HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 1 av 9

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 1 av 9 Til: Høgskolestyret Sak: Master i Psykisk helsearbeid ved ASP Innledning... 2 1. Bakgrunn og generell beskrivelse av det planlagte masterstudiet... 2 1.1. Beskrivelse av det planlagte masterstudiet... 3 2. Kompetanse i fagmiljøet, kvalitet og kapasitet... 5 3. Marked... 6 4. Økonomi... 7 5. Risikovurderinger - kompetanse, søkertall, finans... 9 5.1. Kompetanse... 9 5.2. Søkertall... 9 5.3. Finansiering... 9

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 2 av 9 Innledning Avdeling for sykepleierutdanning ved HiST ønsker å opprette et masterstudium i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng etter 5 i Forskrift om krav til mastergrad. Søknaden følger NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgere utdanning, kapittel 4 Akkreditering av studier av 27.01. 2011. Studiet tilfredsstiller samtidig Rammeplan med forskrift for videreutdanning i tverrfaglig psykisk helsearbeid fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01.12.2005. Studiet er et samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) der HiNT allerede er akkreditert for mastergradsstudiet. Studieplanen er godkjent av NOKUT. I målsetningen i HiSTs strategiske plan for 2010-2015 heter det at institusjonen i løpet av denne perioden skal ha etablert en masterutdanning i psykisk helsearbeid. Avdeling for sykepleierutdanning har siden 2009, i samarbeid med HiNT, arbeidet for å etablere en masterutdanning innenfor feltet psykisk helsearbeid basert på felles studieplan. HiST vil nå søke akkreditering på selvstendig grunnlag, slik at institusjonene i samarbeid og på likeverdig grunnlag kan stå for planlegging og gjennomføring av masterstudiet. NOKUTs neste frist for å fremme slik søknad er 15. mars 2011, og det er denne frist det ønskes å søke innenfor. Med dette saksframlegget ønskes det at de nødvendige vedtak foretas slik at søknaden kan sendes fra HiST til NOKUT. Opprettelsen av Master i Psykisk helsearbeid ble behandlet i avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning 14. januar 2011. Her ble det fattet vedtak om å anbefale opprettelse av studiet og fremme saken videre for høgskolestyret. 1. Bakgrunn og generell beskrivelse av det planlagte masterstudiet Bakgrunnen for å opprette en mastergrad innenfor fagfeltet er blant annet nye utfordringer i forhold til tverrfaglig samarbeid og samhandling for å øke kvaliteten på tjenestene. Masterstudiet har som siktemål at studentene skal utvikle og utdypende kompetanse som fagpersoner og kunne bidra til tverrfaglig fagutvikling. For å lykkes med dette er det en forutsetning at dette skjer i et nært samarbeid mellom praksisfelt og utdanning/forskningsmiljø. Over de senere år har helsemyndighetene satset tungt på psykisk helse. Helsefaglige vurderinger har medført strukturelle endringer med en forskyvning av oppgaver mellom helseforetak og kommunehelsetjenesten. Behandling og pleie forventes derfor ivaretatt på et annet nivå enn tidligere som f.eks. i kommunehelsetjenesten. Konsekvensen av dette er at det kliniske feltet i stor grad må utvikle ny kunnskap og arbeidsmetoder for å innfri forventningene, ikke bare fra den enkelte klient, men også fra helsepolitiske myndigheter. Som konsekvens av Samhandlingsreformen skal det i større grad settes fokus på metoder for samhandling og forskning, og på hvordan samhandling kan bli mer effektiv og nyttig bruk av de tilgjengelige ressurser. Dette må gjøres i et tverrfaglig perspektiv. Masterstudiet i psykisk helsearbeid søker å imøtekomme disse utfordringene Innenfor fagområdet psykisk helse, uavhengig av forvaltningsnivå, ser en et behov for kompetanseheving, fagutvikling og forskning spesielt rettet inn mot det kliniske feltet. På

