OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 09: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 21.03.2018 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 09:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

Til behandling foreligger Saksnr Sakstittel Lukket U.off i hht PS 18/1 PS 18/2 Utredning av velferdsteknologi i Oppdal Digitaliseringsstrategi for Oppdal kommune PS 18/3 Rullering av Trafikksikkerhetsplanen for Oppdal 2014-2018 - Varsel om planoppstart og forslag til planprogram til offentlig ettersyn og høring PS 18/4 Forskrift om ordensreglement ved grunnskolen i Oppdal kommune Orienteringer: Arbeid med samlokalisering av leger, tilrettelegging for turnuskandidat m.v. v/ Frøydis Lindstrøm Info om den nye gravplassen ved Oppdal kirke v/ kirkeverge Vegard Skjørstad Etter møtet: Besøk Lønset oppvekstsenter

RS 18/27 RS 18/28 RS 18/29 RS 18/30 REFERATSAKER Svar på søknad om støttemidler til kulturprosjekt - utgivelse komposisjoner av Gunnar Bjerkås Svar på søknad om økonomisk støtte til konsertprosjekt i anledning Musikkorpsenes år Vedtak om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid i barnehage Enkeltvedtak om tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13 Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13

OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Frøydis Lindstrøm Referanse FRLI/2018/365-2/F10 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 18/1 21.03.2018 Utredning av velferdsteknologi i Oppdal Vedlegg 1 Velferdsteknologi - utredning i helse og omsorgstjenesten 2017 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene fremover, det kommer til flere nye yngre brukergrupper samtidig som antall eldre i kommunen øker. Samtidig reduseres antall personer i yrkesaktiv alder. Dette stiller krav til nye måter å organisere tjenestene på. Økt bruk av teknologi som støtte i omsorgstjenestene åpner for helt nye muligheter i utforming av tjenestetilbudet. Velferdsteknologi er en av flere hjelpemidler for å møte utfordringene. Velferdsteknologi skal bidra til økt trygghet og sikkerhet og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe som fikk i mandat å lage en plan for Oppdal kommunes fremtidige behov for velferdsteknologi. Arbeidsgruppa har bestått av: enhetsleder i hjemmetjenesten, avdelingsleder i sykehjemmet, ansvarlig for trygghetsalarmer i hjemmetjenesten, ergoterapeut, fagansvarlig IT og representant fra tillitsvalgte. Rådgiver helse og omsorg har ledet arbeidet. Det er gjort en analyse av behov for velferdsteknologi i hjemmet der et av målene er at eldre skal kunne bo hjemme og være selvhjulpne så lenge som mulig, og i institusjon der målene er trygghet, selvbestemmelse og sikkerhet for pasienter. Utredningen har vurdert behov og beskrevet muligheter. Folkehelsevurdering Å kunne leve selvstendig så lenge som mulig samt oppleve en trygghet for å få hjelp når man trenger det er en kvalitetsindikatorer for folkehelse. Å kunne bo hjemme i sitt eget hjem fremfor å flytt inn i betjent bofellesskap eller institusjon vil være et ønske for de fleste. Bruk av velferdsteknologi vil bidra til å øke opplevelsen av trygghet for de som tross funksjonstap har ønske om å klare seg selv i eget hjem eller i institusjon.

Vurdering Oppdal kommune vil møte utfordringer i tjenesteyting av helse- og omsorgstjenester i årene fremover. Utfordringene vil tvinge oss til å finne flere og bedre måter å yte tjenester på. Velferdsteknologi er utprøvd i flere kommuner og Helsedirektoratet har gjennomført grundig utredningsarbeid om bruk av ulik velferdsteknologi. Bruk av velferdsteknologi vil være en av løsningene som bør tas i bruk for å møte utfordringene med flere eldre og hjelpetrengende samtidig som det blir færre yrkesaktive til å utføre oppgavene i helse- og omsorgssektoren. Det er knyttet store kostnader til innføringen av velferdsteknologi. Det må gjøres store investeringer før man kommer fullt i gang med innkjøp av teknologiske løsninger. Dette er nødvendige utgifter knyttet til oppbygging av en felles plattform som kan ivareta de ulike digitale løsningene. Det presiseres i utredningen at gevinstrealisering ved å ta i bruk ulik teknologi ikke vil gi kommunen økonomiske innsparinger, men man får mulighet til at kvalifiserte ansatte kan gjøre andre og flere oppgaver enn i dag. Rådmannens tilråding Driftsutvalget tar utredningen til orientering. Driftsutvalget legger til grunn av tiltaksdelen i planen vurderes for prioritering i arbeidet med handlingsplanen 2019-2022.

Velferdsteknolog Omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer, spesielt med tanke på eldrebølgen. Velferdsteknologi er ett av flere hjelpemidler for å møte utfordringene. Teknologi skal ikke erstatte nødvendige tjenester, men være et viktig supplement for å skape økt trygghet.

1 Innhold 1 Innledning 2 2 Mandat 2 3 Situasjonsbeskrivelse -Status 2 3.1 Nasjonalt 2 3.2 Lokalt 3 4 Tjenesteområder som er aktuelle for utbygging av velferdsteknologi 3 4.1 Trygghets- og sikkerhetsteknologi 3 4.2 Kompensasjons- og velværeteknologi 4 4.3 Teknologi for sosial kontakt 5 4.4 Teknologi for behandling og pleie 5 5 Teknologiske løsninger 5 5.1 Nasjonalt 5 5.1.1 Signalanlegg/pasientvarslingssystem 5 5.1.2 GPS - sporing og varslingsteknologi 6 6 5.1.3 Elektronisk dørlås 6 5.1.4 Elektronisk medisineringsstøtte 6 5.2 Lokalt 7 5.2.1 Signalanlegg/digital varsling 7 5.2.2 GPS - sporing- og varslingsteknologi 7 5.2.3 Elektronisk dørlås 7 5.2.4 Elektronisk medisineringsstøtte 8 6 Konsekvenser for arbeidsprosesser og bemanning 8 6.1 Sykehjemmet 8 6.1.1 Velferdsteknologi 8 6.1.2 Pasientvarslingssystem 8 6.1.3 GPS i sykehjem 9 6.1.4 Elektroniske dørlåser i sykehjem 9 6.2 Hjemmetjenesten 9 6.2.1 Pasientvarslingssystem 9 6.2.2 Integrasjon til pasientjournal 10 6.2.3 Medisineringsstøtte 10 6.2.4 Elektroniske dørlåser 10 6.2.5 GPS 11 6.3 Psykisk helse- og rusarbeid 11 6.3.1 Medisineringsstøtte 11 6.3.2 Nettbrett 12 6.4 Bemanning 12 7 Etisk refleksjon og personvern 12 8 Tiltaksforslag 14 1

1 lnnledning I de kommende årene vil helse- og omsorgstjenesten møte store utfordringer. Det kommer nye yngre brukergrupper og antall eldre øker. Samtidig reduseres antall personer i yrkesaktiv alder. Dette stiller krav til nye måter å organisere tjenestene på. Økt bruk av teknologi som støtte i omsorgstjenestene åpner for helt nye muligheter i utforming av tjenestetilbud. Velferdsteknologi skal bidra til økt trygghet og sikkerhet og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Bevegelsessensorer, trykksensorer, varslings- og sporingsalarmer, fallalarmer og kommunikasjonsverktøy er eksempler 2 Mandat på slik teknologi. Rådmannen ønsker med dette å starte et helhetlig og tverrfaglig arbeid for å lage en plan for Oppdal kommunes fremtidige behov for velferdsteknologi. Planen skal gjøre en analyse av behov for velferdsteknologi i hjemmet der et av målene skal være at eldre skal kunne bo hjemme og være selvhjulpne så lenge som mulig, og i institusjon der målene skal være trygghet, selvbestemmelse og sikkerhet for pasienter. Planen skal utrede behov og beskrive muligheter Rådmannen har nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av: Lill Wangberg Elin Furuhovde Anne Karin Havdal Oddrun Flaten Jan Ove Henriksen Anita Aalbu enhetsleder hjemmetjenesten avdelingsleder sykehjemmet ansvarlig trygghetsalarm hjemmetjenesten ergoterapeut fagansvarlig IKT representant for tillitsvalgte 3 Situasjonsbeskrivelse -Status 3 1 NaHorialt Det tegnes et bilde av demografiske utfordringer med en aldrende befolkning, en økning i forekomsten av mennesker med kroniske lidelser, samt en forventet eksplosjon i utgifter til helse- og omsorgstjenestene. Dette bilde av helse- og omsorgssektoren i krise forsterkes ved at statistiske beregninger viser at det kan bli mangel på kvalifisert arbeidskraft innenfor sektoren. Forventningene til hva velferdsteknologien skal kunne utrette, er store. På den ene siden skal den være med på å effektivisere tjenestene slik at helse- og omsorgspersonell skal kunne utrette flere oppgaver. På den andre siden skal teknologien bidra til økt livskvalitet for blant annet eldre og kronisk syke, ved at den skal gi ekstra trygghet og sikkerhet, og dermed gjøre at eldre og syke kan bo hjemme selv om de får funksjonsnedsettelser. 2

