KU VEDLEGG 18, VURDERINGER FOR VA OG OVERVANN LYSTLUNDEN IDRETTSHALL

NY VIDEREGÅENDE SKOLE OG NY IDRETTSHALL I LYSTLUNDEN NORD GNR/BNR 125/335 OG DEL AV GNR/BNR 125/307 MED FLERE I HORTEN KOMMUNE DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING KU VEDLEGG 18, VURDERINGER FOR VA OG OVERVANN LYSTLUNDEN IDRETTSHALL ASPLAN VIAK 18.11.2015

Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 533303-02 Lystlunden - ny idrettshall 18.11.2015 - utkast Magne Kløve Øystein Tranvåg VURDERINGER FOR VA OG OVERVANN - LYSTLUNDEN IDRETTSHALL INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Vannforsyning... 3 2.1 Dimensjonerende mengder ordinært forbruk... 3 2.2 Dimensjonerende mengder - brannvann... 3 2.3 Kapasitet vannforsyning... 4 2.4 Tilkoblingspunkter... 6 3 Spillvann... 7 4 Overvann... 9 4.1 Eksisterende situasjon... 9 4.2 Ny situasjon...11 4.3 Avrenning fra området...11 4.4 Løsninger for lokal overvannhåndtering...12 4.5 Flomveier...13 5 Havnivå...13 6 Oppsummering...14 1 INNLEDNING Ny videregående skole og idrettshall planlegges i Lystlunden i Horten. Asplan Viak er engasjert for å gjøre en kommunalteknisk plan for vannforsyning, spillvannog overvannshåntering som underlag for regulering og planlegging av området. Idrettshall er under prosjektering, mens det pågår en konkurranse for den videregående skolen. Pga. dette er det derfor ikke bestemt endelige utforming av for eksempel utearealer mht. andel tette flater osv. Figur 1 viser flyfoto av dagens situasjon, mens Figur 2 viser en foreløpig oversiktsplan fra arkitekt.

Side 2 av 14 Figur 1 Dagens situasjon Lystlunden Figur 2 Oversiktsplan fra arkitekt foreløpig.

Side 3 av 14 2 VANNFORSYNING 2.1 Dimensjonerende mengder ordinært forbruk Den planlagte utbyggingen vil gi økt vannforbruk i området, sammenlignet med dagens situasjon. Vi har tatt utgangspunkt i Norsk vanns veileder nr 193 for dimensjoneringstall for skoler og idrettsanlegg. Utregningene for hvert nybygg er vist i Tabell 1. Tabell 1 Gjennomsnittlig daglig vannforbruk Horten vgs + Lystlunden flerbrukshall Virksomhet Antall Hydraulisk Totalt forbruk belastning Horten vgs (inkl 1000 elever 40 l/elev d 40 m 3 /d kroppsøvning i Lystlunden på dagtid) Horten vgs 200 ansatte 80 l/ansatt d 16 m 3 /d Lystlunden brukere på 300 brukere* 50 l/bruker d** 30 m 3 /d kveldstid Lystlunden 10 ansatte* 80 l/ansatt d 1 m 3 /d Sum 1200 87 m 3 /d (tilsvarer midlere uttak på 2,0 l/s over 12 t) * estimert gjennomsnittlig antall brukere pr døgn ** benyttet 50% av hydraulisk belastning som for svømmehall (100 l/bruker d). Ut fra beregningene blir midlere døgnforbruk ca. 87 m 3 /d (1,0 l/s). Fordelt på ca. 12 timers driftstid pr dag blir det 2,0 l/s. Vi har videre beregnet spissbelastningen for ordinært forbruk ut fra formelverk i Normalreglementet for Sanitæranlegg - Teknisk forskrift. Antall tappepunkter og kategorier er stipulert ut fra foreliggende tegninger. Denne beregningen gir en spissbelastning på 2,1 l/s. Dette synes noe lavt i forhold til denne typen bygninger/bruk. For eksempel vil samtidig bruk av alle dusjer (ca 50 stk) gi en spissbelastning alene på ca. 5 l/s. Vi vurderer det derfor slik at maks samtidig forbruk vil ligge i størrelseorden 6 l/s for Horten vgs og Lystlunden. 2.2 Dimensjonerende mengder - brannvann Overføringskapasiteten i vannforsyningsnettet vil vanligvis måtte dimensjoneres for brannslokking. Iht. Plan og bygningsloven vil krav til brannvannsbehov for denne type bebyggelse være 50 l/s med et krav om at trykket i nettet skal være over 1 bar. Det er også krav om at det skal være mulig uttak i minst 2 brannkummer, samt at det er krav til avstander fra brannobjekt til brannkummer osv. Sprinkelanlegg vil også kunne stille krav til trykk og vannmengder.

