Retningslinjer for oppgaveskriving

Retningslinjer for oppgaveskriving De formelle retningslinjene for oppgaveskriving er spesielt rettet mot større arbeid som fordypnings-, bachelor- og masteroppgaver. Ved mindre arbeider vises det til hvordan kravene for oppgaven er formulert. Når det gjelder sitater, referanser og utforming av referanselister, er kravene de samme uavhengig av arbeidets omfang. Gjelder fra semesterstart 2014/2015. Innholdsfortegnelse Dokumentformat 2 Disposisjon 3 Tittelark 3 Sammendrag 4 Innholdsfortegnelsen 4 Fagteksten 4 Vedlegg 4 Referanser og referanseliste 5 Eksempler på referanser etter APA-stil 6 Sitering 8 Direkte sitat 9 Indirekte sitat 10 Sekundærkilder/ Annenhåndsreferanser 10 Anbefalt litteratur og ressurser: 11 Biblioteket, juni 2016. bibliotek@ldh.no 1

Dokumentformat 1. Papirformat: A4 2. Skrift: Times New Roman Størrelse 12 Halvannen (1,5) linjeavstand. 3. Marger: 2,5 cm over hele dokumentet. 4. Sidetall: Påføres fra og med oppgavens innledning. 5. Kapitler og underkapitler: Oppgavens deler/ kapitler skal inndeles etter desimalsystemet (f.eks.: 1, 1.2, eller 2.2.3). Kapitlene skal nummereres fortløpende fra innledning til avslutning. Innholdsfortegnelsen og referanseliste skal ikke merkes etter desimalsystemet. Det skal normalt sett ikke være nødvendig med mer enn 3 nivåer på mindre studentarbeider og bacheloroppgaver. Ved nye hovedkapitler (1. rang) starter man på ny side. Over hvert nytt kapittel (alle nivåer) skal det være to linjeskift. Bruk overskriftsstilene som finnes i tekstbehandlingsprogrammet du bruker (Word/ Open Office). Overskrift 1 for hovedkapitler (1. Rang), Overskrift 2 for 2. rang og Overskrift 3 for 3. rang. Da kan du generere innholdsfortegnelsen automatisk. 1 Hovedkapittel rang 1 Hovedkapitlene skal ha overskrift av første rang 1.1 Overskrift rang 2 Hovedkapittelet kan deles opp i underkapitler. Det første tallet er det samme som hovedkapittelet det tilhører. 1.2 Overskrift rang 2 Hovedkapittelet kan deles opp i underkapitler. Det første tallet er det samme som hovedkapittelet det tilhører. 1.2.1 Overskrift rang 3 Underkapitlene kan også deles opp. Kapitlene får da tre siffer med punktum i mellom. 2

Disposisjon Oppgaven skal normalt inneholde: (Punkter merket med stjerne (*) gjelder for større oppgaver som bachelor-, master- og fordypningsoppgaver). 1. Tittelark 2. Sammendrag* 3. Innholdsfortegnelse 4. Fagteksten: a. Innledning med problemstilling og avgrensninger b. Metode* c. Teorier/Begreper d. Analyse/Resultater* e. Drøfting f. Konklusjon 5. Referanseliste 6. Eventuelle vedlegg Merk: En artikkelbasert masteroppgave kan ha en annen oppbygning enn dette. Tittelark Bruk standard tittelark for Lovisenberg diakonale høgskole. Antall ord: Antall ord skal oppgis. Du skal ikke telle med innholdsfortegnelsen, sammendrag, referanseliste og eventuelle vedlegg. Bruk tekstbehandlingsprogrammets (Word/ Open Office) innebygde ordteller. 3

