidlig i høst. Tilførsel av slakt vinter 2008-2009 Hei, og takk for sist! Det var fantastisk kjekt å treffe og se så mange av dere på produsentmøtet i høst. Dessverre rakk jeg ikke å ta en prat med alle. I slutten av november var vi på tur til Danmark på Agromek-messen i Herning. Vi var en gjeng på 30 personer, som hadde en kjekk tur både faglig og sosialt. Dette kommer vi til å videreføre dette året også. Jeg vil bare kort minne litt om de tingene som jeg tok opp på produsentmøtet. Vi ønsker gjerne innspill for å kunne bli betre! Prima Jærens fokus på storfe, gris og sau skal være like høyt som før selv om kylling nå er blitt et nytt satsingsfelt for oss. Jeg vil fortsatt jobbe med storfe, gris og sau. Vi vil styrke kompetansen vår på gris og kylling og jobber med å få ansatt noen på dette i nær fremtid. Smittebeskyttelse Vi har utbruddene av mykoplasma i grisebesetninger på Jæren friskt i minne. Nå er det fotråte på sau som står i fokus. Dere må ta dette alvorlig og ikke la dyreflyten gå på tvers mellom gårdene uten at en kjenner til ens egen eller andres status på dette. Neste gang kan det være storfe som blir rammet av smitte. Er det ting som vi bør vite, så gi beskjed! Lasteramper skal rengjøres både oppå og rundt der bil og sjåfør skal oppholde seg under lasting. Dette gjelder også der hvor det mottas smågris. Innmelding Det kan være en god del forskyving på storfeslaktet til tider. Vi takker for at dere er behjelpelige slik at dagene her på huset har gått i hop. Vi håper at dere gir klar beskjed hvis dette ikke passer. Meld i fra på telefon, helst to uker i forveien. 24-timersregelen Fra nyttår av vil denne regelen bli håndhevd mye strengere fra Mattilsynet. 24 timer før dyret er på slakteriet må nummeret på hvert enkelt dyr være hos oss slik at dette kan sjekkes ut. I praksis vil dette si at alle må ha rett individnummer når dyrene meldes inn til slakt, og så sjekker vi dette på direkten og får godkjent hvert enkelt dyr til slakt. Husdyrregisteret Dette kommer til å bli mye strengere i nær fremtid. Hold orden på numrene og innarbeid gode systemer. Slakte-web satse r vi på skal være oppe å gå i løpet av andre kvartal 2009. Ellers så har vi behov for mye kalv og smågris. Prima Jæren er markedes beste betaler! Test oss! Ta kontakt med meg på mobil 932 35 222. Produsent- og tilførselsansvarlig Odd Jan Håland Priser i Prima Jæren: Storfe: På puljetilegg kan en oppnå fra kr 6,25 til 9,75 inkl. alt. smågris: Samlet tillegg på 25 kg smågris utgjør kr 270,- + frakt og overvekt. GRIS: På puljetillegg gris kan en oppnå kr 4,35. LAM: På puljetillegg lam kan en oppnå kr 6,50. DIELAM: Vi har også gode priser på dielam frem til 30. juni. Max 16 kg O+ og bedre. Ikke treff på kriterier kr 20,- pr kg. Februar kr 95,- Mars kr 85,- April kr 80,- Mai kr 75,- Juni kr 65,- Test oss! I en klasse for seg Klassifisør Martin Håland oppnådde tidenes høyeste poengsum i Norge på sau og lam da han avla prøven i fjor høst. Klassene for gris og storfe kan han også på fingrene. Den nyutdannete klassifisøren kan nå klassifisere alle tre dyreslag som blir slaktet hos Prima Jæren. Det er viktig at de som klassifiserer hos oss kan alle tre dyreslag. Hvis ikke, må noen andre stå ansvarlig for han. Da Martin gikk opp til prøvene i høst, hadde han vært aspirant hos oss i to år. Nå er vi tre klassifisører som kan alle tre dyreslag i Prima Jæren, smiler produksjonssjef Harald Reime, som selv er klassifavisør av yrke. Første fagbrev hos Prima Jæren Espen Madland er den første lærlingen med avlagt og bestått fagbrev hos Prima Jæren. Han er et viktig ledd i kvalitetsarbeidet ved bedriften. Den unge håbuen gikk opp til eksamen i slakterfaget i januar og fikk meget tilfredsstillende bestått på prøven sin. Slaktermester Jan Ove Håland ønsker velkommen den andre fagmannen i slakterfaget hos Prima Jæren. Selv har Jan Ove Håland hatt fagbrev i 30 år. Vi er veldig stolte av han. Det er nok mye vanskeligere nå enn på min tid. Heldigvis er det i dag mye mer fokus på at det er mat en behandler. Derfor skal det være nøye. Dessuten har de mer teori nå enn vi hadde, kommer det fra Jan Ove Håland. Prima Jæren kommer i årene framover til å ta inn enda flere lærlinger for å rekruttere flere fagfolk til bedriften. KLASSIFISØRER: Produksjonssjef Harald Reime (t.v.) gratulerer Martin Håland med ferdig bestått eksamen som klassifisør på sau, gris og storfe. MESTERMØTE: Espen Madland er den første lærlingen som har tatt fagbrevet innen slakterfaget på Prima Jæren. Han blir tatt vel imot av slaktermester Jan Ove Håland. Tidligere kyllingoppstart Prima Jæren har sluttforhandlet med Nortura og kommet til enighet om et langsiktig slakterisamarbeid. Bedriften kommer dermed i gang med kyllingsatsingen tidligere enn planlagt. Det er foreløpig inngått langsiktige avtaler med de ti første kyllingprodusentene. Denne gruppen er i bunn og grunn initiativtakerne til hele kyllingsatsingen. Det var de som fikk oss til å gå kyllingmarkedet etter i sømmene. Uten drahjelp fra denne gruppen, hadde vi aldri kommet der vi er i dag innenfor dette området, kommenterer Anbjørn Øglend. I neste omgang tar Prima Jæren sikte på å etablere avtaler med ytterligere ti produsenter. Vi ønsker å komme inn på markedet for kylling uten å konkurrere for mye på pris. Historien viser at det vil alltid være et visst underskudd etter en overskuddsperiode. For oss er det viktig å treffe inngangen i markedet på en økonomisk best mulig måte, utdyper Øglend. Produksjonsoppstart blir tidlig på høsten 2009. Det er forventet en produksjon i høstmånedene på ca 400 tonn. 10 11
PRIMA JÆREN PRIMA INNOVASJON PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA JÆREN SLAKT En betydelig aktør innen kjøttbransjen med 650 millioner kroner i omsetning og en markedsandel på 20 prosent i regionen. Rugekasse for spennende matideer av alle slag Stykning av sau og lam Stykning av storfe og gris Slakt av gris, storfe og lam fra Jærregionen Fullmåne over Varhaug. I NESTE NUMMER, SOM KOMMER I UKE 25, KAN DU LESE MER OM: prima kylling prima innovasjon KUNDEBESØK ådne espeland Ansvarlig produksjon: Bit Reklamekraft Prima Jæren AS Næringsvegen 27 4365 Nærbø Tlf.: 51 79 86 00 Faks: 51 43 49 16 prima@prima.as www.prima.as