Høring angående FUSJON mellom HIT og HBV Utdanningsforbundet ved Høgskolen i Telemark/ Delprosjekt 1 Visjonen: Viser til innramming s. 7: Her står det 4 punkt. Vi mener det bør stå et 5. punkt som skal hete: «Vi vil være en ledende og aktiv samfunnsaktør for utvikling og formidling». Vi ønsker med dette å uttrykke at institusjonen skal arbeide mot å være en bidragsyter og samfunnsaktør med påvirkningsmuligheter. Institusjonen skal ikke bare svare på, eller være et ekko av andres visjoner, men påvirke relevante områder i samfunnet gjennom formidling av forskning og utvikling i institusjonen. Delprosjekt 2 Utdanningsvitenskap/lærerutdanningene: Fakultetsmodell 1 er ikke aktuell. I modell 1 er de «allmennvitenskapelige» fagene organisert separat, det splitter unødvendig. Å legge feks språkfag under fakultet for «økonomi og allmenvitenskap» er umulig. Da er norsk, og engelsk, ute av lærerutdanninga. I modell 2a havner språkfagene utenfor utdanningsvitenskap og er dessuten helt usynlige. Vi gjør oppmerksom på at språklærene ved EFL er knyttet til Master i utdanningsvitenskap. Vi ønsker forslag 2b: det er viktig for oss at alle lærerutdanningsfag organiseres under ett fakultet.: Språkfag feks må høre til det utdanningsvitenskaplige fakultet. Det samme gjelder for kroppsøving. Dette er et viktig fag i lærerutdanningen og det har sin tydelige profil knyttet til barnehage, skole og høyere utdanning (Se for øvrig egen høring fra kroppsøving). Alle fag i lærerutdanningene har i tillegg til det rent faglige, fokus på didaktikk og pedagogikk og må derfor tilhøre et fakultet for utdanningsvitenskap. Å ta fag ut av lærerutdanningen vil ikke gjøre denne profesjonsutdanningen mer robust, men svekke den. Skulle modell 2a bli valgt må alle fag tilhørende de ulike lærerutdanningene høre til fakultet for «Utdanningsvitenskap og estetiske fag». Barnehagelærerutdanningen: Vi mener at det må settes et ekstra fokus på denne utdanningen. Det er ny modell for barnehagelærerutdanningen. Denne er utviklet forskjellig ved HIT og HBV. Denne utdanningen har kunnskapsområder istedenfor fag. Det har kostet mye tid og ressurser uten ekstra bevilgninger å sette denne utdanningen ut i livet. Til sommeren har vi vært igjennom tre år med nu BLU og evalueringer begynner nå å vise dens styrker og svakheter og dermed hva som må endres. Men istedenfor å videreutvikle HIT sin egen utdanning må denne nå sees i en sammenheng med den varianten de har ved HBV og begge må endres til en ny modell. Dette vil innebære mye tid og arbeid. Å utvikle nye studieprogram på grunnlag av de to ulike modellene vil innebære en stor utfordring. Vi ber derfor at BLU tilgodesees med ekstra midler i forbindelse med fusjonen.