3,1 Lokalt Arbeidsgruppen har en god samlet oversikt over status på velferdsteknologi i kommunens omsorgstjeneste. Representanter i gruppa har nær kjennskap til tjenesteområdenes daglige virksomhet og kan bistå med behovsanalyser gjennom møter med egne ansatte/kollegaer samt samtaler med brukere og pårørende. I omsorgssektoren i Oppdal mangler vi en felles plattform for å gjøre det mulig å satse på felles løsninger og planmessig utbygging. Utfordringsbildet i omsorgssektoren er at hjemmetjenesten (BOAS, hjemmesykepleien, hjemmehjelp og heldøgns omsorgsbolig) og sykehjemmet har flere ulike løsninger. Disse løsningene har ulike leverandører og fungerer på ulike måter men har til felles at de er trygghetsalarmer, varslingssystemer og kommunikasjonsteknologi. Arbeidsgruppa har etablert ressursgrupper i egen virksomhet som består av nøkkelpersoner i den daglige virksomheten. Brukere og pårørende vil i tillegg til samtaler ved kartlegging av tjenestebehov få uttale seg gjennom høring av planen. Arbeidsgruppa har valgt å benytte anbefalinger fra Helsedirektoratets nasjonale velferdsteknologiprogram når vi ser på aktuell velferdsteknologi i Oppdal. 4 llenesteområder som er aktuelle for utbygging av velferdsteknologi Oppdal kommune trenger en felles plattform for å kunne integrere teknologi ved behov. Når det gjelder plattform som bl.a Atea har gitt en orientering om, handler dette om en brukerflate som er lik enten du jobber på BOAS, Sykehjemmet eller Helse og Familie. Dette gjør det lettere for ansatte å jobbe flere steder, fører til mindre opplæring og kjappere i produksjon ved jobbskifte. En annen forståelse av plattform er et «underlag» som gjør at vi kan integrere løsninger uavhengig av leverandør og uten store kostnader. Begge plattform-definisjoner er viktige for å få gode løsninger, og om begge kan oppnås innenfor samme løsning er det en fordel om ikke nødvendig. Helsedirektoratet arbeider i dag med å få til et knutepunkt (plattform) for integrasjon av løsninger opp mot elektronisk pasientjournal og velferdsteknologi., 1I Trygghet - og sikkef het,åkriologi: Dette omfatter teknologi som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. 3

Oppdal kommune har i dag trygghetsalarmer for hjemmeboende og i omsorgsboliger samt sykesenganlegg i sykehjem. Det ble i 2014/15 gjennomført et prøveprosjekt med bruk av GPS i eldreomsorgen. Ordningen ble vurdert som vellykket og man ønsket å implementere ordningen i ordinær drift, men fant ikke økonomisk handlingsrom til dette. 1.2 Kompensasjons - og velværeteknologi Dette omfatter teknologier som bistår når f.eks. hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Gruppen omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet mer komfortabelt - f.eks. styring av lys og varme. NAV Hjelpemiddelsentral dekker tekniske løsninger som reguleres gjennom Folketrygdloven 10-6 og 10-7 med rundskriv. Dette er teknisk utstyr som vurderes ut fra et varig funksjonstap der hjelpemidlet er nødvendig, nyttig og hensiktsmessig. Forutsetningen for at tekniske hjelpemidler innvilges gjennom Folketrygdloven er at bruker selv skal bruke det/ha nytte av, f.eks. varslingshjelpemidler eller at varslingen gis til pårørende på samme adresse. Hjelpemiddelet kan kompensere for ulike funksjonstap der det kan bedre sikkerhet for bruker, sikre kommunikasjon mellom bruker og andre, sikre hjelp til påminnelser eller å ta beslutninger. Hjelpemidlet kompenserer ikke for nødvendig helse- og omsorgshjelp fra det offentlige. NAV Hjelpemiddelsentral ivaretar nødvendige hjelpemidler til personer i eget hjem. Dette innebærer at innbyggere som bor i institusjon/sykehjem ikke har samme rettigheter gjennom Folketrygdloven. Velferdsteknologi som er tilgjengelig i vanlig handel må bruker kjøpe selv. Velværeteknologi dekkes ikke av Folketrygden. Oppdal kommune har pr i dag ingen teknologi som omhandler kompensasjon og velvære. I den grad innbyggere benytter seg av dette, er det gjennom NAV hjelpemiddelsentral eller privat. 4

eknoincii for sosial kontakt Dette omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjonsteknologier. Oppdal kommune har gjennom en periode hatt et prosjekt i boveiledertjenesten der man har benyttet nettbrett i kommunikasjon mellom tjenestemottaker og veileder. Brukergruppa har vært unge voksne med sammensatte behov som trenger veiledning til å bo selvstendig og for å mestre egen hverdag. Nettbrettet har blant annet bidratt til økt selvstendighet, mestring av egen hverdag, oversikt over egne avtaler, forutsigbarhet og forenklet kommunikasjon mellom bruker og veileder. 4 4 Teknologi for behandling og plele Dette omfatter teknologi som kan bidra til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse, f.eks. ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. med eller uten interaksjon med helsepersonell er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. Oppdal kommune har ingen teknologi som benyttes til behandling og pleie pr. i dag. - eknologiske losninger l NEiHw'R-Jit Følgende er utprøv og anbefalt fra Helsedirektoratet 5.1.1 Signalanlegg/pasientvarsiingssystem y Dette kan erstattes med sensorteknologi eller digital tilsyn so vakttelefon. Digitalt tilsyn er tilsyn hvor sensorteknologi gir varsler til en sentral/ kommunens responsløsning om hvor bruker befinner seg - eks en eller flere sensorer utløser varsler til tjenesten ved for eksempel bevegelse, passering, fravær fra seng, fall og lignende. Digitalt tilsyn kan også innebære bruk av kamera. Formålet er å bedre den enkeltes integritet - sikre at varsling blir raskt respondert. Dette vil være med på å redusere antall tilsyn. Digitalt tilsyn ivaretar sikkerheten til bruker i større grad. Forutsetningen for å ta i bruk denne teknologien er å utvide telefonparken - håndholdte apparater til flere ansatte. Varslingssystemene må kunne integreres i journalsystemet ved registrering av eks. tilsyn direkte. 5

