FULL SPLID MELLOM HUNDEFØRERE OG POLITIMESTER I TRONDHEIM. n Økt politikraft fra Storberget side 14-15. n Dømt for dokumentforfalskning side 16

FULL SPLID MELLOM HUNDEFØRERE OG POLITIMESTER I TRONDHEIM 17.02.2006 løssalg kr 45,- Nr 2 n Trondheim uten politihunder. n Fastlåst mellom hundeførere og politimester Per Marum. n Frykter menneskeliv vil gå tapt. n Problemet sprer seg til andre politidistrikt. side 6-7 n Hundeførere sier nei til NOKAS side 8-9 n Økt politikraft fra Storberget side 14-15 n Dømt for dokumentforfalskning side 16

NEI TIL NOKAS Belastningen av å være borte fra familien er stor. Derfor nekter hundeførerne fra Østfold å la seg beordre til Stavanger når NOKAS-ankesaken starter opp 20. mars. 8 Saker 5. Trenger 10 millioner 13. Slutter etter bråk 17. Yrkesskadeerstatning 18. Tverrfaglig samarbeid 20. Politiets troverdighet 22. Svindler for 3 milliarder 24. Miljøkriminalitet 26. Kritikk til Krimvakta 40. Forstår politiets frustrasjon 42. Spesialenheten 1 år 44. Nøkkelen til ditt medlemskap 45. Nytt masterstudium Faste sider 36. Debatt 48. Arne meinar 50. Politiets skjeve verden Politisivile diskrimineres 10 Øker politikraften Justisminister Knut Storberget mener evalueringen av politireformen viser at staten ikke oppnår tilstrekkelig politikraft av bevilgede penger. Det vil Storberget gjøre noe med. Grensekontrollørene ved Gardermoen arbeider side om side med politiutdannet personell, uten egen ATB-avtale. Det vil de ha en slutt på. 14 Fradømt retten til å jobbe i politiet 16 Politimannen var på utkikk etter jobb og forfalsket tjenesteuttalelsen fra sin studieveileder. Det skulle han aldri ha gjort. Nå er han fradømt retten til å jobbe i politiet for alltid. 28 Norsk politi i Kabul Spent stemning for norsk politi i Kabul etter karikaturtegningene av profeten Muhammed. Sikkerhetssituasjonen for de åtte norske politimennene og kvinnene er kraftig forverret, og de må holde seg innendørs. F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 3

Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel 23 16 31 00 Fax 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel 23 16 31 64 Mobil 419 19 015 thomas.berg@politiforum.no Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel 23 16 31 66 kjersti.bekken@pf.no Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer 03 2006 sendes på mail til redaksjonen innen 06.03.06 Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS www.inn.no politiforum@inn.no Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet 09.02.06 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 96. årgang Forside: Full splid mellom hunderførere og politimester i Trondheim Foto: Ole Martin Mortvedt Politivold prisverdig av Riksadvokaten Riksadvokaten har tatt initiativ til at beslutning om å anmelde saker med vold og trusler mot politi- og påtalemyndighetens tjenestemenn i større grad skal tas av ledelsen i politidistriktene. Overfor Politidirektoratet foreslår Riksadvokaten at politiet i større grad enn nå legger beslutninger om å anmelde et forhold for eksempel etter straffelovens 127 på ledelsesnivå i organisasjonen. Riksadvokaten viser til at det i dag er betydelig ulikheter i forhold til hva som aksepteres under tjenesteutøvelsen. Dette er et prisverdig tiltak, og som trolig kommer etter påtrykk fra blant annet Politiets Fellesforbund som tidligere har tatt dette opp med Riksadvokaten. Politiforum har flere ganger skrevet om tilfeller av grov vold mot tjenestemenn hvor Påtalemyndigheten har endt opp med påstand om samfunnstjeneste. Politiets tjenestekvinner og menn har behov for den beskyttelse og støtte samfunnet kan gi i vanskelige situasjoner. Og kriminelle skal vite at ubetinget fengsel venter den som forulemper politiet. Samfunnsstraff for slike lovovertredelser er et signal om oppmyking og at man i større grad tar hensyn til gjerningsmannen. Det er et feil signal. Derfor er det også grunn til å merke seg en kjennelse av 1. juni i fjor hvor Høyesterett fastslår at vold mot offentlig tjenestemenn skal straffes med ubetinget fengsel. Saken gjaldt et forhold hvor en tjenestemann var blitt bitt i låret under en arrestasjon. Jeg regner med at Påtalemyndigheten lokalt merker seg dette. Skal politiet underholde? Politiserier er god underholdning og trekker mange seere. Politiagentene og Med hjarte på rette staden er bare noen av mange populære serier som med velregisserte manus og profesjonelle skuespillere lager populær underholdning på fjernsyn. Politiserier har blitt så populært at det nå har blitt realityserier ut av det. I vinter har vi sett serien Kriminalvakta hvor et produksjonsselskap med kamera har fulgt virkelige politifolk ut på jobb. Ren underholdning produsert med tanke på profitt, men solgt til politiet under påskudd av at politiet trenger å komme nærmere publikum. For egen del trenger jeg ikke få vite hvordan man bestiller en kebab med mobiltelefonen. Jeg har heller ikke særlig glede av å høre tomprat ute i patruljebilen hjemme i TV-kroken. Helsides negative oppslag i tabloidavisene med bilder som viser politifolk kjørende uten bilbelte og pratende i mobiltelefonen under kjøring er ikke graverende, men likevel et lovbrudd. Det blir et pedagogisk problem for andre kolleger når slikt sendes på fjernsynsskjermen. Politiet er kjent for å bøtelegge medtrafikanter for disse forholdene. Den jobben blir ikke særlig mye enklere for kolleger som forsøker å håndheve disse reglene i et ærlig forsøk på å få det tryggere på veiene. At politiet foran kamera i samme serie også forsyner seg av drueklasen i butikken uten å betale for seg, er utenfor normen for hva publikum og kolleger forventer. Film er underholdning. Spørsmålet er bare om politiet skal medvirke til underholdning. Etter mitt syn har politiet en rekke andre og langt mer seriøse arenaer for å nå frem med sitt budskap. Jeg sier nei takk til mer politireality på skjermen. ISSN: 1500-6921 4 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6

nyheter budsjett Foto: Terje Andersen, Fædrelandsvennen TRENGER 10 MILLIONER for å komme i havn Trenden er klar. Stortinget svekker ikke lenger politiet, noe som gjenspeiler seg i budsjettet. Men alt er ikke rosenrødt. Agder går på sparebluss på fjerde året, og administrasjonssjef Trond Berntsen er bekymret over utviklingen. AV THOMAS BERG Nå tar Trond Berntsen et kraftig oppgjør med ressursfordelingen i politi-norge. På budsjettet for 2006 ble Agder tildelt 333, 8 millioner kroner. Året før var summen 314,9 millioner. I løpet av det siste året måtte Agder selge 11 kjøretøy og har redusert den totale bilparken fra 116 til 88 biler siden reformen ble innført i 2002. Dette skjer altså i et distrikt som har 10 byer og 27 tjenestesteder. Bilene er i dårlig stand, sikkerhetsutstyret er utdatert, og vi lever helt på grensen av det forsvarlige, sier Trond Berntsen. Han anslår at distriktet trenger 10 millioner ekstra for å komme seg opp på et anstendig nivå. Utfordringer Berntsen peker på tre årsaker til at distriktet er på felgen og vil ha problemer med å komme i balanse. n Alderssammensetningen av personell. 71 prosent av tjenestepersonene er over 40 år og distriktet får dermed store hopp lønnsmessig. n Agder består av 27 tjenestesteder og får store kostnader på husleie og sidekostnader som telefon, datautstyr og kjøretøyer. n Husleiekostnader. Hovedadministrasjonen ble pålagt å flytte inn i nyoppussede lokaler og dermed steg kostnadene med 10 millioner sammenlignet med tidligere. Fordelen med å ha mange personer over 40 år, er selvsagt at vi besitter en enorm kunnskap og kompetanse. Men reallønnsmessig er det negativt for distriktet. Av de 333, 8 millionene, er 10,5 øremerket den sivile rettspleien. Utfordringen med dette budsjettet er å levere det publikum forventer av oss. Vi får så vidt endene til å møtes, sier Trond Berntsen. I tillegg til at distriktet er langstrakt, finnes det et annet faremoment som må tas med i beregningene. Sommertid betyr feriekaos på Sørlandet med dobling av befolkningen og økning i kriminaliteten, mens ansatte skal avvikle lovpålagt ferie. Dermed må ekstra personell hentes inn, noe som selvsagt koster distriktet dyrt (fire millioner på ferievikarer red, anmerk.). I rute Mens Agder er direkte misfornøyd med det nye budsjettet, er situasjonen en helt annen i Søndre Buskerud. Lokallagsleder Jan Magne Hagen sier han er godt fornøyd med fordelingen og de kommer også bra ut på Fürst og Høverstad-modellen. Vi har fått en økning på 8,6 millioner kroner for å drifte den sivile rettspleien. Og det første overslaget vi har gjort, ser dette ut til å gå i pluss, sier Jan Magne Hagen. I fjor fikk Søndre Buskerud tildelt 205 millioner, mens i år ble budsjettet økt til 222 millioner. Men vi har fortsatt langt å gå på investeringsbiten. Både på kjøretøyog verneutstyrssiden har vi et stykke igjen før vi er i mål, sier Hagen. Flere andre distrikter har også signalisert at de er godt fornøyde med budsjettet, deriblant Romerike, Troms, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Vestoppland og Gudbrandsdalen. Ytterligere styrkning Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er ikke i tvil om at budsjettet for 2006 er bra og en videreføring fra året før. Men vi kommer selvsagt til å fortsette kampen mot et bedre budsjett i årene som kommer. Vi har fortsatt et godt stykke igjen på utstyrs- og bemanningssiden, også blant de sivile. Så jeg kan forsikre medlemmene om vi ikke kommer til å roe ned kampen om kronene, forsikrer Arne Johannessen, og legger til: I løpet av året skal vi ha en gjennomgang med Politidirektoratet av Fürst og Høverstad-modellen. Vi ser at noen distrikter, som Agder, kommer uheldig ut, og det ønsker vi å gjøre noe med. thomas.berg@politiforum.no SOL OG SOMMER: Politiet i Agder sliter økonomisk. Spesielt på sommerstid hvor distriktet overfylles av turister. F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 5

