Utredning. Elgbeiteregistrering i Steinkjer kommune 2010. Tor Kvam og Stig Tronstad. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 121



Like dokumenter
Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Elgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Undersøkelse av elg felt i Steinkjer Tor Kvam Stig Tronstad Paul Andersson Håvard Okkenhaug

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Undersøkelse av elg felt i Nærøy kommune 2004

Felt elg - Steinkjer kommune

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I STEINKJER Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Roger Andersen,

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg

Aldersbestemmelse av elg felt i Høylandet kommune i Tor Kvam Karl Brønbo Stig Tronstad Paul Andersson

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

BRUKERUNDERSØKELSE HØGSKOLEN I BODØ 2010

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske mars Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hjorteviltjakta i Steinkjer kommune 2013

Holdninger til jordvern i befolkningen

Beitetaksering i Skja k 2017

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

i grunnskoleopplæring

Ruskartlegging Verdal 2009

Velkommen til elgkveld!

Når foreldre møter skolen

Aon. Askøy kommune Notat

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

Elgbeitetakst. Elverum øst. og vurdering av utviklingen i perioden

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Overvåking hjortevilt - elg Årsrapport Aust-Agder 1991

Beskrivelse av Anslagsmetoden og dagens bruk av denne ( )

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE

Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

13/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Rapport. April 2016 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Faun rapport

UMB-rapport foreløpig utgave av ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006

Utredning. Undersøkelse av elg felt i Steinkjer Tor Kvam Stig Tronstad Paul Andersson Håvard Okkenhaug

Studieåret 2015/2016

Overvåking Nårtevilt - elg Årsrapport Troms 1991

.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Elgbeitetaksering i Vest-Agder Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer. -vi jobber med natur

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

Studieåret 2014/2015

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

INNKALLING ÅRSMØTE SKIEN SPORTSSKYTTERE Agenda. Dato: 3. februar 2016

MU Totalrapport. Antall besvarelser: 113. Norsk Kulturråd. Svarprosent: 87% Totalrapport

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE. Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

27.mars Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

Elgbeitetaksering Lyngen, Kåfjord og Nordreisa

SAKSFREMLEGG LIER KOMMUNE Sak nr. 57/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk

Elgbeitetaksering i Vinje 2006

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi)

Vold og trusler i 20 år

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

MØTEPROTOKOLL. Styret for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF. Møtedato: Tidspunkt: 14:00-16:30 Møtested: Rådhuset, Kristoffer Uppdal

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata

Last ned The witchcraft trials - Liv Helene Willumsen. Last ned

Transkript:

Utredning Elgbeiteregistrering i Steinkjer kommune 2010 Tor Kvam og Stig Tronstad Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 121 Steinkjer 2010

Elgbeiteregistrering i Steinkjer kommune 2010 Tor Kvam og Stig Tronstad Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 121 Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ISBN 978-82-7456-612-5 ISSN 1504-6354 Steinkjer 2010

Referat Kvam,T. og Tronstad, S. 2010. Elgbeiteregistrering i Steinkjer kommune 2010.- HiNT Utredning 121: 1-33. HINT gjennomførte et forprosjekt i 2006-2008 hvor beiteressurser og bestandsutvikling var et tema (Kvam & Hagen 2008). Forprosjektet pekte ut 3 tema for videre undersøkelser. Et tema var beitesituasjon og vektutvikling hos elg, hvor man ønsket å følge vektutvikling blant ulike kjønns- og aldersgrupper. Det ble pekt på at det var ønskelig å sette dette i samband med beitetilgangen på vinteren. Registrering av beiteskader ble satt i gang våren 2010. Den praktiske kartlegginga er gjennomført av 2. årsstudenter ved HINT, naturforvalter og skogsjef i Steinkjer kommune, Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF, Fjellstyret i Steinkjer, By Bruk AS, Statsskog, Kvernå statsallmenning og grunneiere. Resultatene er noe motstridende, og ikke lett å tolke uten å ha vært med på registreringsarbeidet. Men det er Egge og Stod, og i noen grad Sparbu, som har store skader på gran. Ogndal og Kvam har mindre alvorlige skader på gran, slik at beitepresset her ikke ser ut til å være fullt så alvorlig for tilveksten på gran, som er den viktigste faktoren for skogbruket. Emneord: Elg, beite, Alces alces, forage Tor Kvam og Stig Tronstad, HiNT, Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer HiNT 2010 2

Abstract Kvam,T. og Tronstad, S. 2010. Elgbeiteregistrering i Steinkjer kommune 2010.- HiNT Utredning 121: 1-33. HiNT did during 2006-2008 a preliminary work on moose investigation possibilities in Steinkjer (Kvam & Hagen 2008). Among the themes pointed out as important, were foraging resources and population development. Registration of moose foraging was carried out during spring of 2010 by students from HiNT, Steinkjer municipality and some larger land owners in Steinkjer. The results obtained are to some extent contradictory, and not easy to interpret for others than persons implicated in the field work. But in Egge and Stod, and to some extent Sparbu, severe damage to Norway spruce (Picea abies) were registered. Ogndal and Kvam demonstrate more moderate damage to Norway spruce, indicating a lower forageing pressure from moose as far as this most economic important tree species is concerned. Key words: Moose, Elk, Alces alces, forage Tor Kvam og Stig Tronstad, HiNT, Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer HiNT 2010 3