Side 4 av 14 For øvrig kan brannteknisk vurdering eller vurderinger fra brannvesen gi i andre krav til brannvann enn angitt over. I de videre beregninger anser vi imidlertid 50 l/s som dimensjonerende mengde. 2.3 Kapasitet vannforsyning Horten vannverks hovedbasseng ligger på Røreåsen (12000 m 3 ) med topp vannspeil på ca kt 90-95. Ned mot sentrum/lystlunden overføres vannet via en DN250 fram til en reduksjonsventil i Ollebakken. I følge kommunen er trykket ut fra reduksjonsventilen kt 55. Statisk trykk ved Lystlunden idrettspark (terrengnivå kt 3,4) blir da 51 mvs. Videre forsynes vann ned til Lystlunden via et ringsystem bestående av DN200 og DN150 ledninger se Figur 3. 225 PVC Figur 3 Oversikt vannledningsnett Lystlunden Gjennom Lystlunden ligger det en gjennomgående DN200 ledning. Det ligger videre en dobbel DN200 kryssing av kanalen over til Karljohansvern. Denne er normalt stengt pga målesonegrense. Området har derfor ordinær forsyning via Ollebakken/Bekkegata.

Side 5 av 14 I følge kommunen så finnes det ingen hydraulisk nettmodell av Horten vannverk. En overslagsberegning er imidlertid gjennomført med Epanet for hovedledninger fra Røreåsen hb og ned til Lystlunden. Modellen er basert på data fra oversendt Gemini VA base. Vi har simulert et uttak av 50 l/s i kum SID 23579 (kt 3,4) se Figur 3. Beregningene viser et resttrykk på ca. 41 mvs ved uttak med ordinær soneinndeling. Ved å åpne forbindelse til Karljohansvern (tosidig forsyning) øker trykket til ca. 44 mvs. Beregnede verdier er kapasitet på kommunal ledning, tap i brannkum (avstikk, brannventil, brannstender) og brannslanger kommer i tillegg. Beregningene viser at økning i ordinært vannforbruk uten problem kan forsynes via eksisterende hovedledningsnett. Foreløpige vurderinger viser også at uttak til brannvann iht PBL på 50 l/s, med god sannsynlighet kan forsynes. Dette bør imidlertid verifiseres ved tappeprøver eller ved å få etablert en fullverdig nettmodell for Horten vannverk. Figur 4 Trykksone kart for Lystlunden

Side 6 av 14 2.4 Tilkoblingspunkter Som det framgår av foreløpige planer for plasseringer av skolen så denne bli liggende over eksisterende vannledningsnett. Det vil derfor bli nødvendig å legge om vannledningen som ligger nord for stadion. Videre vil det kreves en ledning med større dimensjon bort til flerbrukshallen for å sikre brannvann. Dette må ses på mer i detalj, men skissen under viser noe mulig alternativer. Ny VL, mulig trase VGS Figur 5 Oversikt mulig nytt hovedvannledningsnett Lystlunden Mulig trase for nytt hovedledningsnett på nordsiden av skole og flerbrukshall er skissert på Figur 5. Ledningen vil både gi tilkobling til ordinært vanninntak/sprinkleranlegg og plassering av brannkummer. Noen forhold må spesielt vurderes ved mer detaljert valg av trase: Minimumsavstander fra brannkummer til veggliv må være iht PBL Trase må tilpasses aktuelle verneverdige eiker i område.