nyheter hundekonflikten i Trondheim MASSIV Dette er kravene: n Økning fra 1.400 til 5.000 kroner per måned i kompensasjon for merutgifter med å ha politihund. n Dekning av transportutgifter for hunden til og fra jobben. Har i dag utbetalt 180 kroner pr. måned i trikkepenger. n Dette er en avtale som ble inngått i 1986 uten at den er revidert i særlig grad. Disse politidistriktene har ny avtale: Oslo, Asker og Bærum, Romerike, Vestfold, Agder, Rogaland, Hordaland, Østfold, Troms, Helgeland, Søndre Buskerud, Nordre Buskerud, Haugaland og Sunnhordland, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Follo. I de resterende politidistriktene pågår det nå drøftinger bortsett fra ved Sør-Trøndelag og Telemark. Problemer også i Telemark Hundeførerne i Telemark har sagt opp avtalen om å stille sin private hund til disposisjon for politiet. 23. februar går oppsigelsestiden ut. AV Ole Martin Mortvedt Jeg har liten forhåpning til at vi finner en løsning før denne datoen. Samtidig presterer ledelsen i Telemark å tilby å bruke lønnsoppgjørets penger til å dekke kravet, sier Jone Blikra, PF-leder i Telemark. Blikra er oppgitt over kompetansen til egen politiledelse som ringte hundeskolen i Oslo for å finne ut hvor mye det kostet å ha hund. De driver med pudler og utstillingshunder. Det er milevis fra det å drive med en aktiv politihund, og gir et helt håpløst sammenligningsgrunnlag. Toppen på frekkhet var at ledelsen ville løse konflikten med å bruke politihunder fra nabodistriktene Vestfold og Agder politidistrikt. Politimesteren ønsket å bruke nabohundene som allerede hadde fått en avtale lik den som politihundeførerne i Telemark ba om, og han var villig til å betale det samme som han nektet egne hundeførere. Dette er en logikk som det er vanskelig å skjønne, sier Blikra som viser til at det i 2005 var 180 hundeoppdrag i Telemark. Regningen for å bruke nabohundene på bare 60 av disse oppdragene ville kommet på over én million kroner, langt over det en avtale med hundeførerne ville kostet. Hvis hundemiljøene nå raderes bort, vil det ta opp mot 12 år å bygge det opp igjen, advarer Politihøgskolens fagansvarlige for politihunder, Per Arne Søldal. Han presiserer at han ikke ønsker å ta stilling til den pågående konflikten. 6 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6

KRITIKK mot Trondheims politimester Konflikten mellom politimester Per M. Marum og Trondheims hundeførere har resultert i at hundene er tatt ut av tjeneste. Politimesteren nekter å gi hundeførerne den samme økonomiske avtalen som 15 andre politidistrikt. Fastlåst: Politihundefører Petter Flisen har sammen de andre hundeførerne kjørt en fast linje i drøftinger med politimesteren. Foto: Nina Tranø Leth-Olsen Tekst og foto: Politihunder er sentrale i forhold til en rekke oppgaver, og med på å forebygge alvorlige hendelser. Det preger hverdagen vår at vi ikke får brukt politihunder i tjeneste, sier politibetjent Anne Britt Rugstad. Av Mari Fossheim Dette er en konflikt som aldri burde ha oppstått. Det er ikke et urimelig krav hundeførerne stiller, og ledelsen Ole Martin Mortvedt 12. desember ble politihundene i Sør-Trøndelag tatt ut av tjeneste. Sju år gamle Dolk vil heller finne savnede, fange skurker og være med far Petter Flisen på jobb. Han liker ikke slaraffenlivet i det hele tatt, nå kommer han helt ut av trening, sier Flisen. En politihundsinke Det eneste vi ber om er at vi får en tilsvarende avtale som hundeførerne har fått i andre politidistrikt. For meg er det uforstående at vi ender opp med helt forskjellige hundeavtaler rundt om i landet når vi har ett nasjonalt opptreningsprogram, og én nasjonal godkjenningsordning likt for alle hundeførerne, sier Petter Flisen. Han viser til at i andre politidistrikt har de fått aksept for at det faktisk koster en del kroner å holde privat hund for staten. Petter Flisen mener den manglende viljen til å inngå en ny avtale er enda mindre forståelig når Sør-Trøndelag unnlot å bruke ni millioner kroner av fjorårets budsjett. Det var i hvert fall penger burde være lydhøre, påpeker politibetjent Anne Britt Rugstad ved sentrum politistasjon i Trondheim. Hun mener uenigheten om godtgjørelsen for hundeholdet påvirker politiarbeidet, og til syvende og sist er det publikum som blir skadelidende. Politihunden letter vår operative politihverdag. Hunden er sentral i forhold til mange områder. Innbrudd, gjennomsøk av bygg, narkotikabeslag, uteaksjoner samt lete etter voksne og barn som har gått seg bort, er blant de i systemet. Jeg vil si det så sterkt at politimester Marum viser en unnfallenhet når det gjelder det politioperative. Han er i stedet mer opptatt av økonomistyringen uten å tenke på verken publikums behov eller de politioperative behov, sier Flisen opprørt. Ignorert På vårparten i fjor fremmet de 12 hundeførerne i Sør-Trøndelag krav til politimesteren om bedre dekning av faktiske utgifter forbundet med å ha en politihund hjemme. Jeg føler at politimesteren har ignorert oss. Vi har ikke fått noen kommentar til våre argumenter, annet enn at han har tilbudt en samlet sum som vi kunne fordele på hundene, sier Flisen, og fortsetter: Vi vet at våre tjenestehunder har reddet menneskeliv, og vi vet våre hunder har vært med på å forhindre alvorlig skade på tjenestemenn. Det er åpenbart at det blotte nærvær av en skarp politihund er med på å legge en demper på utagerende oppførsel ute i tøffe oppdrag. Jo lenger vi står uten en avtale, jo større sjanse vil det være for at dette får alvorlige konsekvenser, sier Flisen. En konflikt som aldri burde ha oppstått oppgavene som har blitt rammet. Vi har blitt nødt til å kalle inn eksterne krefter, men kapasiteten er mangelfull til tider og vi kan ikke forvente å få bistand, slår hun fast. En politihund kan brukes til så mye, vi opplever en helt annen reaksjon når vi har med politihund, og jeg er overbevist om at hundene er med på å forebygge alvorlige situasjoner, sier Rugstad. Ikke først på åsteder Politimesteren har signalisert at han vil ta i bruk sivile søkshunder for å erstatte politihundene. Vi mister da første politimann på åsteder. Åstedene må da ivaretas av en sivil utenfor politiet som ikke har noen forutsetning for å håndtere viktige politioppgaver. Det samme med redningsaksjoner ved snøskred. Politiet er trent på å lede aksjoner når det står om minutter. Det er utrolig at Marum nå ser ut til å være villig til å se bort fra slike viktige politioperative forhold når han lar være å komme oss i møte, sier Flisen. Siden konflikten tok til, er det nærmere 250 oppdrag som hundepatruljene normalt skulle håndtert. Det er ingen som har tid til å gjennomføre en grundig narkotikaransaking uten hund, de få beslagene som nå gjøres, er det vi finner under selve pågripelsene, sier en politikilde til Politiforum. Samtidig har mannskapet fått ordre om ikke å føre forespørsel etter politihund i PO politiets dataprogram for føring av oppdrag. mari.fossheim.no redaktor@pf.no Les mer på neste side F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 7

