17 vs 45 % 18.10.2013. Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes



Like dokumenter
Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Skogkvelder oktober november Område Skog Rammer for budsjett 2011

28. januar Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket. Skogbruket fra Vest-Agder til Finnmark

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Kystskogbrukets konferanse 2014

SKOG22

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

28. januar Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket. Skogbruket fra Vest-Agder til Finnmark

Melding om kystskogbruket skritt videre

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Kystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse.

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye

En analyse av den norske skogklyngen

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

Driftskostnader og skogforvaltning hva er sammenhengen? Skogforum på Honne Rolf Røtnes, Samfunnsøkonomisk analyse AS

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Jostein Byhre Baardsen

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Norsk treforedlingsindustri. Nye utfordringer

Utviklingstrekk Russland og Baltikum. Knut Magnar Sandland, Treteknisk

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kap. 2 Skognæringa som del av næringslivet i kystfylkene

Større konkurransekraft i kystskogbruket

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

Treindustriens omdømme hva bør gjøres? 18. mars, 2009 Av Rolf A. Røtnes

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Har vi lært noe av Klosterøya? Hva er mulighetene framover? Rolf Røtnes

Om konjunkturene og pengepolitikken

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA?

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Hovedrapport fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogbaserte verdikjeder

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Utfordringer for norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes

Arbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN TRONDHEIM, 29. SEPTEMBER 2015

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Todelingen av økonomien - regionale utviklingstrekk - Østlandssamarbeidet. Arbeidsseminar 13. mai 2014

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

INFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi

Appendiks til vedtak V2016-3

Omgivelser, status og utviklingstrekk

8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser

Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet august 2012

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Dyrere dører. Foto: Henriksen Snekkeri AS

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

Holdninger til jordvern i befolkningen

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Forvaltning av skogens ressursar

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Sameier i norsk skogbruk

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Hvorfor arbeide med miljødeklarasjoner? produsentens erfaringer Markedsdir. Hallvard Thomassen

Byggeråstoffene sand, grus og pukk

PPR 4/15 VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN HOVEDSTYRET, 16. DESEMBER 2015

EKSPORTEN I MAI 2016

6. januar Hvordan avvirke lønnsomt? Utarbeidet for Maskinentreprenørenes Forbund

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Østlandssamarbeidet, 24.oktober 2013

Skogeiersamvirkets framtid

Nytt frå Kystskogbruket

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Transkript:

17 vs 45 % 18.1.213 Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes

Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Produksjon av papir og papirvarer Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 6 5 4 3 2 1 197 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2 23 26 29 212 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Årlig avvirkning 1) for salg og årlig tilvekst. 1 m 3. 198-212 3 25 2 15 1 5 Avvirkning Tilvekst Andel avvirkning (høyre akse) 198 1983 1986 1989 1992 1995 1998 21 24 27 21 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1) Utenom ved Slide til brensel 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå

7 6 5 4 3 2 1 Kystfylkene uten Trøndelag og Trøndelag avvirker en enda lavere andel Kystfylkene uten Trøndelag. 1996-211 1 m 3 Prosent 1996 1999 22 25 28 211 6 5 4 3 2 1 Avvirkning Tilvekst Andel avvirkning (høyre akse) Andel avvirkning hele landet (høyre akse) 7 6 5 4 3 2 1 Trøndelag. 1996-211 1 m 3 Prosent 1996 1999 22 25 28 211 Avvirkning Tilvekst Andel avvirkning (høyre akse) Andel avvirkning hele landet (høyre akse) 6 5 4 3 2 1 Slide 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Og prisene faller 6 5 Løpende kroneverdi 211-kroner 6 5 4 4 3 3 2 2 1 1 198 1984 1988 1992 1996 2 24 28 212 18. oktober 213 Slide 5

Flere skogbaserte verdikjeder Skogen Avvirkning Jakt og fiske Gårdsturisme Opplevelsesturisme «Saging og høvling» Bygningsartikler og annet Treforedling «Koking» Papir og papp Emballasje Kjemikalier Sluttmarked Bioenergi «Brenning» Oppvarming/energi Slide 6

Flere skogbaserte verdikjeder, med helt ulike markeder Skogen Avvirkning Jakt og fiske Gårdsturisme Opplevelsesturisme «Saging og høvling» Bygningsartikler og annet Norge, Norden Treforedling «Koking» Papir og papp Emballasje Kjemikalier Verden Bioenergi «Brenning» Oppvarming /energi Norge Eksport av tømmer Europa Slide 7

Treindustrien trives langs kysten, og utgjør 7 prosent av skognæringen Kystfylkenes andel av verdiskapingen treindustrien, andelen avvirkning og befolkning. Prosent. 211 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Verdiskaping Avvirkning for salg Befolkning Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Innlandet Resten av landet 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Vestlandet med Vest-Agder Slide 8 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det er bygningsartikler det er mest av Kystfylkene 22 prosent av verdiskapingen i norsk trelast 57 prosent av øvrig treindustri. Størst produksjon er det av spesialiserte bygningsartikler. 55 prosent av verdiskapingen i kystfylkenes treindustri i 211 Trelast 14 prosent av verdiskapingen Ferdighusprodusenter 18 prosent Sponplateprodusenter 13 prosent Slide 9

Markedet er Norge og følger boligbyggingen Bruttoprodukt i basisverdi. Faste 25-priser. Millioner. 199-212 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Igangsatte boliger (høyre akse) 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 Kilde: Statistisk sentralbyrå Slide 1