Side 7 av 14 3 SPILLVANN Spillvannsmengder fra Lystlunden flerbrukshall og Horten vgs vil være ca. tilsvarende som beregnet for vann, men med en fordrøyning i interne ledninger før spillvannet kommer ut til kommunalt nett. Området er i dag tilkobla kommunalt avløpsnett via separatsystem. Det ligger en spillvannspumpestasjon ved Hortenshallen se Figur 6. Pumpestasjon Bromsveien Alt 2: Horten vgs pumpes inn her + Lystlunden som i alt 1. Pumpestasjon Hortenshallen Alt 1: Horten vgs + Lystlunden føres hit. Figur 6 Oversikt spillvannsnett samt forslag til 2 mulige tilkoblingsmuligheter. Stasjonen pumper spillvann inn på en 110 mm spillvannsledning nordover. Ledningen går videre innpå et strekk med 110 mm gravitasjon før det kommer til neste pumpestasjon i Bromsveien. Denne stasjonen pumper spillvannet inn på en DN500 hovedpumpeledning. En 110 spillvannsleding vil kunne overføre ca. 10-15 l/s med normale hastigheter (1-2 m/s). Vi anbefaler i utgangspunktet at spillvann både fra Horten vgs og Lystlunden flerbrukshall søkes gravitert inn til eksisterende pumpestasjon. Da vil også kryssing av hovedveien kunne

Side 8 av 14 unngås. I utgangspunktet antas eksisterende system å ha kapasitet for de aktuelle mengder fra ny skole og flerbrukshallen. Alternativt kan spillvann fra Horten vgs pumpes inn på pumpeledningen med egen pumpestasjon like syd for krysset Oregata/Strandpromenaden. Tilstand og kapasitet på eksisterende spillvannspumpestasjon bør undersøkes. Figuren viser mulige tilkoblingspunkter for spillvann.

Side 9 av 14 4 OVERVANN 4.1 Eksisterende situasjon I dag består utbyggingsområdet i stor grad av permeable flater, plener, fotballbaner, grus og trær/skog. Tette eller asfalterte flater utgjør kun en mindre andel av området. Unntatt er parkeringsarealet til Hortenshallen som i dag er asfaltert. Se bilder under. Figur 7 Ortofoto av området samt bilde av tomt for flerbrukshall (dagens parkeringsplass).

Side 10 av 14 Figur 8 under viser løsmassekart. Kartet viser at grunnen består av tykk havavsetning. I følge kommunen består grunnen ved gravlunden like nord for området av gammel havbunn: sand og skjellsand. Dvs svært permeable masser som drenerer godt. I dette området ligger grunnvannet på ca 2-2,5 m under bakken. Det er god grunn til forvente at forholdene syd for Oreveien er tilsvarende, men nærmere grunnundersøkelser kan ev. bekrefte dette. Figur 8 Løsmassekart Det ligger begrenset med drenering og overvannsledninger i området. Noe som også underbygger at massene i området er permeable. Det ligger imidlertid et system med OV ledninger som krysser Strandpromenaden og går videre ut i Kanalen. Dette rørsystemet ligger sydøst for planlagt flerbrukshall. vist på Figur 9. Rørene tar avrenning fra eksisterende parkeringsplass og har dimensjoner fra DN150 til DN375 mm. Videre er det gjennom Lystlunden (på sørsiden) et røropplegg som består av DN900 mm som har utløp i havnebassenget i Horten. Eksisterende dam i parken er tilknyttet dette røropplegget.

Side 11 av 14 Figur 9 Overvann rørsystem Lystlunden (piler viser retning for overvannstransport) 4.2 Ny situasjon Flerbrukshallen blir liggende på eksistere asfalterte parkeringsplass. Bygget vil derfor i liten grad øke andel tette flater. Horten vgs vil på den andre siden medføre en vesentlig økning i andel av tette flater med påfølgede økt avrenning. Tette flater vil både komme fra tak og parkinger/gangveier. Et opplegg må derfor etableres for å håndtere den økte avrenningen, og i dette tilfellet tenker vi i høy grad å bruke lokale løsninger basert på LOD = lokal overvannsdisponering. Aktuelle løsninger beskrives i kapittel 4.4. 4.3 Avrenning fra området Beregning av høyeste avrenning fra området etter utbygging vil i dette tilfellet avhenge av antall m 2 takflater og andre tette flater. Vi bruker den rasjonelle formel for å beregne spissavrenning. Vi foretar derfor en beregning hvor store deler dekkes av tette flater. Når det foreligger mer detaljerte planer for utbygging, vil man kunne gjøre mer eksakte beregninger.

