Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske politikken Finanspolitikken: - handlingsregel for bruk av oljeinntektene: bruker realavkastningen av oljefondet - jevne ut svingningene i økonomien Pengepolitikken: - inflasjonsmål
Målet for pengepolitikken Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er satt til ½ prosent. - Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til virkninger på konsumprisene av endringer i skatter, avgifter eller andre særskilte, midlertidige forhold. Gjennomføringen (forts.) Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir høyere enn ½ prosent, vil renten bli satt opp. Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir lavere enn ½ prosent, vil renten bli satt ned. Det er like viktig å unngå for lav som for høy inflasjon.
Inflasjonsanslaget 1 på to års sikt er ½ prosent 3 3 1 3% 5% 7% 9% 1 1 3 1) Konsumprisveksten justert for endringer i avgifter og energipriser (KPIJAE) Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Renter 8 Styringsrenter og lønnskostnadsvekst Prosent Norge New Zealand Euroområdet Australia Sverige Storbritannia Danmark Canada USA Japan 8 Lønnskostnadsvekst, 1998- Kilde: OECD, Reuters, Bloomberg, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Kronens verdi målt ved konkurransekursindeksen 199=1 9 9 95 95 1 1 15 15 11 11 115 9 91 9 93 9 95 9 97 98 99 1 Kilde: Norges Bank 115 Industriproduksjon Sesongkorrigerte indekser. Jan 1997=1 13 1 Euroområdet USA 13 1 11 Sverige 11 1 Norge 1 9 9 8 1997 1998 1999 1 Kilde: Eco Win 8
Konsumprisene justert for endringer i avgifter og energipriser (KPIJAE). Tolvmånedersvekst. Prosent Norskproduserte varer og tjenester Importerte konsumvarer KPIJAE - 1 3 - Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Finanspolitikken Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Det legges til grunn en innfasing om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. (Regjeringens langtidsprogram -5)
Strukturelt oljekorrigert underskudd Prosent av BNP for Fastlands-Norge 8 7 5 3 1 Bruk av oljeinntekter 8 7 5 3 1 1 3 5 Kilde: Finansdepartementet Innfasing av oljeinntektene Norges Bank vil for sin del legge til grunn at en gradvis innfasing av petroleumsinntektene om lag i takt med forventet realavkastning av petroleumsfondet isolert sett vil kunne bidra til at vilkårene for konkurranseutsatt virksomhet svekkes. (Norges Banks brev til Finansdepartementet 7. mars 1 om retningslinjene for den økonomiske politikken)
Nedbygging av konkurranseutsatt sektor På sikt vil størrelsen på den konkurranseutsatte delen av næringslivet avhenge av hvor mye oljeinntekter som tas inn i norsk økonomi. Størrelsen på konkurranseutsatt sektor vil være uavhengig av pengepolitikken. Samspillet mellom finans- og pengepolitikken Den økte bruken av oljeinntekter vil stimulere etterspørselen etter offentlig og privat tjenesteyting. Må motvirkes av en strammere pengepolitikk enn ellers, med en høyere rente enn ellers og/eller styrking av kronekursen. En slik kombinasjon av finans- og pengepolitikk virker ikke i favør av våre vareproduserende næringer.
Sysselsetting i industrien, 197-. Antall sysselsatte personer i 1. 5 35 3 5 197 1975 198 1985 199 1995 Kilde: Statistisk sentralbyrå Relative lønnskostnader i industrien i Norge i forhold til handelspartnerne. Indeks 198=1 13 13 1 1 11 11 1 1 9 9 8 198 1985 199 1995 Kilde: Statistisk sentralbyrå, TBU og Norges Bank 8
Antall 1 normalårsverk Andel av årsverk i industrien Andel eksport av produksjon Prosessindustrien 57 % 7% Teknologiindustrien 19 % % Hjemmebasert industri 98 3% 19% - herav Næringsmiddelindustrien 9 17% % Industrien samlet 83 1% 1% Jordbruket 59 Kilde: Statistisk sentralbyrå Lønnsandeler. Lønnskostnader i prosent av bruttoprodukt 85 8 75 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 85 8 75 7 5 Industri totalt 7 5 88 89 9 91 9 93 9 95 9 97 98 99 Kilde: Statistisk sentralbyrå
3 1-1 - -3 Produktivitetsvekst i industrien. Prosentvis vekst. Glattet Industrien samlet Nærings- og nytelsesmiddelindustrien - - 88 89 9 91 9 93 9 95 9 97 98 99 3 1-1 - -3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Totalkapitalrentabilitet i næringsmiddelindustrien 8 8 88 89 9 91 9 93 9 95 9 97 98 99 Kilde: Norges Bank
Kontanthandel i NOK i Strømstad. Millioner kroner per måned. Trend 5 Kontanthandel i Strømstad 15 1 5 okt.1 jul.1 apr.1 jan.1 okt. jul. apr. jan. okt.99 jul.99 apr.99 jan.99 okt.98 jul.98 apr.98 jan.98 Kilde: HSH Valutakurser 1 1 9 9 NOK/SEK 8 8 jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 jan. Kilde: Norges Bank
1 Prisforskjeller Norge vs Sverige, jan 1 Norge=1 1 8 8 Storfekjøtt Svinekjøtt Fjørfekjøtt Bearbeidet kjøtt og kjøttpålegg Kilde: Statistisk sentralbyrå Meieriprodukter Gjennomsnittlig månedslønn inkl. avgifter 1) november, håndverkere ) i nærings- og nytelsesmiddelindustrien 5 15 1 Arbeidsgiveravgift Pensjonsavgift Arbeidsgiveravgift 5 Lønn Lønn Norge Sverige 1) Utbetalt avtalt lønn tillagt arbeidsgiveravgift og pensjonsavgift. I Sverige gjelder tallet for menn. Tallene for Sverige er omregnet til norske kroner med dagens valutakurs ) Slaktere, bakere, konditorer med flere Kilde: Statistisk sentralbyrå og SCB
1 Prisforskjeller Norge vs Sverige, jan 1 Norge=1 1 8 8 Lønn Storfekjøtt Svinekjøtt Fjørfekjøtt Bearbeidet kjøtt og Meieriprodukter kjøttpålegg Kilde: Statistisk sentralbyrå og SCB Utfordringer for landbruksindustrien Betydelige utfordringer Møter markedsmakt i detaljistleddet Konkurranse fra utlandet Innfasing av oljeinntekter svekker posisjonen til konkurranseutsatte næringer >> Strukturendringer og effektivisering