TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE



Like dokumenter
Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

ÅRSMELDING Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

Sporbarhet og merking

Fakta om: Kameldyr - sykdommer :48

Småfe og varslingsplikt

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Revens dvergbendelmark

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

FVS` høstkurs november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Villsvin i Norge. Synspunkter fra svinenæringa. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Tuberkulosescreening i praksis

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV HØY OG HALM TIL DYREFÔR

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Skrantesjuke (CWD) hos hjort

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

CWD-status og betydning for landbruket framover

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Smittebeskyttelse av grisehus

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Skrantesjuke i Nordfjella

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1244/2007. av 24. oktober 2007

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Zoonoserapporten 2014

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1993/2004. av 19. november 2004

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover


KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007

Hepatitt B-vaksinasjon

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Innhold omslag

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

KOMMISJONSFORORDNING (EF)

Transkript:

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE FVS HØSTKURS 2015 Ståle Sviland Kari Røste Lybeck Veterinærinstituttet Lunge med tuberkulose http://chestofbooks.com

Dr. Med. Ole Olsen Malm (1854-1917) Grunnlegger og bestyrer av Veterinærinstituttet (1891-1917) 1894: Veterinærdirektør 1895: Bekjempelsesprogram for storfetuberkulose

1895 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1961 1962 1963 1964 1984 1986 600 Antall besetninger smittet med bovin tuberkulose i Norge 500 400 300 200 100 0 Kilde: Veterinærinstituttet 1891-1991

Bovin tuberkulose En kronisk sjukdom karakterisert med granulomdannelse i vitale organer forårsaket av Mycobacterium bovis Smitteoverføring via: Luftveiene - viktigst i dag Mage-tarmkanalen Bakterien kan overleve lenge ute i naturen under gunstige forhold, men betyr mindre smittesammenheng Lavdoseinfeksjon

Klinikken varierer etter hvilke organer som påvirkes Infeksjon i lungene vanligst hos storfe, lama og alpakka Hoste, åndenød Infeksjon i mage og tarm Press på ulike indre organer, diaré eller forstoppelse Mastitt Ca. 10% dødelighet hos storfe ved høy sykdomsforekomst Tilsynelatende friske dyr kan spre sykdommen Alpakka/lama kan miste 90% av lungekapasiteten før sykdomstegn ses Plutselig død Store, betente lymfeknuter Slapphet Feber Dårlig matlyst Avmagring https://pixabay.com https://www.studyblue.com

Hvilke arter av mykobakterier? Først og fremst tuberkulose forårsaket av Mycobacterium bovis Tilhører Mycobacterium tuberculosis-kompleks(human tbc) Andre mykobakterier som tilhører samme kompleks: M. africanum, M. microti, M. canetti, M. caprae, M. pinnipedii M. avium subsp. avium kan gi lignende patologiske forandringer som M. bovis hos storfe https://microbewiki.kenyon.edu/index.php/mycobacterium_bovis http://www.omafra.gov.on.ca/english/livestock/beef/facts/08-013.htm

De fleste pattedyr kan få storfetuberkulose Storfe, bøffel, bison, villsvin, grevling, og possum er naturlige verter I tillegg smittes Pluss vilt, med flere http://husdyr.info/dyresykdommer/forhindre-tartar-i-hunder http://www.skaunjff.no/index.php/galleri/artikkelbilder/sau-10 http://siloamspringsvet.com/large-animals/cattle http://www.garderbygda.no/geiter-i-skogen-ved-hovumveien http://www.huntersmagazine.dk/article/boeffel-gaar-til-angreb https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fylkesnytt-fra-buskerud-22009/id581942/ https://snl.no/grevling http://dyrevennlig.org/dyr/griser http://www.kattenavn.no/kattespill.shtml

Tuberkulosesituasjonen i de andre nordiske land Land Fristatus Siste gang påvist hos storfe Finland Fri siden 60-tallet. 2000 Siste gangpåvist hjortedyr Viktigste tiltak 1982 - Kjøttkontroll. Testing av avlsokser Danmark 1980 1988 1994 Kjøttkontroll. Testing av avlsokser og storfe til eksport Sverige 1958 1978 1997 Kjøttkontroll. Island 1959

OIE 2014 Forekomst på verdensbasis Inkludert hos vilt Storfetuberkulose fortsatt utbredt i: Afrika Deler av Asia og Amerika New Zealand Noen land i Europa Størst problem i utviklingsland

Forekomst av storfetuberkulose i Europa Kontrollert, men ikke utryddet i de fleste europeiske land Smitte hos vilt vanskeliggjør bekjempelsen F.eks. grevling i Storbritannia Alvorlig problem i Storbritannia Særlig Sørvest-England og Wales Sterk økning fra 1980-tallet 4720 nye smittede storfebesetninger i 2014

Stort arbeid nedlagt for å bekjempe sykdommen Viktig å opprettholde Norges gunstige situasjon Handelsfordeler Hindre økonomiske tap Etablert overvåknings- og kontrollprogram i Norge Testing og isolering av dyr ved import for å oppdage smitte hos dyr som kommer til Norge

Hudtest Tuberkulintesting eller intrakutantesting Tuberkulin fra M. bovis 72 timer Tuberkulin injiseres intrakutant Tuberkulin fra M. avium Måle hudtykkelse Hevelse = positiv test (Cellereaksjon) Viktigste test for tuberkulose hos levende storfe Ved positiv test, sannsynlig at dyret er smittet Kort testintervall mindre sjanse for å oppdage sykdom Minst 60 dager Skille infeksjon med storfetuberkulose fra kontakt med andre mykobakterier Dårlig evne til å påvise tuberkulose hos kamelider er rapportert http://ahvla.defra.gov.uk

