Vitenskapelig publisering

Like dokumenter
Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling

Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen. Oppstartsseminar for NVI-rapportering Agnethe Sidselrud Nestleder

Til BIBSYS-bibliotekene. Deres ref.: Vår ref.: 2007/14809 Dato: POSTADRESSE: 7491 Trondheim. BESØKSADRESSE: Abelsgt.

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Om NVI-rapportering. Marit Henningsen Rapporteringsworkshop for superbrukere, Gardermoen, 7. februar 2014

Bibliografiske datakjelder i ITAR Bjug Bøyum Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS STYREMØTE 18. JUNI Bokprosjektet

Rapportering av vitenskapelig publisering i helse-, institutt- og UH-sektor

Database for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010

Rapporteringsinstruks for 2016-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

Møte for BIBSYS bibliografisk gruppe

NVI-rapportering av 2018-publikasjoner. Marit Henningsen, Unit Oppstartseminaret 15. oktober 2018

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks

Rapportering av vitenskapelig publisering i helse- institutt- og UH-sektor

Universitets- og høgskolesektorens dokumentasjonssystem for vitenskapelig publisering

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2016

Norart fra allmenn informasjon til vitenskapsindeksering

Ingerid Arbo, forskningskoordinator og forsker St. Olavs hospital / forsker NTNU CRIStin superbruker St. Olavs hospital

Current Research Information System in Norway. Rutinebeskrivelse for rapportering av vitenskapelig publisering

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2017

Felles CRIStin møte ved NMBU Lisbeth Eriksen og Hilde M. Triseth NMBU Universitetsbiblioteket

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 24. mai 2007

Rapportering av 2017-publikasjoner til Norsk vitenskapsindeks (NVI) i Cristin

Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

Arkivering av vitenskapelige artikler ved UiA

DEL 1 Datafangst, dokumentasjon og bakgrunn. 1 Innledning. Hva er DBH?

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2015

Rapportering og videre arbeid. Grete Christina Lingjærde Fung. daglig leder Cristin

INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2018

Endring av RBO-modellen. Møte i Forskningsutvalget 1. desember 2015

Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering

Publikasjonskategorier i BIBSYS ForskDok

Gunnar Sivertsen. Bibliografiske datakilder til dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner. NIFU skriftserie nr. 22/2003

Bruk av publiseringsindikatoren ved Fakultet for helsefag, HiOA. Trine B. Haugen

Brukerveiledning for import av publikasjoner ved UiTø

Vår Grunnkurs i Frida ved Universitetet i Tromsø

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av

Adressering av publikasjoner - utfordringer i rapporteringssammenheng

Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR

Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR

Fagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017

Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge

Øyvind Nystøl og Berit Hyllseth. Referat fra møte fulgte sakspapirene. Sak PU Nivå 2-andel pr. fagområde etter årets nominering

Handelshøyskolen. Vedlegg 1. Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket

Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Vi har visse forventninger til dere som har rollen superbrukere, og dere har sikkert forventninger til oss. For å unngår misforståelser, vil vi her

Publiseringsanalyse IKOS Publiseringsstrategi IKOS

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2

Publiseringsanalyse 2013

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag

Publisering fra papir til OA. Forskerforbundets juleseminar ved UiA Guri E. Hanem, NTNU

Felles forskningsarena

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

Vi har visse forventninger til dere som har rollen superbrukere, og dere har sikkert forventninger til oss. For å unngår misforståelser, vil vi her

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)

Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HS)

Publiseringsanalyse UV 2010

Handelshøyskolen (HH)

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering

Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Sideordnede spesifikasjoner

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU)

Norske tidsskrifter i endring Omlegging av norske tidsskrift til OA? - Utkast til en konsortiebasert model

Database for statistikk om høgre utdanning

Rapportering av vitenskapelig publisering i helseforetakene, instituttsektoren og UH-sektoren

Publiseringsutvalget. Referat

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Vi har visse forventninger til dere som har rollen superbrukere, og dere har sikkert forventninger til oss. For å unngår misforståelser, vil vi her

Vi har visse forventninger til dere som har rollen superbrukere, og dere har sikkert forventninger til oss. For å unngår misforståelser, vil vi her

Publiseringsanalyse 2014

Overordnet strategidokument DOKUMENT 2 - KONSEPTVALGSUTREDNING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO

Vitenskapelig publisering UiB. Hovedtall

Høringsuttalelse - Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering - Norsk Vitenskapsindeks (NVI)

Informasjon om arbeidet i Formidlingsutvalget II

Dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering

Slide 1. Rapporteringsworkshop

Rutinebeskrivelse for superbruker og leder ved enhet

Framdriftsrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted

Krav om egenarkivering Publiseringsfond. Arkiver artikkelen* din og gjør den åpen

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning.