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 3 av 9 denne måten får også høgskoleprofesjonene en rolle i å delta i fagutvikling og forskning som tar utgangspunkt i profesjonsfeltet. HiST har gjennom flere år tilbudt tverrfaglig videreutdanning innenfor psykisk helsearbeid, samtidig som Avdeling for sykepleierutdanning har hatt psykisk helsearbeid som et av avdelingens satsingsområder. Utdanningssystemet gjennom høgskolene har et ansvar for å tilby kompetanse på et nivå som kan imøtekomme et slikt behov. Dette utvikler høgskolenes mulighet til å ivareta forskningsoppgaver basert på det helsefaglige profesjonsfeltet. 1.1. Beskrivelse av det planlagte masterstudiet Opptak til Master i Psykisk helsearbeid skjer ved søkning direkte på masterstudiet, eller ved at fagpersoner med relevant, men gammel videreutdanning kan søke opptak etter å ha kvalifisert seg gjennom spesielt utviklet innpasningskurs i forskningsmetode og vitenskapsteori som tilbys av både HiNT og HiST. Opptakskravet er nedfelt i studieplanen: Et av følgende utdanningsløp innenfor helse- og sosialfag: bachelorgrad / cand.mag.-grad/ annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang / utdanning som i henhold til lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. minst 2 års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorutdanning Studiet er planlagt med følgende emner, totalt 120 sp: 5 obligatoriske emner + 1 valgfritt emne (80 sp) Emne 1: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, del I (10 sp) Emne 2: Samhandling, kommunikasjon og tverrfaglig arbeid i psykisk helsearbeid (10 sp) Emne 3: Psykisk helsearbeid som kunnskapsområde (20 sp) Emne 4: Valgfritt emne (10 sp): Valgemne 1:Kunst, kultur og aktivitet i psykisk helsearbeid Valgemne 2:Psykisk helsearbeid i hjemmet og nærmiljøet Valgemne 3:Utviklingshemming og psykisk helse Valgemne 4:Traumer og traumatisering Valgemne 5:Eldres psykiske helse og sykdom Emne 5: Psykisk helsearbeid som kunnskapsområde (10 sp) Emne 6: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk del II (20 sp) Masteroppgave i psykisk helsearbeid (40 sp)

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 4 av 9 Grafisk fremstilt betyr dette følgende oppsett for studiegjennomføring: 4.semester Vår Masteroppgave (40 sp) 3.semester Høst Emne 6 (20 sp) 2.semester Vår Emne 4 (10 sp) Emne 5 (10 sp) Emne 3 (20 sp) 1.semester Høst Emne 1 (10 sp) Emne 2 (10 sp) Mastergradsstudiet ved HiST er et heltidsstudium over to år. Studiet er samlingsbasert, og det legges opp til 4-5 ukesamlinger i hvert semester. De første 60 studiepoeng fyller de faglige kravene i rammeplanen i tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Etter ett år kan studiet avsluttes og gir da kompetanse innen videreutdanning i psykisk helsearbeid. Utdanningen inneholder kliniske studier som omfatter i alt 8 uker. Hensikten er at studenten skal utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse under veiledning og i samhandling med andre yrkesutøvere og brukere av tjenestene innen psykisk helsearbeid. I tillegg vil vitenskapsteori og forskningsmetode kunne bidra til at studentene kan vurdere eksiterende kunnskap kritisk og i tillegg kunne utvikle ny kunnskap på fagområdet. Dette bidrar både til faglig sammenheng mellom ulike emner og til progresjon i studiet. I det første året inneholder studiet teoretisk og forskningsbasert kunnskap om psykiske helse, psykiske lidelser og tilnærminger samt vitenskapsteori og forskningsmetode og forskningsetikk. Dette gir grunnlag for forståelse av teorienes vitenskapelige grunnlag som viser til fagteorienes vitenskapelige sammenheng. Progresjon i studentenes ulike studiekrav skal bidra til å utvikle forståelse og refleksjon, samt gi erfaring med bruk av vitenskapelig metode. I det andre studieåret skal studentene vise metodekunnskap og ferdigheter i å utvikle og delta i forskningsprosjekter ved masteroppgaven. For å nå det beskrevne forventede læringsutbyttet, er studiet er organisert ut i fra følgende kjerneområder: Fokuset på sammenheng mellom personlig og faglig kompetanse, og betydningen dette har i samhandling med brukeren og andre profesjonelle. Læringsutbyttet vektlegger altså samhandlings-, relasjons- og omsorgskompetanse som grunnlag for

