Side 1 av 8 Private skoler med rett til statstilskudd Privatskoleorganisasjonene Fylkesmennene Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for private skoler Dette rundskrivet omhandler regelverket for krav til læreplaner for private skoler. Kunnskapsdepartementet har fastsatt bestemmelser om krav til læreplaner i forskrift til privatskoleloven, kapittel 2A. Forskriften, som trådte i kraft 1. august 2011, presiserer og tydeliggjør kravene i privatskoleloven 2-3. Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler som søker om godkjenning, og eksisterende skoler som søker om endringer i sine læreplaner. Privatskoleloven 2-3 stiller krav til innhold og vurdering av opplæringen. Kravene gjelder for alle skoler som er godkjent og driver sin virksomhet etter privatskoleloven. Paragraf 2-3 finner du på Lovdata.no: http://www.lovdata.no/all/tl-20030704-084-002.html#2-3 Kapittel 2A omhandler også rett til fysisk aktivitet. Tidligere 2A-1 om rett til fysisk aktivitet er uendret, men er flyttet til 2A-9 fra 1. august 2011. Mer informasjon om fysisk aktivitet finner dere i rundskriv Udir-11-2009: http://www.udir.no/no/regelverk/rundskriv/2009/udir-11-2009- Rett-til-fysisk-aktivitet/ Krav for alle private skoler 2A 1 Generelle krav til læreplanen Alle læreplanar som godkjennast etter privatskolelova 2-3 første ledd må oppfylle krava i denne føresegna. Læreplanen må vere jamgod med Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk, og omfatte a) Generell del og Prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk eller annan tilsvarande plan b) læreplanar for fag. Læreplanane for det einskilde faget må innehalde ei omtale av formålet med faget, korleis ein skal forstå dei grunnleggjande ferdigheitene, kompetansemål i faget, hovudområda i læreplanane for fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk og særskilde føresegner om vurdering c) fag- og timefordeling i grunnopplæringa d) ei omtale av kva slag vurderingsordningar og dokumentasjon skolen skal nytte. Læreplanen for dei vidaregåande skolane må til vanleg vere i samsvar med den tilbodsstrukturen som er fastsett for den offentlige vidaregåande skolen. Denne bestemmelsen gjelder alle skoler som driver etter privatskoleloven. For skoler godkjent på religiøst grunnlag gjelder også 2A-2. For skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning gjelder også 2A-3. For andre skoler gjelder også 2A-4. Egen generell del eller ikke første ledd bokstav a) Skolen kan enten følge Generell del og Prinsippa for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk (LK06/LK06-S) eller utarbeide en egen generell del der skolen synliggjør sitt verdigrunnlag/sin egenart.
Side 2 av 8 Læreplanene må følge strukturen til offentlige læreplaner første ledd bokstav b) Læreplanen for det enkelte faget må følge kravene til læreplaner for fag i LK06/LK06-S. Det vil si at læreplanen for faget skal: inneholde en omtale av formålet med faget, grunnleggende ferdigheter og hovedområder ha grunnleggende ferdigheter som er integrert i kompetansemålene ha kompetansemål som er vurderbare og som beskriver elevenes kompetanse på årstrinn/ hovedtrinn tilsvarende LK06/LK06-S omhandle sluttvurderingen i faget, for eksempel standpunktkarakter, eksamen og årsoppgave Alle skoler skal ha en godkjent fag- og timefordeling første ledd bokstav c) Læreplanene for fag står i en gjensidig relasjon til fag- og timefordelingen, det vil si at kompetansemålene i hvert fag samlet har et tilhørende timeomfang, som sier noe om hva en kan forvente av oppnådd kompetanse. Kravene er generelle minimumskrav, og det totale timetallet må minimum tilsvare timetallet i LK06/LK06-S. Dette følger av kravet om jevngod opplæring. Bestemmelsen er ikke til hinder for at skolene også skal kunne ivareta sitt særpreg i fag- og timefordelingen. Du kan lese mer om dette under paragrafene 2A-2, 2A-3 og 2A-4. Dersom timetallet i LK06/LK06-S øker må skoler godkjent etter privatskoleloven øke timetallet i samsvar med dette. Skoler som ønsker flere timer enn det som følger av fag- og timefordelingen i LK06/LK06-S må søke om godkjenning av Utdanningsdirektoratet. Vurderingsordninger første ledd bokstav d) Læreplanen må inneholde en omtale av vurderingsordninger og dokumentasjon for opplæringen, for eksempel at skolen skal drive sin virksomhet i samsvar med bestemmelsene om individuell vurdering i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Tilbudsstrukturen i videregående opplæring andre ledd Videregående skoler må til vanlig ha en tilbudsstruktur som tilsvarer LK06/LK06-S, men skolen har anledning til å bruke andre titler på fag eller utdanningsprogram. Dersom skolen velger andre titler, må det gå fram av søknaden hvilket fag i LK06/LK06-S læreplanen skal sammenlignes med. Skolen kan i tillegg ha egne fag. Det avgjørende er at opplæringen fører frem til samme sluttkompetanse som i den offentlige videregående skolen, altså studiekompetanse og/eller yrkeskompetanse. Egne krav til skoler godkjent på religiøst grunnlag 2A 2 Skolar godkjend på religiøst grunnlag Skolar som er godkjend på religiøst grunnlag, jf. privatskolelova 2-1 første ledd bokstav a), må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag. I høve til fag- og timefordelinga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk, kan det godkjennast at desse skolane flytter timar mellom fag for å styrke fag som er særleg viktig i forhold til grunnlaget til skolen.