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark

En antologi er en bok bestående av en samling kapitler/artikler skrevet av ulike forfattere.

Felles forskningsarena

Norsk vitenskapsindeks

NVI Norsk vitenskapsindeks

Framdriftsrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted

Bibliometri og forskningsstatistikk ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Vitenskapelige publikasjoner Definisjon og avgrensning ved registrering og kvalitetssikring av referanser

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Sluttrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted

BRUKERVEILEDNING HVORDAN REGISTRERE PROCEEDINGS REGISTRERING AV «DEL AV BOK/RAPPORT»

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 12. mars 2007

Transkript:

Vitenskapelig publisering Fra 2005 skal sektoren rapportere data for vitenskapelig publisering til DBH. Data skal omfatte tellinger av publikasjoner utgitt i 2004, og skal inngå som beregningsgrunnlag for deler av den forskingsbaserte komponenten i finansieringsmodellen. Data om vitenskapelig publisering skal rapporteres på instituttnivå. Rapporteringsfrist settes til 18. mars 2005. Universitets- og høgskolerådet utviklet i 2004 et system for bedret datagrunnlag om vitenskapelig publisering, på oppdrag fra UFD. Systemet er beskrevet i rapporten Vekt på forskning, tilgjengelig på internett på denne adressen: http://www.uhr.no/utvalg/forskning/vitenskapeligpublisering/dokumentasjonavvitpublsluttra pport121104.htm Rapporten danner utgangspunkt for UFDs krav til data, og omfatter også en utfyllende beskrivelse av de begreper som skal benyttes i det følgende. Opplegget innebærer innføring av bibliografiske datakilder og autoritetsregistre som grunnlag for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Systemet skal bestå av en felles tjeneste som administrerer autoritetsregistre og bibliografiske data, og stiller disse til veie for institusjonene gjennom datasystemet ITAR. Bibliografiske data omfatter litteraturreferanser hentet fra ISI, Norart og Bibsys. I fellestjenesten skal disse data påføres standardiserte koder for institusjonstilknytning, publiseringskanal og publikasjonsform. Institusjonene skal laste ned egne bibliografiske referanser for videre bearbeidelse til statistikkformål. For de fleste institusjoners vedkommende vil data bli lest inn i det forskningsdokumentasjonssystemet institusjonen benytter. Funksjonalitet for dette er lagt inn i systemene FRIDA og Bibsys/Forskdok. Institusjonene har ansvar for å fylle inn korrekte adresser og påføre koder på egne forfattere. Institusjonene skal også komplettere data fra fellestjenesten, med vitenskapelig publisering som ikke er registrert i ISI, Norart eller Bibsys. Ved slik egenrapportering skal publikasjoner påføres koder for publiseringskanaler fra ITAR. For 2004 vil det ikke foreligge bibliografiske data for artikler publisert i bøker (antologiartikler). Disse må egenrapporteres. Institusjonene er forpliktet til å ha et opplegg for kvalitetssikring av data. Spesielt er dette viktig i forhold til fastsettelse av publikasjonsform for egenrapporterte data, og korrekt utskilling av egenrapporterte publikasjoner som faller utenfor UHRs definisjon av vitenskapelig publisering (se rapport). Ferdig kvalitetssikrede data skal telles og veies etter andelen av forfattere som tilhører rapporterende enhet. Det skal telles publikasjoner for den enkelte publiseringskanal. 1

