Bymiljø næring og handel i sentrum Spør en nordmann hva han eller hun forbinder med min hjemby, Lillesand. Svaret er hvitmalte, gamle sørlandshus. Spør om Røros, og svaret er Bergstaden. Spør om Bergen, og svaret er Bryggen. Hva var så drivkraften bak disse historiske bymiljøene som er berømte over hele landet, ja til dels langt utenfor landets grenser? Drivkraften var handel-og næringsvirksomhet. Sjøfart, gruvedrift og handel. Helt sikkert slit, forsakelse og nød. Men også utvikling, økonomisk vekst og framgang. Levedyktige bysamfunn vokste fram. Bysamfunn som vi i dag er stolte av. Bysentra vi gjerne viser fram. Bysentra vi ønsker å ta vare på for ettertiden. Dette summerer opp dagens tema. Hvordan skape liv og næringsvirksomhet i sentrum? Hvordan ta i bruk og videreutvikle bevaringsverdige byområder som en ressurs både for samtiden og framtidige generasjoner. Og - jeg gjerne legge til hvordan kombinere dette med å bygge og utvikle klimavennnlige byer? Ingen ønsker at Lillesand sentrum, Bergstaden eller Bryggen skal stå fram som tomme og forlatte skall. Musemsbygg uten mennesker, næringsvirksomhet eller byliv. Derfor handler dette om å skape levende byer, om bevare og verne gjennom å bruke. Byene er viktige. Vår tid er preget av urbanisering, både her hjemme og globalt.. Om lag 80 prosent av oss bor nå i byer og tettsteder. Trenden ser 1
ut til å fortsette. Her hjemme står byområdene foran en kraftig befolkningsvekst i årene som kommer. Frem mot 2030 kan de fire største byene få en økning i folketall på opp mot 30 prosent. Det vil teste evnene våre til å planlegge helhetlig for å sikre at byene blir attraktive, klimavennlige og konkurransedyktige. Internasjonalt står byene for 80 prosent av den globale økonomien. De står for 70 prosent av energiforbruket og energirelaterte klimagassutslipp. Hvordan vi skaper fremtidens byer, blir viktig. Det er avgjørende både for at vi skal ha økonomisk vekst som kan bære velferdssamfunnet vårt. Byutviklingen blir en del av veien til lavutslippssamfunnet. Regjeringen har nylig lansert nye statlige planretningslinjer for hvordan gode og klimavennlige byer skal planlegges. Det handler om å samordnebolig-, areal- og transportplanleggingen. Målet er bedre byer og tettsteder. Prinsippene er velkjente, men ikke alltid like enkle å etterleve i praksis; fortetting rundt kollektivknutepunktene, satsing på kollektivløsninger, gang- og sykkelveier, tilstrekkelig og riktig boligbygging. Samtidig kan økt fortetting gi økt press på knappe arealer. Det stiller særlige krav til kommunene om å ta vare på kulturarv og andre verdier som har betydning for et godt bymiljø. 2
Byutvikling og bymiljø er høyt på denne regjeringens dagsorden. Men det er byene som må gjøre den største jobben selv. Byene har plan- og bygningsmyndighet og er viktige aktører på andre sentrale områder lokalt. Det er ikke bare mitt departement som er opptatt av å utvikle gode byer og tettsteder. Hele departementsfelleskapet er involvert. Ikke minst Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Byutvikling er som miljøvern avhengig av et samarbeid mellom mange sektorområder. Som bymiljøminister er jeg sterkt involvert i utviklingen av gode bymiljøer. Det handler om: Klima. Vi jobber for reduserte klimagassutslipp og mindre lokal forurensning og støy i bysentrene. Gjennom, parker, grøntdrag, vannspeil, bekker og elver kan vi skape trivelige og attraktive bymiljøer, som kan bidra til å ta vare på naturmangfoldet,,håndtere økte mengder overvann som vil komme som følge av klimaendringene og dermed forebygge skade på bygninger og gater. Når det gjelder friluftsliv, er målet at det blir en en lavterskelaktivitet som alle kan drive med. Å bevare og utvikle grønne områder inne i byer og tettsteder er viktig for å nå dette målet. Friluftsområder i og ved byer og tettsteder er prioritert i Statens arbeid med sikring av friluftsområder. Vi har igangsatt arbeidet med ny stortingsmelding om Friluftsliv og 2015 er Friluftslivets år. 3
