Vifter som nødhjelp mot hete- bølgen på Syk

Nr. 13 8. august 2008 ST tar tak i dårlig tilbakemelding fra turnuslegene for å bli bedre Det kan være tøft å komme fra en skjermet studiesituasjon til fullt kjør på et akuttmottak for ferske turnusleger. ST har i mange år vært blant sykehusene som har fått dårlig skår fra sine turnusleger i forhold til hvor fornøyd de er med opplæringen. Selv om andre sammenlignbare sykehus kommer enda dårlige ut, er P-Odirektør Hans Evju klar på at ST må bli bedre på et område som er viktig for bla rekruttering.ifjor tok sykehuset tak i utfordringen etter mange år med dårlige tilbakemeldinger. -Det har gitt en merkbar bedring, men det er fremdeles et stykke til mål,konstaterer Evju. Et av tiltakene som verdsettes er en myk innføring tre dager før alvoret starter. - ST bør forske mer på egen drift for å bli et bedre sykehus Forskningssjef Geir Hoff ser at ST har fått fram gode forskningsresultater de siste årene. Men han mener at verken ST eller andre sykehus i regionen satser nok på det driftsorienterte utviklingsarbeidet.det kan gi både spennende forskning og bedre sykehusdrift... Mer på side 3 Maryam Shafiei F.v: Turnuslegene Liv Marit Johansen, Kristine Fisher, Jennie Marie Johansson og Inger Borud. De ønsker seg bl.a mer av ris og ros i opplæringssituasjonen som ferske leger på ST Nåutvides ordningen til fire dager sammen med mer systematisk opplæring for lyder rådet fra turnuslege Kris- det du gjør hadde vært bra, turnuslegene, forteller anestesioverlege tine Fisher. Mer veiledning fra Maryam Shafiei som er av ildsjelene for å erfarne leger er også et klart bedre forholdene. - Litt mer ros og ris på ønske fra fler: Les side 4 og 5: Vifter som nødhjelp mot hete- bølgen på Syk ykehuset Telemar elemark Det er ingen idyll verken for pasienter eller ansatte når hetebølgen slår til på sykehus avdelinger som mangler luftkjølingsanlegg. Det er tilfellet ved bla nordfløyen i Skien der bordvifter ble satt inn som nødhjelp på pasientrommene... 21 av dem var en gave fra politiet i Skien... Mer på side 2: Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen

Bordvifter som nødhjelp i sommerheten på ST Sommeren er plagsom både for pasienter og ansatte hvert eneste år når hetetoppene slår til.da de fortvilte telefonene nådde Halfrid Waage i slutten av juli kjøpte hun 11 bordvifter som nødhjelp. Deretter forærte politiet i Skien 21vifter for å hjelpe sykehuset i sommerheten.. Etter avisoppslag om hvor plagsom varmen var på sykehuset, kom politibetjent Øyvind Reiersen ut med med 21 nye vifter. De var blitt overflødige i de nye luftkjølte lokalene.politimannen fikk takksigelser fra sjef for Sykehusservice Alida Kjellsen. Gaven kom beleilig akkurat da ST-lageret var tømt for vifter... Varmen er et tilbakevendende problem hver eneste sommer når heten for alvor slår til: Problemet er størst for pasientene, men også ansatte svetter når gradestokken kryper oppover i sykehusbygninger uten kjøleanlegg. Sykehusavisa kastet seg over sykepleier Merete Løvaasen på avdeling 1 i Skien mens hun holder på å fylle opp håndklær på et pasientrom. -I går da det var over 30 grader i skyggen ble det nesten uutholdelig for pasientene på rom med ettermiddagssol. Derfor ble ble vi veldig. ST skal etablere eget rus-psykiatriteam i år Før år 2008 er omme, kan STpsykia-trien ha fått på plass eget ruskompetanseteam: Med seks fagfolk som behersker den krevende kombinasjonen rus-psykiatri. En søknad til Helse Sør Øst i fjor endte med 3.6 millioner som skal brukes på å heve ruskompetansen.de pengene er Halvor Kjølstad-den nye fagsjefen i Psykiatrisk klinikk glad for: Flertrinnsrakett -Vi har en flertrinnsrakett på gang. Først og fremst skal vi etablere et eget ruskompetanseteam. Det er mange enkeltpersoner og grupper med mye kompetanse om rus hos oss. Men etter