Felles tjeneste/itar UH-institusjoner DBH UFD Bibliografiske referanser Bearbeiding,egenrapportering, kvalitetssikring, telling av publikasjoner, forfatterandeler på instituttnivå Veiing, videre aggregering, sammenlignbare institusjonsvise rapporter Beregning av bevilgninger ut fra finansieringsmodellen Autoritetsregistre Figur 1 Rapportering - dataflyt Data fra DBH er grunnlag for budsjettrapporter som leveres årlig til UFD. Dataflyt i systemet er illustrert i fig. 1. Følgende forhold ligger til grunn for rapporteringskravene: Publikasjonspoeng Rapporterte data skal gi grunnlag for beregning av publikasjonspoeng, en indikator på omfang og kvalitet på vitskapelig publiseringsaktivitet. Indikaktoren er en funksjon av antall vitenskapelige publikasjoner, forfatterandeler, publikasjonsformer og kvalitetsinndeling av publiseringskanaler. Kombinasjoner av kvalitetsnivå og publikasjonsform definerer kategorier som blir gitt ulike faglig/politisk fastsatte vekter, som inngår i beregning av publikasjonspoeng. Følgelig må følgende data kunne leses eller avledes av rapporteringen: 1) Antall publikasjoner 2) Sum forfatterandeler 3) Kvalitetsnivå 4) Publikasjonsform De enkelte variabler i rapporteringen forklares i det følgende. Utkast til metode for beregning av publikasjonspoeng drøftes avsluttningsvis. Publiseringskanaler og kvalitetsnivå Det skal telles publikasjoner for den enkelte publiseringskanal. Publiseringskanaler er de navngitte media som en vitenskapelig publikasjon er utgitt av, som kan være forlag, tidsskrift/periodika, serier eller nettsteder. I denne sammenhengen er først og fremst kvalitetsnivå en sentral egenskap, fordi dette er et viktig parameter i beregning av publikasjonspoeng. En går ut fra to kvalitetsnivå i vitenskapelig publisering, og nivå 2 (høyeste nivå) er ment å omfatte de 20-30% beste publiseringskanalene innen et fagfelt. DBH henter data om publiseringskanaler fra ITAR. Publiseringskanaler hentes fra to separate 2

tabeller i ITAR: tidsskrifter og forlag. I DBH blir disse slått sammen til en tabell for publiseringskanaler, med de attributter som er felles. For å koble data til denne tabellen må dataleverandører levere ID-koder fra de relevante ITAR-tabellene, samt en typekode som sier om publiseringskanalen er et tidsskrift eller et forlag. Typekoden har, ved rapportering av publiseringskanaler, verdien: 1: Tidsskrift/serie 2: Forlag Egenskaper ved publiseringskanaler kan forandres over tid, for eksempel navn, kvalitetsnivå, forfatterkrets, forlag etc. Aggregerte tall fra institusjonene vil bli knyttet til den seneste gyldige kombinasjonen av verdier for et rapporteringsår (status for kanalen pr. 31/12), ikke nødvendigvis den kombinasjon som var gyldig på utgivingstidspunktet. Kvalitetsnivå for publikasjoner vil bli avledet av data om publiseringskanalene, og ikke rapportert direkte fra institusjonene. Publikasjonsform Tellinger skal også brytes ned på publikasjonsform. Publikasjonsform er en egenskap ved det enkelte arbeidet (artikkelen/boka etc). Gyldige former er drøftet i UHR-prosjektets sluttrapport, kap. 6.2. Disse omfatter: 1) Monografier. 2) Antologi-artikler - artikler i bøker som ikke inngår i en registrert vitenskapelig serie. 3) Artikler i periodika/serie: artikler som inngår i et periodika, eller i en bok/rapport utgitt i en vitenskapelig serie som finnes i ITAR. Alle arbeider som skal rapporteres, skal tilfredsstille kravene til vitenskapelighet som definert i UHRs rapport. Det er viktig å kontrollere for at bokpublikasjoner (monografier) ikke telles flere ganger, hvis de er registrerte med flere ISBN. Funksjoner for dette bør ligge i dokumentasjonssystemene, men er i siste instans institusjonenes ansvar. Telling av publikasjoner og fordeling av forfatterandeler Data til DBH skal telles på instituttnivå. Dette vil i det følgende kalles rapporteringsenheter. Prinsipper for fordeling av publikasjoner på institusjoner er beskrevet i UHRs rapport, kap. 8. I grove trekk går dette ut på at publikasjoner blir kreditert de institusjonsenheter som forfatterne selv oppgir til utgivere. Institusjonsenheter blir krediterte for den andelen av forfatterne som er tilknyttet enheten. Dette kalles forfatterandeler. En rapporteringsenhets forfatterandel for en publikasjon beregnes generelt ved å dividere antallet forfattere som er knyttet til enheten, med antallet forfattere totalt for publikasjonen. 3

