-en utfordring for helse og sosialsektoren



Like dokumenter
Når pasienten setter seg i førersetet

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Bedre med individuell plan (IP) på nett?

Nettbasert individuell plan: -samhandling som en mulighet eller en utfordring ut fra uensartede aktørers ulike forutsetninger.

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Plan for videre samhandling?

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling?

Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Individuell plan (IP)

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Habilitering gode eksempler på samhandling

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene

Gruppen møter som regel ca. to ganger i året. Da evaluerer man tiltakene som er satt i gang tidligere, samtidig ser man om behovene har endret seg.

RUTINER OG PROSEDYRER FOR Å SIKRE KOORDINERTE TJENESTER TL DE SOM TRENGER DET

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Askøy, et lite stykke Norge

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator- håndboka OPPL ÆRING OG VEILEDNING AV KOORDINATORER I RYGGE KOMMUNE

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan og koordinator

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE

Kongsberg kommune. Side 1. System for koordinering for brukere med langvarige og sammensatte tjenestebehov

Frokostmøte Koordinerende enhet

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS

I 2010 har Koordinerende enhet bestått av kontaktpersoner fra de områder som figuren illustrerer. Habilitering barn

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

VERDAL KOMMUNE ÅRSRAPPORT KOORDINERENDE ENHET 2011.

VEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Etablering av Samhandlingsteam

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

KE s overordnede ansvar for IP - nasjonale krav og føringer

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Helhetlig tjenestetilbud

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

«Min oversikt IP» REHABILITERINGSKONFERANSE NSH 28. mai 2019

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf:

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Har vi helhetlige tjenester..

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

KOORDINERENDE ENHET INDIVIDUELL PLAN GOD PRAKSIS

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan for psykisk helse (barn og unge) Verktøy for planlegging og samhandling

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Hva er koordinatorskole? Hva innebærer koordinatorrollen? Velg Vis Maler Lysbildemal for å endre denne teksten

ÅRSRAPPORT 2013 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING. Synlig og tilgjengelig

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST)

Koordinerende enhet i Nord-Trøndelag Kommuner og spesialisthelsetjeneste

In I dividuell P l P an

Helsedirektoratets rolle

PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Retningslinjer for koordinering og samhandling i Leikanger kommune: Koordinerande eining har mandat til å oppnemne koordinator.

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Metoder og starthjelp. Hvordan komme i gang med IP? Praktiske erfaringer og noen forskningsresultater

Kim Espen Hansen Koordinator for barn og unge, Tildelingsenheten Østre Toten kommune

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Bruk av individuell plan

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Gjelder for: Steinkjer Kommune Godkjent av Koordinerende enhets systemnivå Avdelingsforum:

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

GJELDER FOR VERRAN KOMMUNE. Godkjent av: Koordinerende enhet

Sak 15/12 Individuell Plan

FORORD 1.0 INNLEDNING 2.0 BAKGRUNN 2.1 Nasjonale krav og føringer 2.2 Kommunens verdigrunnlag 2.3 Forankring i Kommuneplan 2.

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Transkript:

De sier de vil, men får det ikke til!! Mangelfull samhandling rundt individuell plan elektronisk eller ikke. Spl, MI. stipendiat Jorunn Bjerkan, NTNU/ HMN RHF Jorunn.bjerkan@ntnu.no Fagdag individuell plan HMN RHF Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helseog/eller sosialtjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan 4 -en utfordring for helse og sosialsektoren 1

Intensjon med IP er brobygging (e)-ip en kort repitisjon IP er lov- og forskriftsfestet IP er både et dokument og en prosess eip er i tillegg et elektronisk dokumentasjons- og samhandlingsverktøy med tilgang for tjenesteytere og tjenestemottakere IP og eip: Samtykkebasert Sterk fokus på brukermedvirkning Kun Èn plan pr. tjenestemottaker En fast kontaktperson (koordinator) Plansamarbeid er ofte organisert i en ansvarsgruppe 2

Status IP: Utbredelse og antatt behov. Ordningen er innført for under 0.5 % av landets innbyggere Estimert behov: 2,5-3 % SamPro: Internettbasert IP utviklet av Helse Midt Norge RHF og Visma, (ca 65 kommuner i drift, -40 i midt) Andre IKT-løsninger for IP: Nettbaserte løsninger (Acos) Del av EPJ ( flere leverandører) Andre IKT- løsninger ( 1 kommersiell, div. andre lokale løsninger og maler) -Om kommuners samhandling rundt IP Spørreundersøkelse i 20 % av landets kommuner, 2006, J. Bjerkan Prosentvis fordeling Tar initiativ til IP Er koordinator for planer Deltar/samhandler i planprosessen Pasient/bruker pårørende Syke og vernepleiere Helsesøstre Fysio-ergoterapeuter ofte 19 62 Av og til 44 36 sjelden 37 2 ofte 2 54 32 30 Av og til 3 43 42 33 sjelden 72 4 20 37 ofte 54 46 59 Av og til 38 39 20 sjelden 2 10 3 Sosionomer Barnevern og PPT Flyktningetjenesten Fastlegen Sykehus Lærere og forskolelærere 38 25 3 0 17 23 45 37 12 31 45 40 18 40 85 69 28 38 42 0 9 15 29 4 18 19 29 96 82 67 57 44 1 26 31 45 30 41 13 36 56 37 10 7 39 28 8 12 3