Gevinst: Økt trygghet for bruker og ansatte ved at det varsles ved behov, redusert antall fall da eks bevegelsessensor kan varsle når pasienten går ut av sengen. Kommunen kan ved bruk av digitalt tilsyn redusere antall hjemmebesøk, tjenestemottaker kan få færre tilsyn og færre forstyrrelser eks på natt. Tunstall 411kW, 5.1.2 GPS - sporing og varslingsteknologi Flere brukere har mulighet til å bo hjemme dersom de har en opplevelse av trygghet til å få hjelp når de trenger det. GPS gjør det mulig å lokalisere bruker av GPS-enheten ved behov, eks når bruker går inn og ut av et geografisk område. I tillegg kan bruker tilkalle hjelp via GPS-enheten. Gevinst: Det kan gi stor trygghet og frihet til å ferdes ute. GPS vil kunne bety fravær av tvang da opplevelsen av frihet blir større. Tjenesten har vist seg å kunne utsette behov for andre tjenester og institusjonsplass. 5.1.3 Elektronisk dørlås Elektronisk dørlås er et nøkkelfritt system som i velferdsteknologisk sammenheng installeres på ytterdør hos innbyggere som mottar hjemmetjenester. Døren kan åpnes med hjelp av en applikasjon i den ansattes-- tjenestemobil. Gevinst: Effektivisering av nøkkelhåndtering i tjenesten og bedre sikkerheten ved at nøkler ikke blir borte. Elektronisk dørlås gir tjenesten mulighet til å dokumentere besøk hos bruker. 5.1.4 Elektronisk medisineringsstøtte Elektronisk medisineringsstøtte innebærer bruk av elektroniske medisindispensere som varsler via lys og lyd etter forhåndsinnstilte tidspunkt når medisin skal tas. Den registrerer om bruker tar medisin ut av dispenseren og sender varsel til helsepersonell via mobilnett dersom medisinen ikke tas ut. Gevinst: Færre antall hjemmebesøk, økt kvalitet ved færre avvik - rett medisin til rett tid, økt mestringsfølelse ved å håndtere medisineringen selv. 6

ol 5.2.1 Signalanlegg/digital varsling Dette er en teknologi som er aktuell både for sykehjemmet og i heldøgns omsorgsbolig, BOAS. I dag beskriver ansatte ved sykehjemmet at det oppleves som forstyrrende med signalanlegg. Dette gir også en dårlig ivaretakelse av den enkelte pasients integritet. Signalanlegget ringer i gangene med anvisning til hvilket rom som ber om assistanse. BOAS benytter i dag et system for trygghetsvarsling som et eget trådløst system (Dect). Det er trygghetsalarmer på hvert rom med toveiskommunikasjon på baseenheten. Beboerne har alarmknapp som kan brukes over hele huset, uten posisjonering. Mottak av alarmer er på egne håndsett som også brukes til kommunikasjon mellom personalet. BOAS har også tatt i bruk en sensor for digitalt tilsyn, akustisk varsler. Alarmsystemet har ingen back-up, feilvarsling fungerer ikke tilfredsstillende. Det er ønske om etablering av varsling som knyttes til vakttelefon samt digitalt tilsyn der dette er formålstjeneslig. Tjenesten må utformes etter samme plattform og system som på sykehjemmet. Brukere i egne hjem har i dag tilbud om trygghetsalarm. Det er ønskelig å ta i bruk teknologi for digitale tilsyn som kan knyttes til disse og som utformes etter samme plattform og system som på sykehjemmet og BOAS. 5.2.2 GPS sporing - og varslingsteknologi Denne teknologien kan benyttes både i sykehjem, heldøgns omsorgsbolig og for hjemmeboende. Oppdal sykehjem og BOAS har tidligere gjennomført et prosjekt med bruk av GPS med positiv erfaring. Det har vært økonomiske årsaker til at bruk av GPS- teknologi ikke er implementert i ordinær drift. 5.2.3 Elektronisk dørlås Elektronisk dørlås er beskrevet som et behov både i sykehjem og i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten i Oppdal benytter i dag nøkkelboks hos brukere som mottar tjenester i hjemmet. Dette er en ordning som fungerer tilfredsstillende i forhold til nøkkelhåndtering. Fordelen med elektronisk dørlås er at man gir tjenesten mulighet til å dokumentere besøk hos bruker. I sykehjemmet hadde det vært ønskelig med elektronisk dørlås både for at personalet skal ha mulighet til adgangskontroll på eks medisinrom, og for beboere. Beboere vil kunne sikre seg at ikke uvedkommende går inne på rommet sitt. BOAS har i dag adgangskontroll på ytterdører og medisinrom. De har ønske om adgangskontroll på leilighetene til beboere. 7

5.2.4 Elektronisk medisineringsstøtte Elektronisk medisineringsstøtte kan benyttes både i heldøgns omsorgsbolig og for de som bor hjemme. Ordningen vil frigjøre ressurser til å yte andre tjenester. Det er mulig å få apotek til og levere medisiner ferdig dosert i multidoser. Multidosene legges inn i en medisindispenser som leverer medisinen til pasienten når denne skal tas. Den medisindispenseren er koblet til hjemmesykepleien med varsling og dokumentasjon på avvik m.m. Pasienten vil ha mulighet til å håndtere sine medisiner på egen hånd. Tjenesten kan også benyttes av psykisk helse- og rustjeneste som nasjonalt har god erfaring med denne ordningen. Konsekvenser for arbeidsprosesser og bernannina (-) i Sykehjemmet 6.1.1 Velferdsteknologi Innføring av ny teknologi vil medføre merarbeid i en oppstartsfase. Det må sørges for god opplæring av helsepersonellet i avdelingen, pasienter, pårørende og andre som blir berørt. Det må lages nye rutiner og prosedyrer for å sikre at teknologien blir brukt på en god og trygg måte som i varetar pasientens sikkerhet og integritet. 6.1.2 Pasientvarslingssystem Vi ser for oss et system der pasientene har en alarmknapp/trygghetsalarm som er festet i snor rundt halsen eller i reim på håndleddet. Denne alarmen må kunne brukes over hele huset og det må kunne lokaliseres hvor den befinner seg når den blir utløst. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å ta i bruk ulike sensorer for digitalt tilsyn, for eksempel fallalarm og vandrealarm. Utløste alarmer varsles til de ansattes mobiltelefoner. Det er ønskelig at alarmer loggføres slik at om beboer utløser alarmen veldig ofte kan det vurderes om det er andre tiltak som 8

bør iverksettes. Noe dokumentasjon lagres automatisk journalen slik at det ikke er behov for at dette skrives inn manuelt. Personalet skal vurdere tilpasninger av teknologistøttede tjenester i samspill med tjenestemottakerne. Dette kan øke motivasjonen til mottakerne til å ivareta mest mulig daglig omsorg ved egen hjelp. Pasienten blir tryggere til å gå alene når en kan tilkalle hjelp alle steder hvor han befinner seg. Med et slikt system kan personalet i større grad bli tilkalt ved behov i stedet for å gå tilsyn etter en oppsatt vaktplan. Gevinstrealisering Personalet får færre planlagte tilsyn når de blir tilkalt ved behov, kan gi tid til andre oppgaver. Forenkler og bedrer personalets hverdag, gir tid til andre oppgaver Pasientene får økt motivasjon og egenmestring til å ivareta mest mulig daglig omsorg ved egen hjelp. 6.1.3 GPS i sykehjem: Det er et ønske om anskaffelse av trygghetsalarm der GPS kan kodes inn ved behov. Trygghetsalarm med GPS vil gi muligheter for å vite hvor en pasient befinner seg om de går ut. Den kan også gi varsel om en pasient beveger seg utenfor et forhåndsdefinert område. Gevinstrealisering Beboerne får større frihet til å bevege seg innen- og utendørs ved egen hjelp Personalet har bedre oversikt og gir en bedre kvalitet på tjenstener 6.1.4 Elektroniske dørlåser i sykehjem: Elektroniske låser på alle dører i Helsesenteret, også pasient rom og medisin rom. Gevinstrealisering Slipper å lete etter nøkler Ikke kostnad på kjøp av nøkler og skiftning av låser når nøkler er mistet Ingen uvedkommende kan komme inn i pasientrom. Kun pasienten som bor på rommet har adgang i tillegg til personalet som skal utføre tjenester b.2 6.2.1 Pasientvarslingssystem/ digitale tilsyn Her er det et ønske at vi anskaffer et pasientvarslingssystem med mange muligheter. TV/ touchskjerm på rommene i heldøgns omsorgsboliger som er knyttet til fagsystem forenkler arbeidshverdag, viser arbeidsoppgaver, brukes til rapportering. Det er ønskelig at det er mulig å kommunisere med bruker via skjerm/ nettbrett. 9