Rundskriv Udir-02-2011 Side 3 av 8 Verdigrunnlaget må være synlig i læreplanen første punktum Skolen må synliggjøre verdigrunnlaget sitt i læreplanen, både i generell del, og i læreplaner for relevante fag. I læreplaner for relevante fag må skolen synliggjøre verdigrunnlaget i formålet, og som hovedregel i kompetansemål. I tillegg skal skolen synliggjøre sitt verdigrunnlag i stiftelsesdokumentene. Eksempler på hvordan skolen kan synliggjøre verdigrunnlaget Skolen kan ta inn nye punkter i generell del og læringsplakaten. Skolen kan ha tillegg i formålet i læreplaner for relevante fag. Skolen kan ha flere kompetansemål enn de som er fastsatt i læreplanene for fag i LK06/LK06-S. Skolen kan lage egne alternative kompetansemål. Skolen kan flytte kompetansemål mellom fag, men ikke mellom hovedtrinn i grunnskolen eller trinn i videregående opplæring. Religiøse grunnskoler kan synliggjøre verdigrunnlaget sitt i faget religion, livssyn og etikk, gjennom å utarbeide for eksempel et kristendomsfag. Dersom skolen velger dette, må kompetansemål som gjelder andre religioner og livssyn ivaretas i andre relevante fag. Videregående skoler kan synliggjøre sitt verdigrunnlag gjennom å ha en egen læreplan i den religionen de søker på grunnlag av på Vg1 og Vg2. I Vg3 kan skolen synliggjøre sitt verdigrunnlag i læreplanen i religion og etikk for eksempel ved å tilføre flere mål, eller ha en egen læreplan i den religionen de søker på grunnlag av i tillegg til religion og etikkplanen i LK06/LK06-S. De videregående skolene som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram kan ha egen læreplan i den religionen de søker på grunnlag av på Vg1 og Vg2. Skolene kan også velge å synliggjøre sitt verdigrunnlag gjennom å lage et eget obligatorisk fellesfag (livssyns/religionsfag) ved å utvide den totale timerammen ved skolen. Krav til begrunnelser i søknaden Når skolen søker om godkjenning av ny læreplan eller endringer i læreplanen, må den synliggjøre og begrunne alle endringer dere ønsker fra LK06/LK06-S. I begrunnelsene må skolen konkretisere hvilke endringer den ønsker å gjøre ut fra skolens religiøse grunnlag. I søknaden legger dere ved læreplanen for det aktuelle faget med synlige endringer, og begrunnelsene for de ønskede endringer i et eget dokument, med henvisninger til endringene i læreplanen. Formålsparagrafen Læreplanen må være i samsvar med formålsparagrafen, privatskoleloven 1-1. Det er en forutsetning at skolen legger opp sin opplæring slik at den motvirker fordommer og diskriminering, blant annet knyttet til likestilling mellom kjønnene og ulike samlivsformer. Skolen har anledning til å gjennomføre opplæringen i samsvar med sitt syn og sin overbevisning, så lenge den gir opplæring om andre syn og norsk lovgivning på området. Flytting av timer mellom fag andre punktum Det er ikke forskriftsfestet hvor mange timer som kan flyttes fra et fag til et annet. Utdanningsdirektoratet må gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, jf. kravet om jevngod opplæring. Skolen må være oppmerksom på at elevene kan få mindre tid til å oppnå kompetansemålene i enkelte fag når det flyttes timer mellom fagene. Skolen kan ha flere kompetansemål og/eller utvide fag- og timefordelingen med flere obligatoriske undervisningstimer. Eksempler på endring av fag- og timefordeling Skolen kan flytte timer mellom fag, men ikke mellom hovedtrinn i grunnskolen. Skolen kan utvide fag- og timefordelingen med flere obligatoriske undervisningstimer.