Flere utfordringer: Lav kunnskap om IP, spesielt i somatiske enheter og NAV Planer er ulikt oppdatert og distribuert Planer er duplisert Manglende innsyn for tjenestemottakere Ved eip ( erfaring fra SamPro-prosjektet): Variabelt IKT-nivå blant ansatte og brukere Tilgangsterskel: Variabel PC-tilgang/internett-tilgang Påloggingsterskel: Et ekstra system å logge seg på Opplæringsterskel: Grunnopplæring og endringer ved nye programvareversjoner Tiltak for å legge til rette for bruk av IP: Planmaler, Kurspakker Veiledere fra SH-dir Opplegg fra Fylkemannen/ SKUR/SINTEF helse Web-basert løsning E-læringspakker 4

Årsaksmodell for å belyse mangelfull IP-samhandling Organisasjonsstruktur og (e)ip Hovedutfordringen: IP har et styringsproblem! Det mangler tilrettelegging for samhandling på tvers av hierarki, profesjoner og stillinger: Ingen klar forankring med ressurser fra ledelse Ikke klart mandat for oppgaven Flere strukturelle barrierer: Juridiske: lovverk i strid Økonomiske: Hvem betaler hva, når? 5

Rollemønstre og (e)ip Profesjoners ulikheter Ulike hierarkiske nivå Å ikke kunne styre egen tid Å ikke kunne velge bort eller delegere oppgaver Sprikende perspektiv: Eget fag - samhandling med andre Brennende engasjement -vegrerne Brukerens portvakt - advokat Effektivitet - kvalitet IP i et kjønnsperspektiv: flink-pike-syndromet Holdninger og (e)ip -oppfatninger og forståelse Hvordan forholder deltakere i et IP-samarbeid seg, og på bakgrunn av hva? Uuttalte eller ubevisste Personlige Rollebaserte og /eller sosialiserte Kjønn og rolle/fag 6

Teknologi og (e)ip Strategier og verktøy Prosentvis fordeling Alltid/ofte Av og til Sjelden/aldri IP skrives ved hjelp av EPJ 13 5 69 IP skrives i spesielle IKT-system 26 7 48 IP skrives i vanlig tekstbehandling 61 13 8 Ip skrives for hånd 23 13 48 Å møtes for å skrive en plan 84 10 0 Bruk av brev og E-post 8 12 70 Bruk av telefon 15 30 47 Det sendes ut kopi av plan 70 12 10 Fra kommuneundersøkelse, 2006, J. Bjerkan En mulig forklaringsmodell: IP som prosjekt i lys av struktur og rolle Prosjekter: Prosjektgrupper er løsrevet fra linjeorg Prosjektleder oppnevnes/ansettes Klare rammebetingelser: Tidsramme Mandat Myndighet/anerkjennelse Ressurser (personell og økonomi) Mål og resultatorientering IP: =prosjektform =Koordinator Fagperson, brukerradvokat, flink pike/utvidet husmorrolle eller profesjonell prosjektleder??? IP har uklare strukturelle betingelser Uklar tidsplan, Uklart mandat Uklar ansvarsfordeling og myndighet/anerkjennelse Ressurser mangler Uklar målstyring og resultatevaluering 7

Hvilke prosjekt kan lykkes under slike rammebetingelser? Skoler, alle nivå / PPT NAV Somatisk spesialisthelsetjenest Psykiatrisk spesialisthelsetjene Rusbehandling Hjemmetjenesten Andre.. Fastlegen Hvordan nå målsettingen for (e)ip?? 1: Få på plass forankring og struktur: i ledelsen tverrfaglig og tverretatlig ansvar for behov for tid og ressurser til gjennomføring 8

Hvordan nå målsettingen for (e)ip?? 2: Få på plass forståelse av holdninger og roller: Forstå kompleksiteten i samhandlingen Kjenne roller og skjønne hvilke hatter man har på Brukerstyring opp mot faglighet Erkjenne egne reaksjonsmønstre og holdninger Hvordan nå målsettingen for (e)ip?? 3: Få på plass verktøy/ teknologi som duger: Ressurspersoner og -grupper på både IP og eip Sammenholde med koordinerende enheter (Krav i forskrift om habilitering og rehabilitering) Pragmatiske og enkle løsninger for planarbeidet IKT-verktøy som svarer til behovet Informasjon og opplæring: E-læring, kurs, ressurspersoner 9

10