Møteinnkalling Trondheim seniorråd Møtested: Møterom C Møtedato: 16.03.2016 Tid: 10:00-12:00 Eventuelt forfall meldes til bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. PS: Det blir fotografering av rådet før møtet, kl. 09.30. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte 10.2.2016 Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Lover, forskrifter og stortingsmeldinger som styrer eldreomsorgen v/kommunaldirektør Helge Garåsen. Ca. kl. 10.05 Pkt. 5 Kriminalitet mot eldre. Orientering fra politiet. Ca. kl. 10.40 Saksnr. Tittel PS 6/16 Arkiv:16/1278. Ca kl. 11.10 Til uttalelse: Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen PS 7/16 Arkiv:16/2156. Ca. kl. 11.30 Til uttalelse: Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim Møteinnkalling, Trondheim seniorråd, 16.03.2016
Vedlegg 1
Saksframlegg Til uttalelse: Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen. Arkivsak.: 16/1278 Forslag til innstilling: 1. Strategiene som er beskrevet i handlings og økonomiplanen 2016-2019 følges. 2. Buran helse- og velferdssenter, Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahls helse- og velferdssenter avvikles for å frigjøre ressurser til å styrke bemanningen i hjemmetjenestene, helse- og velferdssenterne og helsetjenestene utenfor institusjon. a. Buran helse- og velferdssenter legges ned i 2017 når Persaunet helse- og velferdssenter åpnes. b. Olavsgården rehabiliteringssenter legges ned når Nye Nidarvoll helsehus åpner. c. E.C. Dahl helse- og velferdssenter legges ned når Risvollan helse- og velferdssenter åpner. 3. Det må utredes videre hva som bør gjøres med de tre institusjonene. Buran helse- og velferdssenter kan være aktuell for annen kommunal virksomhet, mens Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahl helse- og velferdssenter kan utredes for salg. Saksutredning: Rådmannen vil i denne saken utdype strategiene som ligger bak forslagene i handlings og økonomiplanen 2016-2019 og gi et svar på bestilling i vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember, sak PS0165/15: Rådmannen bes framlegge en sak til politisk behandling i løpet av første kvartal 2016 for å vedta en helhetlig oppussing og utbyggingsstrategi for institusjonsplasser i eldreomsorgen, og omdisponering av bygg til andre formål eller salg. Saken skal omhandle både økonomiske og praktiske sider, og beskrive hvordan midlene kan anvendes best mulig for å sikre utviklingen av heldøgns omsorg/sykehjemsplasser. Sentrum-Venstrepartiene ber rådmannen synliggjøre ulike alternativer, hvor av minst ett der rammen er å følge demografisk utvikling og dermed behovet for langtidsplasser, samt økt behov for korttidsplasser knyttet til flere eldre i gruppen 67-80 år og konsekvensene av helsereformen hvor flere har behov for rehabilitering. Rådmannen bes også synliggjøre hvordan Risvollan Helse- og velferdssenter kan stå klar i 2019. Innledning Rådmannen har i flere saker lagt frem utbyggingsstrategier og behovet for oppussing og rehabilitering av kommunenes institusjonsplasser. Rådmannen vil i denne saken utdype forslagene Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 1
som ligger til grunn i handlings og økonomiplanen 2016-2019 i tråd med utgangspunkt i bystyrets bestilling. Figuren nedenfor synliggjør at det er flere saker som følger opp og bygger på strategiene i Kommunedelplan for eldre over 67 år i perioden 2011-2020 (Eldreplan) som skal rulleres høsten 2016. Figur 1: Oversikt politiske saker Eldreplan Bystyret oktober 2016 En helhetlig oppussings- og utbyggingsstrategi for institusjonsplasser i eldreomsorgen Formannskapet mars 2016 Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Bystyret juni 2016 Behovet for sykehjemsplasser, strategi og tempo i utbygging av nye sykehjem Bystyret sak 71/14 Rehabiliteringsbehov helseog velferdssentre/helsehus Formannskapet sak 85/15 Kvalitet i hjemmetjenesten Formannskapet juni 2016 Vurdering av behov for mer tilrettelagte tilbud på sykehjem for pasienter som ikke er demente Formannskapet mars 2016 Medlemskap i Verdens helseorganisasjon nettverk av aldersvennlig byer Formannskapet sak 178/14 Nidarvoll helsehus - rammer for videre planlegging Formannskapet mai 2016 Funksjons- og arealprogram for helse- og velferdssenter Bystyret mai 2016 Folkehelsetiltak - hverdagsmestring og mer fysisk aktivitet for den eldre delen av befolkningen Formannskapet mars 2016 Orientering om hvordan helse og velferd skal sikre økt pasientnær behandling i helse- og velferdsinstitusjoner Formannskapet juni 2016 Prosjekt livsglede for hjemmeboende eldre sluttføring av prosjekt og videre oppfølging Formannskapet februar 2016 I formannskapssak 85/15 Rehabiliteringsbehov helse- og velferdssentre/helsehus ble det vist til at det er viktig at man ikke bare bygger nytt, men også sørger for at den kommunale eiendomsmassen i dag fremstår som egnet og formålstjenelig fremover. De nye helse- og velferdssentrene, antas å ha en normal levetid på om lag 40-50 år. Innen den tid (erfaringsmessig fra ca 30-35 år) vil bygningene i stor grad ha behov for totalrehabilitering av teknisk anlegg samt deler av bygningsmassen. Rådmannen har i sak 85/15 foretatt en gjennomgang av alle helse- og velfredssentre og helsehus og beskrevet rehabiliteringsbehovene. I Bystyresak 71/14 Behovet for sykehjemsplasser, strategi og tempo i utbygging av nye sykehjem beskriver rådmannen ulike strategier og hvilke konsekvenser det har for utbyggingstakten frem mot 2030. Som rådmannen påpeker, vil en satsing basert på tidlig innsats og mestring kunne gi redusert behov for sykehjemsplasser og bedre utnyttelse av ressursene som eventuelt kan benyttes til å øke kvaliteten i eldreomsorgen. Bakgrunn Trondheim kommune har som mål i kommuneplanes samfunnsdel at Trondheim i 2020 skal være en god by å bli gammel i. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 2