at psykiatrien fikk mandat til å ta fullt ansvar for å gi behandling til pasienter som både har et rusproblem og en psykisk lidelse, er vi nødt til å få opp det generelle kompetansenivået. Teamet NYHETER F.v: Hilde Johansson, Øyvind Reiersen og Alida Birkeland Kjelssen med gave viftene... glad dasjefen for kirurgisk klinikk rekvirerte 11vifter. Nå er de plassert på pasientrommene som en nødhjelp på de varmeste dagene, forklarer sykepleieren. - Hva sier pasientene? Lite klaging fra pasientene -De klager generelt veldig lite. Men selv om vi bruker solpersiennene, så blir det varmt for pasientene utover ettermiddagen. Med persiennene nede blir det dessuten lite lufting, forklarer Løvaasen. -Men hva med dere som må jobbe? -Det blir jo varmt i de tette uniformene våre. Vi prøver å drikke litt ekstra vann,men mer er det ikke å skal også bidra til å endre holdninger. Rus har tradisjonelt ikke vært særlig populært innenfor psykiatriens rekker, minner fagsjefen om. Det er vel dokumentert at en høg andel av pasienter med en psykisk lidselse også sliter med rusrelaterte problemer. - Skal vi ta den utfordringen på alvor så må vi høyne kunnskapsnivået om rus hos alle, konkluderer Kjøstad. Han har liten sans for at denne pasientgruppa skal være kasteballer mellom psykiatri og rusinstistusjoner. -Hva skal teamet gjøre konkret? Skal spre kunnskaper - Vi er allerede i gang med å søke etter seks fagpersoner med god kompetanse både på rus- og psykiatriområdet. Tanken er at teamet skal drive som pedagoger med ansvar for å spre kunnskap om rus-psykiatriproblematikken. De skal samtidig F.v:: Lisbeth Wingereid, Ellen Michelsen, Merete Løvaasen og Eva Moland. gjøre. Sånn er det hver sommer når det blir virkelig varmt, forklarer sykepleieren nøkternt.hu n deler skjebne med alle som jobber i høyblokka i nordfløyen i Skien.Her har deventilasjonsanlegg med altfor dårlig kapasitet og uten kjøling. Sommerukene er tøffe for ansatte som er færre på jobb til å ta seg av pasientene. I tillegg til å håndtere heten og pasientene, er det vanskelig å skaffe vikarer ved sykdom.- Mange sengeposter har slitt med å få tak i sykepleiere nå i sommer, bekrefter Waage.- De 21 viftene forsvant på et blunk etter en ringerunde til poster i Nordfløyen. røper Hilde Johansson. Halvor Kjølstad: SThar fått midler til et team med kompetanse på både rus og psykiatri... være klinikere som kan bidra i forhold til pasienter der hvor de til enhver tid trengs i psykiatrisk klinikk, understreker Kjølstad. 2

NYHETER ST bør forske mer på egen drift for å bli bedre Både forskning og sykehusdrift kan styrkes ved å å satse mer på utviklingsarbeid. -Det driftsorienterte utviklingsarbeidet er stemoderlig behandlet ikke bare på ST men i hele Helse Sør Øst, mener STs forskningsjef. Geir Hoff har forskningsutvalget bak seg i det synet. Også lederguppa har vendt tommelen opp for en kursjustering: Hoff synes ST har kunnet vise til gode forskningsresultater de siste årene. Det er resultat av flere års målretta satsing: -Men heller ikke ved ST har vi utnyttet mulighetene som ligger i å drive utviklingsarbeid rettet mot sykehusdriften vår, hevder Hoff. - Hva mener du med det? Masse forskningsmateriale -Sykehuset sitter på enorme mengder data. Både forskningen og sykehusdriften ved ST kan tjene på at vi fokuserer på mulighetene her. Hvis man f. eks analyserer trender over tid, kan vi avdekke behov for å endre prosesser og driftsmåter ved sykehuset som ikke fungerer som de skal. Da går det an å sette inn prosjekter eller definere satsingsområder som kan bedre forholdene. -Det må du utdype? -De siste årene har det f.eks vært en voldsom økning i rekvirering av undersøkelser ved radiologisk avdeling og sentrallaboratoriet. Ingen har sett nærmere på om det f. eks fører til behov for nye utredninger, eller om dette er er rasjonell