Sammendrag Sammendraget skal skrives på engelsk og norsk, inntil 300 ord hver. Velg også inntil 5 nøkkelord for å beskrive oppgavens tema. Innholdsfortegnelsen Innholdsfortegnelsen kan være en hjelp til å strukturere innholdet i teksten, og den skal gi leseren en oversikt over oppgavens innhold. Innholdsfortegnelsen kan genereres automatisk av Word/ Open Office hvis man bruker overskriftsstilene som beskrevet under dokumentformat. Vedleggene skal også være listet opp nederst i innholdsfortegnelsen. Disse skal nummeres (eks. Vedlegg 1, vedlegg 2) og henviser til vedleggene en finner bakerst i oppgaven, bak referanselisten. Fagteksten Fagteksten skal i hovedsak ha en innledning, en hoveddel og en avslutning. I innledningen bør bakgrunn for valg av tema presenteres, og problemstillingen skal komme tydelig frem. Eventuelle avgrensninger skal også presenteres her. Hoveddelen består som regel av metodedel, teoridel og en drøftingsdel/ analysedel. I avslutningen skal du komme med en konklusjon eller en oppsummering. Vedlegg Eventuelle vedlegg ligger kronologisk (vedlegg 1, deretter vedlegg 2) etter referanselisten. 4

Referanser og referanseliste Ved alle typer av oppgaveskriving må det gjøres rede for hvor stoffet er hentet fra. Mangelfulle kildehenvisninger fortløpende i teksten og/eller feil referansehåndtering er ikke i henhold til forskningsetiske normer, og kan derfor føre til at arbeidskrav eller oppgaver underkjennes. Studenten kan i verste fall også anklages for uselvstendig arbeid eller fusk, jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH), 31 Fusk og forsøk på fusk. Utestengning fra LDH. Det finnes mange ulike referansestiler. Noen av de mest kjente er Harvard, Chicago, Vancouver og APA. På Lovisenberg diakonale høgskole bruker vi APA. APA-manualen er utarbeidet av The American Psychological Association og kan leses i sin helhet i boken Publication Manual of the American Psychological Association. Manualen ble publisert første gang i 1929, men oppdateres jevnlig, og i 2010 kom den sjette utgaven som vi nå følger. APA-stilen kjennetegnes ved at det er en forfatter-årstall stil. I oppgaveteksten finner man forfatterens etternavn og årstall. Ved hjelp av denne henvisningen skal man finne hele referansen i referanselisten. Referanselisten skal føres opp etter gitte regler. Det er viktig å være konsekvent i måten man refererer på. I disse retningslinjene vil dere finne flere eksempler på henvisninger og referanser, og vi anbefaler at dere bruker følgende nettressurser for hjelp til siteringer: Kildekompasset: http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx Søk og Skriv: http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/ Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave: http://edu.hioa.no/bibin/ressurser/apa.pdf Husk også Cite-funksjonene i de store databasene. Det er også en hjelp til sitering. Når man skriver artikkelbaserte masteroppgaver følger man krav til stil på referanse- og litteraturhenvisninger som gis av redaksjonen i det vitenskapelige tidsskriftet man skriver til. Ta kontakt med de enkelte tidsskrift for nærmere informasjon. I kildekompasset og Søk og Skriv finnes det også hjelp til å henvise etter andre referansestiler. 5

Eksempler på referanser etter APA-stil Det finnes klare regler på hvordan henvisningene skal skrives inn i oppgaven og i referanselisten (eks. NOU er, doktoravhandlinger, trykte artikler, elektroniske artikler, nettsider med og uten kjent forfatter, oppslagsverk osv.). Bruk Kildekompasset for hjelp til eksempler på referering. Der vil du finne mange eksempler. Du kan også laste ned en eksempelsamling i PDF-format. Søk og Skriv har også gode eksempler og tips til hvordan man kan formulere seg i oppgaveteksten. Eksempel på referanse til bok med to forfattere: Her kommer oppgaveteksten (Etternavn & Etternavn, årstall, evt. sidehenvisning). Her kommer oppgaveteksten (Eide & Eide, 2007, s. 54). Etternavn, N., & Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel. Utgivelsessted: Utgiver. Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Eksempel på referanse til bok med tre, fire eller fem forfattere. skal alle forfattere nevnes første gang, der etter kun førsteforfatter og et al. skal alle forfattere nevnes. Første gang: Her kommer oppgaveteksten (Forfatter, Forfatter, & Forfatter, årstall, evt. sidehenvisning). Deretter: Her kommer oppgaveteksten (Forfatter et al., årstall, evt. sidehenvisning). Første gang: Etternavn, N., Etternavn, N., & Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel. Utgivelsessted: Utgiver. Nordtvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, 6