nyheter hundekonflikten i Trondheim Marum avviser kritikken Politimester Per Marum stiller seg undrende til at den ene parten skal stille den andre parten personlig ansvarlig for konsekvensene av at enighet ikke ble oppnådd. Av Ole Martin Mortvedt I dette konkrete tilfellet kom vi ikke frem til enighet. Jeg kan imidlertid forsikre leserne av Politiforum om at jeg kjenner mitt ansvar som politimester og tar dette på alvor, sier Per Marum. PF Sør-Trøndelag holder deg personlig ansvarlig hvis det skulle oppstå en livstruende situasjon på publikum eller tjenestemann hvor det ville vært naturlig at det var bistand av politihund? Når det gjelder uenighet innenfor arbeidslivets spilleregler, bestreber jeg å ha et profesjonelt forhold til dette. I henhold til hovedavtalen, har partene et felles ansvar for å komme frem til enighet, svarer Marum. Er det uproblematisk at hele hundetjenesten nå ligger brakk? Rapportene inn til meg viser at vi finner måter å løse oppdragene på også uten en hundetjeneste. Innenfor redning bruker vi Norske Redningshunder i større grad enn tidligere. Vi har erfarne og gode operative uteledere som løser skarpe oppdrag på en utmerket måte også uten hund. Vi har i perioden beslaglagt mer narkotika sammenlignet med samme periode i fjor. Men jeg er den første til å innrømme at det ikke er uproblematisk å være uten hundetjeneste, og derfor har jeg satt et klart mål om å etablere en hundetjeneste på basis av den utredning som nå pågår i distriktet. Hvorfor trenger politidistriktet å foreta en ny utredning om hundetjenesten allerede nå, det er ikke mange år siden den sist var vurdert? Vi har sett det slik som følge Utgifter med å stille med privat politihund knyttes til: Økt slitasje på bil Behov for en egen hundebil privat Fôr Veterinær Utstyr Behov for å ivareta hunden etter at den er pensjonert Steil: Politimester Marum står uten operative politihunder i Sør Trøndelag politidistrikt. Han vil ikke bøye av for kravet fra politihundeførerne. av den nye situasjonen at det er nødvendig å foreta en grundig utredning. Vi må blant annet vurdere behovet for en hundetjeneste, organisering og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, hvilken responstid det skal være og kompetansen som kreves. Dette må vurderes i en kost-nytte-analyse. Her er det viktig at de operative lederne bidrar med sine meninger. Det tilbudet som er gitt i Sør-Trøndelag politidistrikt anser jeg totalt sett som et godt tilbud og betydelig over det som hundeførerne mottar i dag, mener politimesteren. Hvis du mener det er for mange politihunder i Sør-Trøndelag, ville det ikke være naturlig å forholde seg til naturlig avgang i stedet for nåværende fremgangsmåte? Hvorvidt vi har for mange politihunder i Sør-Trøndelag vil jeg ikke ha noen formening om før jeg får se utredningen. Hvordan ser du på det politioperative arbeidet? Jeg er opptatt av politioperativt arbeid, og jeg vil at vi skal holde budsjettene. Målet er å holde budsjettet for å få mest mulig ut av pengene for nettopp å bedre rammebetingelsene for det operative personellet. Krever involvering fra andre familiemedlemmer Økt slitasje på hus Har ansvaret for hunden 24 timer i døgnet sju dager i uka, virkedager, helg og ferier. NOKA Når NOKAS-ankesaken starter opp 20. mars, blir det uten hundeførere fra Østfold. Det lover hundefører Stig Øvergård. Belastningen av å være borte fra familien er hovedgrunnen. tekst og foto THOMAS BERG Lill Anita Øvergård har sittet hjemme alene i ukevis med to barn og en hund mens mannen Stig var beordret til NOKAS-rettssaken. Hun legger ikke skjul på den voldsomme belastningen det har medført. Nå vet jeg hvordan det er å være alenemor. Forskjellen er bare at jeg ikke får avlastning i helgene, sier Lill Anita Øvergård. Hundeførerne nekter å stille seg til disposisjon i neste runde av NOKAS-saken. Det gleder Lill Anita Øvergård seg til. Daglig drift Lill Anita og Stig Øvergård, som er talsmann for hundetjenesten i Østfold samt hovedtillitsvalgt for Sarpsborg politistasjon, har to barn på tre og 11 år. Å få den daglige driften av familien til å gå rundt når Stig er borte i ukevis, har skapt store problemer for Lill Anita. Spesielt med tanke på å hente og bringe barna til og fra barnehage og ulike aktiviteter på ettermiddags- og kveldstid. I tillegg mistet hun faren sin mens Stig var beordret til NOKAS-saken. Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt klar for å gå gjennom en slik prosess en gang til hvis Stig blir beordret til å reise til Stavanger, sier Lill Anita Øvergård. Den økonomisk godtgjørelselsen for omsorg for barn er et annet problem. Min kone ikke får kompensasjon for 8 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6

nyheter beordring S-NEKT fra Østfolds hundeførere NEI TAKK: Stig Øvergård og resten av hundeførerne fra Østfold nekter å stille opp i andre runde av NO KAS-rettssaken. pass og omsorg av barna. I de tilfeller der vi må leie barnevakt blir dette kompensert, men ikke der min kone må overta for meg. Dette er nok et aktuelt punkt for ikke å reise, mener Stig Øvergård. Ikke frivillig Det har gått så langt at Lill Anita måtte fortelle sønnen på 11 år at han ikke kunne dra på karatetrening en kveld fordi hun ikke hadde noen til å kjøre han på trening mens hun var hjemme for legge datteren. Mulighetene til et sosialt liv i perioden Stig er borte, blir tatt fra meg. Jeg er nødt til å legge alt til side de tre ukene han er i Stavanger. Det blir ikke helt det samme å trene aerobic foran TV sammenlignet med å gjøre det på SATS. Hvordan ville du løst denne situasjonen? Selv skulle jeg ønske at Stig kunne vært hjemme med oss. Det blir trasig at grunnen til at hundeførerne fra Østfold må ned nok en periode, er for å spare penger. Jeg har ikke valgt å sette meg i denne situasjonen, og jeg er ikke alene, sier Lill Anita Øvergård, og legger til: Selvsagt gjelder det å gjøre det beste ut av det. Men det er ikke lett. Får støtte av mannen Stig Øvergård er stolt over kona og måten hun har taklet situasjonen på. Nå vil han gjøre det han kan for å slippe å reise til Stavanger på nytt. Belastningen ved å være borte fra familien i en ny runde er betydelig. Jeg kan si det så tydelig at ingen fra Østfold ønsker å reise til neste runde av NOKAS-rettssaken. Vi har gjort vårt, sier Stig Øvergård. Før ankesaken i Norgeshistoriens største ranssak starter, blir det en utfordring for Rogaland å skaffe til veie hundeførere. Etter at Rogaland politidistrikt har signalisert at de ønsker å bruke det samme personellet under ankesaken i NOKAS-rettssaken for å slippe å ha opplæring på nytt personell, har sinnet nærmest kokt over for hundreførerne i Østfold. Vurderingssak Nestleder i PF Rogaland, Arild Sandstøl, sier at det vil bli tatt hensyn til hvem som skal beordres til neste runde i NOKAS-saken. Mannskap med stor omsorgsbyrde bør etter PF Rogaland sitt syn fritas for beordring. Intensjonen med punktene i administrasjonsbestemmelse om dekking av inntil 400 kroner per døgn til barnepass, har vært å dekke de faktiske utlegg hjemmet har hatt med barnepass. Dersom mor har et jobbmøte på kveldstid, og barnepass må benyttes, faller dette inn under ordningen, sier Sandstøl. thomas.berg@politiforum.no Savner tilbakemelding Stig Øvergård og flere av de andre hundeførerne i Østfold er ikke i tvil om at tjenesten i forbindelse med NOKAS-rettssaken er kjedelig og lite inspirerende. Vi var kjent med hvordan tjenesten ville være (objektvakthold red. anmerk.). Ankepunktet er at Rogaland ikke bruker hundetjenesten som den ressursen den er. Ikke minst med tanke på fangetransportene og vaktholdet på fengslet. Fangene er i retten en tredjedel av døgnet, og stort sett passer vi på et tomt fengsel. Vi foreslo å følge fangene fra fengselet og til rettslokalet, men det var ikke aktuelt. For å si det sånn så har vi ikke fått så mye ut av denne tjenesten, sier Stig Øvergård. Jan Hansen har totalt sett vært åtte uker i Stavanger under NOKAS-rettssaken, og er helt enig med Øvergård. Det må være bedre å få folk som vil være i Stavanger frivillig. Jeg har ikke fått en telefon fra ledelsen lokalt. Jeg synes ikke det er for mye å forlange en samtale hvor de spør hvordan det går med oss der borte, sier Jan Hansen. Hansen viser til at det er 180 godkjente politihunder i Norge i dag, og at det bør være muligheter å se til andre deler av landet når ankesaken begynner. F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 9