måte å redusere liggetid på.og hva med pasientsikkerheten i et hav av mer og mindre relevante prøvesvar?spør Hoff. Kan gjøre ST bedre Han viser til en undersøkelse som nylig avdekket behov for mer kompetanse rundt medisinering ved en avdeling, som et godt eksempel. Arbeidet resulterte i en forskningsartikkel som samtidig kan brukes til å bedre kvaliteten på behandlingen for pasientene. Dreiningen i forsknings- Geir Hoff mener ST bør forske mer på egen drift for å bli et bedre sykehus aktiviteten kan dermed tjene to gode formål: Flere forskningspublikasjoner fra ST og ikke minst viktig: Bedre sykehusdrift...-et annet naturlig felt å ta tak i, kan være å se på i hvilken grad sykehuset evner å lære av de feilene vi gjør og erstatningskravene fra NPE. Hvorfor evner vi ikke å omsette lærdommen i praksis, spør Hoff. Slutt for hustrykkeriet på Sykehuset Telemark STs lille en-manns-trykkeri fra 70-tallet har nå trykket sitt siste skjema. 1. juli var det slutt med intern trykking av alt fra visittkort til informasjonsmateriell og kursdokumentasjon. - Trykkeren vår- Svein Wærstad har gjort en flott innsats og får masse skryt fra ansatte rundt om på ST. Han har virkelig stått på og ytt god service i mange år, understreker Elin Skei.Vedtaket om å avvikle ble tatt i oktober ifjor. - Trykkeriet har fungert bra i mange år, men trykkemaskinene er nå svært slitne og basert på en gammel teknologi. Det vil koste altfor mye av vårt knappe investeringsbudsjett å investere i nytt utstyr. Det er grunnen til at vi avvikler, sier sjefen for hotellseksjonen. Etter en anbudsrunde som trykkeriet Tanche Nilssen vant, er det altså de som skal levere alle typer trykksaker fra hjelpeskjemaer til stempler og visittkort til Sykehuset Telemark. Rett før den gamle offsetmaskinen fra 70-tallet stoppet for godt siste uka i juni, ble det sendt ut informasjon om hva ansatte skal gjøre når de skal bestille nye skjemaer eller brosjyrer. Svein blir fortsatt tilgjengelig - Svein Wærstad blir fortsatt tilgjengelig som en ressursperson selv om han går over i en ny jobb, forsikrer Skei.Hun er åpen på at ST ikke på kort sikt vil spare på å kjøpe tjenester utenfra. Men prosessen har ført til en nyttig gjennomgang av papir-og trykksakforbruket på ST. Nå jobbes det for at sykehuset skal redusere papirbruken. Tanken er at man skal ta i bruk elektroniske skjema der hvor det er mulig.- Medisinsk klinikk er kommet langt og er flinke på det området, konstaterer Skei.- Jeg går inn i den nye jobben med et åpent sinn og håper jeg kommer til å trives, sier trykkeren sjøl. Svein Wærstad får godt skussmål Mannen som i en mannsalder drev privat trykkeri, har trivdes med å jobbe hardt. Men i perioder har det vært vel mye å håndtere helt alene når pågangen har vært som størst. Nå håper han på en litt mindre masete jobbhverdag... 3

FOKUS PÅ Hvordan turnusen skal bli bedre Myk start t bra for STs turnusleger Ifjor innførte ST en ordning der turnuslegene fikk tre dagers innføring på akuttmotaket- før det store alvoret startet.halfrid Waage tror det bidro til å gi et lite løft på et felt der ST i mange år har kommet dårlig ut... Det er ingen spøk å ta skrittet fra skolebenken til det bokstavelig talt blodige sykehusalvoret :Ansvaret for å ta imot en strøm av syke pasienter på et akuttmottak.det vet mange norske turnusleger. Noen lykkes med turnuslgene... I Telemark kommer sykehusene på Nortodden og Rjukan godt ut, mens ST, SiV og Sykehuset i Buskerud, Asker og Bærum og Fredrikstad sykehus ligger i den gale enden av den skalaen. Sørlandet sykehus kommer derimot ut med god karakter og viser at det er mulig å få til noe for turnuslegene-også på et tidligere sentralsykehus.men det siste året har ST for første gang klatret litt opp i vurderingen fra det siste kullet:ut fra tilbakemeldingene som er kommet tror