Forord Viltrådet i Steinkjer kommune vedtok 28.05.09 i sak 7 å nedsette en arbeidsgruppe bestående av Stig Tronstad fra HINT, Jon Inge Bragstad og Oddvar Hallås fra rettighetshaverne og Linn Aasnes fra kommunen. Mandatet var å komme med en prosjektplan for elgbeitetaksering i Steinkjer kommune til viltrådsmøtet i november 2009. Prosjektplanen skulle vurdere behovet for elgbeiteregistrering, plan, metode, gjentakster, organisering, omfang / antall prøvefelter, opplæring av takstmannskaper, databearbeidelse og finansiering. Linn Aasnes var gruppens sekretær og møteinnkaller. Steinkjer kommune gjennomførte årlig elgbeiteregistrering i perioden 2000-2004. Dette var et prosjekt som baserte seg på stor lokal innsats, som ble vanskelig å gjennomføre. Det ble benyttet en sterkt forenklet utgave av Solbraametoden (Solbraa 2008). HINT gjennomførte et forprosjekt i 2006-2008 hvor beiteressurser og bestandsutvikling var et tema. Forprosjektet pekte ut 3 tema for videre undersøkelser. Et tema var beitesituasjon og vektutvikling, hvor man ønsket å følge vektutvikling blant ulike kjønns- og aldersgrupper. Det ble pekt på at det var ønskelig å sette dette i samband med beitetilgangen på vinteren. På bakgrunn av dette satte viltrådet ned et utvalgt (sak 7 (28.05.09) for å lage et beslutningsgrunnlag for elgbeiteregistrering. Den praktiske kartlegginga er gjennomført av 2. årsstudenter ved HINT, naturforvalter og skogsjef i Steinkjer kommune, Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF, Fjellstyret i Steinkjer, By Bruk AS, Statsskog, Kvernå statsallmenning og grunneiere. En forenklet taksering i forhold til Solbraa metoden krever at det parallelt bør gjennomføres annen overvåking/utredning (for eksempel. kartlegging av utvikling i skogbruket i forhold til hogstklasse, mer detaljert overvåking av vekt på felte kalv/1 ½-åringer, veiing og kartfesting av alle skutte dyr). Feltarbeidet er gjennomført under instruksjon av Stig Tronstad. Tor Kvam har utført databearbeiding og skrevet rapporten i samarbeid med Stig Tronstad. Steinkjer 25.8.2010 Tor Kvam og Stig Tronstad HiNT 2010 4

Innhold Referat... 2 Abstract... 3 Forord... 4 Innhold... 5 Metodikk og materiale... 6 SPARBU tildelingsområde... 6 OGNDAL tildelingsområde... 11 STOD tildelingsområde... 16 EGGE tildelingsområde... 21 KVAM tildelingsområde... 26 Diskusjon og oppsummering... 31 Konklusjon... 33 Litteratur... 33 HiNT 2010 5

Metodikk og materiale Registrering av beiteskade er gjennomført i henhold til den metoden som er beskrevet av Solbraa (2008). Prøveflatene er valgt ut av styrene i de forskjellige tildelingsområdene. Det er samlet inn data fra 118 prøveflater i Stod tildelingsområde, 133 i Egge og123 i Kvam, 311 i Sparbu og 283 i Ogndal. SPARBU tildelingsområde Elgmøkkhauger: 143 elgmøkkhauger er registrert på 87 prøveflater av 311 prøveflater totalt. Dette gir 1,64 elgmøkkhauger i gjennomsnitt for de prøveflatene i Sparbu der elgmøkk er registrert. Elgmøkk er registrert i 28% av prøveflatene i Sparbu. er forkortelse for Rogn, osp og selje. Høydefordeling- gran 45,00 573,00 268,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m Figur 1 Høydefordeling for gran i de prøveflatene i Sparbu der arten er registrert. Antall trær er oppgitt med tall i figuren. HiNT 2010 6

Beitegrad - gran. Høyde: 0,51-4,0 m Ødelagt 6 % Skadd 9 % Uskadd 85 % Figur 2 Gjennomsnitlig beitegrad for gran med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Sparbu der arten er registrert. Høydefordeling- furu 0,00 6,00 25,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m Figur 3 Høydefordeling for furu i de prøveflatene i Sparbu der arten er registrert. Gjennomsnittlig antall trær er oppgitt med tall. HiNT 2010 7

Beitegrad - furu. Høyde: 0,51-4,0 m Ødelagt 25 % Uskadd 12 % Skadd 63 % Figur 4 Gjennomsnitlig beitegrad for furu med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Sparbu der arten er registrert. 7 Gj.snitt antall trær med høyde 0,51-4,0 m 6 5 4 3 2 1 0 Figur 5 Gjennomsnittlig antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m fordelt på treslag i de prøveflatene i Sparbu der den enkelte arten er registrert. HiNT 2010 8

