Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

Like dokumenter
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Økonomiske Analyser Fiskeoppdrett nr. 1/2002

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Objektiv uttesting og dokumentasjon av havbruksteknologi behov og muligheter

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

TEKMAR. Seminar/idèdugand Trondheim November Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig?????

13/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

FISKERIDIREKTORATET. Lønnsomhetsundersøkelse for settefiskproduksjon Laks og Regnbueørret

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

ÅR Økonomiske analyser fiskeoppdrett Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon, laks og ørret. nr 1/2007. Livet i havet - vårt felles ansvar

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD?

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Hva er eksamensangst?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Samlingsforvaltning i statistikken

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1

for Drammen Drift KF

Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret Definisjoner

FLYTENDE LUKKEDE ANLEGG: PRODUKSJONSVEKST, KOSTNADSREDUKSJON OG MARGINFORBEDRINGER

Om statistikken Emnegruppe Akvakultur, Lønnsomhet i produksjon av laks og regnbueørret

Modul nr Fisk=Mat

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Budsjett. Espen Thorvaldsen. Lofotkraft AS

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Modul nr Klar for havet

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Grethe Adoff Norsk Sjømatsenter

Levealder, delingstall og konsekvenser for offentlig økonomi. Dennis Fredriksen, Statistisk sentralbyrå Pensjonsforum 1.mars 2013

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

SVANØY HAVBRUK AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKONOMI OG DRIFTSLEDELSE VALGFRITT PROGRAMFAG VG3

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

FORORD. Rådgiver Merete Fauske ved Statistikkavdelingen har hatt hovedansvaret for gjennomføring av undersøkelsen og utarbeidelse av meldingen.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 52%

Status og utfordringer rognkjeks

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling onsdag 12. november Brønnbåteiernes Forening

Økonomiske Analyser Fiskeoppdrett

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/ DRAMMEN OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ

Prosjekt resultat 2014 Forbedring av de økonomiske resultatene

Når foreldre møter skolen

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

10Velstand og velferd

ÅRSREGNSKAPET Solastranden Golfklubb Org.nr Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning

Økonomiske analyser fiskeoppdrett. Lønnsomhetsundersøkelse for settefiskproduksjon, laks og ørret ÅR Foto: Havforskningsinstituttet

Økonomiske Analyser Fiskeoppdrett. Lønnsomhetsundersøkelse for settefiskproduksjon, laks og ørret ÅR Foto: Havforsningsinstituttet

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks

FISKERIDIREKTORATET. Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon Laks og Regnbueørret

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Land i sikte mulighet eller trussel?

Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Store Penger i stor settefisk?! TEKSET - 3. februar 2015 Einar Stephansen Banksjef ansvar havbruk SpareBank 1 SMN i Trondheim

Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

FISKERIDIREKTORATET. Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon Laks og Ørret. Omfatter selskaper med produksjon av laks og ørret i saltvann.

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2009) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: onsdag 25. mars.

Totale inntekter (Sum driftsinntekter) Alle tall i hele tusen (TNOK) Endring 2012 Endring

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Fiskeridirektoratet presenterer her lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret i 2012.

ÅR Økonomiske Analyser Fiskeoppdrett. Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon, laks og ørret. Livet i havet - vårt felles ansvar

Økonomisk analyse av landbasert oppdrett av laks

Kostnadsdrivere i oppdrett

Rekordhøy omsetning pr 3. kvartal som følge av fortsatt høyt volum og høye laksepriser. Omsetningen er 20 % høyere enn på samme tid i fjor.

FISKERIDIREKTORATET. Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon Laks og Regnbueørret

Saksframlegg til styret

Høring - finansiering av private barnehager

Hvordan få ut gjenværende ressurser med lave oljepriser

Vurdering av konsekvenser for en liten oppdrettsaktør ved innføring av rullerende gjennomsnittlig MTB

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Transkript:

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

MonaAqua AS Stiftet 2002 Datainnsamling startet 1998 Ca 40 % av utsatt smolt i Norge er med Finne status hos den enkelte Hva gjør de beste Hvor bør fokus være for stadig å bli bedre.