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 5 av 9 samarbeid med pasienter/brukere/pårørende og andre samarbeidspartnere. Et annet kjerneområde er kunnskap om ulike perspektiver på- og forståelse av psykisk helse, psykiske lidelser og forskjellige tilnærmingsmåter innen hjelpetilbudene. Perspektivene er hentet fra både samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Forebyggende og helsefremmende perspektiver ivaretas innenfor dette kjerneområdet. Sammenhengen mellom mennesket, psykisk helse og det sosiale miljøet belyses, samt hvordan psykiske lidelser oppleves og hvilke konsekvenser det kan gi i hverdagen. Studiet gir også kunnskap om helse- og sosialpolitiske målsetninger som ramme for fagutøvelsen. Det tredje kjerneområdet er forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk. Her er fokuset innledningsvis grunnlagsforståelse for vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk. Den videre fordypningen i masterens 2. studieår omfatter vitenskapsfilosofiske diskusjoner knyttet til helse og sosialfaglig profesjonsutøvelse i psykisk helsearbeid. Emner som tas opp er praktiske og teoretiske spørsmål knyttet til vitenskaplig metodikk, vitenskapsteori, forskningsetikk, forskningsdesign, samt kvalitative og kvantitative datainnsamlingsmetoder og analytisk arbeid. Ved avslutning av dette emnet skal studentenes læringsutbytte innebære kunnskap og ferdigheter som grunnlag for valg av forskningsmetoder og gjennomføring av eget mastergradsoppgave. 2. Kompetanse i fagmiljøet, kvalitet og kapasitet Planleggingen det er redegjort for under punkt 1 har systematisk tatt høyde for personalets kompetanseprofil. Fagfeltet består per dags dato av 9 personer, derav - én professor i psykisk helsearbeid (under tilsetting) - fem førstekompetente, to førsteamanuenser og tre førstelektorer i ulike stillingsandeler - én medarbeider i 100 % stilling som disputerer i mars 2011 - en medarbeider i 50 % stilling som leverer doktorgrad sommer 2011 og forventes å disputere innen utgangen av året - En stipendiat med forventet levering av doktorgrad vår 2012 Fagmiljøet består av fire sykepleiere med psykiatrisk spesialutdanning, en sosionom, to ergoterapeuter og en sosiolog. Søknad om midler til ny stipendiatstilling ble innvilget i desember 2010. Utlysning skjer så snart som mulig. Krav fra NOKUT regnes i stillingsandel og de krever 10 % professor og 50 % førstekompetanse. Ut fra dagens tall har vi behov for ytterligere en person med førstekompetanse og en professor II i 20 %. Avdelingen planlegger å kalle en professor II blant søkerne til professorstillingen, men avventer kommisjonsvurdering.

