FYLKESINFO 13/2007 Vår dato Avdeling Vår referanse 2.3.2007 Avdeling for lønns- og arbeidsvilkår 06/00653-13 Vår saksbehandler Arkivkode Arne Olav Kristensen 441.0 Fylkeslagene Undervisningsbegrepet En vanlig definisjon av undervisning er en intensjon om å framkalle læring hos en annen. Planlagt og systematisk påvirkning som har til hensikt å fremme visse kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos eleven, hos den lærende. (Pettersen, 1997). I undervisning er altså intensjon om læring det vesentlige. Undervisningsbegrepet i avtalemessig sammenheng De første diskusjonene om/angrep på undervisningsbegrepet oppstod midt på 90- tallet og hadde sitt utspring i en skøytedag i grunnskolen på Karmøy. I tillegg var det enkelte andre spredte tilfeller utover i 90-årene. Skoleåret 2000/2001 var det i ferd med å utvikle seg en praksis med å konvertere leseplikt som av organisasjonene ble oppfattet å være i strid med avtaleverket. Det var særlig i videregående opplæring at noen fylkeskommuner mente det var anledning til å konvertere leseplikten for eksempel når lærerne arbeidet i såkalte studieverksteder med å veilede elevene. 27.08.01 ble det undertegnet en uenighetsprotokoll mellom lærerorganisasjonene og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) om forståelse av pkt. 2.1 i særavtalene om leseplikt og tidsressurser i henholdsvis grunnskolen og den videregående skolen. Pkt. 2.1 i de aktuelle særavtalene om leseplikt har bestemmelser som regulerer beregning av arbeidstid når læreres leseplikt konverteres til andre oppgaver enn undervisning. Tvisten gjelder altså begrepet undervisning i følgende avtalebestemmelse: Dersom noe av leseplikten konverteres til andre oppgaver enn undervisning, skal arbeidstiden - bunden og ubunden - pr. konvertert time tilsvare: I realiteten dreier dette seg om hva som skal kunne legges inn i arbeidsplanfestet tid uten at det belaster årsrammen for undervisning. Utdanningsforbundet stevnet staten v/ufd inn for Arbeidsretten som avsa dom i saken (sak nr. 34/2001) 20. desember 2002. Udanningsforbundet la ned følgende påstander som vi ikke fikk medhold i: Prinsipalt: Når lærer er sammen med skolens elever i en situasjon der de tilkommer opplæring, skal læreren anses å ha undervisningsoppgaver etter særavtalene om leseplikter og tidsressurser.
2 Subsidiært: Som undervisningsoppgave for lærer anses inspeksjon ved eksamen, tentamen og andre prøver samt deltakelse ved leirskole, aktivitetsdag (idrettsdag), studieverksted, ekskursjoner, skoleteater, skolekonserter, julegudstjeneste og aktiviteter av lignende karakter der lærer er sammen med skolens elever i en situasjon der de tilkommer opplæring. Dommen Under følger utdrag av dommen i Arbeidsretten med våre understrekninger. Det er viktig å huske på at konverteringsbegrepet, herunder omregningsbestemmelsene, ble tatt ut av avtaleverket ved forhandlingene pr. 01.05.04. Utviklingen i avtaleverket har ført til at spørsmålet om en oppgave skal anses som undervisning eller ikke, nå vil ha betydning for om den skal godskrives med årsrammer for undervisning eller ikke. Oppgaven vil uansett måtte utføres innenfor arbeidsplanfestet tid og det vil være rektors ansvar å sørge for at det gis tilstrekkelig tid til å utføre arbeidsoppgavene som tillegges læreren, samt å gjøre en samlet vurdering av lærerens totale arbeidsbelastning. Utdrag av dommen i Arbeidsretten: **** I undervisningssektoren har begrepet undervisning først og fremt vært knyttet til den tradisjonelle klasseromsituasjonen, hvor en lærer aktivt forestår opplæring av elever. Etter hvert som nye pedagogiske metoder er utviklet, er det imidlertid på det rene at uttrykket "undervisning" etter alminnelig oppfatning har en langt større rekkevidde enn dette, og således dekker flere aktiviteter og gjøremål. Så langt er det også enighet mellom partene. Uenigheten gjelder spørsmålet om - og eventuelt på hvilken måte begrepet undervisning lar seg oppsummere i en enkel og kortfattet definisjon. Enkelte hovedtrekk ved avgrensningen er åpenbare. Det er således enighet om at forutsetningen for at det skal være tale om undervisning, er at