Digitale tilsyn, med kamera Digitale tilsyn med ulike sensorer Et felles system/plattform/knutepunkt Integrasjon til pasientjournal Gevinstrealisering. Sparte tilsyn, både i bolig og i turer ut på bygda Et felles system vil spare oss for tid i administrering, opplæring Høyne sikkerhet i tjenesten Høyner kvalitet Bruker vil kunne oppleve økt trygghet og egenmestring. 6.2.2 Integrasjon til pasientjournal Det er viktig at velferdsteknologi kan «rapportere seg selv» Vi ser for oss at vi kan bruke mindre tid på rapportskriving og mere tid på pasienter. Håndholdte enheter mobil/nettbrett vil gjøre det mulig å forenkle rapportering. Ansatte kan da bekrefte utført oppdrag ute hos pasient. Gevinstrealisering. Sparer dokumentasjonstid, gir tid til andre oppgaver. Høyner kvalitet på dokumentasjon 6.2.3 Medisineringsstøtte Medisindispensere vil kunne spare hjemmesykepleien for besøk ut til bruker. Det er anslått at det i dag er ca 40 brukere som kan ha hatt nytte av dispenser. Vi er usikre på hvor mange besøk vi kan spare fordi dispenserne fortsatt må fylles og vi må respondere på alarmer fra dispenserne ved avvik. Medisindispenser vil kunne være til nytte for brukere på BOAS og i bolig. I tilfeller der bruker har dispenser og klarer å bruke denne ved innflytting til BOAS ser vi for oss at de skal fortsette med det så lenge det er hensiktsmessig. Det er et ønske at vi tar i bruk ordningen med multidose, det vil si at vi mottar medisiner ferdig dosert på rull i fra apoteket. Multidose vil frigjøre tid i alle avdelinger som i dag bruker tid på dosering og utdeling av medisiner. Gevinstrealisering ved medisineringsstøtte. Vi får frigjort tid til andre oppgaver. Bruker vil kunne oppleve økt egenmestring og økt frihet ved at de unngår å sitte og vente på hjemmesykepleien. 6.2.4 Elektroniske dørlåser Elektroniske dørlåser og adgangskontroll er ønsket alle steder hvor vi yter tjenester. 10

I hjemmetjenesten har vi i dag nøkkelbokser ute til brukere i private hjem slik at vi har et system for nøkkelhåndtering. Elektroniske dørlåser i private hjem har mange fordeler. Ved å velge et system der en tar i bruk mobilteknologi til å låse seg inn til bruker som samtidig loggfører alle besøk, får vi god kontroll på hvem som er inne og når. Dette gir tjenesten dokumentasjon på at vi har vært på besøk. Bruker vil også kunne oppleve større sikkerhet ved dette systemet ettersom vi vil kunne se hvem som har vært inne og når. Mindre muligheter for uautoriserte personer å ta seg inn. Vi vil eliminere risiko ved at nøkler kommer på avveie fordi vi får elektronisk administrering av hvem som skal ha tilgang til boliger. Det er ønske om elektroniske dørlåser også i BOAS og andre omsorgsboliger. Fordelene er de samme som ute i private hjem. BOAS har i dag system for adgangskontroll for ytterdører og medisinrom som fungerer bra. Dagens adgangskontroll er administrert fra tekniske tjenester. Det er ønskelig at alle leiligheter i BOAS de andre omsorgsboligene utstyres med elektroniske dørlåser. Dette vil forenkle nøkkelhåndteringen og gjøre det enklere å holde rom låst for å forhindre at pasienter og andre går inn på rom de ikke skal. Gevinstrealisering. Høyner sikkerhet Forenkler nøkkelhåndtering Brukervennlig Kan frigjøre tid til andre oppgaver, eks ved forenklet journalføring. 6.2.5 Trygghetsalarm/ lokaliseringstjeneste med GPS GPS har vært tatt i bruk ved Helsesenteret og BOAS med positive tilbakemeldinger. Gevinstrealisering. Færre tilsyn Kan utsette behov for institusjonsplass Bruker Større frihet Høynet sikkerhet Kan være mere aktiv, gir helsegevinst Psykik heise oq 6.3.1 Medisineringsstøtte Psykisk helse og rusarbeid har ønske om å prøve ut elektronisk medisineringsstøtte. Dette er for å sikre kvalitet og effektivitet på tjenesten. Gevinstrealisering: Dette er usikkert. 11

6.3.2 Nettbrett Tjenesten har utprøvd bruk av nettbrett i kommunikasjonen med enkelte brukere. Dette har vist seg som en god måte å kommunisere på. Gevinstrealisering: Man kan avklare spørsmål med kort responstid. Færre unødige turer Det er ønske om å legge til rette for å kunne chatte med brukere på sikker-sone. Dette er ikke utprøvd og det er usikkert hvorvidt det effektiviserer tjenesten. Men det vil øke opplevelsen av god kvalitet for bruker. 6.4 Bemarming Behov for kompetanseheving for personell (alle) Det vil være avgjørende å gi god opplæring til helsepersonell, beboere og andre interessenter. Det må arrangeres informasjonsmøter med alle berørte parter i forkant av innføring. Her må det gis gode presentasjoner av teknologien som skal tas i bruk. Det må utarbeides gode brukermanualer tilpasset de som skal bruke teknologien Det må opprettes superbrukere med overordnet ansvar for å drifte teknologien og gi veiledning. Plasstillitsvalgte og verneombud må involveres og delta i prosesser knyttet til innføring av teknologi. 7 Etisk refieksjon og personvern Å innføre bruk av velferdsteknologi vil kreve en bevissthet knyttet til flere momenter. Det er utviklet et etisk navigasjonshjul som kan hjelpe oss å reflektere over de prioriteringene vi skal gjøre. 12

Det etiske navigasjonshjulet er et verktøy utviklet for å hjelpe oss til å ta gode etiske valg. Vi vet at teknologi vil være enklere å anskaffe enn helsepersonell i årene fremover. Når formålet er å yte gode tjenester til de som trenger det vil det i flere tilfeller bli aktuelt å supplere helsepersonell med teknologi. Det vil være viktig å ha et bevisst forhold til de områdene der dette er aktuelt. Med økt bruk av teknologi vil helsesektoren ha behov for annen kompetanse i tillegg til den som er i dag, som blant annet datateknisk kompetanse. Personvernet og verdighetsarbeidet vil kontinuerlig bli satt på prøve. Pleie og omsorgstjenester blir stadig mer komplekst og kompetansekrevende. Dette innebærer behov for en økt bevissthet knyttet til etiske refleksjoner. Praktisk etikk handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobbsituasjonen. Det handler om å sikre kloke og grundige vurderinger av det vi gjør, hver dag. Etikken er grunnmuren vi bygger fagutøvelsen vår på, og er våre holdninger og verdier i praksis når vi utfører jobben vår. Det etiske navigasjonshjulet kan hjelpe oss med å ta gode, etiske valg. En problemstilling kan belyses fra ulike perspektiv. De ulike perspektivene kan gi ulike spørsmål og ulike svar. Når man kommer i reelle situasjoner som eksempel teknologisering av en tjeneste, skal man være klar over disse perspektivene. I tillegg til dimensjonene i hjulet, kan det komme ulike svar om man ser situasjonene fra ulike interessenters perspektiv. 13

14

Alle stipulerte kostnader er eksklusive moms Tiltaksnavn Kostnad investering Kostnad drift Ansvarlig enhet Hvordan Innføres i 1, Plattform Programvare 910 000 273 000 årlig lisens IT, hjemmetjenesten sykehjem Anskaffelse 2019 Anskaffelse av 35 mobiltelefoner 175 000 35 700 årlig lisens Hjemmetjenesten sykehjem og Anskaffelse. Prisene kan variere på bruk avhengig av rammeavtale. Integrasjon til fagsystem - pasient journal ( 1 komponent Cos-Doc) 279 000 pr komponent 40 000 Hjemmetjenesten Sykehjem Psykisk helse/rus Her er kostnadene stipulert med stor usikkerhet og avhenger av hvilke løsninger vi velger 2019 Alarmanlegg sykehjem 62 alarmsender på sykehjem - smykke 382 000 114 600 Sykehjemmet Anskaffelse og opplæring av brukere og ansatte 2019 43 (48 brukere) rom med alarmsender BOAS 265 000 79 500 Hjernmetjenesten Anskaffelse og opplæring av brukere og ansatte 2019 110 stk trygghetsalarm i omsorgsbolig/eget hjem Selvkost Selvkost BOAS Hjemmetjenesten Anskaffes og tildeles etter tjenestevedtak 2020 Digitalt tilsyn sykehjem og BOAS Digitalt tilsyn hjemmeboende 275 000 50 000 55000 BOAS Sykehjemmet Hjemrnetjenesten Anskaffelse Anskaffelse og opplæring og opplæring 2019 2020 20 alarmsendere demensbolig Avsatt i eget prosjekt Sykehjem Tekniske tjenester Anskaffelse 2018 4. GPS 62 i sykehjem som kan benyttes inne og ute 115 200 25000 Sykehjem Hjemmetjenesten Utendørs sporing 10 GPS i hjemmetjenesten Demensboliger? Kommunen har en 3-årig avtale med en leverandør som gjør det mulig å leie GPS enkeltvis etter behov. Det vil ved denne ordningen ikke være et system 2020 14