nyheter ATB POLITISIVILE D blir oversett av 55 grensekontrollører ved Gardermoen arbeider side om side med politiutdannet personell, uten egen ATB-avtale. Nå vil de ha slutt på forskjellsbehandlingen. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG To sentrale stikkord i denne saken er likebehandling og likeverdighet. Eller rett og slett mangel på sådan, sier grensekontrollør Mette Johansen, leder leder av Sivilutvalget i PF Romerike som til dagelig jobber ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Hun får full støtte av leder for Politiets Fellesforbund på Romerike, Arild Hustad. Vi ønsker å integrere grensekontrollørene. Slik det er i dag, er det snakk om ren diskriminering fra Politidirektoratets side. I mine øyne må det skje noe raskt for å forhindre denne utviklingen. Det er liten tvil om at dagens situasjon er uholdbar, sier Hustad. Det som gjør situasjonen spesielt vanskelig, er at arrestforvarere i dag er underlagt den nye ATBavtalen. Hvorfor skal den ikke gjelde for oss?, spør Mette Johansen. Murring Politiforum vet at det er, og har vært, mye murring blant grensekontrollørene ved Gardermoen Får støtte fra politimesteren UTEN ATB: Mette Johansen er en av grensekontrollørene ved Gardermoen som ikke har en gjeldende ATB-avtale. Politimester Jørgen L. Høidahl ved Romerike politidistrikt finner det urimelig at grupper med samme turnus og tjenestebelastning har ulike arbeidstidsbestemmelser. Jeg mener det er uforståelig hvorfor ikke grensekontrollørene heller ikke denne gangen er tatt med i gruppen for ny ATB, De går på tilnærmet samme tjenestelister i helkontinuerlig turnus som sine politiutdannede kollegaer, og sammen med disse utgjør de vaktlag. Sett i forhold til arbeidsvilkår for øvrig, er de i samme situasjon arrestforvarere som omfattes av ny ATB, sier Jørgen L. Høidahl. 10 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6

ISKRIMINERES Politidirektoratet fordi de ikke får godene til den nye ATB-avtalen. I og med at denne gruppen arbeider kontinuerlig turnus på lik linje med og sammen med politiutdannet personell, mener Mette Johansen og resten av grensekontrollørene ved Gardermoen, at de blir totalt oversett. Vi opplever dette som urettferdig, og det er liten tvil om at frustrasjonen har begynt å spre seg. Hva ønsker dere konkret skal skje? Vi ønsker selvfølgelig å komme inn under den nye ATB-avtalen på bakgrunn av de økonomiske fordelene. Men vi ønsker ikke en løsning der vi får de nye arbeidstidsbestemmelsene uten den økonomiske kompensasjonen som følger ATB for de politiutdannede. Da vil vi heller fortsette å gå etter fellesbestemmelsenes arbeidstidsbestemmelser, sier Mette Johansen. Benytte kompetanse Grensekontrollørene besitter i dag mye kunnskap som Arild Hustad mener politiet ikke får utnyttet fullt ut. Ved å innlemme dem i den nye ATB-avtalen, tror Hustad situasjonen vil endre seg. Romerike politidistrikt har siden opprettelsen av hovedflyplassen på Gardermoen i 1998 hatt sivilt ansatte grensekontrollører i sin tjeneste. Problemstillingen om ATB eller ikke, har vært et aktuelt tema i snart åtte år. Grensekontrollørene utfører første og andrelinjes grensekontroll og de er derfor politiets første representanter ved inn- og utreisekontroller over hovedflyplassen, sier Arild Hustad. thomas.berg@politiforum.no Ikke aktuelt med endringer Seksjonssjef i personalavdelingen i Politidirektorat, Catharina Svensson, presiserer at ATB-avtalen er utarbeidet spesielt for politiansatte og har en lang historie. De sivile i politiet omfattes av fellesbestemmelsene, noe også andre ansatte i staten gjør, sier Catharina Svensson. Kan det skje endringer? Det eneste jeg kan si er at det så langt i forhandlingene ikke har vært aktuelt å endre dette. MED ATB: Arild Hustad arbeider i politiet og har en gjeldende ATBavtale. Han vil ha slutt på forskjellsbehandling. F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 11

