Energisparing som alternativ Olav Hjeljord Institutt for naturforvaltning, UMB
Det internasjonale energibyrået (IEA) og FN`s klimapanel: Energieffektivisering er det desidert viktigste klimatiltaket
Norges andel av verdens utslipp av klimagasser: 0.1 %
Norges totale forbruk av energi pr år ca 275 TWh Produksjon av fornybar kraft 120 Pålagt økning i fornybar kraft 13 Gj. sn. eksport 2002-2011 3
Energibruk i boliger og yrkesbygg i Norge i 2009 var 83 TWH. De<e =lsvarer 37 % av energibruken innenlands. Det fordeler seg slik:
Perspektiver på energisparing i yrkesbygg og boliger 2010 til 2020: Arnestadutvalget (2010): 10 TWh redusert energibruk. Regjeringen, OED (2012): 10-15 TWh energieffektiviserng ( referansebane ). Innstramming via EU (forslag, 2012, Energieffektiviseringsdirektivet): 20% energieffektivisering.
Arnestadutvalget for effek2visering av bygg: En innsparing på 10 TWh pr år innen 2020 Tilsvarer energien fra 1560 vindturbiner, som igjen ville dekke et areal opp mot halve ØsFold i størrelse. Kan gi nyj marked på 80 millioner, 80 000 nye årsverk, genererer momsintekt 2l staten på15 milliarder.
Regjeringens referansebane på 10-15 TWh i energieffek=v- isering innen 2020 skal oppnåes gjennom: Byggteknisk forskrift (TEK), skjerpet i 2007 og 2010 setter ambisiøse krav til energieffektivitet i nye byggninger. Tiltak gjennom Husbanken for nye bygninger. Tiltak gjennom Enova. Klima og energifond (Oslo). De er sett krav til energieffektivitet for produkt vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap etc).
Av energisparing i bygg innen 2020 skal 80 % skje i eksisterende bygningsmasse.
Guro Nereng, Bellona om regjeringens satsing på Enøk i boliger: Det er trist å lese at de utallige små men viktige enøktiltakene som trengs vil gjøres av seg selv..i metodedokumentet kommer det tydelig fram at husholdningene ikke skal få det lille dyttet som trengs for å komme i gang med etterisolering, utbytting til gode vinduer, bra varmtvanstanker og liknende.
NOU 2012 peker på samme problemet: barrierene er komplekse og sammensatte.. det er samspill mellom manglende lønnsomhet, manglende offentlige anbefalinger og støtte.
Barrierer for energieffektivisering i eksisterende boliger med anslått prosentvis betydning (NOU 2012:9).
Energisparebevis såkalte hvite sertifikater som incentiv for den vanlige huseier. Huseier mottar et sertifikat for sparetiltak og energi leverandøren er forpliktet til å kjøpe et vist antall sertifikater Hvite sertifikater har vist seg å fungere godt i England, Italia og Frankrike.
Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken: Trenger velfødde nordmenn pengestøtte til bedre hus?
Gunhild Stordalen lege, miljøforkjemper: GreenNudge organisasjon med mål og initiere, finansiere og promotere forskning på atferdsendringer som klimatiltak..stimulere til mer miljø- og klimavennlig atferd
Harold Wilhite, professor ved Senter for utvikling og miljø, UiO: Har vi behov for en innetemp. på 21-22 grader og 9-10 lyspærer i stua? Japanerne nøyer seg med 18-19 grader (+ genser) og 2-3 lyspærer.
Hva med opprusting og utvidelse av eldre kraftverk? Økonomisk potensiale (NOU 2012:9): Opprusting (eg. modernisering): 0.7 TWh Utvidelse (kan kreve konsesjonsbehandling): 7. 4 TWh Utvidelse skjer som regel i kombinasjon med opprusting
Bare ca 2 TWh av dette vil bli realisert fram mot 2020. Spørreundersøkelse, CICERO/Høgskulen i Sogn og Fjordane, Linnerud og Holden: Ny vannkraft innen 2020 potensiale og barrierer (N-NR 3/2013)
Samlet potensiale mot 2020: Energisparing O/U kraftverk 10-15 TWh 2 TWh (øvrige 6 TWh lar seg ikke realisere fram til 2020 Nudging?
Direktør Torstein Bye, Statistisk sentralbyrå, ADAPT consulting AS, m. fl. : El-setifikatene motvirker energieffektivisering og opprusting av kraftverk, fordi...mer kraft på markedet gjør at prisene vil falle med derav svakere insitament til sparing og effektivisering/opprusting.
Arnestadutvalget 2010:
Takk for oppmerksomheten!
Vindmøller på land er gammel teknologi For å møte klimautfordringen hevder blant andre IEA at det framover er behov for en teknologisk revolusjon på energiområdet Norges insats bør være på forskning
Innova2on cycles Technology Readiness Level Technology Diffusion aging Performance Old technology growing mature embryonic 25