Årsmøte FSTL Drammen Energiledelse i Forsvaret Energikjøp Tirsdag 31. mai 2011 Gunnar B Solbjørg
Det skjer store klimaendringer Hvor lenge kan vi holde på med dagens praksis?
Forsvaret har et samfunnsansvar Det finnes ikke miljøproblemer, men politiske, økonomiske og sosiale problemer, som krever politiske, økonomiske og sosiale løsninger. Risikoen for å bli tatt med buksene nede er blitt for høy, - oppsiden ved å gjøre en skikkelig jobb er raskt økende. (Vi kan ikke bare snakke om miljøansvar )
Energibruk i Norge - Innenlands Kilde: NVEF
Energibruk i norske bygninger Kilde Enova Rød strek nye forskriftskrav fra 2007 Grønn strek Forsvarsbyggs ambisjoner (HMS fagdokument 2004)
Hva er energiforvaltning? Energiforvaltning er den del av en virksomhets ledelsesoppgaver som aktivt styrer energibruk for å sikre at energien utnyttes effektivt Energiledelse må betraktes som en ledelsesdisiplin på linje med økonomistyring, produksjonsstyring og personalledelse
Ønsket resultat! 1. Innsikt i våre miljømål 2. Økt kreativitet 3. Økt utviklingsevne 4. Økt implementeringsevne
Hva må til? authority/ (autoritet) a ap p power/ (makt) ia capi ip capi i influence/ (innflytelse)
CAPI? FSJ DIF/BRA Økonomi Enova SF Søknader Støtte FD Finansiering Kontroll Eiendomssjefer Prosjektledere Resultater Energiledelse Mål Strategi Ledelse Utvikling Kvalitet ENØK Energinet Summarum Utleieoversikt WEB-skolen Forsvarsbygg FSJ (FD) Eksterne
Vårt fokusområde Bidra til å etablere en effektiv helhetlig forvaltning for Forsvarets samlede eiendomsmasse Bidra til optimalisering ved nybygging og ombygging knyttet til Forsvarets omstilling og konsentrasjon av virksomheten Ønsker å påvirke adferd Fremme bedre ressursutnyttelse Økonomiske besparelser Bygge opp system som aktivt styrer og sikrer høy effektivitet
Hvor går vi? 1. Automatisere arbeidsprosesser. (Eks; energiregistrering, energianalyser, leieforhold, E- læring, mengderegulering,fakturering,avtaler etc). 2. Utvikle system for å ivareta kundens behov for bestillinger, statusrapporter og tilbakemeldinger via internett / intranett 3. Utnytte muligheten i bruk av internett / intranett i kommunikasjon mellom vedlikeholdspersonell driftsledere og kunder
Energiledelse i FB Eiendomstjenester Energiledelse Programansvarlig Organisatorer innleid 3 stk Har også link direkte til MO Fagingeniører internt etter behov Elektro Bygg - VVS E FFI FLO/IKT NFV MO - Regionale koordinatorer 9 stk MO ansvarlig delområder MO ansvarlig delområder
Finansiering År FB FSJ FD ENOVA 2006 4 000 000 11 000 000 0 1 500 000 2007 14 000 000 38 000 000 0 4 000 000 2008 14 000 000 38 000 000 2 000 000 6 000 000 2009 14 000 000 19 000 000 30 000 000 13 000 000 2010 14 000 000 19 000 000 68 000 000 15 500 000 2011 14 000 000 8 000 000 50 000 000 15 000 000 2012 14 000 000 83 000 000 40 000 000 20 000 000 2013 14 000 000 83 000 000? (50 000 000) 2014 14 000 000 83 000 000? 2008 kroner I tillegg kommer vedlikeholdstiltak relatert mot energi Besparelse i 2006-2007-2008-2009 2010-1,4 22,7-35-80 GWh - Energipris 2010 112,5 øre/kwh
Kundesenter - Flyt ordreprosessen: Kunde Senter Ordre ansvarlig Fagarb eider Ordre ansvarlig Motta bestilling Bygge arbeidsordre Kvittere til kunden Bygge arbeidsordre Vurdere, Prioritere, Iverksette Tilordne materiell Utføre jobben Registrere forbruk. Tilbakemelde Motta tilbakemelding og Oppdatere i Summarum (= ferdigmelde arb.ordre) Fakturere
Tilgjengelige rammeavtaleleverandører i e-handels løsningen Forsvarsbygg intranett Forsvarsbyggs Innkjøpsløsning Agresso Summarum Forsvarsbyggs innkjøpsløsning BRUKER
Mengderegulering Kvalitet Økonomi Drift Energiledelse Se Tenke Beslutte Handle
Design filosofi (Trias energetica eller Kyotopyramiden) Gode tekniske tiltak er bonus det som gjør at bygget blir et forbildeprosjekt / miljøbygg Viktig at vi tilfredsstiller forskrifter gjennom passive tiltak i valg av gode byggkonstruksjoner.