Antall trær med høyde 0,51-4,0 m pr. dekar 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Figur 6 Antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m pr. dekar på de undersøkte prøveflatene i Sparbu fordelt på treslag. Beitegrad (1,2,3 eller 4) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 7 Gjennomsnitlig beitegrad for de forskjellige treslag i de prøveflatene i Sparbu der den enkelte arten er registrert. (Høyde: 0,51-4,0 m og > 0,5m). : 10 individer er registrert i 5 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 2 individer i de prøveflatene der arten er registrert. To er rapportert som Uskadd, 3 er rapportert som Skadd, og en er rapportert som Ødelagt HiNT 2010 9

: 1414 individer er registrert i 243 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 5,82 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 1,9 (Høyde 0,51-4 m). Gjennomsnittlig beitegrad 4 er registrert i 19 prøveflater: Gjennomsnitlig høyde for bjørk i disse prøveflatene er 82 cm. Gjennomsnittshøyde på bjørk i alle prøveflatene der arten ble registrert, var 1,09 m. : 105 individer er registrert i 26 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 4 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 3,2. Det vil si at alle har beitegrad 3 eller 4 unntatt i fem prøveflater med til sammen 9 individer med gjennomsnittshøyde 48 cm. Gjennomsnittshøytde for all registrert vier var 77 cm. 0,51-4m: 245 individer er registrert i 91 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 2,7 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 3,3. Hele 15 prøveflater er registrert med beitegrad 1 for. Her er det i gjennomsnitt 1,5 -individ pr. prøveflate, og gjennomsnittshøyden er 1,3 meter, mot 89 cm i alle de 91 prøveflatene med. Beitegrad 2 er funnet i seks prøveflater og beitegrad 3 i to prøveflater. I de andre 70 prøveflatene (77%) er beitegrad 4 registrert. lavere enn 0,5 m: 127 individer er registrert i 51 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 2,5 individer i de aktuelle prøveflatene. Gjennomsnitlig beitegrad er 3,9. Beitegrad 4 er registrert i alle prøveflater unntatt fire med beitegrad 3 og gjennomsnittshøyde 30 cm. Gjennomsnittshøyden i alle 51 prøveflatene er 38 cm. : Fire individer fordelt på 3 prøveflater er registrert. Beitegrad: 1,3.Gjennomsnittshøyde er 1,3 meter. Beitegrad 2 er funnet i ei prøveflate med ett 20 cm høyt individ. : er registrert i 16 prøveflater, og gjennomsnittlig antall er 1,9 i de flatene arten er registrert. Gjennomsnitlig beitegrad er 1,4. Beitegrad 4 er funnet i to prøveflater med gjennomsnitlig trehøyde for gråor på 1 meter. Beitegrad 3 er ikke registrert. Beitegrad 2 er funnet i en prøveflate med gjennomsnittlig høyde for gråor på 2 meter. I de andre prøveflatene er det registrert beitegrad 1. Gjennomsnitlig trehøyde for alle prøveflater med gråor, er 1,8 meter. HiNT 2010 10

Oppsummering- Sparbu Elgmøkkhauger er registrert i 28% av prøveflatene i Sparbu. Dette er en mye høyere prosentandel enn i de andre tildelingsområdene. Dette er et konkret tegn på at områdene prøveflatene var lagt i, er blitt brukt av elg i omfattende grad. er ikke registrert i noe høgt antall, men det er rapportert om furu som er ødelagt. er det registrert mye av, og beitegrad 4 er registrert i 7,8% av prøveflatene. Som ventet er -artene beitet hardt, men beitegrad 1 er funnet i 16,5% av de prøveflatene der 0,51-4m er påvist. Beitegrad 4 på gråor er funnet i to prøveflater av totalt 16. Men gjennomsnitlig beitegrad for gråor er 1,4. OGNDAL tildelingsområde Elgmøkkhauger: 36 elgmøkkhauger er registrert på 28 prøveflater av 283 prøveflater totalt. Dette gir 1,3 elgmøkkhauger i gjennomsnitt for de prøveflatene i Ogndal der elgmøkk er registrert. Elgmøkk er registrert i 9,89% av prøveflatene i Ogndal. Høydefordeling- gran 99,00 531,00 165,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m Figur 8 Høydefordeling for gran i de prøveflatene i Ogndal der arten er registrert. Antall trær er oppgitt med tall i figuren. HiNT 2010 11

Beitegrad - gran. Høyde: 0,51-4,0 m Ødelagt Skadd 1 % 5 % Uskadd 94 % Figur 9 Gjennomsnitlig beitegrad for gran med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Ogndal der arten er registrert. Høydefordeling- furu 1,00 60,00 60,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m Figur 10 Høydefordeling for furu i de prøveflatene i Ogndal der arten er registrert. Antall trær er oppgitt med tall i figuren. HiNT 2010 12

Beitegrad - furu. Høyde: 0,51-4,0 m Skadd 10 % Ødelagt 10 % Uskadd 80 % Figur 11 Gjennomsnitlig beitegrad for furu med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Ogndal der arten er registrert. 7 Gj.snitt antall trær med høyde 0,51-4,0 m 6 5 4 3 2 1 0 Figur 12 Gjennomsnittlig antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m fordelt på treslag i de prøveflatene i Ogndal der den enkelte arten er registrert. HiNT 2010 13