Trondheim kommune er tatt opp i WHO som en aldersvennlig by, og kommunen skal legge til rette for et mer demensvennlig samfunn, jf. demensplan 2020. Eldre må sees på som en ressurs, som aktive medborgere som bidrar i samfunnet. Dette må vi ta hensyn til i den videre planlegging av nye boformer for eldre. Status for full sykehjemsdekning Trondheim kommune har mål om full sykehjemsdekning: Definisjon på full sykehjemsdekning ble vedtatt i Eldreplan 2007 og gjentatt av Bystyret i desember 2010: Alle som trenger heldøgns omsorg, enten som sykehjemsplass eller som bolig i et helse- og velferdssenter, skal få det innen 6 uker. Alle som trenger utredning, behandling og rehabilitering i helsehus, skal få det innen 2 uker. Avtalen med sykehuset om utskrivningsklare pasienter skal være innfridd. Alle pasienter med vedtak om langtidsplass skal få tilbud om enerom i et helse- og velferdssenter. Pasienter på korttidsopphold skal få en avklaring innen 3 uker; enten komme hjem med muligheter for et forsterket tilbud, komme videre på et rehabiliteringsopphold eller flyttes over på en langtidsavdeling. I 2015 innfridde vi målet om at hjemmeboende som trenger heldøgns omsorg, enten som sykehjemsplass eller som bolig i helse og velferdssenter, skal få det innen 6 uker, men noen eldre må fortsatt vente en tid i korttidsplass i påvente av langtidsplass. Alle med behov for langtidsplass får enerom i helse- og velferdssentrene. Det er fortsatt noen utfordringer knyttet til de to punktene som gjelder korttidsopphold. Full sykehjemsdekning forutsetter en hjemmetjeneste som er sterk nok til å møte fremtidens utfordringer og vil kreve endret fokus overfor den eldste befolkningen. Full sykehjemsdekning står fast som et overordnet mål i helse- og omsorgssektoren i Trondheim kommune. Dette handler både om antall sykehjemsplasser og hvordan vi organiserer og styrker tjenestene utenfor sykehjemmene for å påvirke befolkningens behov for sykehjemsplass. Institusjoner og boliger med heldøgns omsorg Trondheim kommune har to ulike kategorier institusjoner, helse- og velferdssenter og helsehus. Helse- og velferdssentrene består av langtidsplasser i sykehjemsavdelinger og i omsorgsboliger. Helsehus Et helsehus bør være et korttidssykehjem for personer med kortvarig behov for institusjonsplass. Helsehusplasser skal ha forsterket tverrfaglig bemanning sammenlignet med ordinære sykehjemsplassere for å kunne gi et mer intensivt tilbud der formålet er medisinsk observasjon, behandling, rehabilitering eller avlastning for pårørende. Det er fortsatt mange langtidsplasser på Nidarvoll og Søbstad. Rådmannen anbefaler å rendyrke helsehusene for korttidsopphold og spesialisere dem mer for å forbedre kvaliteten og øke effektiviteten. Det byr imidlertid på betydelige logistikkutfordringer å gjennomføre det og prosessen vil ta tid. Spesialisering, institusjonsutbygging og oppussing må ses under ett. Avlastningsplasser krever ikke helsehusbemanning og kan med fordel flyttes ut av helsehusene. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 3
Heldøgns omsorg i omsorgsbolig i helse- og velferdssentere Begrepet omsorgsbolig er en fellesbetegnelse på boliger som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og eller tjenestebehov og hvor kommunen har mottatt investeringstilskudd fra Husbanken. En omsorgsbolig med heldøgns omsorgstilbud er tilrettelagt for beboere med vedtak om tjenester gjennom hele døgnet. Tjenestene ytes av ansatte i helse- og velferdssenteret, i tillegg er det tilbud om middagsombringing, aktivitetstilbud og andre helsetjenester etter behov. Tilbudet tilsvarer i prinsippet tjenestene ved en sykehjemsplass og en beholder sin fastlege. Per september 2015 er 192 av 370 omsorgsboliger ved helse- og velferdssentrene i bruk av personer med vedtak om heldøgns omsorgstjenester. De fleste helse- og velferdssentrene har altså et uutnyttet potensial for å øke andelen omsorgsboliger til heldøgns omsorgsstandard. Det er avhengig av budsjettmidler for en slik økning. Organisering og utforming av tjenestene kommer rådmannen tilbake til i rullering av Eldreplanen høsten 2016. Den fremtidige sykehjemsbeboer De fremtidige sykehjemsbeboerne vil være personer med ulik grad av kognitiv svikt ( 1 ) og personer med alvorlige somatiske lidelser med behov for tett medisinsk oppfølging. De fleste andre med behov for heldøgns omsorgstjenester kan bo i tilrettelagte omsorgsboliger tilknyttet et helse- og velferdssenter med tilgang på tjenester gjennom hele døgnet. Behov for sykehjem oppstår ofte som følge av kognitiv svikt, men det finnes ikke sikre tall på hvor stor andel av beboerne dette dreier seg om. Kommunens egne tall tyder på at andelen beboere på sykehjem diagnostisert med demens har økt svakt de siste 10 årene. Andelen langtidsbeboere på sykehjem med diagnostisert demens ligger i Trondheim dag på 45-50 prosent, men nasjonale tall antydet 70-75 prosent. Den største økningen vil bli i de eldste aldersgruppene som øker i antall først om 10-15 år. Utsettelse av behovet for heldøgns omsorg Høy sykehjemsdekning kan isolert sett være bra, men dersom tjenestene utenfor institusjon nedprioriteres for å finansiere drift av flere plasser, er det en stor risiko for at behovet for sykehjemsplasser øker mer enn det kommunen har økonomisk rom for å bygge ut. De demografiske endringene som kommer fra 2025, kommer til å sette helse- og omsorgstjenestene under kraftig press i et omfang vi i dag ikke kjenner rekkevidden av. Mye tyder på at dersom kommunen gjør alt på samme måte i fremtiden som i dag, så vil kostnadene bli enorme og konkurransen om fagkompetanse stor. I hvilken grad kommunen klarer å møte fremtidens utfordringer har sammenheng med i hvilken grad kommunen klarer å bidra til flere friske leveår og forhindre sosial isolasjon. Tidlig innsats blir avgjørende for å få til dette. Flere friske leveår: Bedre funksjonsnivå gir mindre behov for hjelp. Dette gjelder både for de som bor hjemme og de som bor på sykehjem. Funksjonsnivået påvirker dermed sannsynligheten for at det skal oppstå behov for sykehjemsplass. Sosial isolasjon: Aleneboende har om lag 50 prosent større behov for bistand fra kommunen og 1 Kognitiv svikt kan oppstå etter ulykker, sykdom eller forgiftninger. Kognitive funksjoner har med evne til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen. Kognisjon betyr erkjennelse, og brukes til å tilegne seg og bruke kunnskap. