Goal 6: Ensure water and sanitation for all



Like dokumenter
Medlemsskap i Norsk Vann

Vannbransjen: Utfordringer og muligheter

Vannforeningen12 januar 2016 Avløpet en sårbar resipient Hvordan kan kommunen arbeide for å redusere tilførsler av uønska stoff?

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann

Driftsassistansesamling 20 januar Bærekraftstrategi v/arne Haarr, Norsk Vann

Akkreditert prøvetaking alternativ ordning? Vannforeningens fagtreff 12 mars 2018 Arne Haarr

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Norsk Vann arbeider kontinuerlig med å forbedre rammebetingelsene for vannsektoren

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Nytt fra Norsk Vann eller: Hva er Norsk Vann? Hva gjør Norsk Vann? (sett med vidvinkel fra stor høyde)

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

Innledning: Hvorfor bør kommunene samarbeide mer? Toril Hofshagen, Norsk Vann

Enova støtte til biogass

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE

Norsk Vann fagtreff 9 februar BÆREKRAFTSTRATEGI MÅL FOR BÆREKRAFT v/arne Haarr, Norsk Vann

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter

Klimapolitikken og biogass

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Biogass det faglige grunnlaget

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Økonomisk bærekraft i framtiden Arenaer for samarbeid med Næringslivet Bystrategikonferansen 2014

ECOPRO AS. v/tore Fløan

Innkjøpsregelverket ingen hindring for FoU og dialog med markedet. Kjetil Furuberg, Årskonferansen 2013

Vannbransjen på fremmarsj: Utfordringer og muligheter for en bransje i utvikling

Nasjonal høringskonferanse Avløp i vannforvaltningsplanene kommunenes viktigste bidrag? v/arne Haarr Norsk Vann

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅNEPROGRAM: ATTRAKTIV FINANSERING FOR KOMMUNALE ENERGIPROSJEKTER. v/lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør Kommunalbanken AS

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

Bærekraftig utvikling for videre vekst i marin næring. Marianne Tonning Kinnari 03. Mai 2016

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

for Drammen Drift KF

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Eiermøte Drammen kommune 11. mars Olav Volldal Styreleder

Hvem fikk Klimasatsstøtte til hva? Klimasats, Tønsberg 11. januar 2017

Energieffektivisering ved Hias IKS. Fagtreff avløpsslam Stian Wadahl

Agder Energi-konferansen «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.

Klimasats. Støtte til klimasatsing i kommuner og fylkeskommuner. Rådmannsutvalet i Telemark v/ miljøverndirektør Hans Bakke

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Nyheter, nye verktøy og gode råd fra Norsk Vann

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Energisparing som alternativ. Olav Hjeljord Institutt for naturforvaltning, UMB

Agder Energi: Divisjon Vindkraft Divisjonsdirektør Ingunn Ettestøl

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

Energiarbeidet mot VAsektoren

Norsk Vann og vannforskriften Evaluering av vanndirektivet Innspillkonferansen 16 januar Arne Haarr

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Økonomiske og regulatoriske virkemidler

Innføring av E-handel i Trondheim kommune Monika S. Jensen, Trondheim 18. oktober 2007

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

Energiråd Innlandet. Ingrid Nytun Christie, daglig leder

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

IVAR-PRODUKSJONSKAPASITET FOR BIOGASS I STAVANGERREGIONEN OG UTVIKLING NASJONALT

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

Saknr. 12/ Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen. Grønn Varme i landbruket /2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Leverandørdialog i offentlige anskaffelser. Dialogkonferanse; Ny etablererservice Østfold 2. desember 2015, Gørill Horrigmoe

Regional plan Klimautfordringene i Nordland

PURA Tema Bunnefjorden Tiltak i Nesodden kommune

Eiermøte Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

NHO'sviktigste prioriteringer i Møre og Romsdal

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain

Overholdelse av rensekrav hva gjør Norsk Vann? Arne Haarr 28 august 2017

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Innspill til statsbudsjettet for 2017