Side 4 av 8 De videregående skolene som tilbyr studieforberedende utdanningsprogram kan bruke årstimer fra programfag på Vg2 til å lage et nytt fellesfag. Elevene får da flere årstimer i Vg1 enn elever i offentlig skole, og tilsvarende færre årstimer i Vg2. De videregående skolene som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram kan bruke timer fra Prosjekt til fordypning i Vg1 og Vg2 til eget religionsfag. Elevene får da færre årstimer i Prosjekt til fordypning i Vg1 og Vg2 enn elever i offentlig skole. Egne krav til skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning 2A 3 Skolar godkjend på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning Skolar som er godkjend på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, jf. privatskolelova 2-1 første ledd bokstav b), må synleggjere den anerkjende pedagogiske retninga i læreplanen. I høve til fag- og timefordelinga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk, kan det godkjennast at desse skolane flytter timar mellom fag for å styrke fag som er særleg viktig i høve til grunnlaget til skolen. I høve til kompetansemåla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk, kan det godkjennast å flytte kompetansemål frå eit trinn til eit anna dersom dette er vesentleg for at skolen skal kunne ivareta sin pedagogiske egenart. Den anerkjente pedagogiske retningen må være synlig i læreplanen første ledd Skolen må synliggjøre den anerkjente pedagogiske retningen i læreplanen, både i generell del og i læreplaner for relevante fag. Opplæringen må representere en sammenhengende idé og et verdigrunnlag som normalt ikke realiseres i den offentlige skolen. Dette kan komme av at det kreves særskilt tilrettelegging av kompetansemålene i LK06/LK06-S og/eller fordi skolen har en sammenhengende idé som «binder» opplæringen metodisk sammen, og får betydning for organiseringen. Det pedagogiske opplegget skal være utprøvd, utførlig beskrevet i litteraturen, velrenommert og relativt utbredt. I tillegg skal skolen synliggjøre den anerkjente pedagogiske retningen i stiftelsesdokumenter. Eksempler på synliggjøring av den anerkjente pedagogiske retningen Både Steinerskoleforbundet og Norsk Montessoriforbund har egne generelle deler til sine læreplanverk. Her beskrives det helhetlige pedagogiske grunnlaget for den pedagogiske retningen. Skolen kan ha egne fag som ivaretar det pedagogiske grunnlaget. Skolen kan ha flere kompetansemål enn læreplanen i LK06/LK06-S, og eventuelt utforme egne alternative mål. Ut fra helhetlige pedagogiske hensyn kan det være mulig å flytte kompetansemål til andre hovedtrinn i grunnskolen og trinn i videregående opplæring i forhold til læreplanen i LK06/LK06-S. Flytting av kompetansemål kan gjøre det vanskelig for elever å skifte skole. Det er derfor viktig at skolen informerer elever/foresatte om dette ved valg av skole. Krav til begrunnelser i søknaden Når skolen søker om godkjenning av ny læreplan eller endringer i læreplanen må den redegjøre for hvordan skolens grunnlag vil påvirke opplæringen som helhet og hvordan opplæringen er lagt opp sammenlignet med opplæringsløpet i LK06/LK06-S. I søknaden legger dere ved læreplanen for det
Side 5 av 8 aktuelle faget med synlige endringer, og begrunnelsene for de ønskede endringer i et eget dokument, med henvisninger til endringene i læreplanen. Formålsparagrafen Læreplanen må være i samsvar med formålsparagrafen, privatskoleloven 1-1. Det er en forutsetning at skolen legger opp opplæringen slik at den motvirker fordommer og diskriminering, blant annet knyttet til likestilling mellom kjønnene og ulike samlivsformer. Skolen har anledning til å gjennomføre opplæringen i samsvar med sitt syn og sin overbevisning, så lenge skolen gir opplæring om andre syn og norsk lovgivning på området. Flytting av timer mellom fag andre ledd første punktum Det er ikke forskriftsfestet hvor mange timer som kan flyttes fra et fag til et annet. Utdanningsdirektoratet må gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, jf. kravet om jevngod opplæring. Skolen må være oppmerksom på at elevene kan få mindre tid til å oppnå kompetansemålene i enkelte fag når det flyttes timer mellom fagene. Skolen kan ha flere kompetansemål og/eller utvide fag- og timefordelingen med flere obligatoriske undervisningstimer. Eksempler på endring i fag- og timefordelingen Skolen kan flytte timer mellom fag og trinn dersom det er vesentlig for det pedagogiske grunnlaget. Videregående skoler har anledning til å flytte timer mellom trinn for å profilere det pedagogiske grunnlaget. Skolen kan utvide fag- og timefordelingen med flere