Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner



Like dokumenter
Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

MODELLER ER SÅ MANGT AVDEKKING AV FLASKEHALSER I AVLØPSNETTET PÅ ANDRE MÅTER ENN VED HYDRAULISKE METODER, ELLER SUPPLERENDE OVERSIKTER?

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Overvann og blågrønne prinsipper

Blågrønn strategi - Bekker og bekkeåpninger i Trondheim

Norsk Vanns fagtreff februar 2015

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Overvannsstrategi for Drammen

Oslos overvannsstrategi i praksis

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

Overvann -risiko og sårbarhet

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

Vær smart! Evalueringsrapport 2015 Larvik

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Kommunenes arbeid med overvann. Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Hvordan håndtere vegvann?

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Kommunale erfaringer og utfordringer med vann/overvann

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Overvann og myndighet

ROS og håndtering av klimarisiko

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

X, Y og Z Bruk av laserdata og høydemodeller til simulering av vannveier = flomveimodellering. Nazia Zia

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann

Overvannsstrategi for Drammen

Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Løsninger: Overordnede strategier

Hovedplan overvann Odda kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Tre steg til en blågrønn by

Overvann Har du en plan?

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

KJØRBEKK- FRA RØR TIL LANDSKAP. Tverrfaglighet som forutsetning Marja Skotheim Folde, Skien kommune

Kommunen som aktør i nedbørfeltet Lokale utfordringer og løsninger

Skred og flom i arealplanleggingen

Disponering av overvann i fremtidens byer

Vær smart! Evalueringsrapport 2015 Larvik

Vær smart! Evalueringsrapport 2015 Larvik

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

VA-Rammeplan. Del av Gnr 188. Langheiane B8 og B9. Mai Jón Skúli Indriðason

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Nasjonalt klimatilpasningsarbeid

VA-dagene i Midt-Norge 2015

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

NOU 2015:16 Overvann og veg. Forslagets betydning for vegforvaltningen

Hva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute?

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren

Norges vassdrags- og energidirektorat

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

Transkript:

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing

Fremtidig klimatilpasset bebyggelse?

Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da???

Åpne og lukkede flomveger - før og nå 10-12 m 1960 Oslo: Målt i antall meter bekk lagt i rør 2014 Oslo: Målt i antall meter rør som er gjenåpnet Foto: Trondheim kommune

Kapasitet Åpen ledning/flomveg Lukket ledning Vanndybde

Fjellveien i Bergen: kritiske punkter

Sannsynlighet Risikoanalyse lukket kulvert - Hva kan gå galt med en lukket flomveg/kulvert/rør? K1 K2 Konsekvens K3 K4 Kapasitet begrensninger Behov for innløpsrist pga sikkerhet Fare for gjentetting innløp (ref Kværner tunnelen) Fare for kollaps/tilstand (f.eks kulvert under Oslo S). NB: tilstandsvurdering og eierforhold S4 S3 S2 S1

Andre positive effekter av åpne flomveger https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/innhold/politikk%20og%20administrasjon/prosjekter/vannomr%c3%a5de%20oslo/kart/historiske%20bekker%20og%20elver%20i%20oslo.pdf

Trondheim 2016 «Gjenåpning av bekker vil føre til økt biologisk mangfold, bedring av lokalklima, bedre vekstvilkår for vegetasjon, bedre kvalitet på overvann samt grønne rekreasjonsområder»

Men beboerne negative til gjenåpning! «Å tale til fornuften er verdens største slag i luften!» Piet Hein

Januar 2016

Alna Kværnerbyen lokalt eksempel

En titt i krystallkulen: - Hvordan blir overvann håndtert i fremtiden?

1) Huseier og overvannsgebyr Velger overvannsløsning som gir redusert overvannsgebyr (f.eks 50%) Blir en heftelse på eiendommen som må fungere i hele eiendommens levetid (ref stikkledninger i Danmark) Huseier ansvarlig for at det virker, men behov for tilsyn. Av hvem?