klinikksjef Halfrid Waage at den lille bedringen kan ha sammenheng med at På ett punkt kommer ST år etter år dårlig ut: Turnuslegene som har jobbet hos oss, gir sykehuset karakter i den gale enden av skalaen: -Vi bestemte oss i fjor for å fokusere mer på undervisningsoppdraget til ST. Her valgte vi å starte med turnustjenesten til legene, forklarer PO-direktør Hans Evju. Nå satses det på å bli bedre på det feltet... Svak skår i mange år -ST har lenge skåret dårlig på Den norske Legeforenings måling av hvor fornøyde turnuslegene er med ulike sider av opplæringen, medgir P-Odirektøren.For å holde et fokus på opplæringsforholdene legger Legeforeningen ut resultater av spørreundersøkelser gjort i forhold til turnusleger ved alle norske sykehus. Svarene sier Her får et tidligere kull med turnusleger på ST sin første orientering om sykehuset.st har lenge slitt med dårlig skår hos denne gruppa. sykehuse t ifjor inviterte turnuslegene på en myk innfasing tre dager før de skulle begynne. -Her fikk de være med rundt og gjøre seg kjent med rutinene og arbeidsforholdene før de begynner. Det ser ut til å ha virket positivt, sier Waage.I en egen ledergruppesak før sommeren satte POdirektøren fokus på hvordan sykehuset skal klare å gjøre turnuslegene mer fornøyde med opplæringen de får. Fornøyde turnusleger er viktige- ikke minst i forhold til å rekruttere leger i en konkurransesituasjon seinere. Misfornøyde turnuskandidater er ingen god reklame for sykehuset: Vil samordne opplæringen - Hvilke tiltak har dere på bedddingen? I tillegg til at vi tar imot kandidatene tre dager før, prøver vi å samordne opp- noe om hvor fornøyde turnuslegene er etter endt tjeneste.-i fjor var ST ratet som nr 45 av 54 turnuslegekull det året. Blant kullene som var ferdig i januar 2008 var vi nr 41. Det viser at vi har hatt en merkbar framgang. Men det er fremdeles et stykke fram til målet vi har satt oss om å komme opp på et gjennomsnitt av de evaluerte foretakene, konstaterer Evju. Han viser til at på en skala fra null til ti fikk ST en skår på 6.81 av det siste turnuslegekulletmens landsgjennomsnittet ligger på 7.18. ST i dårlig selskap med andre sykehus Evju ser at de andre tidligere sentralsykehusene som ST ofte sammenligner seg med, kommer enda litt dårligere ut i vurderingen. Men han er likevel ikke fornøyd med posisjonen ST har:blant tilfeldig utplukkede nærliggende sykehus Arkivbilde av lege-pasientsituasjon ved akuttmottaket i Skien. Det er her turnuslegen får sin første ilddåp i møte med pasientene... læringen som foregår på Medisin og Kirurgi. Dessuten har anestesioverlege Maryam Shafiei fått ansvar for å koordinere undervisningsopplegget rundt turnuskandidatene våre. Mye av dette handler nok om at vi må klare å legge litt bedre til rette for kandidatene våre, tror Halfrid Waage. Tar fatt i dårlig skår hos turnuslegene på ST Hans Evju: -Vi må bli bedre... kommer f. eks lokalsykehusene på Notodden og Rjukan svært godt ut med 7.32 og 8.20. Nabosykehuset SiV ligger litt under ST med sine 6.68, mens Sykehuset i Fredrikstad og Asker og Bærum ligger nede på 6.43 og 6.71 og Buskerud på 6.85. Derimot ligger Sørlandet sykehus på en pen plassering med 7.23, Gjøvik på 7.18, Ringerike på 7.95 og Lillehammer på skyhøge 8.38 i turnuslegenes vurdering. 4