Antall trær med høyde 0,51-4,0 m pr. dekar 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Figur 13 Antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m pr. dekar på de undersøkte prøveflatene i Ogndal fordelt på treslag. Beitegrad (1,2,3 eller 4) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 14 Gjennomsnitlig beitegrad for de forskjellige treslag i de prøveflatene i Ogndal der den enkelte arten er registrert. (Høyde: 0,51-4,0 m og > 0,5m). : 59 individer er registrert i 36 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 1,6 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 1,6. I de 4 prøveflatene med gjennomsnittlig trehøyde for furu lavere enn 50 cm var gj.snitt antall 1,0 og beitegrad 2,8. Gj.snitt trehøyde var 35 cm. Gj.snitt beitegrad 4 ble registrert i to HiNT 2010 14

prøveflate hver med ett tre, og gj.snittlig trehøyde var henholdsvis 40 og 50 cm i disse prøveflatene. Beitegrad 1 ble registrert i en prøveflate, og beitegrad 2 i en prøveflate. I de 14 prøveflatene med gjennomsnittlig trehøyde for furu mellom 50 cm og 1 meter var gj.snitt antall 1,6 og beitegrad 1,6. Gjennomsnittshøyde var 78 cm. Gj.snitt beitegrad 4 ble ikke registrert. Beitegrad 1 ble registrert i ni prøveflater, beitegrad 2 i en prøveflate og beitegrad 3 i fire prøveflater. I disse fire prøveflatene var gjennomsnittshøyde for furu 80 og 90 cm, og i alle ble det registrert en furu. I de 18 prøveflatene med gjennomsnittlig trehøyde for furu på mellom 1 og 2 meter var gj.snitt antall 1,8 og beitegrad 1,4. Gjennomsnittshøyde var 1,3 meter. Gj.snitt beitegrad 4 ble registrert i en prøveflate hver med fire trær med gjennomsnittshøyde 1 meter.beitegrad 1 ble registrert i fire prøveflater, beitegrad 2 i en prøveflate og beitegrad 3 i to prøveflater. : 1339 individer er registrert i 223 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 6,0 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 1,2 (Høyde 0,51-4 m). Gjennomsnittshøyde på bjørk under 4 meter i prøveflatene var 1,2 meter. Gjennomsnittlig beitegrad 4 er registrert i bare tre prøveflater: I den ene prøveflaten var det ei bjørk med høyde 60cm, og i de to andre var det henholdsvis 12 og 18 bjørker på gjennomsnittlig 1,30 meters høyde. : 265 individer er registrert i 41 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 6,5 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 1,0. Det vil si at alle har beitegrad 1. Gjennomsnittshøyde var 91 cm for alle prøveflatene med vier. Men mellom prøveflatene varierer gjennomsnittshøyden fra 40 cm til 1,5 meter. 0,51-4m: 391 individer er registrert i 87 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 3,5 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 3,5. Beitegrad 4 er registrert i 66 prøveflater (75% av de prøveflatene der gjennomsnittshøyden for er 0,51-4,0 meter). Beitegrad 1 er funnet i bare 3 prøveflater. I disse tre prøveflatene er det funnet henholdsvis ett, ett og to eksemplarer, og gjennomsnittshøyden er henholdsvis 50 cm, 70 cm og 1,5 meter. lavere enn 0,5 m: 59 individer er registrert i 36 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 1,6 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnitlig beitegrad er 3,0 og gjennomsnittshøyden er 36 cm. Beitegrad 4 er registrert i 27 prøveflater (75% av de HiNT 2010 15

prøveflatene der gjennomsnittshøyden for er lavere enn 0,5 meter). Beitegrad 1 er funnet i fire prøveflater med ett individ, og i ei prøveflate med to individer. : Arten er ikke registrert i prøveflatene. : Arten er ikke registrert i prøveflatene. Oppsummering- Ogndal Elgmøkkhauger er registrert i 9,9% av prøveflatene i Ogndal. er ikke registrert i noe høgt antall, men det er rapportert om furu som er ødelagt. er det registrert mye av, og beitegrad 4 er registrert i 1,3% av prøveflatene. Som ventet er -artene beitet hardt, men beitegrad 1 er funnet i 3,4% av de prøveflatene der 0,51-4m er påvist. STOD tildelingsområde Elgmøkkhauger: 23 elgmøkkhauger er registrert på 22 prøveflater av 118 prøveflater totalt. Dette gir 1,045 elgmøkkhauger i gjennomsnitt for de prøveflatene i Stod der elgmøkk er registrert. Elgmøkk er registrert i 18,6% av prøveflatene i Stod. Høydefordeling- gran 7,00 141,00 150,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m Figur 15 Høydefordeling for gran i de prøveflatene i Stod der arten er registrert. Antall trær er oppgitt med tall i figuren. HiNT 2010 16

Beitegrad - gran. Høyde: 0,51-4,0 m Skadd 16 % Ødelagt 3 % Uskadd 81 % Figur 16 Gjennomsnitlig beitegrad for gran med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Stod der arten er registrert. Høydefordeling- furu 48,00 5,00 13,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m Figur 17 Høydefordeling for furu i de prøveflatene i Stod der arten er registrert. Antall trær er oppgitt med tall i figuren. HiNT 2010 17