2) Forsikringsselskapene (Finans Norge) Har i dag dårlige datasystemer for registrering av skader (ikke koblet mot bygnings ID, Matrikkelen, DOS basert) Utvalget påpeker behov for systematisering og kvalitetssikring av eksisterende data, og mekanismer for å sikre at fremtidige data blir anvendelige og tilgjengelige. Utvalget anbefaler derfor at arbeidet med bruk av skadedata videreutvikles. Figur: Webjørn Finsland, Oslo kommune

1) Huseierne og 2) forsikringsselskap Sjekkliste v/vann i kjeller: Ta bilde av kjeller Ta bilde av været Ta bilde rundt huset Ta bilde av overvannskum «Unngår at beviset forsvinner» Informasjon fra app kobles mot skadesak system

Økt omfang av blågrønne løsninger Når skal systemer beskrives og oppfølging være på plass? Tid

Behov for å beskrive overvannsinfrastruktur som ikke går i rør (private, kommunale, veg, park)

Høvringen Renseanlegg Trondheim testområde for blå-grønne løsninger Hvordan beskrive et blå- grønt tak (parametre)? Hvordan sikre funksjon over tid? Hvem skal ha tilsyn med anleggene? Adressa, 21/10 2015

Avrenningslinjer - aktsomhentskart Figur: Trondheim kommune

21 Hvor utsatt er eksisterende bebyggelse?

22

NOU: GIS Kristiansand sykehus Standard ESRI løsninger

Kritiske punkter i flomveiene, viktig med D&V Kritisk punkt ->Planlagt aktivitet 24

25 Bruk av aktsomhetskartet for å sikre ny bebyggelse og infrastruktur mot oversvømmelse juridisk bindende Eksempel på ordlyd fra Trondheim kommune: 17.1 Naturlige flomveier skal kartlegges og i størst mulig grad bevares. Der det er behov skal det avsettes areal for nye flomveier. 17.2 Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Dersom reguleringsplaner eller tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 berører områder for flomveier kartlagt i aktsomhetskart for flomveier, berører en flomvei som ikke er kartlagt, eller vil skape nye flomveier som følge av planlagt utbygging, skal konsekvenser kartlegges. Plassering av bygninger og anlegg skal sikre at flomveier ivaretas og at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Vurdering av konsekvenser og behov for risikoreduserende tiltak utredes etter NVE s "Retningslinjer for Flaum- og skredfare i arealplanar" og aktsomhetskart for flomveier i Trondheim kommunes kartløsning.

Målet er et robust overvannsystem som tåler fremtidens klima ROBUSTE bygninger og infrastruktur opprettholder funksjon og brukskvalitet og overvann håndteres sikkert Nå Tid Hendelser

27 2 år på rad med plussgrader! > 3 meter nedbør i 2015!

Er det Bergens-været som kommer også til resten av Norge? 2016 «Det hjelper ikke å ha vært ute en vinterdag før, når det i fremtiden vil bli sommer hele året!» Ref: Medhaug & Drange (2013)

Private Ulike aktører har ulike roller knyttet til overvann Forsikring Kommune (VA, Plan, Geo, Veg, Park, Byggesak) Fylkesmannen "Det er viktig at alle etater i en kommune samarbeider. Det holder ikke at teknisk avdeling utformer løsninger alene. Dette er en planoppgave like mye som en teknisk oppgave. Bredt samarbeid kan gi de gode løsninger" Erling Holm Vegvesen Utbyggere

Hogne s formel: Revidert formel: Overvannshåndtering= hydrologi & hydraulikk + Arealdisponering Hogne Hjelle, Bergen kommune, representant i NOU

Klimatilpasning gjelder for alle! Nytt værtegn: Når også brunsneglen flykter til 2.etasje, da meldes det dårlig vær! Takk for meg! Jon.Rostum@Powel.no