integrert i plattformen - men gir en mulighet for å tilby tjenesten ved behov i påvente av utrulling av GPS knyttet til plattformen. 5. Elektronisk dørlås i sykehjem og i hjernmet inld. nye dører 2 stk medisinrom sykehjem 2 stk utgangsdører sykehjem 60 pasientrom i sykehjem 43 pasientrom i BOAS 5/dørlåser i heldøgns omsorgsbolig 2912000 + installering strøm pr. dør Sykehjem Sykehjem Sykehjem Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Sikre og dokumentere 20 telefoner i sykehjem 25 telefoner i hjemmetjenesten 2021 152 i hjemrnet hjemmesykepleien Elektronisk medisineringsstøtte 806 000 82500 Hjemmetjenesten 486 000 årlig leieutgifter 40 Hjemmetjenesten 5 Rus/psykisk helse Leieavtaler - Integrering - varsling- opplæring 2020 Multidose 140 000 Logistikk for optimale kjøreturer 115 000 225 000 Hjernmetjenesten Anskaffelse-opplæring 2022 Nettbrett 35 000 Psykisk helse og rus 10 stk brukerbrett 2020 Videokonferanserom 100 000 pr år ved leasing Ronferansetelefon 25 000 Hjemme-tjenesten Sykehjemmet Helse og familie 1 stk møterom 2019 5 videokonferansetelefoner 2019 16

2019 2020 2021 2022 Samlet utgjør kostnader pr. år investering 2 311 000 250 200 2 912 000 Samlet utgjør driftskostnad pr. år 697 800 511 000 82 500 17

OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Frøydis Lindstrøm Referanse FRLI/2016/1733-5/060 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 18/2 21.03.2018 Digitaliseringsstrategi for Oppdal kommune Vedlegg 1 Digitaliseringsstrategiplan til pdf Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Digitalisering av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både offentlige og private virksomheter. Norge er det femte mest digitaliserte landet i verden, og 95 % av alle norske husstander er på nett. Fram mot år 2040 vil befolkningsutviklingen i Oppdal skape misforhold mellom andelen arbeidsføre og andelen av befolkningen som er over 67 år og eldre. Dette vil gi utfordringer for kommunen på flere områder. Kravene til tjenesteinnovasjon og ressurseffektivitet i offentlig sektor vil øke i takt med denne utviklingen. Der blir digitalisering et viktig virkemiddel. Digitaliseringsstrategien inneholder felles overordnede mål for Oppdal kommune og angir retningen for en utvikling som skal prege kommunen. Strategien skal sikre at satsinger innenfor dette området er i tråd med overordnede planer og målsettinger og at de har et tilstrekkelig fremtidsperspektiv. Den skal videre ha som mål at innbyggernes, politikernes, næringslivets og de ansattes forventninger til gode digitale løsninger innfris. Strategien skal sikre at det gjøres grundige vurderinger før investeringer og tiltak iverksettes. I Oppdal ønsker vi å digitalisere for å: innfri forventninger fra innbyggerne og næringslivet løse dagens og fremtidens utfordringer oppfylle statens ambisjoner for kommunene Gjennom å digitalisere ønsker vi: Våre innbyggere mestrer egen hverdag gjennom digital selvbetjening Våre innbyggere bruker kommunens digitale løsninger gjennom digital selvbetjening

Vi deler informasjon og ønsker medvirkning fra innbyggere og næringsliv gjennom åpenhet og medvirkning Vi digitaliserer alt som kan digitaliseres gjennom digital tjenesteproduksjon Vi skaper fremtidens lokalsamfunn Vurdering Innbyggerne og næringsliv har høye forventninger knyttet til digitale tjenester. Det etterspørres et vidt spekter av løsninger, fra enkle selvbetjeningsløsninger til mer omfattende. Digital kommunikasjon er i ferd med å bli den primære kanalen for dialog mellom innbyggere og kommuner, mellom næringsliv og kommuner, og mellom kommuner og andre offentlige instanser. Dette er i tråd med statens overordnede IKT-politikk. De demografiske endringene kommunene står overfor skaper behov for omstilling. Det vil bli flere som har behov for tjenester og færre til å utføre tjenestene. Det må samhandles og arbeides mer effektivt, internt i organisasjonen, mellom kommunene og mellom forvaltningsnivåer. Det ligger et potensiale for effektivisering gjennom digitalisering i alle kommunens enheter. Rådmannens tilråding Driftsutvalget tar digitaliseringsstrategien til orientering. Driftsutvalget legger til grunn at tiltaksdelen i planen vurderes for prioritering i arbeidet med handlingsplanen 2019-2022.

Digitaliseringsstrategi for Oppdal kommune 2018-2021

Innhold Hvorfor digitalisere..3 Digital agenda for Norge..4 Strategiene: 1. Styrket digital kompetanse 5 2. Digital selvbetjening..6 3. Digital tjenesteproduksjon 7 4. Åpenhet og medvirkning 8 Veien videre..9 2

Hvorfor digitalisere? De kommende årene står Oppdal kommune ovenfor en demografi som skaper behov for omstilling, det vil bli flere som har behov for tjenester og økt konkurranse om arbeidskraft til å utføre tjenestene. Presset på kapasitet og økonomi kombinert med høye krav til kvalitet i tjenestene, krever god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Kommuneplanen «det gode liv i ei attraktiv fjellbygd» fremhever at Oppdal kommune skal være best når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk. For å lykkes med dette skal kommunen effektivisere arbeidsprosesser, automatisere informasjonsinnhenting og utvikle kvalitativt gode tjenester. Oppdal kommunes ambisjon er å realisere et digitalt førstevalg, det vil si at den primære kommunikasjonskanalen mellom innbyggere/næringsliv og det offentlige skal være digital. En digitaliseringsstrategi er ikke det samme som en IKT-strategi. En IKT-strategi legger vekt på teknologiske føringer, mens en digitaliseringsstrategi har fokus på hvordan IKT kan forenkle tilgangen til informasjon og tjenester og bidra til at vi jobber smartere. Oppdal kommune styres etter en tonivå-modell. Mye ansvar er dermed plassert hos kommunens enheter. Tjenesteområdenes digitaliseringsinitiativ gir grunnlag for fragmentering. Effektivisering og kvalitet henger imidlertid tett sammen. Digitalisering er derfor ikke et ekstra element frakoblet øvrige prosesser, men i stedet en integrert del av virksomheten. Skal Oppdal kommune lykkes med digitalisering, kreves en helhetlig tilnærming på tvers av tjenesteområdene. Hva koster henvendelser til det offentlige? Brev eller e-post: ca. 110 kr Personlig fremmøte: ca. 80 kr Kundehenvendelse per telefon: ca. 40 kr Selvbetjening: ca. 3 kr Kilde: Digital agenda for Norge (2013) 3

Digital agenda for Norge Meld. St. 27 (2015/2016) Oppdal kommune støtter seg til regjeringens fem hovedpunkter (Digital agenda for Norge), som viser retning og som tydeliggjør hvor det er viktig å legge innsatsen i fremover: Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for innbyggere, ansatte, offentlige og private virksomheter, samt frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt. Dette innebærer at brukernes behov skal være det sentrale utgangspunktet ved digitalisering av offentlig sektor. IKT er vesentlig for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er en forutsetning for digitalisering av Norge. Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon og følges opp gjennom god internkontroll. 4