Doktorgradstudiene: Det er foreslått i DP 2 at PhD- gradene skal knyttes til de ulike fakultetene. På grunnlag av ny forskrift til PhD-utdanningen og eksisterende ordning for finansiering av PhD-gradene og eksisterende beskrivelse av PhD-programutvalgets arbeidsområde og mandat kan dette vise seg uhensiktsmessig og få konsekvenser som ikke støtter opp under de visjoner fusjonen har. Hit har blant annet et PhD- studium som er et samarbeid mellom AF og EFL. Hvis ny struktur kan hindre slike tverrfakultets PhD er, må dette vurderes på nytt. Man bør vurdere om PhD-gradene bør legges til administrativt nivå 1 under viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering sitt ansvarsområde. Dette er klippet fra Marte S. Gulliksen sin uttalelse som ligger ved. Problemene er alle av en sånn art at de gjør tverrfakultært samarbeid vanskelig, og interntfakultær organisering lett. Dermed er det å forvente at en fakultetstilknytning av PhD-grader har uheldige konsekvenser for målene ved fusjonen, spesielt målet om «engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser». Ut fra dette mener jeg at premisset bør endres: - PhD-gradene bør ikke tilknyttes enkeltfakultet - PhD-gradene bør legges til administrativt nivå 1 under viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering sitt ansvarsområde. - En institusjonell tilknytning av PhD-programmene vil: o sikre at de er hele institusjonens programmer som alle relevante fagområder har ansvar for o Sikre at de inngå i en gjenkjennelig vertikal linje i utdanningsløpene til studenter innenfor områdene uavhengig av fakultetstilknytning. o Sikre at de ikke faller inn i konflikter tilknyttet faglig definisjonsmakt, økonomi og satsning mellom institutt og fakulteter. Delprosjekt 3 Desentralisert fellestjeneste: Det ser ut som om desentrale justeringer innebærer at dekanens personal og økonomi- stab ikke lengre skal rapportere til dekan. Samtidig beholder dekan ansvaret for personal og økonomi. Det er viktig at dekan har styringsretten over de områdene hun har ansvar for. Fusjonen må gjøre fakultetene mere robuste, ikke mindre robuste. For å lede og utøve fakultetes oppgaver må dekan ha de redskapene som gjør dette mulig. I første rekke er dette personal- og økonomiressurser. Derfor bør disse desentraliserte sektorene rapportere til fakultetes dekan. Samtidig forutsettes det god kommunikasjon med de andre desentraliserte delene av disse funksjonene og til personaldirektør (HR/org) og selvsagt til økonomidirektør. Forslag til hovedmodeller: Det kan være noe vanskelig å se konsekvenser av de to ulike valgene. Vi foretrekker modell I. Vi tror ellers at økonomidirektøren vil få et for stort kontrollspenn og at det er behov for en egen direktør for infrastruktur, fordi infrastruktur, IT løsninger og campusutvikling må sees i sammenheng. Vi mener forøvrig at HR direktør burde hete personaldirektør eller et annet passende norsk navn.
Forslag til navn på fakultetene a) Utdanningsvitenskap, humaniora og kulturfag b) Helse-, sosial og idrettsvitenskap c) Teknologi og naturvitenskap d) Økonomi og samfunnsvitenskap Det er uheldig om et av fakultetene beholder høgskole som del av navnet. Det virker som en skole i skolen. Utdanningsforbundet ved høgskolen i Telemark v/ Anne W. Norstrand
VEDLEGG : PhD- studiene Marte S. Gulliksen, EFL I dette høringsbidraget argumenterer jeg for at premisset om fakultetstilknytning av PhDgrader har uhensiktsmessige konsekvenser og bør endres. Jeg mener at - PhD-gradene bør legges til administrativt nivå 1 under viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering sitt ansvarsområde. Dokumenter lagt til grunn for høringsbidraget er Delprosjekt 2, Delprosjekt, ny forskrift til PhD-utdanningen (også på høring nå), eksisterende ordning for finansiering av PhD-gradene og eksisterende beskrivelse av PhD-programutvalgets arbeidsområde og mandat. Saken er diskutert med PhD-utvalget i kulturstudier, og konklusjonen tilsvarer uttalelsen derfra. Uttalelsen er sendt til forskerforbundet, utdanningsforbundet, institutt (IFF) og fakultet (EFL). Høringsuttalelse: Et av fusjonsprosjektets hovedmål er at HSN skal ha «nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå.». Det er mål om økt forskningsaktiviteter og faglig samarbeid på tvers av studiesteder