Ta det enkle først
Byggebransjens dilemma Tid Kostnader Kvalitet
Hvordan tenker vi? Bygg 1 100 % fasadeflate Byggets utforming Eksempel på 3 bygg med samme gulvareal, men med svært forskjellig fasadeareal. Byggutforming påvirker kjøle/varmebehov, vindusflate, lekkasjefaktor og energibehov Bygg 1 og 2 ca. 17 m bredt, bygg 3 ca. 11 m bredt Bygg 2, 140 % fasadeflate Bygg 3, 210 % fasadeflate
Fyringsolje: Landsdekkende avtale med: EXXON / ESSO Norge Kraftleverandøre:
Status strømportefølje 137,7 mill nok prognose 44,4 for 2010 bekreftet 57,4 for 2011 28,2 for 2012 7,7 for 2013-0,1 for 2014
Effektiv drift Energiledelse består av 6 Hovedaktiviteter: 1. Vedlikehold av energiledelse (kommunikasjon) 2. Energioppfølgingssystem (EOS) 3. Handlingsplan med årlige tiltakspakke (ENØK) 4. Opplæring/informasjon/motivasjon (Kvalitet) 5. Nettverkssamlinger (Relasjoner) 6. Rapporter (Forutsigbarhet)
Handlingsplan 2011 MO Utbygging av EOS SD-anlegg Varmepumper (CO 2 ) Mengderegulering FV - Lav returtemperatur Bio-energi Redanvekslere Isolering av rør, armaturer, pumpehus, ventiler Opplæring Nybygg Energifokus
Logging varmtvannsproduksjon i-buttom i-button KV VV i-buttom i-button i-buttom i-button NS i-buttom i-button i-buttom i-button 600 l 55 º C 600 l 60 º C 600 l 75 º C Til / fra El.kolbe 15 kw El.kolbe 15 kw El.kolbe 15 kw varmesentral i-buttom i-button i-buttom i-button i-buttom i-button i-buttom i-button
Den gode gamle løsningen? Eksempel eksisterende anlegg -RT07 Radiatorkurs + Ventilasjon -RT08 Fjernvarme SETTPUNKT SETTPUNKT M -SB02 1,06 l/s 0,60 l/s M -SB03 -RT06 JP01 RT04 KV VV 75 ºC 300 l El.kolbe 15 kw
Eksempel ombygging fra konstant til variabel mengde Ventilasjon Eksempel ombygd anlegg + Radiatorkurs -RT07 -RT08 Fjernvarme Logg Utekomp. SETTPUNKT 1,06 l/s 0,60 l/s SETTPUNKT -RT01 -RT02 -RT03 -RT06 -SB02 M M -SB03 Blødeventil Stilles på min. Q M SB01 Bypass stenges Ny energimåler RT04 SETTPUNKT RT05 JP01 Ny Wilo Stratos med intern trykkstyring Bypass stenges Logg RT08 Ny direkte veksler som tilsluttes FV KV REDAN VEKSLER VVC NS 75 ºC 300 l VV RT07 El.kolbe 15 kw
Oppbygging av varmefordeling i bygg
Oppfølging via energinet
Fordeler med Automatisk EOS Fokus og forankring i hele organisasjonen Samle alle bygninger/totaloversikt Budsjettering, kostnads- og forbrukskontroll Avdekke avvik /Verifisere utslippsreduksjoner Fra totalrapporter til detaljrapporter Underbilag ved fakturering
Eksempel tiltak Haakonsvern Briggen
Oppfølging via energinet
Web-skolens moduler 1. Energiledelse og Energioppfølgingssystem (EOS) 2. Ventilasjonsanlegg og inneklima 3. Varmeanlegg Vannbåren varme 4. Energieffektiv lys og belysning 5. SD-anlegg - Automatikk 6. Brannvern 7. IK Elektro 8. HMS SHA ROS Analyse 9. (Brukermodul)
Klasseromskurs Opplæring Vaktmesterskolen (NKI-Fjernundervisning) Web-skole
Energimål - energiledelsesprosjektet 1.7 2011 (rapportert 1.9.2011): 90 GWh energieffektivisering 75 GWh konvertert til bioenergi eller varmepumper Vil gi en reduksjon i utslipp på 57.000 tonn CO 2 /år
Resultater pr 1.1.2011 Energieffektivisering: 80,0 GWh Energikonvertering: Forsvarsbygg 45,0 GWh Kilde forsvarsbygg
Hvordan verifiseres besparelsen Vi har benyttet International Performance Measurement and Verification Protocol (IPMV) som mal for verifisering. Denne benytte annerkjente metoder for å verifisere energibesparelser i prestasjonskontrakter. Energiledelsesprosjektet kan gjennom konkrete og detaljerte målinger dokumentere at energibruken i 2010 hadde vært 80 GWh høyere, og at energiproduksjonen med ikke fornybare ressurser hadde vært 45 GWh større uten prosjektets oppfølging og fokus
