Oppdatert april 2013 Se endringslogg Tiltakspakke og måledokument Forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner Innhold 1. Formålet med pasientsikkerhetskampanjen... 2 2. Om pasientsikkerhet... 2 3. Bakgrunn for innsatsområdet forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner... 2 4. Forbedring i praksis... 2 5. Definisjoner... 3 6. Tiltakspakken... 4 7. Målinger... 4 8. Vedlegg... 5 9. Endringslogg... 5
1. Formålet med pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender jobber for å øke pasientsikkerheten, og tilbyr både organisatoriske og kliniske tiltakspakker for å redusere pasientskader. Målet med kampanjen er å: redusere unødig pasientskade i helsetjenesten utvikle en god pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten bygge en varig struktur for å følge opp pasientsikkerhet Mer om kampanjen finnes på hjemmesiden: www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2. Om pasientsikkerhet Helsevesenet redder liv og opprettholder funksjon og livskvalitet for pasienter. Samtidig er det en risiko for uønskede hendelser og pasientskade i helsevesenet. Pasientsikkerhet er vern mot skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender peker ut kliniske innsatsområder hvor arbeidet med å øke pasientsikkerheten i det norske helsevesenet kan styrkes. Innsatsområdene inkluderer konkrete tiltak som skal bedre vernet mot unødig skade. Innsatsområdene, tiltakene og målingene er valgt ut på bakgrunn av erfaring fra andre lands kampanjer, erfaring fra pilotprosjekter og i samråd med norske fagmiljøer. 3. Bakgrunn for innsatsområdet forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner Pasienter med blærekateter har forhøyet risiko for å erverve en urinveisinfeksjon. Desto lenger katetret ligger inne, desto større er risikoen for infeksjon. 1, 2 Rundt 80 % av de helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjonene (HAI-UVI) i sykehus er kateterrelatert. Redusert bruk av blærekatetre er det viktigste forebyggende tiltaket for å redusere forekomsten av HAI- UVI. 2-4 Utenlandske studier viser at opp mot 50 % av kateterinnleggelser i sykehus er uten klare indikasjoner, at behandlende lege ofte ikke er klar over at pasienten har kateter og at blærekatetre ofte blir liggende for lenge. 2, 5 Målsetningen med innsatsområdet er å redusere antall helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner som er kateterrelatert ved å forhindre unødig bruk av blærekatetre. 4. Forbedring i praksis
Pasientsikkerhetskampanjen baserer sitt arbeid, og anbefaler at arbeidet lokalt baseres på Forbedringsmodellen (Model for Improvement). Forbedringsmodellen er et enkelt verktøy og er brukt både i Norge og internasjonalt gjennom mange år, blant annet i Legeforeningens Gjennombruddsprosjekter. Modellen forutsetter at man starter arbeidet med forbedring med å besvare tre svært grunnleggende spørsmål. 1. Hva vil vi oppnå? (mål) 2. Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? (målinger) 3. Hvilke endringer kan iverksettes for å skape forbedring? (tiltak) Målingene (2) og tiltakene (3), som beskrives nærmere i kapittel 6 og 7, er fastsatt. Lokale mål (1) settes av den enkelte enhet. Det anbefales at man knytter tid- og tallfestede og mål til samtlige målinger. Det er den enkelte enhet som avgjør hvordan målingene og tiltakene skal gjennomføres lokalt for at etterlevelsen og resultatet skal bli best mulig. For å finne dette ut, bruke man forbedringsmodellens PDSA -sirkel (Planlegg Utfør Studer Korriger). Dette er en systematisk metode for småskala-testing. Tiltakene testes på en enkelt eller noen få tilfeller, eksempelvis én til to pasienter, og erfaringen man gjør seg diskuteres deretter kort. På grunnlag av dette gjøres nødvendige justeringer av hvordan man gjennomfører tiltakene. Nye uttestinger iverksettes inntil man har kommet frem til en tilfredsstillende løsning for gjennomføring av tiltakene (og målingene). Deretter sprer man de justerte tiltakene til resten av enheten. Dette er en velegnet metode for raskt å kunne tilpasse tiltakene til lokale forhold og arbeidsrutiner og metodikken har vist seg å være svært nyttig i forbedringsarbeid. 5. Definisjoner Blærekateter I denne sammenhengen brukes blærekateter om permanente blærekatetre à demeure (KAD). Engangskatetre skal ikke inkluderes. Helsetjenesteassosiert urinveisinfeksjon som er kateterrelatert En helsetjenesteassosiert urinveisinfeksjon som er kateterrelatert defineres ved hjelp av en forenklet algoritme som bygger på Center for Disease Control and Prevention sine definisjoner fra 2013 (http://www.cdc.gov/nhsn/pdfs/pscmanual/7psccauticurrent.pdf). Algoritmen finnes som vedlegg på innsatsområdets hjemmeside. Prosedyrer for innleggelse, stell ved, prøvetaking og seponering av kateter Se lokale retningslinjer. Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har publisert en Veileder for forebygging av urinveisinfeksjoner i sykehus som inkluderer disse elementene. Indikasjon for blærekateter Anbefalinger og eksempler i forhold til adekvat indikasjon på bruk av permanent blærekateter kan hentes fra FHIs Veileder for forebygging av urinveisinfeksjoner.