Her kommer oppgaveteksten (Nortvedt, Jamtvedt, Graverholt, Nordheim, & Reinar, 2012). Deretter: Her kommer oppgaveteksten (Nortvedt et al., 2012). B., Nordheim, L., & Reinar, L.M. (2012). Jobb kunnskapsbasert! : En arbeidsbok (2. utg.). Oslo: Akribe. Eksempel på referanse til et kapittel i en bok med redaktør(er). skal man henvise til kapittelforfatteren. skal det refereres til kapittelforfatteren med hans/ hennes kapitteltittel, men redaktøren av boken og tittelen på boken skal også være med: Her kommer oppgaveteksten (Kapittelforfatter & Kapittelforfatter, årstall, evt. sidehenvisning). Her kommer oppgaveteksten (Høybakk, 2013). Kapittelforfatter, N.N., & Kapittelforfatter, N.N. (årstall). Kapitteltittel ikke kursiv. I Bokens redaktør ikke invertert (Red.), Bokens tittel i kursiv (sidespenn ikke kursiv). Utgivelsessted: Utgiver. Høybakk, J. (2013). Sykepleie til pasienter med hjertesykdommer. I U. Knutstad (Red.), Utøvelse av klinisk sykepleie: Sykepleieboken 3 (2. utg, s. 159-226). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Eksempel på referanse til artikkel i trykt tidsskrift Her kommer oppgaveteksten (Rognstad, Brekke, Holm, Lindberg & Luhr, 2013). Rognstad, M.-K., Brekke, I., Holm, E., Lindberg, C., & Luhr, N. (2013). Underernæring hos eldre hjemmeboende med demens. Sykepleien Forskning, 8(4), 298-307. 7

Eksempel på referanse til artikkel i elektronisk tidsskrift Man skal ikke inkludere tidspunkt for når nettmaterialet ble lest, eksempelvis en artikkel, med mindre det er sannsynlig at innholdet i materialet vil forandres over tid (eksempelvis Wiki-artikler). Her kommer oppgaveteksten (Rognstad, Brekke, Holm, Lindberg & Luhr, 2013). De neste gangene: Her kommer oppgaveteksten (Rognstad et al., 2013). (med doi)* Rognstad, M.-K., Brekke, I., Holm, E., Lindberg, C., & Luhr, N. (2013). Underernæring hos eldre hjemmeboende med demens. Sykepleien Forskning, 8(4), 298-307. doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0137 Annet eksempel (uten doi tilgjengelig): Nielsen, R., & Sørensen, E. E. (2013). Det dødende menneske som livets læremester. Nordisk sygeplejeforskning, 3(2), 117-129. Hentet fra: http://www.idunn.no/file/pdf/60995173/det_doeende_menneske_somlivets_laeremester.pdf *DOI-systemet er utviklet for å sikre at elektroniske artikler får en permanent identifikator så de skal være lettere gjenfinnbare. Hvis artikkelen har en doi foretrekkes denne fremfor annen URL. Har du problemer med å finne doi en? Denne videoen kan vise hvordan man kan finne den i databaser som Cinahl, Ovidbaser som MEDLINE, Ovid Nursing, samt andre tips: http://blog.apastyle.org/apastyle/2009/12/how-to-find-a-doi.html Sitering Ved bruk av sitat i teksten er det viktig at man tydelig markerer hvor man har hentet teksten fra (ta med sidetallet). Dette gjelder både direkte og indirekte sitat. 8