obligatoriske undervisningstimer. De videregående skolene som tilbyr studieforberedende utdanningsprogram kan bruke årstimer fra programfag på Vg2 til å lage et nytt fellesfag. Elevene får da flere årstimer i Vg1 enn elever i offentlig skole, og tilsvarende færre årstimer i Vg2. De videregående skolene som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram kan bruke uketimer fra Prosjekt til fordypning i Vg1 og Vg2 for å profilere det pedagogiske grunnlaget. Elevene får da færre årstimer i Prosjekt til fordypning i Vg1 og Vg2 enn elever i offentlig skole. Flytting av kompetansemål mellom trinn andre ledd andre punktum Skolen kan flytte kompetansemål mellom trinn i tråd med det pedagogiske grunnlaget. Utdanningsdirektoratet kan også godkjenne læreplaner på videregående nivå som kun har kompetansemål på høyeste nivå. Kompetansen i yrkesfaglige løp skal relateres til endt skoleløp, dvs. etter Vg3 for skoleløp og etter Vg2 når opplæringen for Vg3 er i bedrift. Flytting av kompetansemål kan gjøre det vanskelig for elever som ønsker å skifte skole. Det er derfor viktig at skolen informerer elever og foresatte om dette ved valg av skole. I Utdanningsdirektoratets godkjenning av læreplan for steinerskolene er det godkjent kompetansemål etter tre år. I vedtaket har direktoratet satt følgende vilkår: Steinerskolene må i forkant av inntaket til skolen informere elevene om følgende: skolens læreplan innebærer at en eventuell overgang til offentlig skole fra steinerskolen kan medføre at elevene må ta fag eller deler av fag de ikke har fullført på steinerskolen jf. at steinerskoler ikke har kompetansemål på hvert trinn, men etter 3 år.
Egne krav til andre skoler Side 6 av 8 2A 4 Andre skolar Ved internasjonale skolar, jf. privatskolelova 2-1 første ledd bokstav c), skal opplæringa vere i samsvar med ein relevant internasjonal læreplan. Skolar som tilbyr særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. privatskolelova 2-1 første ledd bokstav e), skal følgje Utdanningsprogram for idrettsfag, under dette det valfrie programfaget toppidrett 1, 2 og 3, eller Utdanningsprogram for studiespesialisering med tillegg av 5 veketimer toppidrett etter eigen plan. Ved norske skolar i utlandet, jf. privatskolelova 2-1 første ledd bokstav e), og andre skolar som ikkje er særskilt nemnt i kapittel 2A i denne forskrifta, skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk. Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga. Internasjonale skoler første ledd Internasjonale skoler skal følge læreplaner som er utformet etter en annen struktur enn LK06/LK06-S, men læreplanen ved de internasjonale skolene må være jamngod med den offentlige skoles planer. Dette innebærer blant annet at skolene må ha læreplaner for alle fag, og grunnleggende ferdigheter må være integrert i læreplanene fagene kan ha andre titler enn i LK06/LK06-S skolen skal drive virksomheten etter internasjonale læreplaner, ikke etter nasjonale læreplaner. Dette gjelder likevel ikke for norskfaget, se nedenfor skolen skal, innen 2 år, sertifiseres av den organisasjonen som har utarbeidet læreplanen skolen må ha en grunnskoleopplæring som omfatter religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, fremmedspråk, kroppsøving, kunnskap om hjemmet, samfunnet og naturen og estetisk, praktisk og sosial opplæring skolen må gjøre rede for hvordan områdene nevnt over er ivaretatt i fag- og timefordelingen skolen må et totaltimetall som minst tilsvarer LK06/LK06-S skolen må ha et undervisningsspråk på et fremmedspråk som flest mulig av innbyggerne i Norge mestrer skolen kan ikke ha en læreplan som er utarbeidet på et religiøst grunnlag Alle læreplaner skal være på norsk eller samisk, jf. privatskoleloven 2-1 tredje ledd. Særlig om norskfaget Skolen må enten følge læreplanen i norsk for LK06 eller en internasjonalt godkjent læreplan i morsmål, altså en læreplan i norsk for elever med norsk som morsmål. I IBO-systemet kalles dette f. eks language A eller best language. Skolen må også ha en internasjonalt godkjent læreplan i det som i IBO-systemet kalles language B, for elever som ikke har norsk som morsmål, eller det som i LK06/LK06-S kalles grunnleggende norsk. Skolen må ha et system for overgang mellom disse læreplanene. Toppidrettsskoler andre ledd Skoler som tilbyr særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, skal tilby enten