Testkrav for BTB ved import av produksjonsdyr Hindre innførsel og spredning av TB-smitte til Norge Storfe hudtestes før import Art Storfe Småfe Testing etter ankomst til Norge Hudtest 6 uker før isolatopphør. Intrakutantest med både bovint og aviært tuberkulin. Alle importerte dyr testes. Hudtest nest siste måneden av isolatperioden. Intrakutantest med både bovint og aviært tuberkulin. Alle importerte dyr testes. Testingen kan unnlates etter individuell vurdering. Gris Hudtest nest siste uka av isolatperioden. Intrakutantest med både bovint og aviært tuberkulin. Alle importerte dyr testes. Testingen kan unnlates etter individuell vurdering.

Testkrav for BTB ved import av kamelider Testing før import avgjør testing av kamelider etter ankomst Mindre testing i Norge når krav/anbefalinger fra Mattilsynet er fulgt Testing før import Hudtest pluss antistofftest etter 10-30 dager - hele besetningen Hudtest pluss antistofftest etter 10-30 dager - kun eksporterte dyr Testing etter ankomst til Norge Kun hudtest Antistofftest samtidig med hudtest Ingen antistofftesting 10 til 30 dager etter hudtest Antistofftest før, samtidig og 10-30 dager etter hudtest

Import av noen husdyrarter til Norge 2005-2014 Ar Storfe Sau Geit Gris Kameldyr 2014 (20) 43 0 0 56 2013 30 12 0 0 60 2012 0 17 0 24 12 2011 1 39 0 0 2010 0 49 0 0 2009 0 18 0 0 2008 7 0 46 0 2007 31 4 5 0 2006 8 71 20 1 2005 0 39 53 49 Tall fra Koorimp

Forekomst hos alpakka og lama Få rapporter om infeksjon fra opprinnelsesland Utbrudd i New Zealand, USA, Nederland, Spania, Irland og Storbritannia Rapportert å være veldig mottakelige for sykdommen Økt forekomst i Storbritannia de siste årene Til nå påvist i 93 alpakka- og lamabesetninger Forårsaket 8.3% av registrerte dødsfall i 2010 Ingen annen infeksjonssykdom ga like mange dødsfall Smitte fra alpakka til menneske Photo: Adam Fradgley

Kombinasjon hudtesting og antistofftesting hos alpakka og lama Kun hudtest: Lav sensitivitet for kamelider (SAC) Kun antistofftesting: Mindre sjanse for å påvise tuberkulose Hudtest Antistofftest Økt sjanse for å oppdage TB Hudtest 10-30 dager økt sensibilisering for AS-test

Antistoff-testing av kamelider med 3 ulike serologiske tester 2 tester utføres hos APHA, England Bedre sensitivitet Dersom begge testene positive Den 3. serologiske testen utføres i Irland (Enverplex) Bedre spesifisitet 3. testen positiv Dyret sannsynlig positivt!

Undersøkelser etter avliving Patologiske undersøker av organforandringer forenlig med TB Mikroskopisk undersøkelse av histologiske snitt farget med Ziehl-Nielsen-farging Syrefaste staver indikerer TB Dyrkning fra patologiske prosesser Gullstandard Negativt dyrkningsresultat tar 8 uker PCR-undersøkelse vurderes Raskt svar Må valideres Foto:Adrian Muwonge http://www.askjpc.org

Et eksempel på smitteoverføring av Mycobacterium bovis mellom alpakkabesetninger Opphold av 4 dyr i 3 mndr. Besetning A Retur av de samme 4 dyrene. To dyr ble syke 4 8 uker e. hjemkomst Diagnose: BTB sjelden subtype Besetning B Alle dyr testet. Ingen positive reagenter En alpakka stod oppstallet hos B samtidig med dyr fra A. Alpakkaen døde. Klinikk forenlig med TB. Besetning C En alpakka døde av BTB forårsaket av en «stedegen» subtype

Overvåknings- og kontrollprogrammet for storfetuberkulose Sykdommen overvåkes i dag hos storfe, kamelider og oppdrettshjort Obligatorisk kjøttkontroll av alle storfeskrotter ved slakt Prøver til Veterinærinstituttet for undersøkelse ved mistenkelige forandringer Alle kamelider >12 måneder som dør eller avlives pga. sykdom bør obduseres http://www.animalia.no

Antall storfe testet for bovin tuberkulose og antall oppdrettshjort og kameldyr obdusert i perioden 2005-2014 Ar Storfe Oppdrettshjort Kameldyr 2014 1 2 4 2013 5 3 2012 0 5 2011 1 2 2010 1 1 2009 1 0 2008 4 0 2007 0 4 2006 3 3 2005 1 0 Totalt 16 20 4

Oppsummering Storfetuberkulose er fortsatt en aktuell sykdom Viktig å opprettholde Norges fristatus Risiko for at sykdommen kan komme til Norge ved import Kan spres til flere arter om smittede dyr importeres Kan etablere seg hos vilt og bli vanskelig å utrydde Må teste for å hindre innførsel og spredning av smitte Påvising av sykdommen er utfordrende Benytter til enhver tid det testopplegget som vurderes å være mest egnet https://pixabay.com http://www.vetinst.no