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 4
over 60 prosent høyere sannsynlighet for sykehjemsplass enn de som bor sammen med noen, gitt at alle andre forhold er lik. Det er ikke sannsynlig at vi kan påvirke antallet aleneboende, men vi kan påvirke sosial isolasjon og aleneboendes evne til å opprettholde sosial aktivitet og deltakelse. Dekningsgrad Ved inngangen til 2016 har Trondheim kommune ca. 90 færre plasser enn det som ble lagt til grunn i Kommunedelplan for eldre over 67 år (Eldreplanen). Dekningsgrader er redusert for de fleste aldersgrupper, og kommunen har under stramme driftsforutsetninger prioritert helse- og hjemmetjenester og tidlig innsats. I 2015 fikk alle hjemmeboende i Trondheim kommune med behov for heldøgns omsorgstilbud institusjonsplass innen 6 uker. Dette viser at det er mulig å redusere dekningsgraden og samtidig beholde full sykehjemsdekning dersom man prioriterer helse- og hjemmetjenester og tidlig innsats. En utbygging i takt med demografisk utvikling tilsier 1 750 flere plasser med heldøgns bemanning frem mot 2040. Det er en vekst på 110 prosent fra dagens nivå. Klarer vi å gi de eldre flere friske år, vil behovet for nye plasser kunne reduseres til om lag 1 300 plasser, jf. referansebanen i figur 2. Referansebanen er en kombinasjon av flere friske og syke leveår. Referansebanen er beskrevet nærmere i bystyresak 71/14. Figur 2: Utvikling i heldøgns omsorgsplasser fra 2016-2040 under ulike forutsetninger. Faktisk utvikling i sykehjemsplasser og plasser med heldøgns omsorg 2008-2016. 3800 3300 2800 Eldreplan Demografisk utvikling Faktisk utvikling Referansebane 2300 1800 1300 Kilde: Trondheim kommune Selv med reduserte dekningsgrader er ikke pasientene på sykehjem skrøpeligere i dag enn de var i 2005. Figur 3 viser utvikling i funksjonsnivå for langtidsbeboere på sykehjem i perioden 2005-2014. Høyere tall indikerer dårligere funksjonsevne, lavere tall indikerer bedret funksjonsevne. Laveste nivå på funksjonsnivå er 5 og beste funksjonsnivå er 1. En person som skårer 1 vil ikke ha behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det gjennomsnittlige funksjonsnivået har vært ganske stabilt i perioden med en liten forverring de to siste årene. Dette indikerer at terskelen for å få sykehjemsplass ikke har blitt høyere selv om dekningsgraden er redusert. Figur 3: Funksjonsnivå til beboere på sykehjem. Tall per 1/1. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 5
5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Snitt funksjonsnivå Fysisk funksjonsnivå Kognitivt funksjonsnivå 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Trondheim kommune Tall fra SSB viser at Trondheim kommune har en høyere sykehjemsdekning enn landsgjennomsnittet og høyere enn sammenlignbare storbykommuner. Tabell 1: Andel sykehjemsplasser i prosent av befolkning 80+ Trondheim ASSS 2 Snitt Landet Dekningsgrad 80+ 20,6 % 19,6 % 18,7 % Kilde: SSB Kostra. Tall per 31/12 2014 Trondheim kommune sin dekningsgrad innebærer at vi har ca. 120 flere sykehjemsplasser enn hva vi ville hatt dersom vi lå på landsgjennomsnittet, og ca. 60 flere enn hva vi ville hatt dersom vi lå på ASSS-snittet. Ressursbruk sammenlignet med andre kommuner Selv om Eldreplanen skisserte en satsning på eldreomsorgen i Trondheim, så har ressursbruken innen helse og omsorg de siste årene vært lavere enn i sammenlignbare kommuner. Justert for utgiftsbehovet så hadde Trondheim i 2014 4,9 % lavere ressursbruk enn landsgjennomsnittet (ASSS rapport 2015 s.34). Det er først og fremst på hjemmebaserte tjenester Trondheim ligger lavere. Hjemmetjenester og helsetjenester utenfor institusjon er sentrale for de aldersgruppene som øker mest de nærmeste ti år. Strategier For å kunne møte den demografiske utfordringen må hovedstrategien være å styrke folkehelsen og befolkningens evne til å mestre egen hverdag. Eldre i aldersgruppen 67-80 år og yngre som har store utfordringer på grunn av kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse, må vies ekstra stor oppmerksomhet i årene som kommer. Innsatsen for disse gruppene de nærmeste ti årene vil bli avgjørende for behovet for sykehjem fra 2024 og utover. Brukerperspektivet Brukerperspektivet, inkludert pårørendeperspektivet bør styrkes i årene som kommer for å kunne gi tilbud som svarer til behovet. Den nye generasjonen eldre vil kreve større selvbestemmelse over egen hverdag og innflytelse over utforming av eget tilbud. Vi må bort fra forestillingen om at opplevd tjenestekvalitet handler om tjenesteomfang og detaljfesting av rettigheter. Tidlig innsats 2 ASSS snitt: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kr. sand, Stavanger, Sandnes og Tromsø. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 6