og at alle aktiviteter og tiltak som gjennomføres bidrar til «engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser». Dette er utfordrende, og har vist seg å være vanskelig i perioden utredningsarbeidet har vært i gang: Det har utfordret ansattes faglige identiteter og det påvirker arbeidsforholdene på helt grunnleggende vis. Sterke fagpersoner har en lojalitet til sitt faglige ståsted, profesjon eller disiplin. I nyorganiseringer er det naturlig at denne sterke lojaliteten gjør at en i første rekke tenker på å sikre de faglige interesser en anser som viktigst for sitt fagområde og sitt arbeidsforhold. I premisset til utredningene har det ligget en intensjon om demokratisk fordeling av phdprogrammer. Premisset om fakultær tilknytning av PhD-gradene har så vidt jeg kan se ikke vært konsekvensutredet. Det kan tenkes at intensjonen bak premisset er ment å sikre hvert sitt fakultet en «egen» phd-grad, og dermed høyeste utdanningsnivå innenfor «sine» fagområder. En slik tenkning bidrar imidlertid også til å sette på spissen utfordringene nevnt over. Premisset skaper på den annen side helt konkrete problemer som kan gjenfinnes innbakt både i de foreslåtte modellene i Delutredning 2, utkast til forskrift for phd-utdanningen, finansieringen av phdgradene og faglige plattform og profil i Delutredning 1. Eksempler på problemer premisset fører til, er: - tildeling av stipendiatstillinger (hvilke fagområder er fakultetets primære lojalitet, hvilke program er de fagansatte tilknyttet og primært skal bygge opp det faglige miljøet omkring?) - tildeling av veiledere (i høringsutkastet til forskrift for PhD-utdanningen står at veileder «skal normalt være ansatt ved det fakultetet ph.d.-kandidaten er tatt opp» - altså vil en stipendiat tilknyttet et annet fakultet enn PhD-programmet i utgangspunktet ikke ha rett til å få veileder fra egen faggruppe) - finansiering av arbeidet med veiledning/kursansvar for den enkelte stipendiat (per i dag på HiT tilknyttes finansieringen av doktorgradsprogrammet til stipendiatene: det gis en bestemt sum penger til instituttet stipendiaten er ansatt altså vil en stipendiat tilknyttet et institutt på et annet fakultet ikke ha finansiering av sin egen veileder på instituttet, mens vertsfakultetet for phd-graden må stille med veiledning uten denne finansieringen)
- faglig kvalitetssikring på tvers (organisering av faglige innspill går i HiT vanligvis opp og ned «linjen» fra fakultet til institutt og opp igjen. Det er i dag en utfordring hvordan kvalitetssikringen skal gjøres når det går ut over det enkelte fakultets dekans faglige ansvarsområde. PhD-programutvalg eller tilsvarende rådgivende organ for dekan har fungert som en kvalitetssikring på tvers. PhD-programutvalget er nå tatt ut av forskriften for PhDutvalget, og det er ikke skrevet inn alternative i forslag til organisasjonsstruktur for å sikre dette. Dette gjelder også tildeling og synkronisering av fagpersonalets arbeidstid og hvem som spørres om å bidra til hva) Problemene er alle av en sånn art at de gjør tverrfakultært samarbeid vanskelig, og interntfakultær organisering lett. Dermed er det å forvente at en fakultetstilknytning av PhD-grader har uheldige konsekvenser for målene ved fusjonen, spesielt målet om «engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser». Ut fra dette mener jeg at premisset bør endres: - PhD-gradene bør ikke tilknyttes enkeltfakultet - PhD-gradene bør legges til administrativt nivå 1 under viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering sitt ansvarsområde. - En institusjonell tilknytning av PhD-programmene vil: o sikre at de er hele institusjonens programmer som alle relevante fagområder har ansvar for o Sikre at de inngå i en gjenkjennelig vertikal linje i utdanningsløpene til studenter innenfor områdene uavhengig av fakultetstilknytning. o Sikre at de ikke faller inn i konflikter tilknyttet faglig definisjonsmakt, økonomi og satsning mellom institutt og fakulteter. En organisering av PHD-gradene på nivå 1, vil åpne for nye faglige synergier på tvers, fellesskap og samarbeid. Det er først ved å fjerne fakultetstilknytningen til PhD-programmene at vi kan nå målet om å bli «nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.- nivå.» Notodden/Rauland 17.11.15 Marte Sørebø Gulliksen