Men konkurransen fra import øker raskt Import- og eksportandelen til trevarer. 1) Prosent. 197-212 4 35 Importandel Eksportandel 35 3 3 25 25 2 15 2 15 1 1 5 5 197 1974 1978 1982 1986 199 1994 1998 22 26 21 1) Tall fra nasjonalregnskapet i løpende priser Kilde: Statistisk sentralbyrå Slide 11

Størst import av bygningsartikler Import og eksport av bygningsartikler. Faste 211-kroner. Millioner kroner. 1988-211 35 3 25 2 15 1 5 Import Eksport 35 3 25 2 15 1 5 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 Kilde: Statistisk sentralbyrå Slide 12

Størst importøkning for høvellast Import av trelast, høvellast og skurlast. Faste 211-kroner. Millioner kroner. 1988-211 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Trelast Høvellast Skurlast 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 Slide 13 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tre muligheter og fire utfordringer Muligheter Befolkningsøkning Også sagtømmer kan eksporteres Tre som den nye olje Utfordringer Effektiviteten må opp Treforedlingsindustrien må sikres Transportkostnadene må ned Småeiendomsproblemet må overkommes Slide 14

Etterspørselsmulighetene er likevel store. Årlig befolkningsvekst i utvalgte arbeidsmarkedsregioner 1). Indeks. 1979=1. 2-212 14 13 Stavanger Oslo Kristiansand Bergen Trondheim Sør-Østfold Resten av landet 14 13 12 12 11 11 1 1 9 199 1993 1996 1999 22 25 28 211 9 1) Inndeling etter Bhuller (29) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Eksportandelen har økt Eksportandelen 1) til skurtømmer og massevirke. Prosent. 1996-211 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Skurtømmer av bartrær Massevirke 1996 1998 2 22 24 26 28 21 1) Eksportens andel av avvirkning av hhv. skurtømmer og massevirke Kilde: Statistisk sentralbyrå Slide 16 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2

Eksportnedgangen skyldes ikke mindre behov for papir, men for avis- og trykkpapir Europeisk konsum 1999-211. Indeks 1999=1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 13 13 12 12 11 11 1 1 9 9 8 8 7 7 6 6 5 4 Avispapir Husholdning & sanitær Total grafisk trykkpapir Pakkpapir og emballasje 5 4 Kilde: Årsrapporter fra CEPI (basert på årlig endring i samlet konsum for CEPI land, Vest-Europa + Norge og Sveits) Slide 17

Verden vil ha ingredienser. Uante muligheter, og stor usikkerhet Bilder er lånt av Borregaard og AVINOR Slide 18

Men effektiviteten må opp! Totalfaktorproduktivitet i utvalgte næringer. Indeks. 199=1. 199-212 Vekst i MFP 18 17 16 15 14 13 12 11 1 9 8 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 NR2315 Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Fastlands Norge NR232 Skogbruk NR2342 Bygge- og anleggsvirksomhet Kilde: Statistisk sentralbyrå Slide 19

16 14 12 1 8 6 4 2 Norge utgjør en relativ liten del av andres import. Norges andel av utvalgte lands totale import av tømmer 1). Prosent. 25-21 Sverige Danmark Tyskland Storbritannia 25 26 27 28 29 21 16 14 12 1 8 6 4 2 1) Tømmer fra bar- og Slide lauvtrær 2 Kilde: FAO

Kystskogen er preget av mange små skogeiere Produktivt skogareal, etter fylke. Dekar. 21 Gjennomsnittlig produktivt skogareal per skogeiendom 1), etter fylke. Dekar. 21 1) Eiendommer med mer enn 25 dekar produktiv Slide 21 skog Kilder: Statistisk sentralbyrå og Statens kartverk

Erkjennelser og anbefalinger 1. Kystfylkenes skogbaserte næringer er mindre sammenkoblet enn skogbaserte næringer i resten av Norge. 2. En mer effektiv norsk bygg- og anleggssektor vil være viktig for økt trebruk 3. Utenlandsk konkurranse og materialkonkurransen er hard. 4. Fortsatt markedsutvikling bør ikke begrenses til Norge, heller ikke for sagtømmer. 18. oktober 213 Slide 22

Erkjennelser og anbefalinger 5. Avvirkningen langs kysten økes dersom interessene til små skogeiere koordineres bedre. Offentlig veiledning vil være et målrettet tiltak for å styrke lokal koordinering 6. Transportkostnadene er en særskilt utfordring for skogbruket i mange kystfylker. Utfordringene er av langsiktig karakter og kan begrunne offentlige bidrag 7. Treforedlingsindustrien er viktig for etterspørselen. Dersom lokal etterspørsel etter massevirke blir borte, vil skogeierne oppleve et vesentlig prisfall og hogstinsentivene vil falle betydelig. 18. oktober 213 Slide 23

..og prisene har steget lenge Boligprisindeksen. Boliger i alt. Indeks. 25 = 1. 1. kv. 25-1. kv. 213 24 22 2 18 16 14 12 1 8 Stavanger Agder og Rogaland utenom Stavanger Trondheim Nord-Norge Bergen Vestlandet utenom Bergen Trøndelag utenom Trondheim 24 22 2 18 16 14 12 1 8 6 6 1. kv. 25 2. kv. 26 3. kv. 27 4. kv. 28 1. kv. 21 2. kv. 211 3. kv. 212 Kilde: Statistisk sentralbyrå Slide 24