Hva er best? Har data på veksthastighet, fórutnyttelse, svinn/døde, kvalitet. Veksthastighet. Fortest mulig og/eller rett størrelse til rett tid? Vekstfaktor 3 Daglig tilvekst % EWOS Growth Index Fórutnyttelse. Hva skal måles? Fór, røkting, økonomi? Biologisk fórfaktor Økonomisk fórfaktor EWOS Feed Index Døde + avvik = svinn. Gjennomsnittsvekt ved død? Kvalitet. Marked, sesong, prisbilde? Kvalitetsgradering Utkast

LØNNSOMHETSUNDERSØKELSE FOR MATFISKPRODUKSJON GJENNOMSNITTSRESULTATER FOR HELE LANDET Kilde: Fiskeridirektoratet Fór + smolt = rundt 60 % av prod.kost. BEREGNEDE KOSTNADER PER KILO PRODUSERT FISK GJENNOMSNITTSTALL FOR HELE LANDET 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Smoltkostnad per kilo Kr 1,85 1,94 1,85 1,96 2,13 2,33 Fôrkostnad per kilo Kr 7,46 8,47 8,81 8,83 7,70 7,61 Forsikringskostnad per kilo Kr 0,22 0,25 0,26 0,29 0,34 0,25 Lønnskostnad per kilo Kr 1,38 1,42 1,23 1,27 1,41 1,50 Historiske avskrivninger per kilo Kr 0,83 0,76 0,81 0,82 0,83 0,73 Annen driftskostnad per kilo Kr 1,52 1,68 1,94 2,39 2,03 2,19 Netto finanskostnad per kilo Kr 0,55 0,63 1,12 0,80 0,48 0,49 PRODUKSJONSKOSTNAD PER KILO Kr 13,80 15,15 16,02 16,37 14,91 15,10 Slaktekostnad per kilo Kr 2,39 2,43 2,43 2,46 2,43 2,33 SUM KOSTNAD PER KILO Kr 16,19 17,58 18,46 18,82 17,34 17,42 Før 1990 var slaktekostnader ikke spesifisert. Eventuelle slaktekostnader inngår i posten annen driftskostnad.

Generelt MonAqua s database, utsettene i 1998-2005 (ca. 182 mill. smolt): Delt inn etter fórfaktor pr. år, pr. 0/1-åring. 20 % lavest ØFF som best. 20 % høyest ØFF som dårlig. Resterende 60 % som resten. Det er gjengangere blant selskapene. Enkelte har høy andel fiskegrupper i best / dårlig kategorien uavhengig av utsettår. Kan se ut som om det er gjengangere blant lokaliteter også.

1,6 Økonomisk fórfaktor 1,4 1,2 best dårlig resten 1,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

De beste er ofte best! Kan de beste oppskriften? Får de beste ekstra motivasjon og lagånd? Er de beste mer kunnskapssøkende? Er de beste mer fokuserte på de små skritt for forbedring?

Fiskegrupper i kategorien "beste (død)" pr. vaksineleverandør Andel av utvalg 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % lev. A lev. B lev. C 0 % 2003 2004 2005

200 Vekt ved utsett, 1-åring Utsettvekt (gram) 150 100 best dårlig resten 50 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

De beste setter ut større 1-åring Er en stor smolt mer robust? Er størrelsen et utrykk for potensialet i fisken? Er det bedre kommunikasjon mellom smoltanlegg og matfiskanlegg Kommer smolten fra en stor-sortering på settefiskanlegget?

25 Merd-dybde (m) 20 15 best dårlig resten 10 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

25000 Merd volum (m3) 20000 15000 10000 best dårlig resten 5000 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

De beste har mindre merder. Er det lettere å ha kontroll i mindre merder? Er det lettere å unngå fórspill i mindre merder? Er stadig større merder rette veien å gå? Hva med unødig sulting av store biomasser?