1. Styrket digital kompetanse Mål Strategier Tiltak Digital kompetanse er mer enn å kunne betjene et dataprogram. Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. I dette ligger også digital dømmekraft og digital dannelse, dvs. evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom. Brukere Digital kompetanse blant brukerne er en forutsetning for å lykkes med digitalisering. Mange brukere i Oppdal har ikke tilstrekkelig digital kompetanse til å bruke digitale løsninger og kan dermed ikke betjene seg selv på nett. Oppdal kommune må bidra til at disse får grunnleggende digital kompetanse. Servicetorget vil være sentralt i å gi veiledning og bistand til de som trenger dette. Skolen Framtidas brukere av digitale løsninger går i dag i grunnskolen. Skolene i Oppdal ligger i dag langt fremme i å utvikle elevenes digitale kompetanse. Alle elever på barneskolen disponerer eget nettbrett og elevene på ungdomsskolen har egen pc. Gjennom stadig å bli bedre til å utnytte disse verktøyene på en pedagogisk god måte, arbeider en for å ruste elevene for framtida. Sosial utjevning mellom elever også i forhold til digital kompetanse er viktig. Utviklingen går fort og dette krever et kontinuerlig sterkt fokus på digital kompetanse i skolen både hos lærere og elever. Ledere og ansatte Arbeid med kvalitetsutvikling og effektivisering ved hjelp av digitalisering krever ny kompetanse både hos ledere og ansatte i kommunen. Medarbeidere innenfor alle fagområder må være forberedt på å løse oppgaver på nye måter for å møte innbyggernes krav og forventninger om effektive tjenester av høy kvalitet. Dette må få betydning for rekrutteringen fremover. Digitalisering innebærer omfattende endringer. Tverrfaglighet og en sammenhengende offentlig sektor, skaper behov for å forstå organisasjonsutvikling og endringsprosesser på tvers av sektorer. Ledernes kompetanse og håndtering av slike omstillingsprosesser er avgjørende for å skape mer effektive arbeidsprosesser, levere høy kvalitet på tjenestene, redusere sårbarheten, gi økonomisk gevinst og fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for fremtidens arbeidstakere. Brukerne (innbyggere, ansatte, næringsliv og frivillig sektor) nyttiggjør seg digitale løsninger Kommunal sektor skal ha ledere og ansatte med kompetanse til å innføre og bruke digitale verktøy og andre teknologiske løsninger for utvikling av kommunens tjenestetilbud Kommunal sektor skal legge til rette for nødvendig digital kompetanse hos brukerne. De digitale løsningene skal være utformet slik at de er lett å forstå og lett å bruke Nav og servicetorget innleder et samarbeid om veiledningvertskapsfunksjon i torget Samordne intern kompetanseheving Nå-situasjon Den digitale kompetansen innen forskjellige fagfelt er i dag svært varierende, og dette kan gi utfordringer med å utføre det daglige arbeidet. Det finnes heller ingen helhetlig plan for styrking og vedlikehold av kompetansen i kommunen. Digitalisering er en kontinuerlig prosess og det er spesielt viktig å få med de som sliter med utviklingen. De som sitter med digitale flater daglig henger bra med i utviklingen. 5

2. Digital selvbetjening Mål Strategier Tiltak Digital deltagelse er i dag en forutsetning for å oppleve mestring i alle livsfaser. Oppdal kommune skal legge til rette for at innbyggerne velger digitale løsninger, uavhengig av alder, kjønn, bosted, utdanning og yrkesdeltagelse. Dagens og fremtidens generasjoner, både innbyggere, næringsliv, ansatte og politikere, har forventninger om at informasjon og selvbetjeningsløsninger er tilgjengelig når man trenger den. Digitale offentlige tjenester skal være i tråd med brukernes ønsker og behov, enkle å bruke og mer tilgjengelige enn papirskjema eller personlig oppmøte. Tjenestene må være profesjonelt tilrettelagt, og brukerne må være trygge på at all data behandles på en korrekt og sikker måte. Tjenestene må være driftssikre, og brukerne må få innsyn i sine saker når de ønsker det. I følge en undersøkelse gjennomført av konsulentselskapet Rambøll i samarbeid med IKT-Norge ønsker i underkant av 65 % av innbyggerne å kommunisere med kommunen via epost, nett eller elektroniske selvbetjeningsløsninger. Utviklingen går raskt. I 2016 hadde 419.000 digital postkasse, nå er det 1.767.000, og de stiger hver dag. Tallene for Oppdal er 2059 personer med digital postkasse, dvs. 36.7 % av innbyggere over 15 år. Nå-situasjon I «Min side» på nettsiden logger man seg inn en gang og har tilgang til: «Min Eiendom», Altinn og «Mine skjema». Oppdal kommune har tatt i bruk «Min Eiendom», en døgnåpen digital tjeneste som gir en full oversikt over all informasjon knyttet til den enkelte innbyggers eiendom i kommunen. Vi har 13 elektroniske skjema som lastes direkte opp i sak- og arkivsystemet. 16 skjema som kan skrives ut, og fylles ut for hånd eller maskin. 16 selvlagde papirskjema der opplysningene må fylles inn for hånd. Vi har innsyn i postlister og dokumenter som er politisk behandlet. Man kan søke på et saksnummer eller f.eks. et gårds- og bruksnummer. Skolene bruker Visma Flyt skole som skoleadministrativt system. Gjennom Digital meldingsbok kommuniserer foresatte og lærer via SMS. I Barnehageportalen kan foresatte søke, endre eller si opp barnehageplass digitalt i kommunale og private barnehager. Behandling av søknadene skjer digitalt og systemet er integrert med kommunens faktureringssystem. Effektive digitale løsninger setter brukerne i stand til å løse oppgavene sine. 90 % av brukerne bruker kommunens digitale løsninger i 2025 Utvikle «Min side» med flere løsninger Tilby ulike digitale løsninger som gir høy service i form av fleksibilitet og hurtighet Legge til rette for veiledning av brukere i servicetorget Kommunen skal i hovedsak kommunisere digitalt. Legge til flere løsninger på»min side» Investere i Spør Kari en chatterobot på hjemmesiden E-byggsøk innføres Gi veilederne god kompetanse i å veilede brukere Hoveddelen av skjema på nettsiden skal være elektroniske Oppgradere innsynsmodullen i Ephorte til en løsning som er mer brukervennlig Elektronisk signatur der man signerer f.eks avtaler med bank-id Digitalisere byggesaksarkiv og gardsarkiv I kartløsningen Kommunekart kan innbyggere og næringsliv finne åpne data om eiendommer som f.eks. innsyn i Webplan, der planer og bestemmelser ligger. Andel digital tilbakemelding om avlest vannmålerstand i fra abonnentene var for året 2017 på 74 % mot 55 % i 2016. Landbruk bruker blant annet gardskart og estil (søknadsportel for landbruket) 6