Beitegrad - furu. Høyde: 0,51-4,0 m Uskadd 4 % Ødelagt 27 % Skadd 69 % Figur 18 Gjennomsnitlig beitegrad for furu med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Stod der arten er registrert. 7 Gj.snitt antall trær med høyde 0,51-4,0 m 6 5 4 3 2 1 0 Figur 19 Gjennomsnittlig antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m fordelt på treslag i de prøveflatene i Stod der den enkelte arten er registrert. HiNT 2010 18

Antall trær med høyde 0,51-4,0 m pr. dekar 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Figur 20 Antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m pr. dekar på de undersøkte prøveflatene i Stod fordelt på treslag. Beitegrad (1,2,3 eller 4) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 21 Gjennomsnitlig beitegrad for de forskjellige treslag i de prøveflatene i Stod der den enkelte arten er registrert. (Høyde: 0,51-4,0 m og > 0,5m). : 60 individer er registrert i 28 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 2,1 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 2,6. I de 9 prøveflatene med gjennomsnittlig trehøyde for furu lavere enn 50 cm var gj.snitt antall 2,44 og beitegrad 2,44. Gj.snitt trehøyde var 43 cm. Gj.snitt beitegrad 4 ble registrert i 1 HiNT 2010 19

prøveflate med 4 trær, og gj.snittlig trehøyde var 40 cm i denne prøveflaten.beitegrad 1 ble registrert i 2 prøveflater, beitegrad 2 i 2 prøveflater og beitegrad 3 i 4 prøveflater. I de 13 prøveflatene med gjennomsnittlig trehøyde for furu på 1 meter var gj.snitt antall 2,15 og beitegrad 2,54. Gj.snitt beitegrad 4 ble registrert i 1 prøveflate med ett tre.beitegrad 1 ble registrert i 2 prøveflater, beitegrad 2 i fire prøveflater og beitegrad 3 i fem prøveflater. I de 5 prøveflatene med gjennomsnittlig trehøyde for furu på 2 meter var gj.snitt antall 1,8 og beitegrad 3,2. Gj.snitt beitegrad 4 ble registrert i 2 prøveflater hver med to trær. Beitegrad 1 ble ikke registrert, beitegrad 2 i 1 prøveflate og beitegrad 3 i 2 prøveflater. : 571 individer er registrert i 93 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 6,1 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 1,5 (Høyde 0,51-4 m). Gjennomsnittlig beitegrad 4 er registrert i bare to prøveflater: I den ene prøveflaten var det 2 bjørker med gjennomsnittshøyde 70 cm, og i den andre var det 1 bjørk på 2 meters høyde. Gjennomsnittshøyde på bjørk var 1,37 m i de prøveflatene der arten ble registrert. : 37 individer er registrert i 17 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 2,2 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 3,9. Det vil si at alle har beitegrad 4 unntatt i to prøveflater med til sammen 5 individer med gjennomsnittshøyde 4 dm. I disse to prøveflatene er gjennomsnittlig beitegrad 3. 0,51-4m: 119 individer er registrert i 32 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 3,7 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 4. Det vil si at alle er ødelagt av beiting. lavere enn 0,5 m: 41 individer er registrert i 16 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 2,6 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnitlig beitegrad er 3,8. : Et individ med høyde 80 cm er registrert. Beitegrad: 1. : Arten er ikke registrert i prøveflatene. HiNT 2010 20

Oppsummering- Stod Elgmøkkhauger er registrert i 18,6% av prøveflatene i Stod. er ikke registrert i noe høgt antall, men det er rapportert om furu som er ødelagt. er det registrert mye av, og beitegrad 4 er registrert i 2,2% av prøveflatene. Som ventet er -artene beitet hardt, og beitegrad 1 er ikke påvist i det hele tatt. Gjennomsnitlig beitegrad 4 betyr at -artene er snauet ned totalt. EGGE tildelingsområde Elgmøkkhauger: 31 elgmøkkhauger er registrert på 11 prøveflater av 133 prøveflater totalt. Dette gir 2,82 elgmøkkhauger i gjennomsnitt for de prøveflatene i Egge der elgmøkk er registrert. Elgmøkk er registrert i 8,3% av prøveflatene i Egge. Høydefordeling- gran 41,00 307,00 168,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m Figur 22 Høydefordeling for gran i de prøveflatene i Egge der arten er registrert. Antall trær er oppgitt med tall i figuren. HiNT 2010 21

Beitegrad - gran. Høyde: 0,51-4,0 m Ødelagt 3 % Skadd 20 % Uskadd 77 % Figur 23 Gjennomsnitlig beitegrad for gran med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Egge der arten er registrert. Høydefordeling- furu 1,00 0,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m 8,00 Figur 24 Høydefordeling for furu i de prøveflatene i Egge der arten er registrert. Antall trær er oppgitt med tall i figuren. HiNT 2010 22

Beitegrad - furu. Høyde: 0,51-4,0 m Ødelagt 25 % Uskadd 12 % Skadd 63 % Figur 25 Gjennomsnitlig beitegrad for furu med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Egge der arten er registrert. 6 Gj.snitt antall trær med høyde 0,51-4,0 m 5 4 3 2 1 0 Figur 26 Gjennomsnittlig antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m fordelt på treslag i de prøveflatene i Egge der den enkelte arten er registrert. HiNT 2010 23