Fiskegrupper i kategorien "beste" pr. fórleverandør 50 % Andel av utvalg 40 % 30 % 20 % 10 % lev. A lev. B lev. C 0 % 1998 2001 2002 2003 2004 2005

Fiskegrupper i kategorien "beste" pr. kontrollmetode 50 % Andel av utvalg 40 % 30 % 20 % 10 % kamera visuell avansert 0 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

De beste har i mindre grad tatt i bruk ny teknologi Er det enkle ofte det beste? Hvor er fokus? Er dagens utstyr godt nok? Det er ikke utstyret det kommer an på, men bruken av det.?

Foringsutstyr og økonomisk fôrfaktor Økonomisk fôrfaktor 1.4 1.35 1.3 1.25 1.2 1.15 1.1 1.05 1 3 8 11 17 Leverandør

BenchTech Samarbeid med Sintef Fiskeri og Havbruk Objektiv uttesting av teknisk utstyr

800000 Utsatt smolt pr. lokalitet 700000 600000 500000 400000 best dårlig resten 300000 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

350000 Smolt utsatt pr. ansatt 300000 250000 200000 150000 best dårlig resten 100000 2000 2001 2002 2003 2004 2005

De beste setter ut mindre smolt pr. ansatt Har de beste mer kontroll? Er det feil å effektivisere bemanningen? Bruker de beste mer tid på hver smolt?

AquaQuery. Utvikling lokalitet/-ene: Svinn og døde (i %). Veksthastighet (Dtv % og gram pr. dag). Fórutnyttelse (BFF og ØFF). Internettbasert spørreundersøkelse som besvares av hver røkter/driftsleder gir et godt bilde av opplevd status på den enkelte lokalitet med hensyn til: Ansatte s; kunnskap, helse, arbeidstid, sikkerhet, stabilitet og motivasjon. Kommunikasjon; mål, plan, rapportering, avvik og investering. Lokalitet; orden, organisering, sortering, utstyr, beredskap og vedlikehold. Eksterne tjenester; fór, helse, slakt, smolt og transport. Fiskens miljø; begroing, oksygen og strøm.

Produktivitet og drift på lokalitet X og Y Lokalitet X Lokalitet Y Produktivitet Ansatte Kommunikasjon Lokalitet Ekstern Fiskemiljø Svinn% 0 0 X V 0 0 BFF 0 0 X 0 0 X ØFF 0 0 0 0 DTV % V 0 0 V 0 0 Kunnskap V 0 0 V 0 0 Helse V 0 0 V 0 0 Arbeidstid V 0 0 V 0 0 Sikkerhet 0 0 V 0 0 Stabilitet 0 0 X 0 0 X Motivasjon 0 0 X 0 0 X Mål V 0 0 V 0 0 Plan 0 0 X 0 0 X Rapportering 0 0 X 0 0 X Avvik 0 0 X 0 0 X Investering 0 0 0 0 X Orden 0 0 V 0 0 Organisering 0 0 X V 0 0 Sortering 0 0 0 0 X Utstyr 0 0 0 0 X Vedlikehold 0 0 0 0 X Fór 0 0 0 0 X Helse 0 0 0 0 X Slakt 0 0 0 0 X Smolt 0 0 0 0 Transport 0 0 X 0 0 Begroing 0 0 0 0 X V Bra Oksygen 0 0 V 0 0 Middels Strøm V 0 0 V 0 0 X Forbedringspotensiale

Lokalitet X; hovedområder Begroing Strøm Oksygen Kunnskap Helse Arbeidstid Sikkerhet Transport Smolt Slakt Helse Vedlikehold Oksygen Strøm Begroing Fór Referanse Kunnskap Helse Arbeidstid Sikkerhet Avvik Utstyr Investering Sortering Orden Organisering Stabilitet Motivasjon Mål Plan Rapportering Transport Smolt Stabilitet Motivasjon Slakt Mål Helse Fór Plan Rapportering Vedlikehold Avvik Utstyr Investering Sortering Orden Organisering På lokalitet er det 3 ansatte, og alle svarte på alle spørsmål.

De beste er ofte best. har i mindre grad tatt i bruk ny teknologi. har mindre merder. setter ut større 1-åring. setter ut mindre smolt pr. ansatt. Større fokus på trivsel og mulighet for røktere?