Tidlig innsats er en strategi med bred oppslutning. Den må kombineres med mestringsstrategier for at effekten skal bli optimal. Utfordringen er å komme fra ord til handling. Det er vanskelig å sette av ressurser til tidlig innsats når behov er prekært på andre områder. Investering i tidlig innsats i form av ressurser er i realiteten svært svak i dag. Kvaliteten på det som gjøres er god, men vi tar bare ut en brøkdel av et potensial som er svært stort. Sosial isolasjon Sosial isolasjon kan motvirke mestringsevne og mulighetene for å leve et aktivt liv. Også her er tidlig innsats viktig. Universell utformning og egenmestring er like viktig på det sosiale området som for mestring av daglige gjøremål. Velferdsteknologi Velferdsteknologi er et innsatsområde i vekst og vil fortsette å vokse i årene som kommer. Velferdsteknologien skal støtte opp under mestringsevne og ønsket om et selvstendig liv så lenge som mulig. Både brukerperspektivet, tidlig innsats, sosial isolasjon og velferdsteknologi er områder som krever nye innovative løsninger på arbeidsmetoder og organisering av tjenestene. Videre vil vi få nye former for frivillighet. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til disse strategiene i rulleringen av Eldreplan høsten 2016. Styrking av grunnbemanning og behov for oppbemanning I rådmannens budsjettforslag ble det lagt fram forslag om en omdisponering av ressursene i tråd med strategiene. Dette ble gjort for å styrke grunnbemanningen i hjemmetjenesten og ved helseog velferdssentrene. Omdisponeringene gir en forsiktig opptrapping av hjemmetjenestene og tidlig innsats innen Friskliv og mestring og hverdagsmestring, men denne investeringen er fortsatt moderat. Et eksempel på dette er hverdagsrehabilitering der bevilgningene gir mulighet for å implementere arbeidsformen i alle bydeler, men kapasiteten i hver bydel rekker til en liten del av de brukerne som burde hatt tilbudet. Ventetiden på fysioterapi og ergoterapi er fortsatt stor, og i ventetiden svekkes potensialet til funksjonsbedring og økt mestringsevne. Satsingen på tidlig innsats og forebygging er og vil bli en av de store satsningsområdene for Trondheim kommune. Når antall brukere øker, øker behovet for kompetanseutvikling og utviklingsarbeid av nye måter å organisere oppgavene på. Dette er i seg selv krevende, og det vil ta tid å få til en omstilling mot forebygging og hverdagsmestring. Både bruker og pårørende skal være trygge på at tjenesten er der når det er behov for den. Intensjonen er ikke at det skal bli vanskeligere å få sykehjemsplass. Strategien går ut på å påvirke behovet for sykehjemsplass. Det forutsetter at hjemmetjenestene og helsetjenestene utenfor institusjon må få større kapasitet enn de har i dag. Korttidsavdelingenes bemanning er fortsatt marginal og tverrfagligheten bør økes. Rådmannen vil komme tilbake til vurdering av fysio-, ergoterapi, logoped- og ernæringsfysiologtilbudet ved våre helsehus i forslag til handlings- og økonomiplan for 2017-2020. Per i dag er det en ernæringsfysiolog i hele kommunen. Rådmannen har tatt initiativ til å starte et arbeid med utvikling av bemanningsnormer og budsjettfordelingsmodell for helsehusene. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 7
Fremtidens hjemmetjeneste Hjemmetjenestene og de andre helsetjenestene utenfor institusjon har en nøkkelrolle både når det gjelder tidlig innsats, utskrivingsklare pasienter og for hjemmeboende i siste fase før sykehjem. Dersom vi øker hjemmetjenestenes kapasitet til tettere oppfølging når behovet nærmer seg behov for heldøgns omsorg, vil behovet for sykehjem kunne bli redusert. Tre måneders utsatt innleggelse i snitt medfører 10 prosent lavere behov for sykehjemsplasser i kommunen. Dette kan være aktuelt for 600-700 av ca 3 300 brukere som begynner å bli avhengig av hjelp fra en annen person i å utføre mange av de daglige gjøremålene. Rådmannen anbefaler derfor en utflating av utbyggingstakten for å styrke oppbemanning og kvalitetsutvikling i tjenestene utenfor institusjon. En eksisterende langtidsplass koster i gjennomsnitt det samme som ca. 20 hjemmetjenestetimer per uke, og en ny langtidsplass (inklusive kapitalkostnader) koster om lag det samme som 30 hjemmetjenestetimer per uke. Vi har ca. 3 300 brukere av hjemmetjenesten. Bare 65 brukere får 20 timer tjenester eller mer. En del av strategien er derfor å ruste opp tjenesten slik at hjemmeboende eldre i større grad opplever hjemmetjenesten som et reelt alternativ til sykehjem. Avvikle eldre institusjoner, endringer i bygningsmassen For å gjennomføre/finansiere strategien med økt grunnbemanning og tidlig innsats foreslår rådmannen å avvikle eldre og/eller uhensiktsmessige institusjoner samt redusere antall dobbeltrom i helsehus. De institusjonene som berøres av dette forslaget i tillegg til helsehusene, er Buran helse- og velferdssenter, Olavsgården rehabiliteringssenter og E. C. Dahl helse- og velferdssenter. For nærmere beskrivelse av forslagene vises til Rådmannens forslag til handlingsog økonomiplan 2016-2019, Budsjett 2016 og formannskapssak 85/15 Rehabiliteringsbehov helse- og velferdssentre/helsehus. Nidarvoll helsehus Når nye Persaunet helse- og velferdssenter står ferdig i januar 2017, skal Nidarvoll helsehus hus 1 rehabiliteres og driften flyttes. Med bakgrunn i den omfattende planlagte rehabiliteringen utreder nå rådmannen alternativene riving eller bygge nytt. Dette vil bli lagt fram i en egen sak for formannskapet i april/mai. Risvollan helse- og velferdssenter Rådmannen har sett på muligheten for å forsere fremdriften vedrørende Risvollan helse- og velferdssenter. Dette er mulig ved å ta noe økt risiko som følge av kortere tid til utredning og planlegging. Ved å starte noen aktiviteter litt tidligere enn normalt, så antar rådmannen at fremdriften kan fremskyndes med ca 6 måneder. Det vil si at helse- og velferdssenteret kan være innflyttingsklart for beboere i januar 2020. Korttidsplasser ved helsehus Trondheim kommune tilbyr i dag kortidsopphold ved fire helsehus. Søbstad, Nidarvoll, Østbyen (Olavsgården og Leistad) og Øya. Korttidsplassene utgjør ca 14 prosent av kommunens 1422 institusjonsplasser, omsorgsboliger ikke medregnet. Rehabiliteringsplassene utgjør ca 44 prosent av korttidsplassene (Vistamar medregnet), og avlastningsplassene ca 20 prosent. Resten er etterbehandling, palliativ behandling, KAD (kommunale akutte døgnplasser) og uspesifiserte. korttidsplasser. Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 8