lærerens oppgaver utføres i samvær med elever. Videre er det på det rene at ikke enhver form for slikt samvær omfattes. Her er det tilstrekkelig å nevne partenes enighet om at ren inspeksjonstjeneste under elevenes pauser, og andre gjøremål i liknende situasjoner hvor elevene ikke "tilkommer opplæring", må regnes som "andre oppgaver enn undervisning" i forhold til konverteringsbestemmelsene. Disse presiseringene er det ikke grunn til å gå nærmere inn på, og retten ser bort fra dem i det følgende. Etter dette blir spørsmålet i saken om det er tale om "undervisning" i enhver situasjon hvor en lærer er sammen med elever som tilkommer opplæring. Det følger av anførslene at det etter Utdanningsforbundets syn er samvær med elevene som under slike omstendigheter er det avgjørende kriterium, og at dette må gjelde uavhengig av
3 arten og innholdet av de oppgaver læreren utfører. Etter Arbeidsrettens syn er dette å strekke uttrykket "undervisning" for langt i forhold til det som ut fra en vanlig språklig forståelse kan sies å ligge i dette uttrykket. Dette må gjelde selv når dagens undervisningsformer tas i betraktning. Utgangspunktet er således at Utdanningsforbundets vidtfavnende definisjon av undervisningsbegrepet ikke har støtte i tariffavtalens ordlyd. Arbeidsretten bemerker her først at disse bestemmelsene regulerer adgangen til å konvertere deler av "leseplikten", som omfatter det antall rene undervisningstimer en lærer etter tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler har plikt til å utføre. Om dette kan det som utgangspunkt vises til fremstillingen i NOU 1977: 4 pkt. 6.2, som etter begge parters syn utgjør det sentrale forarbeid til de aktuelle særavtalene. Således bygger konverteringsbestemmelsene utvilsomt på en forutsetning om at timer med leseplikt har større vekt enn andre arbeidstimer i det regnskap som danner grunnlag for fastsettelsen av lærernes årsverk i særavtalene om arbeidstid. Retten legger til grunn at denne vektleggingen først og fremst har bakgrunn i at lesetimene inngår i et pedagogisk opplegg som læreren må delta i utformingen av, og at det gjennomgående vil knytte seg for- og etterarbeid av varierende omfang til de enkelte leseplikttimer. Mot denne bakgrunn finner Arbeidsretten det klart at det ved vurderingen av om en arbeidsoppgave er å regne som noe annet enn "undervisning" i de aktuelle særavtalenes forstand, må legges vesentlig vekt på om læreren har deltatt i utarbeidelsen av det pedagogiske opplegget for den elevaktivitet arbeidsoppgaven inngår som en del av. Retten nevner i denne sammenheng at staten under hovedforhandlingen har erkjent at en arbeidsoppgave i alminnelighet må regnes som undervisning dersom denne forutsetningen er oppfylt. Videre har statens representanter på direkte spørsmål fra retten ikke kunnet påvise konkrete eksempler på oppgaver som ikke er å regne som undervisning når situasjonen er slik. Likeledes finner Arbeidsretten det klart at det vil ha vesentlig betydning for den konkrete vurderingen av enkelttilfeller om det til den aktuelle arbeidsoppgaven er knyttet for- eller etterarbeid som må utføres innen den ubundne delen av lærerens arbeidstid. Retten nevner at staten også på dette punkt har gått langt i retning av å erkjenne at det vil foreligge "undervisning" dersom situasjonen er slik. Staten har også gjort gjeldende at det ved den konkrete vurderingen må legges vekt på om de aktuelle oppgavene er av en slik art at de krever pedagogisk utdanning. Arbeidsretten er enig i at dette kan være et relevant moment, for så vidt som et slikt kjennetegn ved arbeidsoppgaven vil være et tungveiende argument i retning av at det foregår "undervisning" i konverteringsbestemmelsenes forstand. På den annen side kan det ikke i seg selv være et avgjørende argument i retning av konverteringsadgang,
