Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk



Like dokumenter
Resirkulering av vann i oppdrett

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Drøm og visjon: Et liv uten lus. Oslo, Torolf Storsul

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Status og utfordringer rognkjeks

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Beste praksis, hva er det?

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Dag Hansen daglig leder

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Screening, rett for noen hvem har rett?

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

ONSHORE FISHTEC AS. Bergen 9 februar

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

FØLGJESKRIV TIL FUSA KOMMUNE FØLGJESKRIV TIL SEKTORMYNDE SØKNADSKJEMA IK-AKVA

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Sjømatnæringane

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

The global leader in aquaculture technology

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no. Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Helse- velferdsplan Dato

Forebygging av sykdommer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Herøy vidaregåande skule, avd. Herøy

Stor BYGD smoltanlegg. Fremtidens smoltproduksjon hvor stor smolt og hvor kort tid i sjø?

U"ordringer i oppdre, av kveite DET DU GJØR GJØR DET HELT IKKE STYKKEVIS OG DELT

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Full fart fra start eller første mann til mål

Ulsåk Renseanlegg. Norges første kommunale membran anlegg

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Håndtering av ILA i avlssammenheng

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS

NRS Triploid-Prosjekt

Stor dødfisk er dyr dødfisk

OppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

(Teksten er primært ment for muntlig fremføring med vestlandsk dialekt, og kan derfor avvike noe fra norsk rettskrivning)

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Strategisk plan for kystensamling. Prosjektleiar Arne Kringlen Norconsult AS

Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Marine Harvest Norway AS avd. Vågafossen (reg. nr. R/V 0003) Med konsekvensutredning

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim

Transkript:

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk 27.02.2008

Næringa som bruker og framtidig bruker av resirk Fram til 2005 har bruk og tanker om resirkulering vært moderat til lite aktuelt. Det er no mange som vurderer resirkulering for å møte framtidige krav frå matfisk. Det er krav om større, sterkare og billigare smolt. Det har no vorte bygd fleire nye resirk anlegg. Først og fremst er det utenlandske anlegg som har vist revolusjonerende smoltkvalitet, vannmengder, optisk vannkvalitet og lavt energiforbruk. PD foreskrifta har satt mange føringar for korleis næringa skal bekjempe PD og andre framtidige sjukdommer. Det er viktig at det blir lagt føringar for smoltkvaliteten for at PD foreskrifta skal bli mest mulig effektiv. Det er viktig med stor, sterk og homogen smolt slik produksjonstida i sjøen blir kortast mulig og det sikrer god økonomi for matfiskoppdretter. 2

Erfaringer med resirk i Marine Harvest / Pan Fish Norway 1998 1999 - Testing / utbygging i mindre målestokk på hall nivå 3000 l/min og 250 m3 karvolum 2000 2002 - Fullskala smoltanlegg basert på resirk 1500 m3 karvolum 15 m3/ min vannsirkulasjon / 1,1 mill sjøklar smolt 2001 2002 - Fullskala smoltanlegg basert på resirk 1900 m3 karvolum 20 m3/ min vannsirkulasjon / 1,5 mill sjøklar smolt 2008 - Utbygginger med bruk av resirkulering på 2 anlegg 3

Rammevilkår for å lykkast med resirkulering Overordna målsetning med resirkulering er at det skal vere eit verktøy til å betre sjukdomskontrollen i sjø. Der langsiktige mål er lav risiko med høg overlevelse og høg tilvekst. Vi må ha ledere som kan skaffe store invisteringar for å å kunne realisere store smoltfabrikker med resirkulering. Fordelen med dette er at vi då kan få ein høg og stabil smoltkvalitet. Smoltstrørelsen bør då vere ca 150 til 200 gram og antallet bør vere frå 5 mill og oppover. Kostprisen vil då bli lav sjølv på stor smolt.. Ein må tenke langsiktig for å desse måla. Kortsiktige løysingar kan øydelegge for framtidige vilje til invisteringar. Bruke anlegga med dei beste forutsetningane for resirk utbygging kan vere ei utfordring: Areal, vannkvalitet, startforingskapasitet, karvolum, varmekilder, kompetent personell.etc Alle store resirk smoltfabrikkar som kjem i framtida må ha kompetente personell som bur på anlegget, deler alle vakter og har alt ansvar. For at dette skal gå må ein inføre offshore ordningar som 14 dager på og 14 dager av. Slikt kompetent personal treng enten vidareutdanning eller fartstid før dei kan starte i jobben. Slike personar kan vi kalle biologisk maskinistar for dei må kunne handtere frå 2 til 10 ulike biofilter og kunne bruke og vedlikehalde alt teknisk utstyr. Utviding av konsesjon tar generelt for lang tid. Mattilsyn og saksbehandlarar må lære meir om resirk og verte samstemte på at dette både ivaretar fiskehelsen og styrker næringa. Viktig med løysingsorienterte behandlarar som ser viktigheita av å omstrukturere smoltanlegga slik vi ikkje går baklengs inn i framtida. 4