I fremskriving av behovet for korttidsplasser og oppussing av bygningsmasse er det viktig å være oppmerksom på at helsehusene fortsatt har mange tosengsrom. Enerom vil være standard etter oppussing. Plassene i tosengsrom må derfor erstattes av nye plasser. Kommunale akutte døgntilbudsplasser (KAD) 1. januar 2016 ble det etablert 10 ekstra KAD- plasser. Disse 10 plassene må sees opp mot reduksjon i etterbehandlingsplassene på Søbstad helsehus våren 2015. Til sammen utgjør disse endringene ingen endring i det kommunale tilbudet av kort- og langtidsplasser. Avlastningsplasser er en viktig del av tilbudet i kommunen og tilbys i dag ved Søbstad og Nidarvoll helsehus. Rådmannen vil komme tilbake til en vurdering om avlastningstilbudet bør flyttes ut av dagens helsehus. Framskriving av behovet for korttidsplasser Bystyret har bedt rådmannen om å gjøre en vurdering av behov for korttidsplasser knyttet til flere eldre i gruppen 67-80 år og konsekvensene av helsereformen hvor flere har behov for rehabilitering. Dette er en interessant aldersgruppe fordi det er i denne aldersgruppa potensialet er størst for tiltak som kan utsette behov for sykehjemsplass. En vesentlig del av den tidlige innsatsen må skje i denne gruppen kommende tiår. Det er de som etter den tid vil ha behov for sykehjemsplass. Figur 4: Faktisk og fremskrevet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper frem mot 2040 Kilde: Trondheim kommune. Befolkning per 1/1-2016 med fremskrivning TR2015M Et annet interessant forhold knyttet til denne aldersgruppen er at den indikerer at behovet for korttidsplasser sannsynligvis vil være størst de første tiårene, mens behovet for flere langtidsplasser først kommer neste tiår. Dette indikerer behov for flere korttidsplasser de nærmeste årene. Det bør vurderes om deler av nybygg bør brukes til korttidsplasser istedenfor langtidsplasser de nærmeste årene, men de bør ha standard som langtidsplassene slik at bruken kan endres senere. Sykehjemsutbyggingen må nødvendigvis skje gradvis. Det er da viktig å være oppmerksom på at nye sykehjemsplasser vil bli tatt i bruk fortløpende uavhengig av demografisk utvikling. Man risikerer derfor å senke terskelen for tildeling av langtidsplasser og øke liggetiden når nye Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 9
langtidsplasser tas i bruk. Dersom vi øker dekningsgraden på langtidsplasser før den reelle demografiske utviklingen skulle tilsi det, vil plassene være opptatt når det reelle behovet kommer. Det bør derfor vurderes om noen av nybyggene i første omgang burde brukes til korttidsopphold. Framskriving av behovet for korttids - og langtidsplasser Figur 5: Fremskrivning av kort- og langtidsplasser frem mot 2040 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Korttid Langtid Sum heldøgnsplasser Tabell 2: Fremskrivning av korttid - og langtidsplasser gitt konstant dekningsgrad 2016 2017 2018 2019 2020 Sum perioden Korttid 4 4 4 5 5 22 Langtid 25 20 26 29 26 126 Sum heldøgnsplasser 29 23 31 34 31 148 I forslag til handlings og økonomiplan (tabell 12-5 side 141) foreslo rådmannen å legge ned følgende institusjoner: - Buran helse- og velferdssenter med 24 plasser i 2016 - Olavsgården rehabiliteringssenter med 25 plasser i 2016 - E.C. Dahl helse- og velferdssenter med 31 plasser i 2017 Disse plassene skulle erstattes med nybygg på Persaunet og Nidarvoll. Like før fremleggelse av rådmannens handlings- og økonomiplan så ble befolkningsprognosene for eldre justert. Disse nye tallene ble ikke fult ut tatt høyde for i fremskrevet behov. Faktiske befolkningstall for 2015 viser også en sterkere vekst i eldre enn det som ble lagt til grunn i prognosene. Samlet sett så tilsier dette noe større behov for heldøgnsplasser de første årene. Rådmannen foreslår derfor en litt forskjøvet utfasing av de tre aktuelle enhetene: - Buran helse- og velferdssenter med 24 plasser i 2017 - Olavsgården rehabiliteringssenter med 25 plasser i 2019 - E.C. Dahl helse- og velferdssenter med 31 plasser i 2020 Dersom Trondheim kommune velger å opprettholde dagens dekningsgrad, så vil det være behov Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 10
for å beholde alle de 3 sykehjemmene frem til Risvollan helse- og velferdssenter står ferdig. Når Risvollan helse- og velferdssenter står ferdig, kan et av byggene legges ned. Helsereformen og kommunereformen Helsereformen (samhandlingsreformen) legger vekt på at man skal forebygge framfor å reparere, og bygge opp mestringsevnen framfor å yte passiv omsorg. Dette handler om en dreining av tjenestetilbudet mot sterkere satsing på folkehelse, tidlig innsats og rehabilitering. Samhandlingsreformen legger også opp til at kommunen skal ta et større ansvar enn tidligere. Kommunereformen vil sannsynligvis medføre ytterligere økning av ansvaret til kommunene. Det vurderes for eksempel om kommunene kan overta det meste av ansvaret for rehabilitering for noen brukergrupper. Dersom så skjer, står vi overfor en helt ny situasjon som på nåværende tidspunkt er vanskelig å beregne. Det er ikke dermed sagt at dette får konsekvenser for det som i dag er kommunale