Side 7 av 8 utdanningsprogram for idrettsfag, hvor det valgfrie programfaget toppidrett 1, 2 og 3 er obligatorisk for elevene eller utdanningsprogram for studieforberedende med tillegg på 140 årstimer toppidrett etter egen plan, godkjent etter privatskoleloven 2-3. Egen plan kan være programfaget toppidrett 1, 2 og 3. I tillegg skal skolen dokumentere at den legger særskilt til rette for toppidrettsatsing, blant annet når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor den idretten skolen tilbyr. Norske skoler i utlandet og andre skoler - tredje ledd De norske skolene i utlandet og andre skolar kan kun drive opplæring etter LK06/LK06-S. Det åpnes altså ikke for at Utdanningsdirektoratet kan godkjenne f.eks religiøse eller internasjonale grunnskoler i utlandet. Med andre skolar menes bl.a. tidligere godkjente grendeskoler og skoler godkjent ut i fra et kvantitativt behov, dvs. skoler i Norge som er rene paralleller til den offentlige skolen. Denne bestemmelsen innebærer ikke at de særskilte skolene for funksjonshemmede må følge LK06/LK06-S. Disse skolene/tilbudene vil kunne få godkjent læreplaner etter 2A-2 og 2A-3, jf. 2A-1. Presiseringer i regelverket som gjelder alle private skoler 2A 5 Tid til opplæring og eksamen Tida som går med til eksamen, medrekna eventuell førebuingstid som blir teken frå undervisninga, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven 1-4. Paragraf 2A-5 gjelder både for grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Bestemmelsen innebærer ingen realitetsendring for skolene, men er en presisering av gjeldende rett. 2A-6 Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til eller språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Når ein elev har valt anten framandspråk eller språkleg fordjuping, skal eleven normalt ha faget på heile ungdomstrinnet. Når opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping tek til, kan elevane i første halvåret gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skolen godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt. Skolen skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I ved kvar skole. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje-europeiske, etter same læreplanen. Skolen bestemmer kva for framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Skolen skal tilby opplæring i språkleg fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk eller samisk ved kvar skole. Skolen bestemmer kva for språkleg fordjuping elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Elevar som har hatt opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping, har ikkje rett til å halde fram med opplæring i det framandspråket eller den språklege fordjupinga dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skolen bør likevel, så langt det er mogleg, leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket dei har begynt på.
Rundskriv Udir-02-2011 Side 8 av 8 Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven 1-8. Bestemmelsen innebærer ingen realitetsendring for skolene, men er en presisering av gjeldende rett. 2A-7 Opplæring i framandspråk i vidaregåande opplæring Elevar i vidaregåande opplæring som held fram med det same framandspråket som dei har hatt i grunnskolen, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag, nivå II. Elevar som begynner med eit nytt framandspråk, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag, nivå I. Elevar som på ungdomstrinnet ikkje har hatt opplæring i framandspråk i grunnskolen, skal ha opplæring både i nivå I og i nivå II i læreplanen når dei begynner med framandspråk i vidaregåande opplæring. Bestemmelsen tilsvarer forskrift til opplæringsloven 1-10. Siste ledd i 1 10 er likevel ikke forskriftsfestet i forskrift til privatskoleloven, da opplæring i samisk, finsk og tegnspråk ikke er regulert i privatskoleloven. Bestemmelsen innebærer ingen realitetsendring for skolene, men er en presisering av gjeldende rett. Historikk Kunnskapsdepartementet ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til forskrift om krav til læreplaner etter privatskoleloven. Forslaget ble sendt på alminnelig høring 12. november 2008, og på bakgrunn av høringen utarbeidet direktoratet forslag til forskrift til departementet 8. mai 2009. Dersom du ønsker å lese mer om bakgrunnen for innføringen av krav til læreplaner, kan du lese høringsforslaget: http://www.udir.no/no/regelverk/horinger/ferdigbehandlede-saker/horing--- forskrift-til-privatskoleloven-krav-til-lareplanen-og-fritak-fra-opplaring/ Det er kun blitt gjort mindre endringer i forskriften etter høringen. Vennlig hilsen Annemarie Bechmann Hansen divisjonsdirektør Hilde Austad fungerende avdelingsdirektør Rundskrivet er offentliggjort på Utdanningsdirektoratets hjemmeside (Se Regelverk - rundskriv i menyen) Kopi: Kommunene Fylkeskommunene