Naturmangfold er viktig. Vi arbeider med en ny handlingsplan for naturmangfold, hvor også natur i og rundt byene våre vil inngå. Mitt departement har også ansvaret for kulturminnepolitikken. Kulturminner i byområder inngår dermed som en viktig del i min portefølje. Verdifulle historiske bymiljøer er det gode bylivets indrefilet og vil behørig omtales i fortsettelsen. På de fleste miljøområder er byen en god ide. For mange kulturminner er det også en utfordring. Press på byene betyr press på bygninger og arealer med historisk betydning. Arealer og bygninger som er viktige for trivsel og identitet. Våre historiske bymiljøer er steder med klar og tydelig identitet. De bidrar til stabilitet, tilhørighet og engasjement lokalt. Samtidig er historiske bymiljøer i mange tilfeller attraktive handels og turistmål. En grunnleggende forutsetning for at byene skal fungere, er at folk ønsker å bo, handle og jobbe der. Det har man lang og positiv erfaring med her i Bergen. I mer enn 1000 år har folk kommet til Bryggene i Bergen for å drive handel. I middelalderen var områdene rundt Vågen en sosial smeltedigel for folk fra hele kysten, Norge og Europa. Slik har det mer eller mindre vært siden, fortsatt kommer folk til Bryggene i Bergen! 4
Kan dette ha sammenheng med Bergens unike bygningsarv? Den har blitt utfordret av brann, råte, riving og ruskevær opp i gjennom eldre og nyere historie. Likevel klarer den på mirakuløst vis å holde stand. Byen øker til og med i popularitet. I Oslo har vi et spennende miljø langs Akerselva. Etter å ha vært forurenset, er elva nå blitt en naturperle i et historisk bymiljø midt i tjukkeste Oslo. Til høyre kan dere skimte en fabrikkbygning som før huset Myrens Mekaniske Verksted. Myrens mekaniske var kalt fabrikkenes fabrikk. De laget maskiner til industrien og la ned driften i 1988. I dag finner vi NRK, kontorer og boliger i de gamle bygningene. Langs elven er det benker, kafeer, familier på tur, joggere og folk på vei til eller fra jobb. Det er et bymiljø som fungerer. Oslo har brukt kulturminnene langs Akerselva til å tilrettelegge for betydelig gjenbruk og transformasjon. Det er lagt grunnlag for mer næringsvirksomhet og boliger med byhistorien i ryggen. Her er både framtid og fortid. Her er samspill mellom gammelt og nytt. På denne konferansen spør vi oss om nettopp dette. Hvordan kan kulturarven brukes som konkurransefortrinn i kampen om fremtidens innbyggere, kunder og arbeidskraft? 5
Det hevdes at kulturarven er viktig som konkurransefortrinn i kampen om fremtidens kunder. Retoriske fyndord som opplevelsesbasert handel, særpreg, identitet og variasjon blir brukt. Men er det sant eller synsing? Det finnes vitenskapelig belegg for å hevde at kulturarv og kulturminner kan være et konkurransefortrinn. Det ble nylig publisert en amerikansk undersøkelse som heter Smaller, older, better. Den analyserer de gamle bydelene i Washington, Seattle og San Francisco. I undersøkelsen måler de hvordan ulike typer av bygde omgivelser påvirker den urbane vitaliteten i ulike byområder. Vitaliteten måles i forhold til 40 økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige mål.. Svarene er svært interessante. Blant annet viser undersøkelsen at eldre, lavere utnyttede historiske bymiljøer, med varierte bygningstyper har: større tetthet av arbeidsplasser flere kvinnearbeidsplasser flere jobber innenfor kreative yrker høyere aktivitet gjennom hele døgnet Disse strøkene fremstår rett og slett som mer vitale og dynamiske. I undersøkelsen målte man blant annet mobiltelefonaktivitet på kveld/natt. Høy mobiltrafikk er en indikasjon på stor aktivitet gjennom døgnet og tyder på et levende uteliv og en mer attraktiv og levende by. Transportøkonomisk Institutt har gjennomført en fersk undersøkelse blant kommuner og sentrumsforeninger i drøyt 60 byer med mer enn 7000 6
innbyggere. Undersøkelsen viser at de viktigste tiltakene for å styrke sentrumshandelen er å fortette gjennom å styre ny bolig- og arbeidsplassutvikling til sentrum begrense utbygging av eksisterende handelsarealer utenfor byene, og etablere et forpliktende samarbeid mellom gårdeierne. Det trengs et tydelig politisk engasjement og lederskap for helhetlig sentrumsutvikling. Og det trengs et mer forpliktende samarbeid mellom kommuner, private aktører og innbyggere. Den samme rapporten viser at en tredjedel av kommunene - og halvparten av sentrumsforeningene - som svarte på undersøkelsen, ser på bevaring og vern av bygninger som et hinder for utvikling av sentrum som handleområde. Samtidig mener over 90 prosent av de samme kommunene og sentrumsforeningene at historiske verdier i sentrum er en styrke for sentrum som handleområde. Dette paradokset tyder på at aktørene setter stor pris på og ser verdien av eldre bebyggelse og historiske verdier. Samtidig opplever de at den samme eldre bebyggelsen og historiske verdiene kan være utfordrende for sentrumsutviklingen. 7