2 6 P o L I T I f o R u M n o v e m b e r 11 2 0 0 5 nyheter skatt Helt urimelig Det nye regelverket for beskatning av tjenestetelefon, skaper stor misnøye i politiet. Nå frykter flere at politiets tilgjengelighet blir svekket. AV THOMAS BERG Fra og med 1. januar 2006 innføres nye skatteregler for blant annet tjenestetelefon og hjemme-pc. Mange tjenestemenn har gitt uttrykk for at de nå vil levere inn sine tjenestetelefoner. De fleste har også privat mobiltelefon, og føler seg ikke lenger forpliktet til å gå med tjenestetelefon i tillegg dersom det påløper utgifter. Dette vil føre til en forringelse av vår tjenesteutførelse på flere områder, skriver Politiets Fellesforbund i et brev som er sendt til Politidirektoratet. Urimelig Publikum (også vitner, fornærmede og siktede) som har behov for kontakt med sin etterforsker, sin politikontakt utenom arbeidstid eller ved fravær fra kontoret, vil ikke få kontakt. Arbeidsgiver, som har behov for kontakt eller varsling overfor ansatte utenom arbeidstid eller ved fravær fra kontoret, vil ikke få kontakt. Tjenestemannen, som har behov for kontakt med leder, kolleger eller publikum utenom arbeidstid eller ved fravær fra kontoret, vil ikke få kontakt. Dette vil senke den generelle beredskapen og tilgjengeligheten i etaten, og gå ut over det publikum politiet er satt til å tjene. Vi konstaterer at ordningen medfører økte utgifter for mange av våre medlemmer. Mange oppfatter disse utgiftene som urimelige. Vi ser også for oss at konsekvensene av ordningen kan bli en forringelse av polititjenester i et tilgjengelighets- og beredskapsaspekt, sier forbundssekretær Frank Haga i Politiets Fellesforbund. Store kostnader Haga tror de som inngår i ordningen med beskatning, sannsynligvis vil bruke telefonen til private samtaler i mye større grad enn tidligere. Det er jo jeg som betaler, og dette vil føre til vesentlig større utgifter på driftsbudsjettene til selve bruken, tellerskritt og tekstmeldinger. Det er en gjengs oppfatning at tjenestetelefon er et nødvendig og pålagt produksjonsmiddel, ikke en personlig fordel som skal beskattes av den enkelte. Det innføres nå en mal som er lik for alle for beskatning av arbeidsgivers dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjon. Satsene er like, enten arbeidsgiver står som abonnent eller den ansatte står som eier og mottar godtgjørelse for sine utgifter. Skattepliktig fordel settes i utgangspunktet til 4.000 kroner, for ett telefoneller internettabonnement, og 2.000 kroner for eventuelt ytterlige abonnementer, dog med et øvre tak på 6.000 kroner. I praksis betyr det at de som har ett abonnement som dekkes av arbeidsgiver får et inntektspåslag på 3.000, mens de som har to eller flere abonnement (mobil, fasttelefon og bredbånd) får et inntektspåslag på 5.000 kroner (4.000 kroner for første abonnement pluss 2.000 kroner for det neste, minus 1.000 kroner i skattefritt bunnbeløp). Paradokset er at dersom du har en telefon hvor du kun er tilgjengelig på arbeidsstedet, eller som for eksempel overleveres til neste vaktleder/jourhavende, skal den ikke beskattes. Avdelingsdirektør i administrasjonsavdelingen i Politidirektoratet, Tore Lorentzen, sier politiet er nødt å følge gjeldende regelverk til enhver tid. Jeg mener at ordningen ikke er dårlig for dem som bruker tjenestetelefonen privat for mer enn ca 1400 kroner i året. Bruker du for mer enn 1400 i året vil du ikke betale for dette, og heller ikke bli skattlagt for denne gratisfordelen. Et alternativ vil være å ha to abonnementer, ett på jobb og ett privat. Da må den enkelte dekke både månedlig avgifter pluss tellerskritt. Hvis du bruker privat telefon på jobb, vil du ikke få dekket en eneste krone av ditt private forbruk. Da vil arbeidsgiver kun dekke dine dokumenterte utgifter ved bruk av privat telefon i jobbsammenheng, sier Tore Lorentzen. Har det vært diskutert om politiet ville plusse på lønna til hver enkelt med 4.000 kroner for å dekke opp beløpet man blir beskattet for? Nei, det er ikke slik det fungerer i staten. Dessverre, svarer Lorentzen. thomas.berg@politiforum.no VRAKER Bråket rundt stillingen til Mette Erika Harviken har gjort at hun slutter i politiet og begynner som rådgiver i Ringsaker kommune. 24 år i politiet er nå historie. AV THOMAS BERG FOTO OLE MARTIN MORTVEDT Da politiet på Hedmark fikk høre at Mette Erika Harviken hadde søkt en stilling utenfor politiet, tok de affære og ønsket å beholde henne. Problemet var bare at det var allerede for sent. Måten jeg har blitt behandlet på av Hedmark politidistrikt har helt klart påvirket min beslutning, og har gjort valget om å skifte jobb enklere, sier Mette Erika Harviken. Da ledelsen ved Hedmark politidistrikt fikk høre at hun vurderte å slutte i politiet, ble hun tilbudt høyere lønn. Dette tilbudet burde kommet mye tidligere. Det tror jeg også ledelsen forstår nå, understreker Harviken. Motivert Mette Erika Harviken har arbeidet 24 år i politiet. Da hun valgte å takke ja til stillingen som rådgiver i Ringsaker kommune, fikk hun gode betingelser, og nå er hun veldig motivert til å starte i ny jobb. Det skal bli interessant å starte med noe nytt. Men det er klart det er litt vemodig også. Jeg har vært meget fornøyd med og stolt av å jobbe i politiet og har hatt mange fine år her. Men slik situasjonen ble for meg i høst, valgte jeg å søke meg ut av etaten for en periode. Hvordan har reaksjonene vært etter at du søkte deg bort? Jeg har virkelig fått erfare betydningen av støtte fra gode kolleger. De MANN At det skulle bli så til de grader urettferdig, hadde jeg ikke trodd. 12 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6

penger på å være vikar i min stilling enn det jeg selv tjener, spør politiførstebetjent Mette Erika Harviken. TeksT og foto: ole MARTIN MoRTVeDT Mette erika Harviken redaktor@pf.no Vi representerer SEPURA i Norge. SEPURA håndholdte og stasjonære TETRA-terminaler er blitt markedsledere fordi de er designet og konstruert på grunnlag av krav fra krevende brukere i nødeteatene over hele verden. Det er til nå levert over 150.000 stk SEPURA SRP2000! WEB: www.vhf.no utstyr: www.icom.nu mail: post@vhf.no nyheter karriere POLITIET nå begynner Mette Erika Harviken med blanke ark søkte permisjon Ned i lønn Vil løse saken Tapte i statens lønnsutvalg nyheter lønn LIG VIKAR FIKK HØYERE LØNN Bratt: Hvorfor skal en mann tjene mer Da Mette erika Harviken gikk ut i permisjon, fikk den mannlige vikaren seks lønnstrinn høyere enn henne. Men da Harviken skulle tilbake til sin gamle stilling, ble overraskelsen stor. Vi leverer ICOM IC-F510 til politiets kjøretøy. Radioen kan leveres med kryptering for 100% avlyttings-sikker kommunikasjon. VHF Communication AS har levert ICOM radioutstyr til politiet i mer enn 25 år! John G.Mattesons vei 3, 0687 OSLO, tlf 22 75 52 10/fax 22 75 52 17 har beklaget at jeg går, men oppmuntret meg til å søke nye utfordringer. Nå ser jeg frem til å begynne i Ringsaker kommune, svarer Harviken. Er du bitter? Nei, men jeg skulle selvsagt vært denne erfaringen foruten. Rot I november satte Politiforum fokus på personalbehandlingen rundt permisjonen til Mette Erika Harviken. Da hun gikk ut i permisjon, fikk hennes mannlige vikar seks lønnstrinn høyere. Men da Harviken kom tilbake til stillingen sin, gikk hun tilbake til sin gamle lønn. Administrasjonssjef Normann Nikolaisen uttalte til Politiforum i november at dette skulle de løse. Nå skjer altså det stikk motsatte. Vi har lært noe av denne prosessen og det er beklagelig at vi mister en ressursperson, sier Normann Nikolaisen. Forstår du valget hennes ved å søke seg bort fra politiet?? SEPURA er et heleuropeisk produkt, designet i England, produsert i Østerike. SEPURA produserer terminaler som fungerer i alle kjente nettverk. Jeg synes den behandlingen hun har fått, er redelig og grei. Faktum er at vi ikke har gjort noe galt i denne saken, svarer Nikolaisen. Har dere behandlet Mette Erika Harviken på en dårlig måte? Nei, det har vi absolutt ikke gjort. Vi har fulgt alle regler i boka. Det er også viktig for oss å understreke at vi ser frem til Mette Erika skal komme tilbake til politiet igjen. Hun har søkt om ett års permisjon og det forholder vi oss til. (Fordi stillingen i Ringsaker er en toårig engasjementsstilling, søkte Harviken om to års permisjon, men fikk ett. Red. anmerk.) Vi velger å snu dette til å noe positivt og håper vi får tilbake en medarbeider som har tilegnet seg enda mer kunnskap på sitt spesialfelt, sier Nikolaisen. Mette Erika Harviken har ikke tatt noen avgjørelse på hva som skjer etter året i Ringsaker kommune. thomas.berg@politiforum.no SLUTT: Mette Erika Harviken har bestemt seg for å prøve noe nytt etter behandlingen i politiet. Dette kangå bra Gratis barneforsikring frem til 1. april! Nå kan du forsikre barna ved sykdom og ulykke gjennom PF Forsikring. For mer informasjon se www.pf.no, ring til PF Forsikring på 23 16 31 00 eller send e-post til forsikring@pf.no F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 13

