Rapport: Enøk Foranalyse Oltedal skole

Transkript

1 Rapport: Enøk Foranalyse Oltedal skole Sammendrag: Skolen og barnehagen er bygget og rehabilitert over lengre tid. Gamleskolen er fra 1952 og ventilasjonsanlegget er skiftet i Ny skole og svømmehall kom i 1981 og ny barnehage ble innviet i Nye rehabiliteringer kommer i år og flere planlegges de nærmeste årene. Utfordringen blir å samordne dette mest mulig. Energibruken ligger under statistikk for skoler med svømmehall, men det er likevel flere aktuelle enøktiltak som bør vurderes. Oppdragsgiver: Gjesdal kommune Utarbeidet av: Øistein Mathisen Svend Øvrebekk Audun Hassel Oppdragsgivers ref.: Jarle Bjelland Dato: Postadresse: Telefon: E-post: Org.nr: smi energi & miljø AS (+47) post@smigruppen.no MVA Postboks 8034 Telefaks: Hjemmeside: Bankgiro: 4068 Stavanger (+47)

2 Innholdsfortegnelse 1 Grunnlag for analysen Byggdata Informasjon om byggets eier Informasjon om leietaker(e) Drift av bygningen Informasjon om bygget Bruksprofil... 4 Energibruk og sparepotensial Energibruk Aktuelle tiltak Energioppfølgingssystem (EOS) Beskrivelse Videre utredning SD-anlegg Beskrivelse Videre utredning Svømmehallen Beskrivelse Videre utredning Varmtvannsforbruk Beskrivelse Videre utredning Lys Beskrivelse Videre utredning Styring av varme Beskrivelse Videre utredning Varmepumpe Beskrivelse Videre utredning Ventilasjonsanlegg Beskrivelse Videre utredning Filter Beskrivelse Videre utredning Byggteknisk Generelle tiltak aktuelle for alle bygg Struktur i utbyggings-, rehabiliterings- og vedlikeholdsarbeidet Brukeropplæring Belysning Beskrivelse Videre utredning...10 Side 2 av 10

3 1 Grunnlag for analysen Denne analysen er utarbeidet med grunnlag i: Befaring med vaktmesterteamet og Jarle Bjelland den 15 april Innsamlede data for bygget. 2 Byggdata 2.1 Informasjon om byggets eier Byggets eier Gjesdal kommune Byggets adresse Oltedal Kontaktperson Jarle Bjelland Telefon / E-post Jarle.Bjelland@Gjesdal.kommune.no 2.2 Informasjon om leietaker(e) Kunde: Oltedal skole, Gjesdal kommune Kontaktperson Per Arne Todnem Telefon Drift av bygningen Faggruppe Ansvar Telefon E-post Merknader Vaktmestertjenester Elektro Ventilasjon 2.4 Informasjon om bygget Bygningens navn Oltedal skole Bygningstype Skole, svømmebasseng og barnehage Byggeår 1952, 1981 og 2007 Byggetrinn beskrivelse Eldste del 1952, nyere større del med svømmehall 1981, barnehage 1990, barnehage siste del 2007 Bruttoareal bygning m 2 Skolen: 3781,8 m 2 (Ny del 3044 m 2 + gammel del 737,8 m 2 ) Barnehagen: 433,7 m 2 (Ny del 316,5 m 2 + gammel del 117,2 m 2 ) Brutto oppvarmet areal m 2 Netto energibruk snitt kwh/år i 2007 kwh/(m2*år) 207 Normtall [kwh/(m2*år)] 152 Side 3 av 10

4 2.5 Bruksprofil 5 aggregater i hoveddel, ett i barnehage og ett i gamleskolen. Hovedetasjen skal få nytt aggregat i 2009 ved mediateket (nytt teknisk rom der det nå er lager), ventilasjon i kjeller/garderober osv i Gammelt skolebygg fikk nytt aggregat og balansert ventilasjon i Svømmehallen var meget varm, og den stenges ned sommerhalvåret (lang periode) fordi det uholdbart varmt i etasjene over (administrasjonen). De skal nå lage himling, og ventilere over denne for å redusere problemet. Gammel skole fra 1952, opprinnelig ventiler under vinduer og utluft i ventiler over vinduene. Blokkert etter ombygging Balansert ventilasjon. Ny skole 1981, med svømmehall under administrasjon. 5 aggregater. Mye manuell styring av vifter. Koblingsur med ryttere må korrigeres for sommertid osv. Ingen SD-anlegg. Ny barnehage (et år gammel). Moderne anlegg. Aggregatene kjøres nattestid for å kjøle arealene over svømmehallen. Den gamle skolen skal få ny fasade og nye vinduer. Side 4 av 10