Hvilke korrigeringer foretas Utetemperaturkorrigering Målt årlig energibruk korrigeres i forhold til utetemperatur for basisår mot aktuelt år. Kun energibruken som går til oppvarming korrigeres(50-60%). For temperaturkorrigering brukes målt utetemperatur eller graddager for gjeldende sted. (Målinger viser at det fra Bodø og nordover har vært 10-15% kaldere i 2010 enn i basisår 2006. Fra Trondheim og sørover har det tilsvarende vært 20-25% kaldere.) Vindkorrigering Der hvor målinger kan dokumenter en økt energibruk som følge av variasjon i vindhastighet ved samme utetemperatur vil energibruken bli korrigert for dette. (Andøya er kartlagt spesielt i så henseende. Innsamlede data her viser at energibruken ikke påvikes av vind og at det er minimal variasjon i vindhastighet fra basisår.) Arealkorrigering Økning i areal korrigeres ved at spesifikk energibruk (kwh/m2) gis en fast verdi basert på byggetype og/eller snitt av eksisterende bygg sin energibruk ved oppstart av prosjektet (basisår).
Hvilke korrigeringer foretas forts. Aktivitetskorrigering Økt/redusert militær aktivitet og øvelser korrigeres i forhold til konkrete økte/reduserte målinger på energibruken. Tidskorrigering ENØK-tiltak blir gjennomført over hele året. Kostnaden med tiltaket blir belastet det året de er ferdigstilt mens resultatet ofte fremkommer året etter. Energiprosjektet har valgt å beregne årlig besparelse og konvertering basert på målt energibruk etter ferdigstillelse. (Hvis et tiltak blir ferdig i september, vil målinger i oktober til desember danne grunnlaget for beregnet årlig energibruk.)
Fakturert energibruk VS redusert energibruk 180 160 140 120 Uten Energiledelse (+3% pr. år) Energi uten korrigering Energi temp.korrigert Energikostnad pr areal Snittpris på all energi kwh/m² kr/m² kwh/m² kwh/m² 100 øre/kwh 80 60 40 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Madla SKSK Haakonsvern Bodø Hovedflystasjon Sortland Kolsås Ramsund Andøya Bjerkvik Bodin leir Sørreisa Sola land Jørstadmoen Værnes Reitan Fredriksvern Oskarsborg Stavern Vågedalen Varmepumper i Forsvaret Varmepumpeteknologi: Varmepumper representerer en unik teknologi som kan flytte varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Dette er svært nyttig i mange sammenhenger fordi varmen kun er nyttig når den er på et høyere nivå enn omgivelsestemperaturen
Rena leir Setermoen Sessvollmoen KjevikTerningmoen (FV-tilknytning) Huseby Kjeller (FV-tilknytning) Høybuktmoen FFI (FV-tilknytning) Gardermoen Skjold Bardufoss Banak GP Rygge Kongsvinger Ørlandet (Biogass) Heggelia (FV-tilknytning) Bio-anlegg i Forsvaret
Energiledelse 2011-2015 Energiledelse i Forsvaret fase 2 Spare 30 % med basis i forbruk årsskifte 2006/2007 Passivhus standard fra 2014 Arbeide mot 0 utslipp av CO2 Energimerking Plan for oppgradering av aktiv bygningsmasse til klasse C innen 2020
Utfordringene i 2012-2015 Fokus Leietakerne våres skal nå for fullt innfases Videreutvikling av EOS Samkjøring av Energinett Summarum Opplæring web-skole Driftstider VAV Varmeanlegg - Lav returtemperatur - Mengderegulering FV Isolering av rør, armaturer, pumpehus, ventiler Sanitæranlegg - Redanvekslere SD-styring Belysning - Lyskontroll -LED-belysning Økt samarbeid med Utvikling - Nybygg Energifokus Modernisering av energisentraler - Varmepumper (CO2) - Bio-energi Redusere ventilasjonsbehovet i våres verksteder og hangarer
Hva har vi sagt: 1.Kartlegg forbruket 2.Reduser areal 3.Styr energien 4.Reduser varmetapet 5.Gjenvinn varme 6.Velg effektive lyskilder og apparater 7.Ta i bruk nye varmekilder