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 6 av 9 Psykisk helsearbeid er et av tre satsningsområder for FoU ved ASP, med et lokalt nettverk hvor ansatte ved andre avdelinger ved HiST, samt lokale samarbeidspartnere på området psykisk helsearbeid også deltar. Samarbeidsavtale med HiNT er inngått på administrativt nivå og spesifikt for videreutdanninger/mastergrad i psykisk helsearbeid. Et samarbeid med Høgskolen i Molde (HiMolde) er påbegynt gjennom Midtnorsk nettverk i forskning på helseog sosialfag. Det er utarbeidet en prosjektskisse for en regional studie av kommunalt psykisk helsearbeid i regi av HiST, HiNT og HiMolde, som planlegges utvidet til en nordisk studie i samarbeid med Nationalt videncenter for inklusion og eksklusion (NVIE) ved University College Syd (UCSyd) i Esbjerg, Danmark og Mittuniversitetet i Sverige. ASP har i flere år samarbeidet med NVIE, som er et landsdekkende (DK) vitensenter som skaper og formidler kunnskap i skjæringsfeltet mellom forskning og praksis. NVIE tilbyr blant annet videreutdanning i psykisk helsearbeid. HiST, HiNT og NVIE/UCSyd diskuterer nå muligheter for at studenter med videreutdanning fra NVIE/UCSyd kan søke innpasning og fullføre en mastergrad ved HiST/HiNT. ASP har samarbeidet med Mittuniversitetets fagmiljø innen psykisk helsearbeid i Sundsvall i form av studiebesøk med forskningspresentasjoner. Samarbeidet er nå ytterligere aktualisert gjennom HiNT og HiSTs mastergradssamarbeid og pågående planlegging av en nordisk multisenterstudie. ASPs fagmiljø i psykisk helsearbeid har et nært samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter i psykisk helsearbeid (NAPHA), blant annet gjennom at en ansatt ved videreutdanningen har 50 % av sin stilling der. Avdelingen har inngått intensjonsavtale om samarbeid både med NAPHA og SINTEF helse psykisk helsearbeid, og det planlegges videre et bredt samarbeid innen FoU og studentrettet arbeid mellom NAPHA, SINTEF helse og ASP. Både SINTEF helse og NAPHA er villige til å bidra med veiledning av kommende mastergradsstudenter. 3. Marked HiST har siden 1984 drevet videreutdanning i psykiatrisk sykepleie. Denne ble 1998 omgjort til videreutdanning i tverrfaglig psykisk helsearbeid både som deltidsstudium og som heltidsstudium. Det har vært svært god søknad til studiet både som heltids og deltidsstudium. Rekruttering til studiet skjer både fra kommunehelsetjenesten og fra helseforetakene. Det har lenge vært etterspurt et slikt masterstudium i fylket. Søknadspotensialet vurderes til å være stort da både St Olavs hospital HF og Trondheim kommune understreker i sitt planverk betydningen av FoU kompetanse innenfor alle helsefaglige områder. Vi har i tillegg muntlig presentert muligheten for et masterstudium i psykisk helsearbeid for de siste kullene og mange har signalisert interesse for et slikt studium. For de to siste kull på videreutdanningsstudiet (totalt 150 studenter) er studiet godkjent som de 60 første studiepoeng i HiNTs master. Noen få av disse har gått til HiNT, men her ligger også et potensial for søkere som kan inn i studiets andre del (de siste 60 sp). For potensielle søkere med eldre videreutdanning har avdelingen allerede etablert innpasningskurs i forskningsmetode og vitenskapsteori på 10 sp som vil kvalifisere disse søkerne til opptak til masteren.

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 7 av 9 4. Økonomi ASP kjører i dag en videreutdanning i psykisk helsearbeid med 60 studenter over ett år (60 sp). En planlegger å samkjøre videreutdanningen med 1. året i masterutdanningen der det blir 18 studenter i masterutdanningen og 40 studenter ved videreutdanningen. Dette vil gi en betydelig besparelse. Det er således riktig å beregne kostnader og inntekter fra begge disse utdanningene i samme kalkyle. Ved oppstart av masterutdanningen vil en således ha solid erfaring med kostnadsstrukturen og inntektene. Gjennomføringen ved videreutdanningen har ligget på 90 %. Våre kalkyler for 1. året samsvarer med HiNT sine kostnadsberegninger. Fagstaben må utvides med en førsteamanuensis og en professor i 20 % stilling. Veiledningen til selve masteroppgaven er en vesentlig kostnad. Vi benytter samme norm som NTNU på dette området (30 timer pr student). På sikt mener vi å oppnå en betydelig besparelse gjennom samkjøring av undervisningen med HiNT. Det er på dette tidspunkt vanskelig å tallfaste hvor stor denne besparelsen kommer til å bli. Det er mulig at den største gevinsten ligger i økt kvalitet på studiet. Master i psykisk helsearbeid gir et solid overskudd. Hovedårsaken til dette ligger i at en på forhånd har en solid videreutdanning og at en samkjører undervisningen med denne i framtiden. (Se tabell neste side.)