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Hvorfor arbeide med miljødeklarasjoner? produsentens erfaringer Markedsdir. Hallvard Thomassen

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Lansering av støtte til utslippsfrie kjøretøy

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Bakgrunn og formål med virksomheten

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Beregningsmetodikk for investeringsbehov

Ruter 2020: Ambisiøs satsing stort forretningspotensial? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS

Kapitalmarkedsdag Kongsberg Protech Systems. 08. september 2009

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

FoU Utføres Formål: Forprosjekt Prosjektgruppe

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Velkommen til medlemsmøte

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Transkript:

1 Goal 6: Ensure water and sanitation for all

2 Og kutter CO2-utslepp med 1,5%

Gasskonferansen 2016 Produksjon av biogass for klima og miljø. Rammebetingelser, barrierer og utfordringer 3 Arne Haarr Norsk Vann

Hovedbudskap 4 Biogass viktig del av løsning på vegen mot lavutslipssamfunnet kan bidra til å nå mål i bl.a. NTP Urealisert potensiale Noen grunner: Etablering av ny infrastruktur er krevende Mange små produsenter - behov for mer samarbeid Utsatt gjødselvareforskrift skaper usikkerhet for biogjødsel

Norsk Vann vannbransjens interesse- og kompetanseorganisasjon Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, andelslag /SF, driftsassistanser Tilknyttede medlemmer Vi hjelper medlemmene å ivareta sine interesser Omdømme, rammebetingelser, utdanning/rekruttering Påvirker EU-institusjonene gjennom paraplyorganisasjonen i Brussel - EurEau 5 Vi hjelper medlemmene med kompetanseoppbygging og erfaringsutveksling Drifter egne systemer for prosjekter, kurs, møteplasser, informasjon mv. Eier/initierer visse andre systemer (VA/Miljø-blad, VA-norm, ADK, VAnnnforsk mv.)

Nøkkeltall I Norge har vi: Nok vann til å forsyne hele verdens befolkning med drikkevann (150 l/p*d) 6 1.600 vannverk som produserer drikkevann 2.600 avløpsanlegg som renser avløpsvann og produserer 225.000 t gjødselprodukt ~100.000 km VA-ledninger som frakter rent og forurenset vann Huseierens egne anlegg (stikkledninger, spredt bebyggelse) Gjenanskaffelsesverdi infrastrukturen: 1053 milliarder kr Investeringsbehov på 490 mrd. kr frem til 2030

7 VANN-tjenestene grunnleggende for folkehelse og miljø

8 VEAS gir gass!

VEAS gir gass! Landets største biogassanlegg skal oppgradere biogass til drivstoffkvalitet Investerer for 90 mill kr, herav 31 mill kr i støtte fra ENOVA Forventer gass på markedet 2017/2018 Nok til 140 busser 9

Biogass fra avløp 10 Biogass fra avløpsslam gammelt nytt Bekkelaget renseanlegg fra 1960-tallet. Formål: slam-stabilisering, energi, redusert transportbehov for biogjødsel til landbruket. Mao: vinn vinn! 25 biogassanlegg basert på slam, herav 3 med oppgradering. Flere undervegs. Energien mest utnyttet internt - til prosessvarme, el, tørking, hygienisering.

NTP 2018-2029: 11 «Betydelig økning i bruk av bærekraftig biodrivstoff. 1,7 mrd. liter fossilt drivstoff per år skal erstattes med biodrivstoff innen 2030. En økning i bruk av biodrivstoff i tråd med målet gir et teoretisk potensial for en klimagassreduksjon på opp mot 5 mill. tonn CO2-ekv. per år. Det vil være behov for omfattende tiltak og virkemidler for å stimulere økt tilbud og etterspørsel, herunder tiltak og virkemidler for produksjon av biodrivstoff.