FOKUS PÅ -Litt mer ros og ris på det du gjør hadde vært bra, synes turnuslege Kristine Fisher. Det nikkes bekreftende rundt bordet... Sammen med kollegene sine nyter hun lunsjen i solveggen uetnfor kantina i Skien. Uten forvarsel blir de de kvinnelige turnuslegene forelagt artiklene der STledelsen erklærer at de ønsker å ta fatt i utfordringen med at sykehuset lenge har fått dårlig skår nettopp fra turnuslegene sine.sykehusavisa er nysgjerrig på hvilke råd de kan gi sykehuset for at de skal få en bedre start på legelivet: -Det hadde vært fint å få litt kontinuerlig veiledning på den jobben du gjør. Hvis du er overlatt til deg selv alene på poliklinikk, mens spesialistene opererer, så har du små muligheter til å spørre om det du gjør er riktig eller galt, konstaterer Ingrid Borud. Praten går etterhvert stadig livligere rundt bordet: Og en fellesnevner dukker opp: Behovet for å få mer veiledning og oppfølging av erfarne leger Hvordan turnusen skal bli bedre Tur urnuslegene ønsker mer ris og ros F.v: Turnuslegene Liv Marit Johansen, Kristine Fisher, Jennie Marie Johansson og Inger Borud. De ønsker seg bl.a mer av ris og ros i opplæringssituasjonen som ferske leger på ST og spesialister som kan gi veiledning, ros og ris. Og ikke minst bidra til at de får gjennomgått gjennom de punktene som kreves i turnusen: Sykehusets dilemma - Det er effektivt i forhold til pasientbehandling at vi turnusleger sitter i akuttmottaket og tar opp innkomstjournal. Men vi må også få anledning til å være med på andre utfordringer for å utvikle oss, mener Liv Marit Johansen.- Vi kunne godt fått litt mer av både kritikk og ros. Det er ikke det at vi får så mye kritikk, men vi får heller ikke så mye ros. Kanskje litt av begge deler ville være bra for at vi skal kunne lære raskere, spekulerer Ingrid Borud. Mer tilbakemelding, er den store fellesnevneren fra de kvinnelige legespirene før de går på nye lange timer i møte med pasientene rundt om på sykehuset: - På ett punkt er Kristine Fisher klart positiv: Den myke starten med mulighet for å bli kjent på akuttmottaket før alvoret starter, er et pluss i deres øyne... ST satser på mer systematisk turnusopplæring I høst øker turnuslegenes innføringsdager fra tre til fire. Men også en mer systematisk opplæringspakke blir en del av satsingen for å få mer fornøyde turnuskandidater på ST. De skal bl.a få lære mer innenfor fler av spesialitetene. «- Vi har prøvd å få mer system på undervisningen, forklarer Maryam Shafiei. Full av entusiasme har anestesioverlegen tatt utfordringen. Sammen med Kristian Heldal, Per Urdahl, Anders Rønjom og Per Wiborg har de sett på hva som kan gjøres får å få ST ut av bunnplasseringen blant turnusevalueringene: Høstkullet får f. eks introduksjonsdagene som er blitt så positivt mottatt økt fra tre til fire. I tillegg får de tilbud om et besøk i psykiatrien for å vurdere selvmordsrisiko, og en sjans til å lære konkrete ferdigheter som f. eks gipsing, suturkurs, innføring i infeksjonsmedisin og obstretikk på føden. En innføring i det som skjer på røntgen eller nevrologi inngår også i tilbudet som skal møte kritikken om at turnuslegene ikke lærer nok om de ulike sidene av legerollen på et sykehus: Turnuslegene må slippe til for å lære Shafiei nikker gjenkjennende til turnuslegenes synspunkter i Bulletinen og minnes sin egen turnustid på 90-tallet. Nå har turnusrådet satt opp en sjekkliste over ferdigheter som de anbefaler turnuskandidatene å prøve å få med seg. Det krever noe av turnuskandidatene, men også av erfarne leger som stiller opp og slipper de unge til for å lære om inngrep de så langt bare har lest om i bøker.- Tilbakemeldingen fra turnuskandiatene så langt er veldig positive, oppsummerer Shafiei. Hun berømmer ortopedene som nå stiller opp en ettermiddag på fritida for å undervise de nye legene i f. eks bruddbehandling. - Men mye handler om at vi må huske hvor krevende vi selv syntes det var å være i turnus. Vi må prøve å ta litt ansvar og være hyggelige når de unge kommer for å lære- selv om det er travelt, minner Maryam Shafiei om. Maryam Shafiei 5