Side 12 av 14 Beregningen under viser økning i avrenning fra tette flater i området som følge av at permeable flater gjøres om til tette flater. Parameter Verdi Areal tette flater 10 da Flerbrukshall: + ca 1 da Horten vgs: + ca 6 da Parkering/veger: + ca 3 da Avrenningskoeffisient 0.7 Konsentrasjonstid 10 min Klimafaktor 1.4 Nedbørsintensitet 28 l/s da (Torp, 25 år returperiode, 10 min varighet) Q 25 = 28 l s Da 10 Da 0.7 1.4 = 275 l/s Under disse forutsetningene må overvannsystemet dimensjoneres til å håndtere 275 l/s mer enn i dag. Dagens avrenning fra samme området er ca. 78 l/s. Når mer detaljerte planer for bygget og utomhusområdene foreligger, kan endelig avrenning beregnes. 4.4 Løsninger for lokal overvannhåndtering Følgende lokale overvannstiltak er vanlig å bruke i Norge (kilde: Veileder for lokal overvannshåndtering Rogaland): A. Grønne tak B. Infiltrasjon av takvann på grønne arealer C. Infiltrasjonssone-/grøft D. Regnbed E. Dammer F. Kjørbare arealer m/infiltrasjon (grus, åpen betongstein mv) Vi foreslår at håndering av overvann i hovedsak baserer seg på infiltrasjon i grunnen basert på punktene B, C og F over. Dette legges til grunn i utformingen av landskapsplanen. Hvis ønskelig så vil bruk av åpne vannspeil i området også kunne være positivt både mht til fordrøyning av overvann men også som visuelt virkemiddel. Det er allerede en dam i Lystlunden i dag. Figur 10 viser mulig prinsipp for løsninger med infiltrasjonssoner/grøfter og tilhørende infiltrasjonskummer.

Side 13 av 14 Figur 10 Eksempel på nedsenket infiltrasjonssone. Overvann magasineres på overflaten til nivå i opphøyd sluk. Sluk fungerer som overløp. Bildet viser videre et infiltrasjonssluk som kombinerer sandfang med infiltrasjon i bunnen. (Veileder overvann, Rogaland) Flere infiltrasjonssandfang knyttes gjerne sammen med mellomliggende infiltrasjonsrør med drenerende grøfter for å øke infiltrasjonskapasiteten. Dette kan enten være slissede DV rør eller halvrør som er åpne i bunnen. Overløp fra infiltrasjonssystemet foreslås å ha utløp til eks røropplegg mot kanalen. Ulike andre former for «tørre» infiltrasjonsbassenger er også mulige alternativer (svakt nedsenkede ballbaner, plener mv). Kartlegging av infiltrasjonskapasitet bør uansett gjennomføres. Ev. kan dette tas ut fra gjennomførte grunnundersøkelser. 4.5 Flomveier Flomveier må tilrettelegges med retning mot Kanalen for tilfeller der LOD system ikke klarer å ta imot overvannsmengdene. 5 HAVNIVÅ Anlegget ligger nær kanalen/sjø. Bygninger bør derfor plasseres høydemessig iht progonoser for springflo. Vi anser springflo med 200 år gjentaksintervall beregnet for år 2100 som dimensjonerende. I forbindelse med tidligere ROS analyse er det laget et stormflokart som viser en nedre byggegrense på +2,5. Vi henviser til dette grunnlaget for nærmere detaljer. Ev kjellere mv under dette nivå må bygges som tette konstruksjoner.

Side 14 av 14 6 OPPSUMMERING De VA-tekniske aspektene ved planlagt utbygging av Lystlunden mener vi lar seg løse. Kapasiteten i vannforsyningsnettet er svært god. Det ligger også avløpssystemer med stor dimensjon langs Kanalen som bør ha kapasitet til å ta imot spillvann fra den nye bebyggelsen. Basert på foreløpige opplysninger synes det som om massene i området er godt egnet for infiltrasjon. For å håndtere overvann fra eiendommen vurderer vi infiltrasjon i grunnen som egnet metode for lokal overvannsdisponering. Infiltrasjonskapasiteten bør imidlertid måles/kartlegges nærmere i innledende fase, slik at omfang av infiltrasjonsanlegg kan fastsettes så tidlig som mulig. Overløp og flomveier føres mot Kanalen. Ved plassering av bygninger må det tas hensyn til havnivå. I utgangspunktet anser vi springflo med 200 år gjentaksintervall beregnet for år 2100 som dimensjonerende. +2,5 m er angitt som høyeste stormflo nivå. Tønsberg, 7.12.2015 Magne Kløve Siviling vann og miljø