3. Digital tjenesteproduksjon Mål Strategier Tiltak Digital tjenesteproduksjon er de tjenester hvor teknologi benyttes for å effektivisere, samhandle og utføre tjenester i hele eller deler av arbeidsprosessen. Den mest effektive formen for digital tjenesteproduksjon er tjenester som bruker informasjon som flere offentlige virksomheter allerede besitter om innbyggeren, eller tjenester hvor innbyggeren ikke trenger å gjøre noe som helst for å motta tjenesten fordi det offentlige vet når innbyggeren har behov for tjenesten. For å muliggjøre effektive digitale tjenester må arbeidsprosessene være designet for delvis eller full automatisering. Dette innebærer oppsett av roller, regler, informasjonsbehov og identifisering av hvilken informasjon som må være tilgjengelig for hvilke steg i prosessen. For å lykkes med digitalisering må det etableres en klar forståelse for at digitalisering ikke er det samme som bruk av IKT-systemer. Oppdal kommune skal være ambisiøse på egne og innbyggernes vegne til tjenester vi prioriterer å utvikle, skal være blant de beste. Vi vil prioritere de tjenester hvor vi oppnår stor grad av kostnadsreduksjon og/eller bedre tjenestekvalitet. For å etablere fleksible muligheter for gjennomføring av tjenesteutvikling skal vi søke samarbeid. Oppdal kommune ønsker ikke å drive mer egenutvikling enn nødvendig. Der hvor det er lønnsomt, skal vi søke å utvikle nasjonalt tilgjengelige komponenter og søke utstrakt samarbeid nåde regionalt og lokalt. Vi skal samtidig gjenbruke allerede anskaffede løsninger og teknologi. I de kommende årene vil helse- og omsorgstjenesten møte store utfordringer. Det kommer nye yngre brukergrupper og antall eldre øker. Samtidig reduseres andelen personer i yrkesaktiv alder i forhold til den totale befolkningen. Dette stiller krav til nye måter å organisere tjenestene på. Økt bruk av teknologi som støtte i omsorgstjenestene åpner for helt nye muligheter i utforming av tjenestetilbud. Velferdsteknologi skal bidra til økt trygghet og sikkerhet og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Bevegelsessensorer, trykksensorer, varslings- og sporingsalarmer, fallalarmer og kommunikasjonsverktøy er eksempler på slik teknologi. Om alle som benytter digitale løsninger fra Oppdal kommune skal få en best mulig og effektiv hverdag er det viktig at infrastrukturen er tilstrekkelig oppdatert. Med infrastruktur mener vi da alt fra internett-linje fra nettleverandør, via serverrommene, kabling, switching, software, sikkerhet, veggpunkter for pc/terminal, og pc med software. Telefoniløsning er også inkludert i infrastruktur. Nå-situasjon Kommunen benytter mange digitale løsninger i tjenesteproduksjon i dag som SvarUt, fakturaprogrammet Visma, Komtek, Ephorte, elektroniske skjema, gode kartløsninger, trygghetsalarmer, kartverkets saksbehandlingsløsninger ved konsesjon og matrikkulering, estil og øks. Digitalisering av kommunale tjenester legger til rette for at kommunens ansatte jobber smartere, slik at tid brukt på rutineoppgaver overføres til kjerneoppgaver. Eldre bør kunne bo hjemme og er selvhjulpne så lenge som mulig Oppdal kommune skal legge til rette for digitalisering gjennom målrettet innsats og etablering av gode og sammenhengende arbeidsprosesser Arbeidsprosesser skal støttes av standardiserte og effektive IKT-systemer Søk samarbeid med andre for utveksling av ideer og samarbeid. Kommunen skal søke beste praksis fra andre offentlige instanser. All teknologi skal bygge på samme plattform og være gjenkjennbar så langt det er mulig Ivareta informasjonssikkerhet og personvern på alle områder Alle innkjøp av IKT-løsninger skal samordnes Programmene må «snakke» sammen Melde oss inn i KS-læring - nasjonal løsning for deling av kunnskap og kompetanseheving for ansatte i kommuner og fylkeskommuner Nettverk KS medlem vurdere medlemskap Anskaffelse av aktuell plattform/programvare for velferdsteknologi Utarbeide GDPR- strategi (EU`s personvernsforordning) Ved alle typer prosjekter der digitale løsninger er en del av den totale løsningen skal IKT-infrastrukturen gjennomgås opp mot kravspec. og tekniske spesifikasjoner for å avklare tiltak Kommunens IKT-infrastruktur har i dag variabel kvalitet, og har i tillegg til vanlig vedlikehold og fornyelse også sterke behov utskiftinger på en del områder. Telefoniløsningen som i dag er både fast og mobil kan det være ønskelig å skifte ut til mobil løsning med et sentralbord i «skyen». Fagapplikasjoner har stort behov for bedre integrasjoner og mer automatisering. Sikkerheten i dette er i dag tilfredsstillende, men her er det stort rom for forbedringer blant annet på leveringssikkerhet. 7

4. Åpenhet og medvirkning Mål Strategier Tiltak Gode og legitime vedtak vil i økende grad stille krav til prosessene som leder frem til beslutningene. Det er ikke tilstrekkelig at vedtak er fattet på formelt riktig grunnlag. Skal beslutningene være legitime, må de som påvirkes av dem, ha mulighet til å delta. For Oppdal handler det blant annet om å ha åpne demokratiske prosesser, og at kommunen aktivt engasjerer og informerer om pågående innbyggerprosesser. Oppdal kommune skal være en kommune som har full åpenhet omkring styring og forvaltning av fellesskapets verdier. Gjennom søkbare elektroniske postjournaler skal vi gjøre offentlige brev og dokumenter lettere tilgjengelig for innbyggerne og effektivisere forvaltningens gjennomføring av offentlighetsprinsippet. Alle skal oppleve Oppdal som en åpen og inkluderende kommune hvor innbyggerne har mulighet til å engasjere seg, komme med innspill og bli hørt. Det forutsetter et forståelig språk. Kommunen skal aktivt bruke digitale møteplasser som er universelt utformet, for å engasjere og inkludere alle i utviklingen av «fremtidens Oppdal». Offentlige tjenester må derfor svare på brukernes behov, og ha god brukskvalitet. Tjenestene skal være enklere å bruke og lettere tilgjengelige enn papirskjemaer eller personlig fremmøte. Tjenestene skal også gi en reell merverdi, for eksempel ved raskere saksbehandling, innsyn i egne personopplysninger og redusert rapportering ved gjenbruk av data som allerede er samlet inn. Kommunen skal aktivt benytte de toneangivende sosiale mediene for å komme i dialog med innbyggerne og for å informere om ulike tjenestetilbud. Brukere skal få hjelp og veiledning til å benytte virksomhetens digitale tjenester, for eksempel gjennom veiledning på nett, digital dialog, direkte kontakt, eller med betjening ved personlig fremmøte. For innbyggerne er det grunnleggende at kommunen gir god og lett tilgjengelig informasjon om rettigheter, hvilke tjenester kommunen gir og politikken som føres. Åpenhet innebærer også at befolkningen får vite hvilken informasjon politikerne legger til grunn for sine beslutninger, og hvem som har ansvar for hvilke beslutninger. Det bør også være en lav terskel for å ta kontakt med kommunen og enkelt å forstå hvordan man som innbygger kan ta opp saker med de folkevalgte. En av tre nordmenn sliter med å forstå innholdet i brev de mottar fra offentlige etater. Andelen som ikke klarer å oppfatte budskapet fra offentlige tjenestetilbud, har økt siden 2013. Nå-situasjon Språket i vedtak og planer kan oppleves vanskelig og uforståelig for mange. Vi har lett tilgjengelig innsynsløsning på hjemmesiden, men tilbakemeldinger fra brukere sier noe om at den kan oppleves som vanskelig å bruke. «Min side» inneholder noen få elementer, men kan utvikles mye mer. «Min eiendom» gir alle eiendomseiere godt innsyn i matrikkel og kommunal info om eiendommene. Vannmåleravlesningen kan leveres gjennom SMS. Vi har SMS varsling som kan brukes til informasjon og i beredskapssituasjoner. Vi har åpenhet rundt styring og forvaltning av felleskapets verdier Utvikle lokaldemokratiet ved å ha tekster i vedtak og planer som er forståelige Sikre at kommunens virksomhet skjer i full åpenhet ved å bruke teknologi som gjør viktig offentlig informasjon tilgjengelig Vi skal ha et klart og forståelig språk. Språket skal være brukervennlig, og det skal brukes et korrekt, godt og klart språk som kan forstås av alle Vi sikrer medvirkning i beslutningsprosesser ved å informere om viktige prosesser, samt invitere brukere til å engasjere seg og komme med innspill Gi målrettet informasjon gjennom å bruke forskjellige plattformer Bruke nettsiden og sosiale medier som en plattform for digital Innbyggerkontakt Ha jevnlige innbygger- og brukerundersøkelser Bedre innsynsmodul Utvikle «Min Side» Starte prosjekt Klart språk Innføre direkteoverføring av kommunestyremøter med lyd, bilde og streaming (lagring) Prøveordning med gjennomføring av digitale høringer og medvirkningsmøter Være aktiv på sosiale medier Ha gode og trygge rutiner med personvernopplysninger. Gi trygghet for at sikkerheten i dataprogrammene har høy prioritet 8