Antall trær med høyde 0,51-4,0 m pr. dekar 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Figur 27 Antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m pr. dekar på de undersøkte prøveflatene i Egge fordelt på treslag. Beitegrad (1,2,3 eller 4) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 28 Gjennomsnitlig beitegrad for de forskjellige treslag i de prøveflatene i Egge der den enkelte arten er registrert. (Høyde: 0,51-4,0 m og > 0,5m). : 8 individer er registrert i 8 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 1 individ i de prøveflatene der arten er registrert. Åtte er rapportert som Skadd, og en er rapportert som Ødelagt HiNT 2010 24

: 267 individer er registrert i 62 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 4,3 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 2,6 (Høyde 0,51-4 m). Gjennomsnittlig beitegrad 4 er registrert i 15 prøveflater: Gjennomsnitlig høyde for bjørk varierer fra 10 cm til 2 meter mellom prøveflatene. Gjennomsnittshøyde på bjørk i alle prøveflatene der arten ble registrert, var 1,34 m. : 61 individer er registrert i 11 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 5,5 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 3,5. Det vil si at alle har beitegrad 4 unntatt i tre prøveflater med til sammen 4 individer med gjennomsnittshøyde 43 cm. I disse tre prøveflatene er det registrert henholdsvis beitegrad 1, 2 og 3. Gjennomsnittshøytde for all registrert vier var 67 cm. 0,51-4m: 120 individer er registrert i 32 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 3,75 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 3,9. Det vil si at så godt som alle skuddene er nedbeitet, unntatt i tre prøveflater der beitegrad 3 er registrert. I disse tre prøveflatene er gjennomsnittshøyde for -artene 56 cm. For alle prøveflatene der er registrert, er gjennomsnittshøyden 48,7 cm. lavere enn 0,5 m: 42 individer er registrert i 12 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 3,5 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnitlig beitegrad er 3,58. Beitegrad 4 er registrert i alle prøveflater unntatt tre, der beitegrad er henholdsvis to, to og tre, og gjennomsnittshøyde henholdsvis 20 cm, 30 cm og 30 cm. : Et individ med høyde 1 meter er registrert. Beitegrad: 1. : er registrert i 7 prøveflater, og gjennomsnittlig antall er 3 i de flatene arten er registrert. Gjennomsnitlig beitegrad er 2. Beitegrad 4 er funnet i en prøveflate med gjennomsnitlig trehøyde for gråor på 1,5 meter. Beitegrad 3 er funnet i en prøveflate med gjennomsnittlig høyde for gråor på 2 meter. Beitegrad 2 er funnet i en prøveflate med gjennomsnittlig høyde for gråor på 1,5 meter. I de andre prøveflatene er det registrert beitegrad 1. Gjennomsnitlig trehøyde for alle prøveflater med gråor, er 1,92 meter. HiNT 2010 25

Oppsummering- Egge Elgmøkkhauger er registrert i 8,3% av prøveflatene i Egge. er ikke registrert i noe høgt antall, men det er rapportert om furu som er ødelagt. Beitegrad 4 på bjørk er registrert i 24,2% av prøveflatene. Dette resultatet skiller seg tydelig fra de andre tildelingsområdene. Det er registrert omtrent halvparten så mange bjørker pr. dekar i Egge som i de andre tildelingsområdene. Som ventet er -artene beitet hardt, og lavere beitegrad enn 3 er ikke funnet. Beitegrad 4 for gråor er funnet i ei prøveflate, og gjennomsnittlig beitegrad 2 for grå tyder på at gråor, som vanligvis ikke er noen prioritert beiteart for elg, betyr mer for elgen i Egge enn ellers i kommunen. KVAM tildelingsområde Elgmøkkhauger: 11 elgmøkkhauger er registrert på 11 prøveflater av 123 prøveflater totalt. Dette gir 1,0 elgmøkkhauger i gjennomsnitt for de prøveflatene i Kvam der elgmøkk er registrert. Elgmøkk er registrert i 8,9% av prøveflatene i Kvam. Høydefordeling- gran 34,00 119,00 86,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m Figur 29 Høydefordeling for gran i de prøveflatene i Kvam der arten er registrert. Antall trær er oppgitt med tall i figuren. HiNT 2010 26

Beitegrad - gran. Høyde: 0,51-4,0 m Ødelagt Skadd 2 % 7 % Uskadd 91 % Figur 30 Gjennomsnitlig beitegrad for gran med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Kvam der arten er registrert. Høydefordeling- furu 1,00 3,00 0,1-0,5 m 0,5-4,0 m > 3m 11,00 Figur 31 Høydefordeling for furu i de prøveflatene i Kvam der arten er registrert. Gjennomsnittlig antall trær er oppgitt med tall. HiNT 2010 27

Beitegrad - furu. Høyde: 0,51-4,0 m Ødelagt 9 % Skadd 45 % Uskadd 46 % Figur 32 Gjennomsnitlig beitegrad for furu med høyde 0,51 4,0 m i de prøveflatene i Kvam der arten er registrert. Gj.snitt antall trær med høyde 0,51-4,0 m 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Figur 33 Gjennomsnittlig antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m fordelt på treslag i de prøveflatene i Kvam der den enkelte arten er registrert. HiNT 2010 28