5 Energibruk og sparepotensial 2.6 Energibruk Bygget hadde i år 2005 og 2006 et gjennomsnittlig temperaturkorrigert energibruk på kwh. Dette gir en spesifikk energibruk på 213 kwh/(m 2 *år). Dette er kun skolen, ikke inkludert barnehagen. 300 Energibruk/m Oltedal skole m/svømmehall Gjesdal u.skole m/svømmehall Energistatistikk (2005) m/sv.hall Normtall skole uten svømmehall Det er benyttet Enøk normtall for skole uten svømmehall (det er ikke norm for skole med svømmehall), klimasone Sør-Norge kyst. Energistatistikken er innrapporterte data til Enova for tilsvarende bygg i Norge. Statistikken er stedskorrigert til Gjesdal. Det er også sammenliknet med Gjesdal ungdomsskole som også har svømmehall. Anlegget består av bygg fra 1952, 1991 og Det er rehabilitert en del, og mer skal gjøres de nærmeste årene. Det er i planleggingen av dette viktig å se på helheten for å få gode løsninger der man unngår suboptimalisering. Side 5 av 10

6 3 Aktuelle tiltak Dette er tiltak det er verdt å se nærmere på. 3.1 Energioppfølgingssystem (EOS) Beskrivelse Det er ikke etablert Energioppfølgingssystem på bygget. EOS gir erfaringsmessig besparelser på 3-10 % ved at feil i drift og tekniske anlegg avdekkes tidligst mulig. Det gir også bedre kontroll og motivasjon ved oppfølging av iverksatte energisparetiltak Videre utredning Avklar med kunde hvorvidt det er interesse for å etablere et system for energioppfølging, og eventuelt diskuter på hvilken måte og nivå kunden ønsker å benytte seg av dette. Dette må også ses i sammenheng med kommunens øvrige bygg. 3.2 SD-anlegg Beskrivelse Det er ingen form for SD-anlegg på Oltedal skole, verken lokalt eller mot et kommunalt opplegg. I forbindelse med videre rehabilitering og eventuelle andre tiltak, vil oppbygging av et SD-anlegg kunne bli et meget nyttig verktøy for å kontrollere energibruken, og for å øke komforten og forbedre inneklimaet. Anleggene på skolen styres i dag manuelt, på en slik måte at det er vanskelig å ha god oversikt over de totale virkningene ved endringer. Styringen er også svært personavhengig, noe som gjør driften sårbar i forhold til fravær eller ny bemanning Videre utredning Det bør utarbeides en spesifikasjon over hva slags krav Gjesdal kommune skal stille til SDanlegget og leverandøren, samt lage en plan for hvordan Gjesdal kommune best mulig kan benytte dette verktøyet. Oppbyggingen av felles SD-anlegg er viktig å optimalisere. På Oltedal skole må innføring og tilpasning av SD-anlegg gjøres i forbindelse med nært forestående rehabilitering. Side 6 av 10

7 3.3 Svømmehallen Beskrivelse Svømmehallen skal rehabiliteres. Den må i dag stenges om sommeren pga. for høy temperatur i etasjen over. Dette skal avhjelpes med ny himling, hvor varm luft kan ventileres vekk. Det er også meget varmt i både vann og luft i svømmehallen Videre utredning Dersom det ikke er gjort bør eksperter på ventilering av svømmehaller konsulteres. Det stilles spørsmål ved temperaturnivå og klimatisering i svømmehallen. Det bør sikres riktig klimatisering (temperatur, luftfuktighet og luftmengder) av lokalene før en iverksetter tiltak begrunnet med det aktuelle inneklimaet. Vurder evt. å gjøre logginger av kritiske faktorer for å avdekke dette. Dersom nevnt løsning med ny himling gjennomføres; vurder hvordan varmluften kan tas vare på etter rehabilitering, også sett i sammenheng med annen rehabilitering. 3.4 Varmtvannsforbruk Beskrivelse Sparedusjer bruker halvparten av vannmengden i forhold til vanlige dusjer Videre utredning Undersøk vannforbruket på dusjhodene, og vurder om sparedusjer er nødvendig noen steder. Det bør være bevissthet rundt lekkasjer på varmtvannsrør og kraner. Side 7 av 10