Utfordringar i resirk settefiskfasen Dimensjonering av kapasiteter Tilfredsstillende rensing Få god energi økonomi (pumpehøgder og oppvarming) Utnytte foringskapasitet til biofilter då treng ein temp og yngel året rundt Vaksinere over i resirksystem med lite belasting (reint vatn) Dårlige forarar/foringsanlegg gir støv og overforing Det svake ledd (utskiftingar, opplæring, dårlig bemanning, mangelfull opplæring, reduserte vakter, feil person til feil tid) Stor fisk må ha tilpassa leverings utstyr før han blir levert. Sikkerhet, opplæring og backupp er sentrale stikkord 5

Fordeler i sjøanlegg Stabil smoltkvalitet som alltid presterer Reine utsett frå settefiskanlegg er blitt ei mangelvare, då utsetta til matfisk blir større og det normale settefiskanlegget ikkje klarer å produsere meir. Utsett frå mange settefisklevreandørar med stor spredning i materialet er eit svært vanskeleg utgangspunkt for matfisk. Fleire resirk anlegg kan synkronisere seg slik at all fisk som skal ut i eit fjordsystem kjem ut likt. (alt inn og alt ut + mindre smittepress) Stor fisk godt sortert på land slepp ein å sortere i sjø. Startar smoltutsettet med ca 1 kg/m3 og slaktar på ca 20 kg/m3. Individ tettheita blir lik i heile perioda noko som er viktig for å ungå taparar og redusere smitte frå fisk til fisk. Denne produksjons strategi gir rask produksjonstid i sjø pga stor smolt som ikkje blir sjuk, kombinert med høg tilvekst. Den høge tilveksten kjem av mykje og stabilt oksygen heile produksjonstida + smoltkvalitet. Leveringsdyktigheit frå smoltleverandør vil gi matfisk eit pre i å kunne utnytte tilgjengelig personell, utstyr og lokalitetar. 6

Fordeler i settefiskfasen Stabilt miljø Ikke utsatt for svinginger i vanntilgang. Resirk i isolert hall med rask utskifting og oppvarming vil føre til rask vekst og høg kapasitet i kg/m3.(kan ha høge tettheiter med lav co2) Med å gå vekk frå lagringsprinsippet og gå over til samlebandsprinsippet kan vi no startfore i juni og levere stor 1 åring april/mai 0 åringen vil få alt tilgjengelig vatn og kar volum fordi han er startfora 4 til 5 mnd før 1 åringen.1 åringen er ca 5 gram når du leverer 0 åringen og er så liten at du kan sleppe Hemoragisk Diatese. Pga stabilt miljø, gode forhold og biofilter kan du ungå Ipn i ferskvannsfasen, og når fisken kjem i sjø har fisken ein beskyttelse i form av eit godt utvikla slimlag. I eit gjennomstrømnings anlegg vil en sjukdoms framkallande bakterie/virus kunne utvikle seg i slike mengder til att fisken sin beskyttelse ikkje klarer å hantdere smittepresset. I eit biofilter er der mange ulike bakteriar, virus og baktrofager? Forskjellen er att ingen sjukdomsframkallande bakteriar/virus klarer å bli domminerande. Fisken er heile tida utsatt for eit lavt smittepress som macrofagane i slimlaget tek seg av. 7

Overlevelse i sjø I ein benchmarking test med 109 mill smolt som er satt ut i perioden 2004 til 2007 frå Pan, Fjord og gamle Marine Harvest, havner MH avd flø på ein 2 plass utifrå kriteria overlevelse og vekst etter 90 dager i sjø. Avd flø må kraftig forbedre seg om vi skal kunne konkurere med fisk frå Færøyane som har lik % dødligheit til slakt som vi har etter 90 uproblematiske dager i sjø. Vekst og overlevelse i sjø i Norge har store forbedrings potensiale om vi tar i bruk resirk og gir fisken rammevilkår for overlevelse og vekst. 8

Anlegg i funksjon 9

Rauco 10

Rio Blanco 11

Laxa 12

Takk for meg 13

14

15

16