Antall trær med høyde 0,51-4,0 m pr. dekar 300 250 200 150 100 50 0 Figur 34 Antall trær med høyde 0,5-4,0 m og > 0,5m pr. dekar på de undersøkte prøveflatene i Kvam fordelt på treslag. Beitegrad (1,2,3 eller 4) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 35 Gjennomsnitlig beitegrad for de forskjellige treslag i de prøveflatene i Kvam der den enkelte arten er registrert. (Høyde: 0,51-4,0 m og > 0,5m). : 12 individer er registrert i 8 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 1,5 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Fem er rapportert som Uskadd, fem er rapportert som Skadd, og en er rapportert som Ødelagt HiNT 2010 29

: 411 individer er registrert i 80 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 5,12 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 1,2 (Høyde 0,51-4 m). Gjennomsnittlig beitegrad 4 er ikke registrert. Beitegrad 3 er funnet i tre prøveflater. Gjennomsnitlig høyde for bjørk i disse prøveflatene er 1,09 m. Gjennomsnittshøyde på bjørk i alle prøveflatene der arten ble registrert, var 1,39 m. : 43 individer er registrert i 10 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 4,3 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 2,7. Beitegrad 4 er funnet i to prøveflater, der gjennomsnittshøyder foir vier var 1 meter. Gjennomsnittshøytde for all registrert vier var også 1 meter. 0,51-4m: 382 individer er registrert i 52 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 7,3 individer i de prøveflatene der arten er registrert. Gjennomsnittlig beitegrad er 3,7. Fem prøveflater er registrert med beitegrad 1 for. Her er det i gjennomsnitt 2,6 -individ pr. prøveflate, og gjennomsnittshøyden er 72 cm meter, mot 1,2 meter cm i alle de 52 prøveflatene med. Beitegrad 2 er funnet i to prøveflater og beitegrad 3 i ei prøveflate. I de andre 40 prøveflatene (77%) er beitegrad 4 registrert. lavere enn 0,5 m: 66 individer er registrert i 27 prøveflater. I gjennomsnitt er det funnet 2,4 individer i de aktuelle prøveflatene. Gjennomsnitlig beitegrad er 3,7. Beitegrad 4 er registrert i alle prøveflater unntatt fire med henholdsvis med beitegrad en, en, to pg tre og gjennomsnittshøyde på 40 cm, 40 cm, 40 cm og 20 cm. Gjennomsnittshøyden i alle 27 prøveflatene er 30 cm. : To individer fordelt på to prøveflater er registrert. Beitegrad: 1.Gjennomsnittshøyde er 1,5 meter. : er registrert i to prøveflater, og gjennomsnittlig antall er 4 i de flatene arten er registrert. Gjennomsnitlig beitegrad er 2,5. Beitegrad 4 er funnet i ei prøveflater med gjennomsnitlig trehøyde for gråor på 50 cm. I den andre prøveflatene er det registrert 7 individer med beitegrad 1. Gjennomsnitlig trehøyde for alle prøveflater med gråor, er 55 cm. HiNT 2010 30

Oppsummering- Kvam Elgmøkkhauger er registrert i 8,9% av prøveflatene i Kvam. Gran er rapportert skadd eller ødelagt i 9% av prøveflatene der arten er funnet. er ikke registrert i noe høgt antall, men det er rapportert om furu som er ødelagt. er det registrert mye av, men beitegrad 4 er ikke registrert i noen av prøveflatene. Som ventet er -artene beitet hardt, og men beitegrad 1 er funnet i 9,6% av de prøveflatene der 0,51-4 m er funnet. Beitegrad 4 for gråor er funnet i to prøveflater, og gjennomsnittlig beitegrad 2,5 tyder på at gråor, som vanligvis ikke er noen prioritert beiteart for elg, betyr mer for elgen i Kvam enn ellers i kommunen. Diskusjon og oppsummering Når 28 % av prøveflatene i Sparbu (N=311) inneholder elgmøkk- ruker, indikerer det at det er mye elg i Sparbu. Det er påvist beitegrad 4 på bjørk i 7,8% av prøveflatene. Dette betyr at bjørk, som er det klart tallrikeste treslaget i prøveflatene uansett tildelingsområde, er mer viktig som beiteart for elg i Sparbu enn i Ogndal, Stod og Kvam. Bare i Egge er bjørka viktigere (Beitegrad 4 i 24,2 % av prøveflatene). Men når det samtidig er funnet beitegrad 1 på 0,51-4 m i Sparbu, tyder det på at det er bra beiteforhold for elg i området. Men det er også funnet prøveflater med beitegrad 4 på gråor. er normalt ikke en prioritert beiteart for elg. Tabell 1 Oversikt over fordeling av noen parametre mellom tildelingsområdene. Forklaring til forkortinger i tabellen: % pr.fl med elgmøkk = Prosentandel prøveflater der elgmøkk er påvist. % gran skadd eller ødelagt = Prosent gran 0,51-4 m som er skadd eller ødelagt. % furu skadd eller ødelagt = Prosent furu 0,51-4 m som er skadd eller ødelagt. % Beitegrad 4 bjørk = Prosentandel av alle prøveflater med bjørk der beitegrad 4 på bjørk er funnet. % beitefl. med beitegrad 1 = Prosentandel av alle prøveflater med 0,51-4m der beitegrad 1 på 0,51-4 m er funnet. % pr.fl med elgmøkk % gran skadd eller ødelagt % furu skadd eller ødelagt % Beitegrad 4 bjørk % beitefl. med beitegrad 1 Sparbu 28% 15% 37% 7,8% 16,5% Ogndal 9,9% 6% 20% 1,3% 3,4% Stod 18,6% 19% 31% 2,2% 0% Egge 8,3% 23% 37% 24,2% 0% Kvam 8,9% 9% 54% 0% 9,6% HiNT 2010 31