NYHETER Tøff situasjon med for lang ventetid og mye å gjøre på grunn av radiologmangel på ST -Produksjonen vår har holdt seg selv om vi mangler to radiologer.overlegene våre har faktisk kompensert ved å jobbe mer og hardere, sier en imponert Bente Aasoldsen. Hun er ny leder på en seksjon med særdeles krevende utfordringer. Da 41-åringen kom fra en jobb i POavdelingen på Aker sykehus i mai landet hun i en seksjon som var ien særdeles vanskelig situasjon. Men det var den lite skuggeredde sykepleieren klar over før hun takket ja til den krevende jobben. Damen som nå er glad for å flytte tilbake til hjemlige Brevik med mann og barn, er tent på å jobbe hardt og langsiktig for å løse utfordringene. - Hva består problemene i? For lavt servicenivå -Den største utfordringen er at vi det siste halvåret har for lavt servicenivå. Det tar nødvendigvis for lang tid å gi svar til både egne leger og fastleger. Selvsagt prioritererer vi øyeblikkelig hjelp, men generelt er ventetida vår for lang. Dermed tar det lengre tid før pasientene får sin diagnose og før de får time hos oss, beklager seksjonslederen.hun berømmer resten av sykehuset for at de viser stor forståelse for den vanskelige situasjonen. -Noe lyspunkt i sikte? Ser mange muligheter på sikt - Nå er det nye Røntgen Informasjonssystemet på plass. Og i september får vi det nye PACS-systemet. Ellers opplever jeg miljøet som godt. Selv om presset er høgt, er det åpenbart høgt faglig nivå her. Men det kostbare utstyret vårt kunne vært utnyttet langt bedre med litt flere radiologer, oppsum- ST kjøper tjenester fra Norsk Teleradiologi Røntgenleger er mangelvare ikke bare i Norge, men hele Norden. Det illustrerer rekrutteringsutfordringen for ST akkurat nå: - Vi kan utnytte teleradiologi i en krisesituasjon. Men langsiktig må vi finne andre løsninger. Det mener seksjonsleder Bente Aasoldsen. I juni begynte ST å kjøpe radiologtjenester fra Norsk Teleradiologi for å avhjelpe mangelen på egne røntgenleger. - Når det gjelder eksterne henvisninger kan det gi oss god hjelp i en krisesituasjon. Men det er ingen løsning for henvisningene internt på ST, mener Aasoldsen. Det meste av gevinsten forsvinner når radiologene likevel må lese seg opp på røntgenbeskrivelsene før de tar sitt møte med klinikerne. En annen utfordring er utstyrssida: Mens hele ST skal dele på en investerings-pott på 25 millioner Bente Aasoldsen: ST må rekruttere radiologer for å holde tritt med oppgavene trenger radiologisk alene 30 millioner hvert år for å være der de helst skulle på utstyrssida. Men det siste året har seksjonen fått et lite løft:nytt RIS og PACS til mange millioner og blant annet nytt mammografiapparat til 3.5 millioner. Dyrt å oppdatere utstyr - Vi har mye bra utstyr totalt sett, men det erbare så fryktelig dyrt å holde følge med en teknologi som er i rivende utvikling. Det som haster mest å få skiftet ut nå er den eldste MR-maskinen fra 1998. Den tar ikke så gode bilder som den nye. Men på kort sikt løser vi problemet med å reservere den bare merer den nye kosten på røntgensida. Selv om hun er ydmyk i forhold til utfordringene, er hun grunnleggende optimist på seksjonens vegne. -Jeg har håp om å få en ekstra radiologstilling. Og når vi bare får fyllt de to som nå er ledige vil vi raskt komme i en langt bedre situasjon. En seksjon med så mange dyktige folk som også møter stor forståelse i ledergruppa på ST,vil klare å komme ut av denne situasjonen, tror Bente Aasoldsen. Arkivbilde: Mye å gjøre for radiologene for undersøkelser, forklarer Aasoldsen engasjert. Hun ser muligheter for gevinster av et tettere samarbeid med SiV. Men hun tror likevel ikke ST kan belage seg på å løse radiolog-mangelen ved å kjøpe fra Tønsberg som ikke har så mye ledig kapasitet å tilby... 6

