Norsk vann: Fagtreff: Ansvar for overvann, Gardermoen, 4. februar 2015: Hvem bør ta ansvaret for en bekk når overvann fra tettbebyggelse øker flomtoppene? Gunnar Mosevoll, Skien kommune, Vannforsyning og avløp God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Overvannsutvalget Fagseminar_Dagens lovverk og rammer_gmo_19 november 2014_rev1.ppt Skien 1863 2013: Kommunal vannforsyning og avløp i 150 år 1
Oversikt
For store bekker tar stat og kommune ansvaret Notodden: Etter flommen natt til 24. juli 2011 Foto fra september 2014 Setrebekken på Notodden foto fra 27. juli 2011 Flomvannet rant over fylkesvegen (rett fram) og rant inn på E134 (til høyre). Flomvannet skapte svært store skader lengre nede (Notodden jernbanestasjon). Etter flommen bygde NVE, Statens vegvesen og Notodden kommune et nytt elveleie
Eksempel på en åpen bekk gjennom boligområder Åletjernbekken i Skien renner gjennom flere boligområder. Overvannet fra boligområdet bidrar til å gjøre flomtoppene større. Bekken har årssikker vannføring. Nedslagsfeltet er om lag 3 km 2. Skien kommune har lukket bekken over en strekning på 850 m. Det vil bli svært kostbart å åpne denne strekningen. Helt nederst (på Vaddrette) planlegges det å utvide et lite boligfelt (antallet boliger økes fra 5 til 10).
Vaddrette i Skien: Forslag til reguleringsplan 2014 Åletjernbekken skal gå åpen gjennom boligområdet. Området langs bekken er delvis forslått som friluftsområde (nærmest Farelva, mens det meste er foreslått som vegetasjonsskjerm mot næringsområde og fylkesveg. Vaddrette Åletjernbekken Farelva
Åletjernsbekken på Vaddrette: Hvem skal vedlikeholde bekkefaret? Gjennom det gamle fabrikkområdet Utløp i Farelva På begge sider av bekken lå en gang Vaddrette cellulosefabrikk (bygget i 1884-85). Bekken ble da godt sikret, men dagens bekkefar vil bli skadet av en stor flom. Boligfelt i nedslagsfeltet medfører at flomtoppene blir større enn naturlig. Fra Skotfossvegen ned til fabrikkområdet Hvem skal vedlikeholde bekkefaret?
Fylkesmannens merknad, og noen spørsmål: I sin uttalelse fra høsten 2014 til forslaget til reguleringsplan for boligfeltet på Vaddrette skrev Fylkesmannen i Telemark i sin merknad blant annet: Klimaendring kan ha betydning i forhold til overvann grunnet hyppigere og kraftigere regnvær (ekstremnedbør og økt nedbør over tid). I sammenheng med Åletjernbekken bør det komme inn en bestemmelse om dimensjonering av overvannsløsninger og flomveier. Kommentar: På Vaddrette har Åletjernsbekken stort fall. Bekken er åpen, og tverrsnittet er stort. Det er derfor ingen grunn å øke kapasiteten for vannføring. Det bør imidlertid tas inn en reguleringsbestemmelse om at bekken ikke skal legges i rør. Bekken har årssikker vannføring, og den omfattes derfor av vannressursloven kapittel 3. Et framtidig forslag om lukking av bekken må derfor behandles etter denne loven, men det er likevel nyttig å bruke reguleringsplanen til å fortelle at lukking av bekken er uønsket. Det er sannsynlig at en stor flom vil skade dagens erosjonssikring av bekkefaret. Det er grunneier som eier vassdraget. - Kan grunneier av bekkefaret pålegges å vedlikeholde erosjonssikringen? - Er vi sikker på at grunneier vil ha økonomisk evne til det? Kan det legges ansvar på de få boligeierne på begge sider av bekken? Hvilken rolle spiller det at boligområdene ovenfor medfører større flomtopper? - og økt fare for erosjonsskader?
Finansiering av overvannstiltak ved hjelp av avløpsgebyr Fra www.miljokommune.no Finansiering av overvannstiltak gjennom vann- og avløpsgebyrer (17.desember 2014) Kostnader som åpenbart kan dekkes er utgifter til drift og vedlikehold av ledningsnettet og renseanlegg. Adgangen til å dekke utgiftene vil være uavhengig av om det er snakk om rene overvannsanlegg eller anlegg for både overvann og spillvann.