Tabell 2 Oversikt over antall trær 0,5-4,0 m og > 0,5 m pr. dekar fordelt på treslag fordelt på tildelingsområder. Tildelingsområde Sparbu 3 364 27 63 33 1 8 Ogndal 17 379 76 111 19 0 0 Stod 41 387 25 90 18 1 0 Egge 0 161 37 72 25 1 13 Kvam 8 267 28 248 43 1 5 Ogndal har lite skade på gran og minst skade på furu av alle tildelingsområdene. Andelen prøveflater med elgmøkk er på linje med Egge og Kvam, og vesentlig lavere enn i Sparbu og Stod. Beitegrad 4 på bjørk i 1,3% av prøveflatene med bjørk er lavt sammenliknet med de andre tildelingsområdene. Ogndal har store arealer med gras. Dette er godt fôr for kjøttfe, og også for elg. Det er mulig at det store tilbudet av gras kan gjøre at elgens beiting i mindre grad enn antatt vil vises på en undersøkelse der gras ikke er tatt i betraktning. En annen mulig årsak til at bjørk blir beitet i mindre omfang i Ogndal enn i Egge og Sparbu, kan være at bjørk i Ogndal i større grad betyr Fjellbjørk, og ikke Lavlandsbjørk. Mye tyder på at lavlandsbjørk er mer prioritert beite for elg enn fjellbjørk. Stod har mye elgmøkk i prøveflatene og mye skade på gran. a i Stod har lite skader. Men hvis det er mest fjellbjørk, er dette naturlig. med beitegrad 1 er ikke funnet i Stod. - artene er funnet i en stor andel av prøveflatene, men alt er beitet (Beitegrad 4). I Egge er det ikke funnet påfallende mye elgmøkk i prøveflatene. Men svært mye gran er sterkt beitet. med beitegrad 4 er funnet i hele 24,2% av prøveflatene. Dette er svært mye. Men tallet kunne ha vært nyansert om forskjellen mellom lavlandsbjørk og fjellbjørk var tatt i betraktning. - artene er sterkt beitet, og det er også funnet prøveflater med beitegrad 4 på gråor. I Kvam er det ikke funnet svært mye elgmøkk i prøveflatene, og forholdsvis liten beiteskade er funnet på gran. På furu er det prosentvis høg andel prøveflater med vesentlig skade. Men arten er funnet i bare 8 prøveflater, og arten er uskadd i halvparten av de prøveflatene der den er funnet. a har lav beitegrad, og andelen prøveflater med beitegrad 1 for - artene er hele 9,6. Dette er høgt sammenliknet med andre tildelingsområder. Det kan tenkes at den lave beitegraden som er funnet i Kvam, kan ha sammenheng med at elgen her trekker over til Bangdalen i deler av året. Elgkalvene i Kvam har lavere tilvekst enn i de andre HiNT 2010 32

tildelingsområdene. Mistanken har vært rettet mot overbeiting. Men det kan godt være mulig at dette er en naturlig følge av at beiteforholdene er dårligere der bestanden beiter gjennom året sammenliknet med elg som beiter i mer lavtliggende områder (Haglund & Karlsson 2007, Kvam et al. 2010). Konklusjon Resultatene er noe motstridende, og ikke lett å tolke uten å ha vært med på registreringsarbeidet. Men det er Egge og Stod, og i noen grad Sparbu, som har store skader på gran. Ogndal og Kvam har mindre alvorlige skader på gran, slik at beitepresset her ikke ser ut til å være fullt så alvorlig for tilveksten på gran, som er den viktigste faktoren for skogbruket. Litteratur Aasnes, L., Tronstad, S., Hallås, O. & Bragstad, J.I. 2010. Prosjektplan for elgbeitetaksering i Steinkjer kommune.- Upubl. Prosjektplan, Steinkjer kommune: 12ss. Haglund, L. & Karlsson, S. 2007: Älgkalvar en viktig fråga! Analys av vikande älgkalvsvikter under en 10-års period vid Steinkjers kommun. -HiNT Upubl. Bacheloroppgave. Kvam, T., & Hagen, B.R. 2008. Elg i Steinkjer. Beiteressurser og bestandsutvikling - Forprosjekt - HiNT Utredning 91: 1-49. Kvam,T., Tronstad, S., Karlsen, A. & Okkenhaug, H. 2010. Alder- og reproduksjonsanalyse av elg felt i Steinkjer kommune 2009.- HiNT Utredning 118: 1-56. Solbraa, K. 2008. Elgbeitetaksering. En veiledning og forslag til standard.- Skogbrukets kursinstitutt: 41ss. ISBN: 987-82-7333-164-9. HiNT 2010 33