Direkte sitat Et direkte sitat vil si at man gjengir ordrett det en annen har formulert muntlig eller skriftlig. Når man gjør dette, må man markere sitatet med anførselstegn ( ) og henvise med forfatterens etternavn, årstall og sidetall i parentes. : Et direkte sitat betyr at vi anvender tekst eller uttalelser som andre har formulert. Det skal gå klart frem av skriftbilde når det skjer (Dalland, 2012, s. 84). Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Dersom forfatterens navn blir nevnt i teksten, holder det å sette årstallet og sidehenvisningen i parentesen: : Olav Dalland slår fast at: Et direkte sitat betyr at vi anvender tekst eller uttalelser som andre har formulert. Det skal gå klart frem av skriftbilde når det skjer (2012, s. 84). Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Dersom sitatet er på tre linjer eller mer, skal det stå med et innrykk fra den faste margen og med enkel linjeavstand. Det skal det ikke brukes anførselstegn, og det skal være en tom linje over og under sitatet: :..her kommer teksten fra oppgaven, og i linjene under kommer det større sitatet. Ved å referere korrekt, oppfyller du de akademiske verdiene som åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet og kritisk diskusjon. Det innebærer at det er lettere for leseren å følge tankegangen din og diskutere med deg. Er du nøye med kildehenvisninger, kan heller ingen beskylde deg for plagiat (Dalland, 2012, s. 82). Her forsetter oppgaven. 9

Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Indirekte sitat Indirekte sitat innebærer at vi med egne ord gjenforteller det en annen har skrevet, vi omformulerer en forfatters uttalelse. Selv om vi ikke siterer ordrett, skal vi være veldig påpasselige med å vise hvor vi henter stoffet vårt fra. Dersom det indirekte sitatet er hentet fra et avgrenset sted i kilden, bør en også legge til sidehenvisning. Pass på at meningsinnholdet ikke fordreies. Når en refererer til de store trekk hos en forfatter, er det nok at en viser til kapittelet eller boka en har hentet stoff fra. Eksempel på et indirekte sitat: : Dalland hevder i sin bok, at når man anvender en tekst eller uttalelser som blitt sagt eller skrevet av andre, kalles det et direkte sitat (2012, s. 84). Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Sekundærkilder/ Annenhåndsreferanser Det hender at man kommer over interessante referanser i et dokument man leser i. En forfatter henviser til det en annen forfatter har skrevet. Hvis man vil bruke disse referansene i oppgaven man skriver på, må man enten lese det faktiske dokumentet/ primærkilden, eller så må det komme tydelig frem at man har brukt en sekundærkilde (det dokumentet man faktisk har lest) og få frem hvem som er primærkilden (den som egentlig har skrevet det du vil henvise til). Man bør alltid tilstrebe å oppsøke primærkilden. skal det altså både henvises primærkilden og sekundærkilden, men i referanselisten skal kun sekundærkilden, det man faktisk har lest, føres opp. 10

Eksempel på sekundærhenvisning: : Egenomsorg kan enklest defineres som individets evne og vilje til å utføre aktiviteter som er nødvendige for å leve og overleve (Orem, gjengitt etter Cavanagh, 2001, s. 17). Cavanagh, S.J. (2001). Orems sykepleiemodell i praksis. Oslo: Gyldendal. Anbefalt litteratur og ressurser: American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6. utg.). Washington, DC: American Psychological Association. Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk Erikson, M. G., & Gröhn, H. (2010). Riktig kildebruk: Kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal akademisk. Kildekompasset. (udatert). APA 6 th. Hentet 11. juni 2014 fra http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx Knutsen, Unni. (2014). Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave. Hentet fra http://edu.hioa.no/bibin/ressurser/apa.pdf PhD on Track. (udatert). New to PhD? Hentet 11. juni 2014 fra: http://www.phdontrack.net Rienecker, L., & Jørgensen, P. S. (2013). Den gode oppgaven: Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Søk og Skriv. (2013, 6. juni). APA 6th. Hentet 11. Juni 2014 fra: http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/ 11