Finansiering av overvannstiltak ved hjelp av avløpsgebyr Fra www.miljokommune.no Finansiering av overvannstiltak gjennom vann- og avløpsgebyrer (17.desember 2014) Tiltak for å avlaste ledningsnettet eller renseanleggene vil også kunne finansieres av gebyrene. Eksempler på dette kan være separering av rør slik at overvann skilles fra spillvann. Dersom det mest hensiktsmessige tiltaket i forbindelse med separering av rør for eksempel er å infiltrere overvannet i grunnen eller lede det til et vassdrag, så kan utgifter knyttet til dette også dekkes. Det er imidlertid en forutsetning at tiltaket er nødvendig for at kommunen skal kunne drifte sine avløpsanlegg på en god måte. Det går derfor en grense mot rene miljøtiltak og tiltak som for så vidt utløses av behovet for tiltak på avløpsnettet, men som i type eller omfang går ut over dette. Eksempler på dette kan være anleggelse av parkanlegg, planting av trær og så videre. I slike tilfeller kan tiltaket bare delvis finansieres av gebyrinntekter. Grensen må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Kravet om at kostnaden må være nødvendig for kommunen utelukker tiltak som kan finansieres med andre midler eller som kan kreves gjennomført av andre, for eksempel gjennom pålegg. Hva med vedlikehold av åpne bekker i og fra tettbygde områder
Bruk av avløpsgebyrer til overvannstiltak: Hva sier svensk lov? Det er verd å studere den svenske «Lag om allmänna vattentjänster» om finansiering av overvannsanlegg. Den svenske «propositionen til lag» åpner opp for stor frihet i valg av tekniske løsninger, så lenge de er teknisk gode og viser god samfunnsøkonomi. http://www.riksdagen.se/sv/dokument-lagar/forslag/propositioner-och-skrivelser/prop- 20050678-Allmanna-vatte_GT0378/ «Enligt vårt förslag skall även avvattningssystem som inte är ledningsbundna kunna ingå i en allmän dagvattenanläggning. Huvudmannen skall kunna ta ut både anläggnings- och brukningsavgifter för att dagvatten genom ett sådant avvattningssystem leds bort från fastigheter utan att det upprättas någon förbindelsepunkt för ändamålet.» Fra Helsingborg, Sverige Foto: Hans Bäckman, Svenskt Vatten, Foredrag, Luleå, mai 2015
Åletjernbekken på Vaddrette: Hvem skal vedlikeholde bekkefaret? På slutten av 1800-tallet: Norges første sulfittcellulosefabrikk, og vedlikehold av bekkefaret var ikke noe problem. Gjennom det gamle fabrikkområdet Fra Skotfossvegen ned til fabrikkområdet 2015 eller 2017: Kommunen overtar vedlikeholdet av slike bekker? Bekken blir da et vanlig overvannsanlegg, og vedlikeholdskostnadene dekkes av inntekter fra avløpsgebyr. Foto: Hentet fra Telemark museum
Ikke alle bekker trenger å være eid av kommunen Idyll: En bekk fra Gulset til Falkumelva våren 2014. Her er det flere fjellterskler og stor stein i bekkefaret. Bekkefaret er stabilt for dagens flomforhold. Bekken krever lite vedlikehold, og det er ikke viktig at kommunen eier slike bekker.
Bekker i områder med dårlige grunnforhold En naturlig flomveg fra et stort boligområde: Den åpne bekken tar overvannet fra store boligområder på Klyve i Skien. Bekken er erosjonssikret med sprengstein. Kostnadene ble dekket av Skien kommune. Kommunen eier på begge sider bekken en smal stripe der selve bekken går, men kun over en strekning på 150 m av 450 m ned til Porsgrunn grense. Grunnforholdene er så dårlige at Skien kommune burde eid hele bekken. Sett mot nord Sett mot sør
Bekker i områder med dårlige grunnforhold En naturlig flomveg fra et stort boligområde: Den åpne bekken tar overvannet fra store boligområder på Klyve Pukk i VA-grøft drenerer Bekk Grunnforholdene er dårlige (siltig leire med tynne lag av finsand (høyt vanninnhold)). Bekken er erosjonssikret i bunn VA-grøftene på begge sider har pukk (hindrer at det bygger seg opp et vanntrykk i sprekker i tørrskorpeleira i øvre del av leiravsetningen Hageavfall o.l. må ikke tippes i skråningene ned mot bekken
Leirras i bekkedaler: Må forebygges nær boligområder Plan- og bygningsloven Kapittel 27 Tilknytning til infrastruktur 27-2, 5. ledd (Avløp): «Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering av eksisterende byggverk.» Byggetrinn under arbeid Leirras nær forrige byggetrinn Fra den siste geotekniske rapporten for boligområdet, som nå er under arbeid: Etter ferdig utbygging vil området bli betydelig avvannet i forhold til opprinnelig situasjon og dermed oppnå større generell sikkerhet mot erosjon og skred. Dette forutsetter imidlertid at de enkelte tomtene utformes / arronderes slik at alt over- og takvann føres ut mot det etablerte veg- og grøftesystemet.
Utslipp av overvann fra tettbygde områder krever tiltak i naturlige bekker Lensmannsbekken i Skien: Erosjonssikring av overvannsutløp Overvannsutløp måtte erosjonssikres. Steinfyllingen på høyre side av bekken er utformet og tildekket med leire slik at den skal kunne bli et bra salamandar-hi.
Sand fra overvannsnettet reduserer kapasiteten til bekker med lite fall Mortensbekk i Skien: Overvann fra store boligområder renner ut her Sand avleirer seg i bekken, og kapasiteten reduseres. Skien kommuner rensker bekken med noen års mellomrom.
Mange bekker har stor betydning for både fisker, dyr og mennesker Vestre Klyvebekken i Porsgrunn og Skien