nyheter politisk debatt i Tromsø Justisministeren lover Justisminister Knut Storberget åpner for å se nærmere på strukturen i politiet. I praksis betyr det trolig en ny runde med usikkerhet for en rekke lensmannskontor en ny fase 3 i politireformen. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Dette kom frem under en debatt i regi av Politiets Fellesforbund, Troms nylig. Justisministeren sier til Politiforum at han under behandlingen av politirollemeldingen senere i vår vil invitere Stortinget til å se nærmere på hvordan politiet struktureres ute. Det er ikke uten grunn at vi nå oppretter prøveprosjekter i Moelv og i Agder hvor vi prøver ut en samdrift med kommunenes servicekontor, sier Storberget, som mener at evalueringen av politireformen viser at staten ikke oppnår tilstrekkelig politikraft av bevilgede penger. Det vil Storberget gjøre noe med. Sparebluss Uttalelsen kom etter at leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen under debatten utfordret justisministeren. Enten må du gjøre noe med antall lensmannskontor, eller så må du sørge for å finansiere det et lensmannskontor i hver kommune vil koste. Dagens spareblussordning går ikke, landets nærpolitiordning eksisterer kun på papiret, sa Johannessen. Får Storberget det som han vil, betyr det at han nå inviterer Stortinget til å fortsette det som det forrige Stortinget i praksis stanset under forrige om- organiserings- Politikraft: Justisminister åpner for å se på andre måter å strukturere politiet på for å få mer politikraft for pengene. STORE ORD: Tidligere markante politimester i Oslo Willy Haugli har aldri snakket med små bokstaver. Dokker har verdens beste politimester i Truls Fyhn, men har får jo ikkje pengene til å gjøre jobben prosess. Da var nemlig mange av politidistriktene i full gang med å redusere antall kontor. Nå ser det ut til at de kan ta frem planene igjen. Enighet Debatten i Tromsø var også preget av erkjennelsen fra både politi og kommune om at samarbeidet mot kriminaliteten må bli bedre, og flere hadde merket seg Politidirektoratets retningslinjer til politidistriktene om å etablere formelle samarbeidsarenaer. Jeg vil oppfordre kommunene til å stille krav overfor sitt lokale politi om å få komme med innspill til utforming av virksomhetsplanen, hva politiet skal prioritere. Tilbake må politiet få komme med innspill i et tettere samarbeid som må gå langt utenfor det å være høringsinstans til de lokale politivedtektene, sa Johannessen. Markante Tromsø-ordfører Hermann Kristoffersen ønsket velkommen politiets initiativ til mer og bedre Foto: Jon Terje Eitera, Tromsø samarbeid mellom politi og kommunale etater, samtidig som han erkjente at samarbeidet i dag er for tilfeldig. PFs forslag om politiråd i hver kommune har blitt varmt tatt imot høyt og lavt i politiske kretser. Sammen med Politidirektoratets retningslinjer, ligger mye nå til rette for at kriminalitetsbekjempelsen nå også får en lokal arena. På høy tid mener mange under erkjennelsen av at hverdagskriminaliteten skjer lokalt, den skjer ikke sentralt. Politiets transportsentral Politimester Truls Fyhn mente at politiet misbrukes som en transportsentral i forbindelse med psykisk syke. Jeg har nå gitt klar orde om at transportoppdrag av psykisk syke i ut- 14 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6

nyheter politidugnad forbedringer Sterk politidugnad i Tromsø På dugnad: Politiførstebetjent Ståle Luther og politiadvokat Stine Melbye Sørensen var med på å gjøre Tromsøs gater trygge under den vellykkede politidugnaden i Tromsø. gangspunktet er kommunens ansvar. Vi har til og med fått forespørsel fra helsevesenet om transport i forbindelse med medisinering, sier Fyhn oppgitt. Politiforum er kjent med at Politidirektoratet nå arbeider med sentrale retningslinjer for hvordan politiet lokalt skal forholde seg til slike planer. Etter det Politiforum kjenner til vil disse retningslinjene trolig være klare i løpet av våren. Forbundsleder Arne Johannessen var strålende fornøyd med det som Politiets Fellesforbund i Troms har fått til. En slik god kriminalpolitisk debatt skulle vi hatt i de andre landsdelene også, sier han. redaktor@pf.no Klar tale: Politiet skal ikke lenger være en transportsentral for helsevesenet, sa politimester Truls Fyhn. Med nærmere 55 PF-medlemmer ute på patruljedugnad i Tromsø by var det silkeføre for operasjonsleder Arne Hågensen som styrte styrkene. Veldig greit å være operasjonsleder når vi kunne gi respons til publikum under ett minutt etter at de ringte. Det var uvant at vi kunne gi så rask service, og det var også uvant at vi kunne betjene alle oppdrag. Og når vi fikk melding om slåssing inne på et av utestedene, sendte jeg inn fire mann i stedet for de vanlige to. Det gjorde at slåsskjempene straks ga seg. All erfaring viser at det blir mindre behov for maktbruk fra politiets side når uromomentene ser at politiet har tilstrekkelige ressurser, sier Hågensen som mener at det var skøy på jobben denne fredagskvelden i januar. Vi hadde følelsen av at vi gjorde en god jobb med den store ressurstilgangen. Vanligvis kvier vi oss for å sende patruljer ut av sentrum, men med alle mannskapene tilgjengelig gjorde at vi også kunne engasjere oss utenfor bykjernen ute i bydelene over lengre tid. Utrolig positivt Det var ikke bare PF-medlemmer som ble rammet av dugnadsånden. Også PEL og et NTL-medlem var observert. Politimester Truls Fyhn stod i spissen med å stille politidistriktets ressurser tilgjengelig på påtalesiden i tilfelle det skulle bli slike behov, og han var selv med og hadde nærkontakt med patruljene. Både medlemmer fra PEL og NTL var med på PFdugnaden. Det falt meg mer enn naturlig å samarbeide. Et glimrende initiativ. Politidistriktet og Politiets Fellesforbund har betydelige felles interesser med å arbeide for blant annet bedre ressurstilgang til politiet. Denne dugnaden var utrolig positiv. Synlighet og tilgjengelighet er det publikum etterspør mest fra politiet. Til og med inne på utestedene var gjestene fornøyde med å se våre uniformskledde mannskaper. Det er et tankekors når vi vet hva vi tilbyr i det vanlige liv, en hverdag der vi ikke dekker behovene for synlighet og tilgjengelighet, sier Truls Fyhn, og legger til: De daglige bortforklaringene og politi som ikke kommer er nedbrytende for tilliten politiet er avhengig av. En ting er å bli henvist til å stå i kø for å få hjelp, noe helt annet er det når vi ikke engang har en kø å henvise til. Denne fredagskvelden hadde vi rikelige ressurser det var som et eventyr for oss som er opptatt av å hjelpe publikum. Ressursbruk Lokallagsleder Elisabeth Arnesen i PF Troms er stolt over sine medlemmer som ofret en fredagskveld for å delta på dugnaden. Men det var viktig for oss å vise hva vi kan få til som politi,når vi har nok ressurser. Avisene Troms og Nordlys hadde begge gode oppslag etter dugnaden, og vi vet at dette har blitt positivt lagt merke til, sier Arnesen. Med besøk fra justiskomiteens leder Anne Marit Bjørnflaten, dugnad og politisk debatt har Arnesen og hennes styre virkelig fått satt Tromsø og politiet lokalt på dagsorden. Imponerende. F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 15

nyheter forfalskning FRADØMT RETTEN TIL Å JOBBE I POLITIET Foto: Ole Martin Mortvedt Politimannen forfalsket en tjenesteuttalelse fra sin studieveileder for å skaffe seg jobb. Nå er han fradømt retten til å inneha stilling som polititjenestemann for alltid. AV THOMAS BERG Politimannen overleverte i desember 2004 en forfalsket praksisuttalelse/vurdering av andre studieår ved Politihøgskolen for å søke jobb ved et lensmannskontor på Østlandet. Mannen hadde forfalsket teksten flere steder i praksisuttalelsen for å forbedre sin egen innsats fra praksisåret. Det kostet han en jobb i politiet for alltid. I den rettskraftige dommen står det blant annet at han endret vurdering av punktene yrkesforståelse, engasjement/ refleksjon, samarbeid, opptreden/uniform og orden fra vurderingen under norm til norm. I tillegg hadde mannen fjernet begrunnelsen for under norm. Dette er en meget spesiell sak og jeg kan ikke huske at det har skjedd lignende saker tidligere. Fra Politihøgskolens ståsted er vi selvsagt glad for at saken ble videreforfulgt og vi er ikke uenige i dommens innhold, sier studiesjef ved Politihøgskolen, Terje Garnås Kristiansen, og legger til: All honnør til dem som avslørte denne dokumentforfalskningen. Vi er nødt til å ha tillit til personer som skal jobbe i politiet. 45 dagers fengsel Politimannen ble dømt til 45 dagers fengsel hvorav 31 dager ble gjort betinget med prøvetid i to år. Han ble også dømt til å tape retten til å inneha stillingen som polititjenestemann for alltid. I tillegg må mannen betale saksomkostninger på 3000 kroner. Retten mener at tiltaltes dokumentforfalskning viser at han har vært villig til å være uærlig og å jukse for å skaffe seg fordeler. Retten deler aktors syn om at tiltalte ved sin handling har vist fravær av rettskaffenhet. Han har videre brutt grunnleggende behov for tillit overfor sin arbeidsgiver. Tiltalte har ved sin handlemåte rokket sin troverdighet og den tillit han må nyte for å arbeide i politiet, der det daglig produseres en rekke dokumenter som ofte benyttes i anledning straffesaker. Kravet til ærlighet og redelighet er avgjørende. Retten peker videre på at det fra ( ) vitnene som er ført for retten er fremkommet uttalelser om tiltalte som tilsier at han ikke innehar de holdninger og kvalifikasjoner som er nødvendig for en polititjenestemann. Dette gjelder både overfor kollegaer og publikum. Umulig Johan Martin Welhaven i Spesialenheten for politisaker, mener dommen i utgangspunktet kan virke streng, men viser blant annet til politiinstruksen paragraf 4. 1, andre ledd. I tillegg til å være en sak som dreier seg om dokumentforfalskning, dreier det i stor grad også om samfunnets tillit til politiet, sier Welhaven. Advokat Sverre K. Berge som har ført saken for politimannen, har aldri tidligere vært borte i lignende saker. Men han synes dommen er svært streng. Min klient er selvsagt veldig fortvilet over dommen. Han føler seg urettferdig behandlet av sine foresatte i politiet, sier Berge, som understreker at det er dette er en meget uheldig og spesiell sak. thomas.berg@politiforum.no tillit: Publikum må ha tillit til politiet, mener Johan Martin Welhaven i Spesialenheten for politisaker. UKLA krever sva Flere urolige polititjenestemenn frykter de ikke har en fullverdig yrkesskadeerstatning etter at Odd Solheim ble nektet erstatning da han ble skadet på jobb. Nå krever Eirik Valved ved Grønland politistasjon en rask avklaring. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG I forrige utgave av Politiforum fortalte Odd Solheim sin historie. Reaksjonene fra politi-norge har ikke latt vente på seg. Jeg går jo ut ifra at jeg får full støtte om jeg skulle bli skadet mens jeg er på jobb. Vi kan jo ikke unnlate å gripe inn i situasjoner hvor sjansen for å bli skadet er til stede, selv om vi kanskje burde det. Men jeg tror mange vil ha det liggende i bakhodet når de går inn i ulike situasjoner hvor faren for å bli skadet er reell. I verste fall kan det slå negativt ut, sier Eirik Valved, som jobber ved barn og ungdom i Oslo sentrum. 16 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6