NYHETER Fire nye barnesykepleiere betyr et faglig løft Rett før ferien feiret BUK at barneavdelingen har mer enn doblet antall barnesykepleiere. Det er status etter at tre av dem nylig avsluttet et nettbasert studium ved Karolinska Institutet i Stockholm. I tillegg har Inger Anne Dalvik som var en av avdelingens to spesialsykepleiere avsluttet en videreutdanning innenfor epilepsi i juni 2007. I året som har gått, har damen fått barn og er for tiden i permisjon. Den kompetansetunge sykepleieren fikk beundrende kommentarer der hun satt med minstebarnet i armkroken... Gir hele avdelingen et løft - Jeg er sikker på at den kompetansen dere har sikret dere vil overrisle hele avdelingen. Og kunnskap er viktig for kvalitetssikring av tjenestene, minnet klinikksjef Gunnar Gausel om da han sammen med Torhild Rødseth Haugen takket de tre for innsatsen. Han mente det var viktig at også sykepleierne bekrefter sin posisjon i den evidensbaserte medisinen. Seksjonsleder Haugen la ikke skjul på at hun var både stolt og glad for at avdelingen endelig er i gang med å ta et kompetanseløft på sykepleiesida. Etter mange ST i gang med å skifte til nye anestesiapparater - Her tar vi spranget fra Lada til Mercedes, konstaterer Unni Lunde Holla med et smil. Hun sikter til de nye anestesiapparatene som ST nylig har anskaffet... Foreløpig er sju av de 11 år gamle anestesiapparatene i 3.etasje i Skien skiftet ut med nye Tempus-modeller fra leverandøren Dräger. Planen videre framover er at anestesienheten ved ST etterhvert skal bytte ut alle de gamle anestesiapparatene. - Dette er den nyeste teknologien. De nye apparatene overvåker pasientens pusting bedre og den ventilerer bedre enn de gamle.kvaliteten og sikkerheten blir bedre, mener fagutviklingssykepleier på anestesi-operasjon i Skien-Ingvild Flaten. I KAM-nytt går det fram at den nye generasjonen narkoseapparater har års jobbing fikk avdelingen for tre år siden full støtte fra PO og sykehuset for å sette av midler til å gi egne sykepleiere den viktige videreutdanningen i barnesykepleie på linje med det som har vært tilfelle for operasjon og anestesisykepleie. Håpet er selvsagt at de tre vil fortsette i mange år til på ST og bidra til at avdelingen får et faglig løft. Og nå har nye sykepleiere søkt om å være de neste tre ut på tilsvarende studier fra høsten av... Strevsomt - men inspirerende - Det var litt slitsomt det første halvåret. Men det var veldig fint å være tre på dette studiet. Jeg har ikke angret for egen del, oppsummerte Gry Fagertun Røsholt. De tre spesialsykepleierne er glad for at de har fått økonomisk dekning for studiene. Men det har kostet i form av oppgaveskriving og lesing på fritidapluss studiereiser til Stockholm hver 6.uke over to år. Uansett råder de kollegene til å gjøre det samme - hvis de får den sjansen. Og de var klare på opplegget med praksis ved andre enheter på ST som f. eks UPS og Nyfødt intensiv, var særdeles lærerikt: - Studiet betydelige fordeler for de aller sykesteog at de er enklere å bruke når man først blir vant med dem.- De nye apparatene tillater oss å overvåke pasienten bedre. De gir oss mulighet til å gi bedre behandling, mener fagutviklingssykepleier Unni Tveitkåsa. Opplæring for alle Alle anestesisykepleiere og leger har hatt tre timers opplæring på de nye apparatene. Fem superbrukere har fått en full dags opplæring av leverandøren. De hadde regnet med å få en del henvendelser og spørsmål fra kolegene i startfasen. - Men det har ikke skjedd Folk er åpenbart veldig flinke til å sette seg inn i alt det nye utstyret konstaterer de to fagutviklingssykepleierne.det synet støtter Unni Lunde-Holla helhjertet. Enhetslederen legger for egen Torhild R. Haugen gratulerer Bente Gomez. F.v: Randi Nesset Hågan, Gry Fagertun Røsholt og Inger Anne Dalvik. gav meg en mye tydeligere yrkesidentitet som sykepleier. Vi er ikke legeassistenter, sa Bente Gomez. Hun var opptatt av at også sykepleie må bygge på vitenskaplig dokumentasjon av hva som gir best resultater for pasienten. De tre nyutdannede takket blant andre Randi Dovland Andersen for all støtte undervegs i studietida. Nye anestesiapparater f.v: Ingebjørg Klovholt, Unni Tveitkåsa, Ingvild Flaten og Unni Lunde Holla regning til at hun er veldig stolt av sine dyktige kolleger. 7