6. Tiltakspakken Tiltak 1 Sikre at kateter legges inn på adekvat indikasjon Lege skal ordinere innleggelse av kateter Sykepleier/lege skal dokumentere dato og indikasjon for innleggelse og seponering av kateter. Dette gjelder alle katetre. Tiltak 2 Vurder daglig behov for alle blærekatetre Tiltak 3 Systematisk opplæring i lokale retningslinjer for blærekateter for relevant helsepersonell. 7. Målinger Måling 1 (05.02a): Antall nye helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner som er kateterrelatert pr 100 kateterdøgn Teller Antall nye helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner som er kateterrelatert pr måned Nevner Antall kateterdøgn pr måned Praktisk gjennomføring og registrering av målingen Målingen gjennomføres på enhetsnivå der tiltakspakken gjennomføres (for eksempel på en sengepost). Data kan høstes ved KAD-runde eller med felles eller individuell registrering i tilpasset registreringsskjema eller tavlemøter. Dataene legges inn i Extranet månedlig. Måling 2 (05.02b): Antall dager mellom hver helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjon som er kateterrelatert Teller Antall dager mellom hver helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjon som er kateterrelatert Praktisk gjennomføring og registrering av målingen Målingen gjennomføres på enhetsnivå der tiltakspakken gjennomføres (for eksempel på en sengepost). Data kan høstes ved KAD-runde eller med felles eller individuell registrering i tilpasset registreringsskjema eller tavlemøter. Dataene skal legges inn i Extranet hver gang en ny infeksjon oppdages.
Måling 2 (05.01): Andel pasienter med aktuelt og relevant behov for blærekateter. Beskrivelse Andel pasienter med aktuelt og relevant behov for blærekateter. Behov må være dokumentert. Med aktuelt menes, at det på måletidspunktet fortsatt er behov for blærekateteret. Teller Antall pasienter med blærekateter som har aktuelt og relevant behov for blærekateter. Nevner Antall pasienter med blærekateter. Praktisk gjennomføring og registrering av målingen Målingen gjennomføres på enhetsnivå der tiltakspakken gjennomføres (for eksempel på en sengepost). Data kan høstes ved KAD-runde, med felles eller individuell registrering i tilpasset registreringsskjema eller tavlemøter. Dataene skal legges inn i Extranet en gang pr uke. 8. Vedlegg Vedlegg 1: Algoritme for definisjon av en helsetjenesteassosiert urinveisinfeksjon som er kateterrelatert. 9. Endringslogg April 2013 Beskrivelse av pasientsikkerhetskampanjen, pasientsikkerhet og forbedring i praksis er inkludert. Det er laget en hyperkobling til Nasjonalt folkehelseinstitutts Veileder for forebygging av urinveisinfeksjoner Definisjonen av helsetjenesteassosiert urinveisinfeksjon er erstattet med en henvisning til en algoritme for definisjon av en helsetjenesteassosiert urinveisinfeksjon som er kateterrelatert. MiniAudit som eksempel er tatt ut, da dette og flere lignende tiltak er en del av kartleggings- og forbedringsarbeid ved de fleste sykehus og sykehjem. Tittelen på hver måling er supplert med målenummer fra Extranet. Måling nr 05.02b, Antall dager mellom, er fremstilt i måledokumentet som en egen måling. Tavlemøter gis som eksempel på hvordan data til målingene kan samles inn. Referanser
1. Gould CV, Umscheid CA, Agarwal RK, Kuntz G, Pegues DA, Healthcare Infection Control Practices advisory Committee (HICPAC). Guideline for prevention of catheter-associated urinary tract infections 2009. HICPAC, 2009 2. Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD et al. Diagnosis, prevention, and treatment of catheter-associated urinary tract infection in adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2010;50(5):625-663. 3. Lo E, Nicolle L, Classen D et al. Strategies to prevent catheter-associated urinary tract infections in acute care hospitals. Infect Control Hosp Epidemiol 2008;29 Suppl 1:S41- S50. 4. Tenke P, Kovacs B, Bjerklund Johansen TE, Matsumoto T, Tambyah PA, Naber KG. European and Asian guidelines on management and prevention of catheter-associated urinary tract infections. Int J Antimicrob Agents 2008;31 Suppl 1:S68-S78. 5. Chenowth CE, Saint S. Urinary Tract Infections. In: Jarvis WR, editor. Bennett and Brachman's Hospital Infections. Lippincott Williams and Wilkins; 2007:507-516. 6. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainarea_5661&mainarea_5661= 5631:0:15,3421:1:0:0:::0:0