nyheter HMS UTE BLANT FOLK: Jeg går jo ut ifra at jeg får full støtte om jeg skulle bli skadet mens jeg er ute på jobb. Vi kan jo ikke unnlate å gripe inn i situasjoner hvor sjansen for å bli skadet er til stede, selv om vi kanskje burde det, sier Eirik Valved. R FORSIKRING r om yrkesskadeerstatning Tror du noen kommer til å nekte å gå inn i situasjoner hvor de kan bli skadet? Jeg vet ærlig talt ikke. Men mange vil nok være ekstra forsiktige før denne saken blir endelig avklart, svarer Valved. Familiefar Eirik Valved har nettopp blitt far til en liten gutt, og han sier at han har diskutert problemet med samboeren. Hun var nærmest sjokkert da hun fikk høre hvordan ordningen fungerer i dag. Vi kan ikke ha en ordning som er basert på skjønn. Det blir fullstendig feil. Da kan fortsettelsen på livet ditt bli avgjort av hvordan en saksbehandler vurderer akkurat din skade. Vi er nødt til å ha et krystallklart regelverk hvor det ikke er tvil om utfallet. Slik er det dessverre ikke i dag, sier Eirik Valved. Valved mener det må skje en endring i systemet så raskt som mulig. Hvis ikke tror han det vil oppstå problemer. Hvis alle trygdekontorer legger seg på samme linje som de gjorde med Odd Solheim, er jeg sikker på at det vil bli mye misnøye. Vi har en tjenesteinstruks som sier at vi må gripe inn i situasjoner, og det er for ille om dette skal være med på å påvirke tjenesten. Hva om noen velger å ikke gjøre det fordi de er redde for å bli skadet. Politiet kan ikke kreve at vi skal gå inn i situasjoner hvor faren for å bli skadet er til stede uten at vi har en forsikring som dekker eventuelle skader, sier Eirik Valved, som vil vurdere å tegne egne forsikringer hvis det ikke skjer noe umiddelbart. Bekymret Hovedverneombud Bjørn Egeli er bekymret for dagens situasjon og kjenner til flere eksempler ute i distriktene hvor flere saker er anket, uten at det har resultert i noe som helst. At en saksbehandler skal kunne avgjøre om en person skal få yrkesskadeerstatning eller ikke, er bekymringsfullt, mener Bjørn Egeli. Han mener absolutt staten bør ha en gjennomgang på teamet. For det er liten tvil om at det er noe galt med dagens system, påpeker Egeli. Hovedverneombudet vil ta opp saken med Politidirektoratet for å få en avklaring. I tillegg ønsker han en tilbakemelding fra landets hovedverneombud på Melder du deg inn i februar får du en trendy treningsbag omfanget av dette problemet. Leder for HMS-seksjonen i Politidirektoratet, Egil Svartbekk, understreker at politi og lensmannsetaten årlig betaler mer enn 30 millioner kroner i forsikringspremier. Det gjør vi selvsagt fordi våre ansatte skal være forsikret hvis uhellet er ute. De som vurderer å tegne egne forsikringer, kan ta det med ro. Men jeg kan forsikre om at vi skal se nærmere på dette, lover Egil Svartbekk. Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned *Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises. F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 17

nyheter samarbeid Tverrfaglig samarbeid med akuttpsykiatrien Mye tid og ressurser blir brukt på oppdrag i tilknytning til psykiatri, men Oslo psykiatrien har, etter initiativ fra avdelingsoverlege Bjørn Østberg og Oslo politidistrikt, tatt opp problemet, og innledet et tverrfaglig samarbeid. TEKST MARI FOSSHEIM FOTO THOMAS BERG Det var torsdag 10. desember 1998 i 15- tiden at tobarnsfaren Ola Wangen ble stukket ned i en bygård på Grünerløkka i Oslo. Tiltalte stakk han med en brødkniv i hode, magen og brystet, og Wangen døde samme dag av skadene. 34 åringen som drepte tobarnsfaren hadde vært psykiatrisk pasient helt siden han kom til Norge i 1987. Han hadde i tiden før drapet vært inn og ut av ulike psykiatriske institusjoner, og hadde gjentatte ganger truet med å drepe sin egen mor, som bodde i den bygården hvor Wangen ble drept. Han innrømte i avhør at han egentlig hadde tenkt seg til henne med brødkniven den skjebnesvangre ettermiddagen. Dette makabre drapet kunne vært forhindret. Det var kjent at mannen var svært forvirret, hadde sin egen virkelighetsoppfatning, og oppførte seg svært truende, spesielt mot sin mor. Likevel ble han utskrevet uten at politiet visste om det, og kort tid etter var han på vei til henne med kniven i hånden. Et nettverk mellom politiet i Oslo og akuttpsykiatrien ble opprettet, for å ta kommunikasjonsproblemene med rota. Og de har lykkes langt på vei. Vi kommuniserte ikke godt nok tidligere, etter dette etablerte samarbeidet ble opprettet har vi bedre forståelse av hverandres oppgaver, forklarer leder ved voldsavsnittet i Oslo, Finn Abrahamsen. Det innarbeidede samarbeidet er ikke nytt av året, men har eksistert siden senhøsten 2003. Men det er nå effektene begynner å synes for alvor. Psykiater Bjørn Østberg, leder ved Kompetansesenteret for sikkerhetsfengsels og rettspsykiatri for helseregionene Øst og Sør har sammen med Finn Abrahamsen frontet samarbeidet. Samarbeidet har ført til at en rekke misforståelser har blitt oppklart, blant annet når det gjelder psykisk helsevernlovens begrensninger for innleggelser uten pasientens samtykke, forklarer Østberg. Avklare grenser Formålet med samarbeidet mellom Oslo politidistrikt og representanter fra akuttpsykiatriske avdelinger og psykiatriske poliklinikker i Oslo, er å forbedre kommunikasjon og avklare grenser mellom opplysningsplikt og taushetsplikt. Politiet håper også at dette samarbeidet kan lette på arbeidstrykket til politiet. For mye av politiets ressurser og tid brukes på innbringing, transport og forsvinningssaker av psykisk syke. Politiet i Oslo rykker ut over 2000 ganger i løpet av et år på grunn av psykiatriske tilfeller. I tillegg har vi ca 400 transportoppdrag, mellom 350-380 forsvinningssaker og 70-80 selvdrap knyttet til psykiatrien. Omfanget av ressurser og tid som har gått med til disse tingene har bare utviklet seg gjennom årene, og vi forsto at noe måtte gjøres. Nå har vi avtaler om rask innbringing, og det er nedsatt en arbeidsgruppe til å se på tidsbruken. Vi opplever at dette nettverket har resultert i at en del rutiner har blitt innskjerpet, selv om mye fortsatt gjenstår, forklarer Abrahamsen. STØTTE: Politiet stiller opp så langt det lar seg gjøre når psykiatriske pasienter skal hentes. (Illustrasjonsfoto) Avdelingsoverlege Bjørn Østberg I arbeidsutvalget blir konkrete saker gjennomgått for å komme tidli inn for å hindre at de utvikler seg. Selv om vi ikke har noen beslutningsmyndighet, har vi erfart at de rundt er positive til å forta endringer dersom vi anbefaler det. Vi kan legge føringer og dokumentere behov for justeringer i forhold til å forhindre straffbare handlinger, sier han og legger til: Vi får de viktige problemene frem i lyset, og på den måten kan politikerne følge opp. Umiddelbar behandling Psykiater Pål Hartvig ved kompetansesenteret, har også vært aktiv i prosessen. Han mener de mange møtene har vært nyttige ved at hver side har kunnet opplyse om egne utfordringer, begrensninger og problemer. Jeg har stor forståelse for den belastningen politiet opplever i 18 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6