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 8 av 9 Master i Psykisk helsearbeid samkjørt med Videreutdanning Psykisk helsearbeid. Kalkyle 58 studenter Sum 1. år Sum 2. år Sum 3. år Sum 4. år Utfyllende opplysninger INNTEKTER Basisbevilgning kategori D Master 18 studenter 1 242 000 2 583 360 2 682 720 2 782 080 Kategori D kr 69 000 Basisbevilgning kategori E (Videreutdanning 40 studenter) 2 360 000 2 454 400 2 548 800 2 643 200 Kategori E kr 59 000 SPE-produksjon (2 år etter) Master 18 studenter 804 816 834 624 Kategori D kr 46 000, 90% gjennomføring SPE -produksjon (2 år etter) (Videreutdanning 40 studenter) 1 440 000 1 497 600 1 555 200 1 612 800 Kategori E kr 40 000, 90 % gjennomføring SUM inntekter 5 042 000 6 535 360 7 591 536 7 872 704 KOSTNADER Lønn og sosiale kost. 1.året Master + Videreutdanning 2 187 000 2 274 480 2 365 459 2 460 078 Tall fra dagens utdanning Lønn og sosiale kost. 2.året Metodikk Master 853 000 887 120 922 605 Tall fra HiNT Lønn og sosiale kost. 2.året Masteroppgave 85 960 1 140 834 1 186 468 1 233 926 Førsteam.ltr 65 +Professor ltr 75 (20%) + 30 timer pr. oppgave Driftskostnader 132 000 274 560 285 120 295 680 Husleie og studieadministrative kostnader 1 440 800 2 015 104 2 092 608 2 170 112 40% av basisbevilgningen SUM kostnader 3 845 760 6 557 978 6 816 775 7 082 401 Inntekter - kostnader (overskudd) 1 196 240-22 618 774 761 790 303 4% økning i inntekter og kostnader for hvert år HØ 09.02.2011

HS-V-002/11 Vedlegg nr 1 Side 9 av 9 5. Risikovurderinger - kompetanse, søkertall, finans 5.1. Kompetanse Helt siden opprettelsen av psykisk helsearbeid som satsningsområde ved avdelingen har HiST vært seg dette bevisst og gitt fagmiljøet bidrag til betydelige løft: HiST har pr. i dag finansiert fire doktorgrader på feltet og har som nevnt over, nettopp bevilget et femte stipend. I arbeidet med planlegging av masteren har man vært opptatt av dialog med tilstøtende fagmiljøer ved HiNT, NAPHA og SINTEF. Vi har et avtaleregulert undervisningssamarbeid med HiNT og også avtaler med de andre fagmiljøene i forhold til for eksempel veiledning. 5.2. Søkertall Vi anser at det er liten risiko knyttet til søkertall og gjennomføringen av selve teoridelen av studiet. Det er noe mer risiko knyttet til gjennomføringen av selve masteroppgaven. Vi har valgt å sette gjennomføringen til 90 % for både teoridel og selve masteroppgaven. Lavere gjennomføring for selve masteroppgaven kan resultere i noe mindre inntekter i det fjerde året i vår kalkyle (faseforskyvning). Det er noe risiko knyttet til samarbeid med en annen institusjon, men vi anser at det er liten risiko knyttet til dette samarbeidet. Den største risikoen er knyttet til søkertallet de første årene. Her må en regne med at det kan ta noe tid før utdanningen blir kjent. Ser vi på en helhetsvurdering av risikoen med oppstart av en master i psykisk helsearbeid så bedømmer vi risikoen som middels. 5.3. Finansiering Våre beregninger viser at finansieringen ikke utgjør en risiko. Se kapittel 4. Økonomi.