8 3.5 Lys Beskrivelse Lyset er manuelt styrt. Mye lys står på i klasserom, bibliotek, gangene og andre fellesarealer. Vaktmester opplyser at det bare i 1.etasje er installert 22 kw med lysrør. I dag er man avhengig av at brukerne slukker lyset etter arbeidstid, og ingen har ansvar for dette. De fleste armaturene er gamle, uten elektronisk tenning. De har også uforholdsmessig mye effekt installert, og det produseres på den måten mye varme som er uønsket i sommerhalvåret. Unødvendig belysning bidrar til at forholdene i lokalene blir uholdbare slik at svømmehallen må stenges Videre utredning Innføre rutiner for slukking av lys og motivere alle brukerne. Vurdere mulighet for styring av lys, etter utelys og tid. En del lys kan vurderes opp mot ren tidsstyring. Vurdere utskifting av eldre, store armaturer. 3.6 Styring av varme Beskrivelse Mye manuell styring av panelovner Videre utredning Sjekke funksjonen for termostatene og eventuelt samkjøre via nytt SD-anlegget. Side 8 av 10

9 3.7 Varmepumpe Beskrivelse For ca. 5 år siden ble varmepumpe koplet ut pga. legionellafaren. Det ble ikke vurdert kombinert anlegg, med ettervarming, kun direkte varming av vann med elektrokjele. Nå skal anlegget rehabiliteres og varmepumpe igjen benyttes Videre utredning Når det skal gjøres investeringer i varmepumpeanlegget bør det foretas en helhetlig vurdering av installasjonen basert på dagens anlegg/situasjonen for hele bygningsmassen. Det er ikke nødvendigvis beste løsning å bygge opp varmepumpeanlegget slik det var, etter at det er gjort endringer i anlegget over flere år. Kontroller også om kjølemediet til eksisterende varmepumpe er lovlig i dag. 3.8 Ventilasjonsanlegg Beskrivelse Det er stor variasjon i alder og type ventilasjonsanlegg. Det foreligger lite informasjon om hvilke anlegg som dekker hvilke arealer, samt at det er tungvint å endre driftstider. Det er også vanskelig å følge opp funksjonalitet og virkningsgrader på varmevekslere Videre utredning Se på nødvendig brukstid og å styre ventilasjonsanlegget via SD-anlegg. Kartlegge hvilke areal som styres av hvilke maskiner for å kunne drifte mer effektivt. Sjekke ventilasjonsmengdene. 3.9 Filter Beskrivelse Valg av filtertype og hyppigheten/kriteriene for filterskift har mye å si for energiøkonomien til viftedrift Videre utredning Gjøre en utredning hvor en ser på totaløkonomien i valg av filtertype og filterskift, der kostnader til filter vurderes mot kostnader i energibruk Byggteknisk Den gamle skolen fra 1952 skal på sikt få nye vinduer og fasade. Her må man vurdere innvendig eller utvendig etterisolering og isolasjonsmengder. Vinduene bør byttes ut med vinduer med god U-verdi. Det bør gjøres en energiberegning i forhold til vurdering av ulike tiltak ved rehabiliteringen. Det store skolebygget fra 1981 har svært mange kuldebroer i forbindelse med betongkonstruksjoner som verandaer, bjelker og overganger til tak. Kuldebroene kan etterisoleres enten på utside eller innside for å begrense varmetapet. Dette tiltaket bør utredes ved hjelp av energiberegninger og kostnadsvurderinger. Side 9 av 10

10 4 Generelle tiltak aktuelle for alle bygg 4.1 Struktur i utbyggings-, rehabiliterings- og vedlikeholdsarbeidet Dette punktet er nærmere beskrevet i overordnet plan for hele kommunen. 4.2 Brukeropplæring Dette punktet er nærmere beskrevet i overordnet plan for hele kommunen. 4.3 Belysning Beskrivelse Moderne energieffektiv belysning kan redusere energibruken i rom med armaturer av eldre årgang. Ved å se på hele kommunen, kan det oppnås fordeler i forhold til innkjøp/installering i større kvanta Videre utredning Utarbeid en plan for utskifting av belysning ved utbedringer eller rehabilitering for alle kommunens bygg. Side 10 av 10