I enkelte tilfeller vil en forfatter kreditere flere institusjoner samtidig. Da skal vekten til den enkelte forfatter reduseres til 1/(antall krediterte enheter for forfatteren). I bibliografiske datakilder blir forfattere og institusjonsadresser oppgitt uavhengig av hverandre. Forfattere må derfor kobles til forskningsutførende enhet i institusjonenes dokumentasjonssystemer. Det må også være mulig å telle eksakt antall forfatterer for hver publikasjon. Hvis forfatteradresse ikke kan spesifiseres ned til instituttnivå, kan pseudokoder for uspesifisert enhet benyttes (suffiks 00000 i DBH). Rapportering til DBH innebærer å regne, for hver rapporteringsenhet: 1. Antall publikasjoner som er utgitt, for en gitt kombinasjon av publiseringskanal og publikasjonsform 2. For hver publikasjon beregnes det forfatterandeler. Disse summeres for hver kombinasjon av publiseringskanaler og publikasjonsformer. Summen av forfatterandeler kan ikke overstige antall publikasjoner. Summen av forfatterandeler gir et vektet uttrykk for enhetens publiseringsaktivitet. Denne summen kan aggregeres fra institutt- til institusjons- og sektornivå. Antall publikasjoner kan ikke summeres på tvers av institusjonsenheter, fordi en publikasjon med flere forfattere kan være kreditert flere enheter, både innen og på tvers av institusjoner. Publikasjonstall er imidlertid en intuitiv størrelse, som er benyttet til rapportering i mange andre sammenhenger. For informasjonsformål vil derfor rapportering til DBH også omfatte separat telling av unike publikasjoner på institusjons- og fakultetsnivå. Denne tellingen vil imidlertid ikke brytes ned på den enkelte publiseringskanal. I stedet skal tallene summeres for kvalitetsnivå (og publikasjonsform). Kode for publiseringskanal erstattes med følgende koder: Kvalitetsnivå 1: K_01 Kvalitetsnivå 2: K_02 Koden for type publiseringskanal settes til 0 ( koder for kvalitetsnivå ). Vekting, beregning av publikasjonspoeng: Ved beregning av publikasjonspoeng skal publikasjonene vektes (multipliseres) med en faglig/politisk fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting. UHR-prosjektets faglige utvalg foreslo følgende vekter: Kategori Vekt Monografi, kvalitetsnivå 1 5 Artikkel i antologi, nivå 1 0,7 Artikkel i periodika og serier, nivå 1 1 Monografi, nivå 2 8 Artikkel i antologi, nivå 2 1 4

Artikkel i periodika og serier, nivå 2 5 Vekter vil bli påført publikasjonstallene i DBH. Endelig fastsettelse av vekter vil bli bestemt av UFD. Beregning av publikasjonspoeng for en rapporteringsenhet skjer ved å summere forfatterandeler innen hver kategori, multiplisere de med vekten til kategorien, og så summere over alle kategorier. Vi benytter følgende benevnelser: Rapporteringsenhet: i Publikasjon: Antall forfattere: Kategori: Vekt j f k v Publikasjonspoeng: PP Dette kan uttrykkes ved følgende formel: PP i = v k k j f f i Dette forutsetter at en beregner talet på grunnlag av data om den enkelte publikasjon j. I DBH vil tallene på forfatterandeler være basert på summer for kombinasjoner av publiseringskanaler og publikasjonsformer. Tallene vil så aggregeres videre til kategorier, som vektes og summeres opp til ett poengtall for den enkelte institusjon. Data til DBH Ut fra overstående skal hver post omfatte følgende variabler: Institusjon (dbhkode) Avdeling (dbhkode) Publiserings/rapporteringsår Publikasjonsform Publiseringskanal Type publiseringskanal Antall publikasjoner Sum forfatterandel 5

Data skal leveres til DBH i et XML dataformat. Full spesifikasjon av dataformatet finnes på nettadressen http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/vitpub. 6