korttidsplasser. Den mest nærliggende løsningen vil bli å kjøpe plasser fra private rehabiliteringssenter som vil få frigjort kapasitet når ansvaret overføres til kommunene. Behovet for korttidsplasser avhenger i stor grad av kapasitet og kompetanse til å gi oppfølging utenfor institusjon. Dersom kommunene ikke får et utvidet ansvar for rehabilitering, mener rådmannen at antall korttidsplasser kan holdes på dagens nivå justert for demografisk utvikling, forutsatt at korttidsplasser ikke brukes som venteplasser for langtidsplass slik tilfelles er i dag, og at plassene utnyttes på en god måte. Det er en del å hente på å effektivisere bruken av korttidsplassene våre. God utnyttelse av plassene avhenger av liggetid, tverrfaglighet og systematisk samarbeid mot felles mål. Dette oppnås best når avdelingene kan spesialisere seg på en type opphold. Kompetansebehov og metodikk varierer alt etter oppholdets formål. Bemanningen og tverrfagligheten må styrkes for å øke kvaliteten og effektiviteten. Økonomiske konsekvenser for kommunen Tabell 3. Økonomiske konsekvenser ved ulike valg (positive tall er økte utgifter utover vedtatt handlings- og økonomiplan, negative tall er innsparinger) Tall i millioner 2016 2017 2018 2019 2020 1.A. Vedtatt handlings og økonomiplan Beholde Buran 0,0 0,0 0,0 0,0 Beholde Olavsgården 0,0 0,0 0,0 0,0 Legge ned E.C. Dahls 0,0 0,0 0,0 0,0 Underfinansiering full drift 0,8 0,8 0,8 0,8 1.B. Handlings- og økonomiplan oppdatert behov Legge ned Buran -12-12 -12-12 Legge ned Olavsgården -13-13 Forskjøvet nedleggelse E.C. Dahls 2,6 15 15 0 Underfinansiering full drift 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum -8,6 3,8-9,2-24,2 2. Følge demografisk utvikling Beholde 1 av Buran/Olavsgården/E.C. Dahls -3,4-15,8-15,8-0,8 Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 11
I vedtatt handlings- og økonomiplan for 2016-2019 ble det lagt inn driftsmidler til Olavsgården rehabiliteringssenter og Buran helse- og velferdssenter, men ikke til E.C. Dahl helse- og velferdssenter. Det er imidlertid en underfinansiering av driften ved Olavsgården rehabiliteringssenter og Buran helse- og velferdssenter på 0,8 millioner. Ved å ta hensyn til oppjusterte tall for antall eldre så foreslår rådmannen i alternativ 1.B at Buran helse- og velferdssenter legges ned i 2017 når Persaunet helse- og velferdssenter åpnes. Olavsgården rehabiliteringssenter legges ned i 2019 når Nye Nidarvoll helsehus åpner, og at E.C. Dahl helse- og velferdssenter legges ned i 2020 når Risvollan helse- og velferdssenter åpner. Sammenstilt med dagens rammer gir det en innsparing i 2017 på 8,6 millioner, en merutgift i 2018 på 3,8 millioner, en innsparing i 2019 på 9,2 millioner og en innsparing fra og med 2020 på 24,2 millioner. Dersom vi skal følge dagens dekningsgrader, så mangler det finansiering av E.C. Dahl helse- og velferdssenter for perioden 2017-2019 samt underfinansiering av Olavsgården rehabiliteringssenter og Buran helse- og velferdssenter på 0,8 mill. Hvis vi antar at vi kan legge ned en av disse tre institusjonene i 2020, så vil det være en underfinansiering på 3,4 millioner i 2017, 15,8 millioner i 2018 og 2019 og 0,8 millioner kroner fra og med 2020. Dersom en eller flere av disse institusjonene beholdes, må det påregnes større investeringer. Disse investeringene er det ikke tatt høyde for innenfor dagens investeringsrammer. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Rådgiver har vurdert saken og kan ikke se at den har direkte konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens anbefaling og konklusjon Saken belyser hovedstrategiene som rådmannen mener er viktig for å utsette behovet for heldøgns omsorg og vil bli ytterligere beskrevet i rulleringen av Eldreplan høsten 2016. Rådmannen har i denne saken utdypet de strategier som ble presenter i rådmannens forslag i handlings- og økonomiplanen 2016-2019 og behovet for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen. Rådmannen har vist til ulike valg i forhold til demografisk utvikling og beskrevet tre løsninger for Buran helse- og velferdssenter, Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahl helse- og velferdssenter. Rådmannen anbefaler å avvikle Buran helse- og velferdssenter, Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahl helse- og velferdssenter for å frigjøre ressurser til å styrke bemanningen i hjemmetjenestene, helse- og velferdssenter og helsetjenestene utenfor institusjon. Valget av institusjoner er gjort på bakgrunn av at dette er gamle institusjoner som ikke fyller dagens standard. Det må utredes videre hva som bør gjøres med disse institusjonene. Buran helse- og velferdssenter kan være aktuell for annen kommunal virksomhet, mens Olavsgården rehabiliteringssenter og E.C. Dahl helse- og velferdssenter kan utredes for salg. Rådmannen foreslår at Buran helse- og velferdssenter legges ned i 2017 når Persaunet helse- og velferdssenter åpnes. Olavsgården rehabiliteringssenter legges ned i 2019 når Nye Nidarvoll helsehus åpner, og at E.C. Dahl helse- og velferdssenter legges ned i 2020 når Risvollan helse- og Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 12
velferdssenter åpner. Sammenstilt med dagens rammer gir det en innsparing i 2017 på 8,6 millioner, en merutgift i 2018 på 3,8 millioner, en innsparing i 2019 på 9,2 millioner og en innsparing fra og med 2020 på 24,2 millioner. Rådmannen i Trondheim, 29. februar 2016 Helge Garåsen kommunaldirektør Eli Jahn Hjorth rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 16/1278 13