12 RUTER: Kjøper kollektivtransport-tjenester for 5 mrd kr årlig - halvparten av kollektivtransp i Norge

Muligheter Mer samarbeid på tvers av sektorgrenser Flere sambehandlingsanlegg Mer biogass til transport Bedre utnyttelse av gjødselressurser (fosfor, nitrogen, organisk materiale) 13

Utfordringer 14 Gassproduksjon 24/7, forbruk på buss mandagfredag! lagring/bufring Krevende for den enkelte produsent mange små behov for mer samarbeid. dekke hverandre opp om noen har for lite for levering (driftssvingninger, driftsproblemer). Dette er helt naturlig mellom LNG aktørene, så hvorfor ikke få til det samme på biogass?

Produksjon av biogass i vannbransjenrisikoeksponering 15 Råvarer Prosess Drift Økonomi Avsetning Biogjødsel Forretningsmodell

Barrierer 16 Distribusjon krevende. Liten konkurranse Utfordrende med henting/lagring/bufring av gass i helgene når mindre forbruk på buss. Kanskje kan rimelige og tilpassede flytende anlegg for biogass løse noe av utfordringen? Der distribusjon er vanskelig å få til, spesielt lønnsomhetsmessig, bør også Enova også kunne støtte denne delen av kjeden. Tilgang på råvare renseanlegg: sikker tilgang, men i utgangspunkt begrenset til egenprodusert slam

Rammevilkår 17 Videreføre Enova-støtte for investering i produksjon og/eller oppgradering. Positiv bi-effekt: Energi får verdi Energisparing blir lønnsomt Tiltak som frigjør biogass fra oppvarming Mer biogass for salg Trengs tydelige signal og sikre rammer for biogass sin plass i ny, fossilfri energimiks. Positivt press eller gevinster for å realisere biogassprosjekter? Sikre rammevilkår for biogjødsel - - Ikke glem brukerne av biogjødsel!

Gjødselvareforskriften Behov i ny forskrift: Fjerne dagens diskriminering av organisk avfall med bakgrunn i opphavet til organisk materiale Entydige krav til kvalitet av sluttprodukt Kan utløse mer samarbeid og sambehandling over tradisjonelle sektorgrenser Forutsigbarhet 18

19 Klimasats - 100 millioner til klimatiltak i kommunene

Klimasats 20 Tiltaksområder: Klimavennlig areal- og transportplanlegging. Klimavennlig transport. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer. Forprosjekter for klimagassreduserende tiltak. Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling. Eksempel på tiltak: Ladepunkter eller annen infrastruktur for fossilfrie driftsbiler, taxier, busser, vareleveringer og anleggsmaskiner. Bidrag til å dekke av merkostnad når fylkeskommuner krever el, biogass eller hydrogen i kollektiv-utlysning.

Biogassutvalget Arbeider med en ny Lysebu-erklæring: Oppdatert grunnlagsdokument for produksjon og bruk av biogass i Norge Vise at biogass kan utgjøre en større del av den norske energibruken Vise at biogass og biogjødsel er en del v bioøkonomien 21

Hva gjør Norsk Vann Bærekraftstrategi for vannbransjen 22

Energipotensiale i vannbransjen 23 Kan produsere minst 1 TWh fornybar energi fra vann- og avløpsanlegga ved bruk av varmepumper på avløpsvatnet (>500 GWh), bruk av slam til produksjon av biogass (>500 GWh) produksjon av kraft i form av mikrokraftverk og trykkreduksjonsventilar i vannledningssystemet (>200 GWh). Estimert forbruk 2014: 831 GWh Norsk Vann: Energianalyse VA-sektoren 2014, Hogne Nersund Larsen, Asplan Viak

Hva gjør Norsk Vann God dialog med KS Norsk fosforplattform? Avventer videre fremdrift i Miljødirektoratet Klimasats støtte til tiltak i kommunene Innspill til Grønn konkurransekraft tegne vannkart for Norge 24

25 Takk for oppmerksomheten!