4 at en oppgave ikke krever pedagogisk utdannelse. Dersom arbeidsoppgaven inngår som ledd i utførelsen av vedkommende lærers pedagogiske opplegg, vil både de rent passive tilsynsfunksjoner og andre gjøremål som kan utføres av ufaglærte, kunne bli å måtte regnes som "undervisning" i de aktuelle bestemmelsenes forstand. Under henvisning til bemerkningene foran finner retten det tilstrekkelig å slå fast at det i alminnelighet ikke vil kunne være tale om "undervisning" i de aktuelle bestemmelsenes forstand dersom en arbeidsoppgave ikke inngår i det pedagogiske opplegget for vedkommende lærers undervisning, og heller ikke medfører for- eller etterarbeid som må utføres i den ubundne delen av arbeidstiden. Av dette følger det at Utdanningsforbundet ikke kan gis medhold i sitt prinsipale syn på avtaleforståelsen. Slik Arbeidsretten ser det, er undervisningspersonalets virksomhet for mangfoldig til at det vil være mulig på generelt grunnlag å angi et enkelt og kortfattet kriterium for grensedragningen mellom "undervisning" og "andre oppgaver". I konkrete situasjoner hvor avgrensningen måtte by på tvil, må derfor avgjørelsen bero på en bred helhetsvurdering hvor flere elementer - herunder de kriterier retten har vært inne på foran - kan inngå. De omtvistede bestemmelsene gir således heller ikke grunnlag for å trekke grenser på generelt grunnlag etter hvorvidt det dreier seg om arbeidsoppgaver i tilknytning til "inspeksjon ved eksamen", "ekskursjon" eller "aktivitetsdag" m.v. Også i slike situasjoner kan arten og innholdet av lærernes arbeidsoppgaver variere sterkt, slik at bedømmelsen må bero på en konkret helhetsvurdering. Av disse grunner kan heller ikke Utdanningsforbundets subsidiære påstand føre frem. Konsekvenser av dommen - det videre arbeidet Ved tarifforhandlingene pr. 01.05.06 stilte Utdanningsforbundet krav om at partene skulle avtalefeste undervisningsbegrepet for bl.a. på den måten å få ned antall uenighetssaker på skolene. Dette kravet ble avvist av KS. Forståelsen av undervisningsbegrepet i den sentrale arbeidstidsavtalen, vil derfor basere seg bl.a. på den rettstilstand som følger av dommen i Arbeidsretten. Den siste arbeidsrettsdommen endret ikke rettstilstanden. Vi er enige med KS om at skolene og de lokale parter i forbindelse med forhandlingene om lokale arbeidstidsavtaler, bør prøve å avklare undervisningsbegrepet nærmere og da relatert til situasjoner/erfaringer på den enkelte skole. Dette kan være helt konkrete arbeidsoppgaver som for eksempel leksehjelp, elevsamtaler, studieverksteder og arbeidstid på heldagsprøver. Ut fra erfaringene på den enkelte skole må en prøve å avklare så godt som mulig hva oppgaven innebærer, for så å gjøre en helhetsvurdering bl.a. med grunnlag i det Arbeidsretten har uttalt. Vi vil minne om at det i denne situasjonen er full anledning til å komme fram til mellomløsninger. Det vil være sentralt å komme fram til løsninger som begge parter anser som rimelige ut i fra en vurdering av den totale arbeidsbyrden. Det legges til grunn at en lokal avtale skal gi et bedre læringsmiljø og arbeidsmiljø.
5 Elevsamtaler Elevsamtalen er sentral i underveis vurderingen av elevene, og Utdanningsforbundet mener at det må skje en oppvurdering av den og vurdering uten karakter. Elevsamtalen må settes inn i et system. Kravet om antall elevsamtaler har økt ved enkelte skoler, og til dels antatt store dimensjoner. Elevsamtalen kan være av en slik karakter at den må oppfattes som en del av undervisningen. Uansett vil en mer systematisk og økt bruk av elevsamtaler i underveisvurderingen, kunne avstedkomme behov for en reduksjon i årsrammen for undervisning for å hindre for stor arbeidsbelastning. Samlet sett er det derfor naturlig at når kravet til antall elevsamtaler øker, må det uansett hvordan denne defineres, skje en reduksjon i årsrammen for undervisning, slik at den samlede arbeidsbelastning ikke øker. Oppsummering Dommen i Arbeidsretten angir rettstilstanden når det gjelder å tolke undervisningsbegrepet i den sentrale arbeidstidsavtalen. Rektor har, etter gjeldende sentrale arbeidstidsavtale, en plikt til å gjøre en samlet vurdering av arbeidstakerens totale arbeidsbelastning. Dersom lærere gis tidkrevende, større oppgaver innenfor arbeidsplanfestet tid, må rektor også vurdere hvordan reduksjon i årsrammen for undervisning skal foretas. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Ole Petter Blindheim forhandlingssjef Arne Olav Kristensen seniorrådgiver