Saksframlegg Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim Til uttalelse i seniorrådet Arkivsak.: 16/2156 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at vedlagte Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim legges til grunn for planlegging av nye helse- og velferdssentre og større ombygginger av eksisterende helse- og velferdssentre. Saksutreding Innledning Med det store utbyggingsbehovet i Trondheim kommune de kommende årene er det viktig å sikre effektive planleggings- og byggeprosesser, samt optimale betingelser for rasjonell drift. For å bidra til dette legger rådmannen frem et areal- og funksjonsprogram for nye helse- og velferdssentre og større ombygginger av eksisterende helse- og velferdssentre. Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim skal, sammen med prosjekteringsanvisning og kravsspesifikasjon, benyttes ved prosjektering av nye helse- og velfredssentre samt ved rehabilitering og ombygging i kommunale investeringsprosjekter. Bruk av programmet vil gi større grad av standardisering. Forenkling og bedre strukturering av investeringsprosessen har som målsetning å kunne redusere kostnader og realiseringstiden for helse- og velferdssenterprosjekter. Dette vil blant annet oppnås gjennom repetisjon av gode løsninger og en effektiv brukermedvirkningsprosess. Rammene gitt gjennom areal- og funksjonsprogrammet vil også sikre forutsigbarhet og lik behandling av kommende helse- og velferdssenterprosjekter. Bakgrunn Med bakgrunn i forventet betydelig omfang av investeringer i årene fremover er det behov for økt krav til standardisering. Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim er en beskrivelse av hvordan nye helse- og velferdssentre skal utformes og hvor mye areal som skal brukes til de ulike funksjonene i sentrene. Tidligere ble det utarbeidet et eget program i forbindelse med hvert enkelt byggeprosjekt. Arbeidsprosess I forbindelse med arbeidet med areal- og funksjonsprogrammet ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av to enhetsledere, kommunens hovedverneombud, hovedtillitsvalgt og rådmannens Saksfremlegg - arkivsak 16/2156 1 38300/ 16
fagstab. Det er gjennomført ti møter i arbeidsgruppen samt særskilte møter med ulike enheter i kommunen. Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim ble sendt ut til høring til alle enhetslederne for helse- og velferdssentre, alle enhetsledere for hjemmetjenesten, rådmannens fagstab helse og velferd, rådmannens fagstab finans, Utbyggingsenheten, Trondheim eiendom (avd. vedlikehold, avd. renhold, avd. drift), Eierskapsenheten, Byplan, rådgiver for universell utforming, Ressurssenter for demente, Kulturenheten, livsgledekoordinatorer, Produksjonskjøkkenet, Enhet for legetjenester, smittevernoverlege, underutvalg for byggesaker, Arbeidsmiljøenheten, Miljøenheten, Enhet for ergoterapitjeneste, Enhet for fysioterapitjenester og Enhet for service og internkontroll. Det temaet som har skapt mest diskusjon i høringsrunden, har vært arbeidsplasser for administrativt ansatte (enhetsleder, fagleder, driftskoordinator, merkantil). Dette temaet har også vært diskutert i nettverksmøte for enhetslederne ved helse- og velferdssentrene. Enhetslederne har meldt inn et behov for cellekontor for administrativt ansatte både ved helse- og velferdssentre og ved hjemmetjenesten. Rådmannen har drøftet problemstillingen, men har vektlagt behovet for arealeffektive, robuste og fleksible løsninger for kontorarbeidsplasser. Prinsippet om åpne kontorlandskap er foreslått i standardprogrammet, med et tilstrekkelig antall stillerom for individarbeid og teamarbeid. For å imøtekomme innspillene har rådmannen valgt å legge til rette for ett kontor for hver enhet i tilknytning til kontorlandskapet. Dette samsvarer med prinsippet lagt til grunn i funksjons- og arealprogrammene til barnehage og skole. Areal- og funksjonsprogrammet Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim skal være normgivende i planleggingen av nye helse- og velferdssentre, mens i rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter skal programmet betraktes som retningsgivende. Trygt og attraktivt Et overordnet mål for planlegging av nye helse- og velferdssentre er at senteret skal oppleves som fremtidsrettet både for beboere, ansatte og pårørende. Senteret skal representere et konsept der fysiske rammer, organisering og drift spiller sammen på en helhetlig måte og fremmer aktivitet og bidrar til egenmestring. Når kommunen planlegger større helse- og velferdssentre med sykehjem og omsorgsboliger, er det viktig at sentrene fremstår som trygge og attraktive steder å være. Aktiviteten ved helse- og velferdssentrene skal bidra til å skape aktivitet og sosialt fellesskap samt motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. Størrelse Et helse- og velferdssenter bør minimum bestå av 72 sykehjemsplasser samt 30 omsorgsboliger. Videre vil et helse- og velferdssenter bestå av et kultur- og aktivitetssenter som bl.a. vil inneholde funksjoner som aktivitetstilbud for seniorer, bydelskafe, frisør/fotpleier, storstue m.m. For et helse- og velferdssenter med typisk størrelse tas det utgangspunkt i en arealstørrelse på tomt på mellom 9 11 daa. Størrelse på tomt er avhengig av innholdet i helse- og velferdssenteret (antall plasser, ulike typer tjenester), trafikkareal, uteareal m.v. Videre vil tomtens egnethet mht utforming, terreng, solforhold m.v. også påvirke størrelsen på tomten. Saksfremlegg - arkivsak 16/2156 2 38300/ 16