forhold til transport av psykiatriske pasienter, eller når pasienter rømmer fra institusjoner. Nå er det åpnet for at sykehuset selv kan skjerpe inn rutinene, undersøke litt og ta noen telefoner. Selv om helsevesenet ikke kan overta politiets oppgaver, kan de hjelpe til, sier Hartvig. Slike grep vil innvirke blant annet på antall oppdrag som blir pålagt politiet. Konklusjonen er at politiet fortsatt har en plikt å gjøre, men omfanget av enklere saker kan reduseres, påpeker Abrahamsen. Også når det gjelder de farlige psykisk syke som begår kriminelle handlinger, er samarbeidet gull verd. I stedet for at disse personene blir satt i fengsel, bærer det rett til psykiatrisk behandling. Det er viktig at de psykiatriske pasientene blir håndtert riktig. På den måten reduseres menneskelig lidelse, både i forhold til den syke selv og pårørende. Det har selvsagt også med sikkerhet for samfunnet å gjøre, påpeker Abrahamsen, som ser for seg 20-30 prosent frigjøring av de tidsressursene Oslopolitiet i dag bruker på psykiatrien. Tutor- ordningen kan redde liv En annen rutine som er innskjerpet er politiets informasjonsplikt ovenfor helsepersonell. Politipatruljen som bringer personer til akuttpsykiatrien skal levere en skriftlig rapport som beskriver bakgrunn for oppdraget, og politiets observasjoner. I de tilfeller klienten har begått straffbare handlinger skal sykehuset opplyses. Det er utarbeidet et skjema slik at politiet lettere kan fylle ut viktig informasjonen. Dermed ser helsepersonellet hvilke tiltak som bør iverksettes, sier Abrahamsen. I de tilfellene hvor politiet har Psykiater Pål Hartvig ved begjært vedkommende innlagt (tutor), skal politiet varsles før pasienten skrives ut. Hadde ordningen eksistert tidligere, kunne alvorlige episoder vært unngått. Det finnes en rekke eksempler på drapssaker hvor det ikke har blitt kommunisert godt nok. Trikkedrapet er et eksempel. Når politiet har vært tutor og en potensiell farlig pasient skal utskrives, underrettes politiet slik at de har mulighet for å klage på vedtaket, eller iverksette andre tiltak som besøksforbud, voldsalarm eller fengsling, forklarer Abrahamsen, og viser frem tutorerklæringen. Liv kan spares, men det koster. Det er klart det er et spørsmål om økonomi, men vi ser også at dette samarbeidet har et stort besparelsespotensial. Politiet har et ansvar og psykiatrien har et ansvar. Sammen kan vi utrette mye. mari.fossheim@pf.no F e b r u a r 0 2 2 0 0 6 t Politiforum t 19

nyheter omdømme Politiet i glasshus En rykende fersk MMI-undersøkelse viser at politiet har høyest troverdighet i Norge. Men politiet må vise stor varsomhet når det gjelder avtaleinngåelser. Slik som kontrakten med det mye medieomtalte teleselskapet Ventelo for eksempel. AV MARI FOSSHEIM Politiet sitter i et glasshus, vi er veldig utsatt, og må være svært oppmerksomme, sier Politimester Anstein Gjengedal, og ser utover salen. Temaene offentlige innkjøp og anskaffelser og korrupsjon står på agendaen. Temaer som også politiet må ta stilling til. Invitert på foredraget er Siri Gjedde-Dahl og Anne Hafstad, Aftenposten journalistene som avdekket korrupsjonsskandalen på vannverket i Romerrike. Det offentlige kjøper varer og tjenester for 240 milliarder kroner hvert år. Tusenvis av firmaer er leverandører, og disse blir sjelden tittet i kortene, slår Hafstad fast, og vektlegger at regelverket er komplisert, og at slike kjøp handler om god dømmekraft og kontrollansvar. Og politiet må være bevisst på sin rolle som lovens lange arm i kombinasjon med kjøp av ulike tjenester. Alt må gå riktig for seg, for fallhøyden kan være stor. Høy troverdighet MMIs tillitsbarometer for november 2005 ble offentliggjort for kort tid siden. Undersøkelsen viser at politiet har størst tillit blant befolkningen, tett fulgt av Forbrukerombudet og NRK. 26 prosent av de spurte har svært stor tiltro til politiet, mens ytterligere 58 prosent oppgir å ha ganske stor tiltro til etaten. Til sammen altså 84 prosent. De gledelige tallene gjør at politiet beholder sin plass øverst på MMIs tillitsbarometer. Helt siden 1996 har politiet hatt en høy plassering i denne målingen. Tiltro er noe man må gjøre seg fortjent til og noe som vi må opprettholde. Det er stor oppmerksomhet rundt politiet, både når det gjelder enkeltsaker og temaer, og vi må og skal tåle kritiske blikk på vår virksomhet, uttaler politidirektør Ingelin Killengreen i forbindelse med undersøkelsen. Og en slik grunnleggende tiltro blant befolkningen må skjøtes vel. Ventelo - skandalen I mai 2003 kapret det daværende lille teleselskapet Ventelo Forsvaret som storkunde. Det var overraskende for mange at teleselskapet, som var en mygg på det norske telemarkedet, kunne skaffe seg en kunde av det kaliberet. Men større kunder ventet. På nyåret 2006 kunne Dagens Næringsliv avdekke at nordmannen Conrad Clauson styrte milliardverdiene i Ventelo fra sin base på Jomfruøyene. Clauson hadde tidligere blitt sparket fra sin forvalterjobb i Credit Suisse First Boston fordi han drev butikk i butikken, kunne Dagens Næringsliv melde. Men ingen i Ventelo ønsket å si noe om det virkelig var Clauson som stod bak selskapet. Like før eierskapsskandalen i Ventelo ble rullet opp, sto Politiet på tampen til å signere en avtale med nettopp Ventelo. En avtale til en verdi på 150-180 millioner kroner. Noe som ble avverget i siste sekund. For dette måtte vurderes ytterligere. Dette handler i høyeste grad om troverdighet og omdømme. Hvis det viser seg at eierne bak teleselskapet Ventelo har begått straffbare handlinger, er det særdeles Dette handler i høyeste grad om troverdighet og omdømme. Hvis det viser seg at eierne bak teleselskapet Ventelo har begått straffbare handlinger, er det særdeles uheldig for politiet. uheldig for politiet, forklarte direktør i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), Lars Bøhler, til Politiforum mandagen etter det første avisoppslaget. Planen var klar. Kontrakten skulle granskes før den eventuelt skulle signeres. Alt skulle gjennomgås. En 24 siders redegjørelse og anbefaling ble oversendt Killengreen i løpet av kort tid. Vi må vurdere om slike forhold burde opplyses om i forkant av en kontraktsinngåelse. Per i dag er det ingen krav om opplysninger rundt eierskap. Som offentlig etat er vi nødt til å forholde oss til regelverket, og derfor har vi ingen mulighet til å finne ut av slike forhold. Men det burde være et krav at man kjenner eierne av selskaper staten kjøper tjenester av, mener Bøhler. Du skal kjenne din kunde og andre du gjør forretninger med, har korrupsjonsbekjemper Eva Joly tidligere uttalt. Dette prinsippet er viktig for å komme til livs stadig mer sofistikert økonomisk kriminalitet. Etter de mange opplagene og negative medieomtalen gikk Ventelo ut med eierskapet, og opplyste at Clausens kone, Camilla Eek Clausen, og deres barn eier 60 prosent av selskapet. Styreleder Per Morten Torvildsen avviser blankt at Ventelo driver med noe ulovlig. Men er likevel skaden gjort? 20 t Politiforum t F e b r u a r 0 2 2 0 0 6