Jeg vet dere skal diskutere hvordan handels- og servicenæringes kan kombinere behovet for egnede og tidsriktige lokaler med behovet for å ta vare på de verneverdige byområdene for etterslekten seinere på den konferansen. Selv mener jeg at vern og utvikling ikke er motsetninger i byutviklingen. De er to sider av samme sak. Riksantikvaren har fredet både sykehus og veier som fortsatt er i bruk. Det er derfor liten grunn til bekymring. Vern gjennom bruk er, og har lenge vært, et sentralt virkemiddel for å ta vare på vår kulturarv. Verdiskapingsprogrammet som startet i 2006 har bidratt med en målrettet bruk av midler for å igangsette næringsvirksomhet i historiske bygninger. Noen av erfaringene vi har fra historiske bymiljøer er samlet i en studie utført av Norsk institutt for kulturminneforskning og NIBR. Den omhandler transformasjonsområder i Drammen, Larvik og Oslo. Her har byggherrer og utbyggere bidratt til å øke områdenes kulturelle og økonomiske verdi. Studien viser at mange store og mellomstore norske byer opplever press i skjæringspunktet vekst og utvikling. Samtidig har sentrumsnær tradisjonell industri blitt nedlagt. Det har aktualisert ny bruk av eldre industribygninger og miljøer. Papirbredden i Drammen, Hammerdalen i Larvik og tre områder langs Akerselva i Oslo er eksempler på dette. Felles for disse byområdene er at de kombinerer flere funksjoner, gjerne i form av kultur og rekreasjon, næring og bomiljø. Det handler om å få kulturminner og kulturmiljøer til å inngå som en ressurs i 8
byutviklingsprosesser. En forutsetning for å lykkes er at offentlige og private aktører samarbeider tett og inngår gode forpliktende partnerskap. Det er viktig å være tydelige på ansvar og roller gjennom å avklare interesser og interessemotsetninger tidlig i planprosesser og være løsningsorienterte. Jeg opplever at vi har fokusert på å få bedre der prosesser der både offentlige og private har blitt seg sitt ansvar mer bevisst. Det er min påstand at de beste utbyggerne ser verdiene og mulighetene i historiske bygg og anlegg. Vi har allikevel fortsatt en jobb å gjøre. Vi skal overbevise offentlige og private beslutningstakere om at historiske verneverdige bymiljøer i sentrum har en verdi det er verd å ta vare på. Det er en viktig oppgave. De fleste by- og tettstedssentre har kulturarv av betydning. Det gjelder ikke bare de mest kjente byene som Bergen, Trondheim, Ålesund og Røros. Jeg mener at byutvikling i eksisterende byområder er den beste, og mest miljøvennlige måten å drive byutvikling på. Men det krever gode aktører, både offentlige og private. Jeg har vært i Freiburg, Tysklands grønne hovedstad. Her er eldre historiske bymiljøer bevart samtidig som de bidrar til å redusere klimagassutslipp. De har solcellepanel på alle ledige tak. Vi så eksempler på hvordan en boligblokk fra 50-tallet ble ombygget til passivhus. Stoltheten var like stor over de grønne valgene som de historiske bymiljøene. 9
Det er flere eksempler på at markedet har reagert positivt på eldre historiske bymiljøer. Prisene i Birkelundenområdet på Grünerløkka i Oslo steg for eksempel etter fredningen. Forutsigbarhet, anerkjennelse og historisk miljø har vist seg å være gunstig for både næringsliv og beboere. I tillegg er Grünerløkka et av Oslos tettest befolkede områder. Byene må ha et godt grunnlag for å velge å håndheve vern av enkeltbygg og strukturer som gatenett, grøntområder, topografi og høyder. Slik at de kan utvikle vitale, attraktive og varierte byer. Regjeringen forventer i Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging at kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk i byutviklingen. I byene vårevi kan for eksempel se byens kulturhistoriske utvikling fra middelalder via barokk og funkis til modernismens blokkbebyggelse i drabantbyene. En by som ikke kan vise fram sin egen historie, er en by uten identitet og stolthet. Denne konferansen tar opp disse utfordringene. Jeg har store forventninger til at dere skal bidra til det kunnskapsbehovet vi har på dette feltet. Vi trenger metoder og eksempler som gir fotfeste for fremtiden. Konferansen en viktig møteplass. Jeg ønsker å bidra til at kommuner og næringsliv kan forene krefter for å skape attraktive og bærekraftige byer. Men den viktigste jobben er det dere i kommuner og fylkeskommuner som må gjøre. Jeg ser frem til oppsummeringen av gode råd og 10
anbefalinger som kommer ut av denne konferansen. Dette viktige arbeidet må videreføres til det beste for klima, de historiske bymiljøene, bylivet og næringsvirksomheten i byene våre. 11