Arbeidsmåte De fysiske rammene, slik som bygning og infrastruktur, skal utformes slik at det ligger til rette for optimal drift med hensyn til kvalitet, faglighet, trivsel og økonomi. Bygget må tilpasses valgt driftsform og struktur med hensyn til bogrupper, avdelinger og fellesfunksjoner. For å sikre forsvarlig drift gjennom hele døgnet stiller dette omfattende krav til utforming av bygget og etablering av velferdsteknologi. Helse- og velferdssenter Et helse- og velferdssenter deles inn i sykehjem, kultur og aktivitetssenter og omsorgsboliger. Videre skal det ved planleggingen alltid vurderes sambruk og samlokalisering med andre funksjoner. Helse- og velferdssenter - sonekontor for hjemmetjenesten - aktivitetstilbud for PU - 72 sykehjemsplasser fordelt på 3 avdelinger med 3 bogrupper à 8 beboere - tjenesteareal Samlokaliserte enheter Sykehjem - barnehage - kultur/idrett - skole - organiseres som et borettslag - minimum 30 andelsleiligheter - fellesareal - tjenesteareal Omsorgsboliger Kultur- og aktivitetssenter - bydelskafè - aktivitetstilbud for seniorer - frisør/fotpleier Sykehjemmet består av beboerrom, fellesareal og tjenesteareal. Sykehjemmet har avdelinger med inntil 24 beboerrom, fordelt på bogrupper med seks til åtte rom i hver gruppe. Inngangen til bogruppene, som utgjør en avdeling, skal ligge nært inntil hverandre for effektiv drift og for å fremme samarbeid og fellesskap samt deltakelse fra beboerne. I felles inngangsparti til bogruppene skal det ligge tjenesteareal som er felles for bogruppene. Kultur- og aktivitetssenteret skal bidra til å stimulere til egenaktivitet og deltakelse i fellesskapet, og består som regel av bydelskafè, aktivitetstilbud for seniorer, frisør/fotpleier og storstue/treningsrom. Kultur- og aktivitetssenteret skal etableres samlet og skal være enkelt tilgjengelig for både beboere, ansatte og besøkende. Omsorgboliger i tilknytning til helse- og velferdssentrene er ofte organisert som borettslag, hvor kommunen kan eie inntil 30 % av andelene. Ved flere av omsorgsboligene vil beboerne kunne få tjenester tilsvarende som ved en sykehjemsplass. Omsorgsboligene består av leiligheter, fellesareal og tjenesteareal. Arealstandard Kostnadseffektive helse- og velferdssentre har vært et førende prinsipp i utarbeidelsen av areal- og funksjonsprogrammet. Helse- og velferdssentrene representerer en stor kostnad for kommunen, og det må legges vekt på arealeffektivitet gjennom sambruk og god utnyttelse av arealene. Saksfremlegg - arkivsak 16/2156 3 38300/ 16
Utbygging av helse- og velferdssentre blir dels finansiert med bykassefinansierte lån og dels med statlig investeringstilskudd. Tilskuddsordningen forutsetter at bygget oppføres i tråd med Husbankens retningslinjer og veileder, herunder arealnormer til beboerrom og fellesarealer. Arealog funksjonsprogrammet bygger på disse arealnormene. Rådmannen har sett på de sist bygde helse- og velferdssentrene i kommunen. Kattem helse- og velferdssenter lå noe over Husbankens arealnorm når det gjaldt beboerrom. De siste fire helse- og velferdssentrene som er bygd, er i henhold til Husbankens arealnormer. Dette er Dragvoll, Charlottenlund, Ladesletta og Persaunet. Rådmannen har i arbeidet med areal- og funksjonsprogrammet også hentet erfaringer fra Oslo kommune sitt arbeid med Felles kravsspesifikasjoner Oslo kommune. Kommunene har en tilnærmet lik arealnorm. Etter hvert som det foreligger erfaringer med bruk av areal- og funksjonsprogrammet, herunder arealnormene, vil disse bli vurdert med sikte på nødvendige justeringer. Figuren under viser fordelingen av nettoarealene i et helse- og velferdssenter; inndelt i sykehjemsavdeling, aktivitets- og kultursenter, administrasjon og bygningsmessig drift. I arealprogrammet er det bygningens nettoareal som beskrives og tallfestes. Byggets bruttoareal består av summen av nettoarealer, trafikkarealer som binder rom og bygningsdeler sammen, rom/arealer til tekniske installasjoner og veggtykkelser. Forholdet mellom nettoareal og bruttoareal har generelt i byggeprosjekt økt de siste årene som følge av nye tekniske krav, krav knyttet til energi, krav til universell utforming etc. I planleggingssammenheng brukes som utgangspunktet 1,4 som faktor for forholdet mellom nettoareal og bruttoareal. Figur 1. Netto arealfordelingen mellom de ulike arealene i et helse- og velferdssenter. Brukermedvirkning Utarbeidelse av standardiserte dokumenter er en måte å bidra til en enklere og mer forutsigbar programmerings-, prosjekterings- og utbyggingsprosess. Brukermedvirkningen vil fokusere på løsninger innenfor de rammene som er gitt i areal- og funksjonsprogrammet. Saksfremlegg - arkivsak 16/2156 4 38300/ 16
Økonomiske og administrative konsekvenser Areal- og funksjonsprogrammet vil effektivisere planleggingsprosessene. Effektivisering av brukermedvirkningsprosessen vil også kunne føre til kostnads- og tidsbesparelse. Etter hvert som det foreligger erfaringer med bruk av areal- og funksjonsprogrammet, vil disse bli vurdert med sikte på nødvendige justeringer. Erfaringene vil etter hvert også danne grunnlag for en sammenstilling av økonomiske konsekvenser av areal- og funksjonsprogrammet vurdert mot nøkkeltall for øvrige helse- og velferdssentre. Konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannen kan ikke se at saken har direkte konsekvenser for klima og det ytre miljø. Rådmannens vurdering og konklusjon. Forslaget til Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim er basert på erfaringer og gode løsninger fra alle de eksisterende helse- og velferdssentrene. Areal- og funksjonsprogrammet skal legge til rette for at nye helse- og velferdssentre oppleves som fremtidsrettede, samtidig som de skal oppleves som trygge og attraktive steder å være. Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim legges til grunn for planlegging av nye helse- og velferdssentre og større ombygginger av eksisterende helse- og velferdssentre. Rådmannen i Trondheim, 25. februar 2016 Helge Garåsen kommunaldirektør Fride Dahl rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim, utkast til politisk behandling Saksfremlegg - arkivsak 16/2156 5 38300/ 16