LITT T AV HVERT De berger hørselen med krevende mikrokirurgi Sammen med teamene sine redder Finn Kortner og Trond Høie hørselen til et 20-talls mennesker hvert eneste år: Det skjer ved hjelp av en uhyre krevende mikro-kirurgioperasjon der stigbøylen erstattes med en protese.bare ST og Rikshospitalet gjør slike operasjoner i Helse Sør Øst. Inngrepet som tar fra en til to timer redder mange fra å få stadig dårligere hørsel og til sist døvhet :Otosklerose heter lidelsen der stigbøylen gradvis fester seg mer og mer. Dermed blir hørselen gradvis svakere- stigbøylen må som kjent kunne svinge fritt for å gjengi lydene fra omverden. I nngrepet erstatter stigbøylen med en liten protese. - Mange av pasientene er veldig takknemligenår de får igjen hørselen eller kan legge fra seg høreapparatet etterpå, sier overlege Finn Kortner. Han vet hvor sosialt og yrkesmessig hemmet mange av pasientene blir av å være tunghørte eller døve... Takknemlige pasienter... Sykehusavisa kom nylig under vær med at de to overlegene på øre-nese hals i Skien utfører avansert ørekirurgi. I Helse Sør Øst er det faktisk bare ST og Rikshospitalet som gjør slike otoscleroseoperasjoner. -Vi får henvist en del Finn Kortner og Trond Høie utfører mikro-kirurgi som berger hørselen for mange pasienter fra Rikshospitalet, forklarer Kortner nøkternt Operasjon i eliteserien Øre-nese-hals-veteranen kan ikke nekte for at stig-bøyleinngrepet faglig sett henger høgt innenfor øre-nese-halskirurgien. De to overlegene spøker med kollegiale fordommer om at faget deres bare handler om «snørr og ørevoks.»-vi utfører jo faktisk ganske mange krevende operasjoner i løpet av året, minner Kortner om. Men vegen fram til det faglige mesterstykket har vært lang. Først 5-6 år for å bli spesialist og deretter mange år med målbevisst kirurgisk trening for å beherske den krevende stigbøyleoperasjonen: Kirurgene setter inn en kunstig stigbøyle som bare er 4-5 mm høg.her må de bl.a bruke laser for å lage et mikrohull fra mellomrøret og inn til det indre øret.undervegs gjelder det å være stø på hånda. Er de uvørne kan både smaksnerven og nerven for ansiktsmimikk gå fløyten. Og en av hundre operasjoner fører faktisk til at pasienten blir døv- selv om operasjonen er teknisk vellykket.dette er en risiko som pasientene blir informert om på forhånd. En annen utfordring, er at de ikke kan være sikker på diagnosen før de er i gang med operasjonen.- Det blir alltid høg stemning straks protesen er på plass, innrømmer Trond Høie med et smil.da senker operasjonsteamet skuldrene og stemningen blir preget av lettelse. Frivillighet i fokus på Porsgrunnskonferansen Frivillig arbeid som satsingsområde går igjen på Porsgrunnskonferansen i år. Der får du ogsåmed deg nysirkus og operasanger Anders Vangen som konferansier... DPS Porsgrunn,Høgskolen og Porsgrunn kommune samarbeider om den årlige konferansen som skal fremme psykisk helse, kultur og forskning. Torsdag 11. september tar forsker Håkon Lorentzen for seg frivillighet, faglighet og kommunalt samarbeid. Så går det slag i slag med temaer som livgivende sang, fritid med bistand og motsetninger i psykisk helsearbeid før Speakers Corner. Eksempler på hva som virker... Her er det er fritt fram for å presentere gode eksempler på frivillige tiltak som har virket i praksis.dagen etter er det frivillighet fra flere vinkler med ulike foredragsholdere før to dansker forteller om Gallo Aktivitetene. Det er et eksempel på frivillig arbeid utenfor det etablerte. Den andre dagen avsluttes med en bred debatt der deltakerne diskuterer: Frivillighet- på hvem sine premisser... Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: 35 00 35 00 / 35 00 35 89/35 00 37 41 Telefaks: 35 00 36 30 / 35 00 30 45 Tips oss! 8