Veien videre Mål Strategi Tiltak Realisering av digitaliseringsstrategien hva krever det? Digitalisering er samspillet mellom organisasjon, prosesser og teknologi. For å lykkes med digitaliseringen må det være en klar forståelse for at digitalisering ikke er det samme som bruk av IKT - systemer. Der IKT har blitt betraktet som en støttefunksjon, vil digitalisering være en kjernefunksjon for etablering av prosesser og tjenester gjennom smart bruk av teknologi. Oppdal kommune vil styre og forvalte digitaliseringsarbeidet, samt sikre gode prioriteringer og koordinering av tjenesteutviklingen på tvers av fagområdene. Digitaliseringsstrategien skal være førende for aktiviteter i alle kommunens enheter. Digitalisering skal gjennomføres enhetsovergripende, med forankring i toppledelsen og med hele virksomhetens fokus og deltagelse. Det krever at ulike organisatoriske nivå og enheter i kommunen forholder seg til målene og konkretiserer hva de betyr for egen del. Styringsmodell for digitaliseringsarbeidet i Oppdal kommune Rådmannen har det overordnede ansvaret for digitalisering i kommunen. Rådmannen vil foreta prioriteringer for å sikre at kommunen iverksetter en helhetlig og koordinert satsning på de rette prosjektene. Disse prioriteringene innarbeides som tiltak i handlingsplanen og i eksisterende styringsdokumenter. Beslutninger om store anskaffelser som er enhetsovergripende tas av rådmannen. Det operative ansvaret legges til servicetorget. Leder i servicetorget har ansvaret for en tverrfaglig sammensatt ressursgruppe, som sørger for fremdriften av digitaliseringsarbeidet. En helhetlig oversikt over behov samt evnen til å prioritere tiltak innenfor begrensede økonomiske rammer, er viktige forutsetninger for å sikre effektiv og samordnet ressursbruk. Innspill til tiltak i handlingsplanen som omhandler digitale løsninger innhentes og koordineres av ressursgruppa. Planlagte tiltak (digitale løsninger, anskaffelser, opplæringstiltak) skal inn i tiltaksplanen før de igangsettes. Oppdal kommune skal ha kompetanse til å vite hvilke muligheter som ligger i digitaliseringen Digitaliseringsprosjekter skal gjennomføres som organisasjonsprosjekter og ikke som rene IKT prosjekter Ledere skal ha digital kompetanse og trenes til å se sammenhengen mellom tjenesteproduksjon og teknologibruk IKT strategier og medfølgende handlingsplaner skal understøtte overordnet digitaliseringsarbeid Bestiller kompetansen i forhold til anskaffelser og systembestillinger skal styrkes Kommunale foretak er omfattet av digitaliseringsstrategien Opprette en ressursgruppe som har ekstra ansvar og er pådriver for digitaliseringsarbeidet i Oppdal kommune Utarbeide innspill til det årlige handlingsplanarbeidet IKT enheten skal ha oversikt over aktiviteter innenfor alle sektorer og fungere som rådgiver i anskaffelsesprosesser. Den enkelte enhetsleder har ansvar for at mindre anskaffelser er i tråd med vedtatt strategi. IKT, arkiv (PAS) og ressursgruppen skal konsulteres og orienteres, før og etter løsninger som velges. Effekter tas ut fortløpende, og vil i noen tilfeller gi økt kvalitet og brukermedvirkning for innbyggere, næringsliv og ansatte, og i andre tilfeller innebære mulighet for økt produktivitet og økonomiske besparelser. 9

OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Vigdis Lauritzen Thun Referanse VITH/2018/378-1/Q80 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 18/3 21.03.2018 Rullering av Trafikksikkerhetsplanen for Oppdal 2014-2018 - Varsel om planoppstart og forslag til planprogram til offentlig ettersyn og høring. Vedlegg 1 Trafikksikkerhetsplan for Oppdal 2014-2018 2 Forslag til planprogram for rullering av trafikksikkerhetsplanen 2014-2018 3 Oversikt over gjennomførte tiltak i trafikksikkerhetsplanen 2014-2018 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Trafikksikkerhetsplanen for 2014-2018 ble godkjent av kommunestyret 18.06.14. Kommunestyret har gjennom kommunens planstrategi 2016 2019, vedtatt at kommunedelplan for trafikksikkerhet skal rulleres. Trafikksikkerhetsplanen er en kommunedelplan og skal derfor rulleres i hht. plan og bygningslovens bestemmelser. Den skal rulleres med en totrinns behandling, som vil si at både planprogrammet og selve planforslaget skal først behandles i driftsutvalget før det vedtas i kommunestyret. Det er rådmannens trafikksikkerhetsgruppe som består av enhetsleder tekniske tjenester, avdelingsleder samferdsel, rådgiver plansaker, rådgiver oppvekst, Oppdal trafikkopplæring og fagansvarlig folkehelse som skal rullere planen, men plankontoret skal ha sekretærfunksjonen. Det er driftsutvalget som er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er Nullvisjonen et siktemål om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. I forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 har transportetatene utarbeidet etappemål for maksimalt antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Målet er at det i år 2024 ikke skal være flere enn 500 drepte og hardt skadde i trafikken i Norge.

Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å synliggjøre kommunens ansvar og satsning på området, koordinere arbeidet internt og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Hensikten med planen er også å skaffe en oversikt over trafikksituasjonen i Oppdal, analysere behovet for tiltak og prioritere trafikksikkerhetstiltakene. Det settes fokus på trafikksikkerhet både internt i kommunen, skoler, barnehager og overfor befolkningen og øvrige myndigheter som et viktig folkehelsetiltak. Fylkeskommunen setter også krav om en oppdatert plan som grunnlag for søknader om tilskudds midler. Dette er spesielt tilskudds midler som "Aksjon skolevei". Kommuneplanens samfunnsdel poengterer at trygge skoleveier og utbygging av gang - og sykkelveier er viktig. Folkehelseplanen for Oppdal har også med trafikksikkerhetsarbeid som en del av fokusområdet som omhandler helsefremmende nærmiljø og bomiljø. Planprogrammet beskriver bakgrunn og målsetting for planarbeidet, overordnede rammer og gjeldende planer, hva planarbeidet skal løse og hva som skal vurderes, planprosess, medvirkning og fremdrift. Miljøfaglig vurdering Hvert enkelt trafikksikkerhetstiltak som skal behandles må ha en miljøfaglig vurdering. Landbruksfaglig vurdering Hvert enkelt trafikksikkerhetstiltak som skal behandles må ha en landbruksfaglig vurdering. Folkehelsevurdering Folkehelseloven stiller krav til at kommunene skal ha oversikt over faktorer som påvirker folkehelsa. Trafikksikkerhet er en viktig del av folkehelsearbeidet som påvirker helse i befolkningen. Trafikksikkerhetsplanen vil gi en oppdatert kartlegging av trafikkulykker og oversikt over trafikkforholdene som et kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere de rette tiltakene og prioriteringene i planen, både fysiske og holdningsskapende. Vurdering Trafikksikkerhetsplanen for 2014 2018 hadde målsetting om at Oppdal i planperioden skulle bli godkjent som trafikksikker kommune. Det har vært arbeidet systematisk for å oppfylle kriterier for sertifiseringen i alle enheter i kommunen, men spesielt i skoler og barnehager. Oppdal kommune ble i 2016 sertifisert som trafikksikker kommune for 2017-2019. Sertifiseringen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet i hele kommunen. Kommunen skal i neste planperiode gjennom en resertifisering som trafikksikker kommune. Gjennom hele planperioden 2014-2018 har rådmannens trafikksikkerhetsgruppe fulgt opp trafikksikkerhetsplanen og hatt regelmessige møter for å få gjennomført de fysiske tiltakene i planen, samt gjennomført en årlig revidering av tiltaksdelen som også er fremlagt for driftsutvalget. Vedlagt ligger tiltaksdelen med en oversikt over de tiltak som er gjennomført, som nå vil gå ut av planen. Tiltak som ikke er gjennomført vil bli med i neste planperiode, men skal prioriteres og vurderes opp mot nye tiltak som kommer.

Rådmannens tilråding Driftsutvalget ber rådmannen sette i gang rullering av trafikksikkerhetsplanen. Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for trafikksikkerhet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningslovens 11-13.

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET OPPDAL 2014-2018 Vedtatt i kommunestyret 18.06.14

Kommunedelplan for Trafikksikkerhet 2014-2018 Oppdragsnavn: Rullering av Trafikksikkerhetsplan for Oppdal Oppdragsgiver: Oppdal kommune Tiltakshavere: Oppdal kommune: Holdningsskapende tiltak og tiltak på og langs kommunale veger Sør-Trøndelag fylkeskommune: Tiltak på/langs fylkesvegene i kommunen Statens vegvesen: Tiltak på/langs E6 og Rv70 Revisjon 01 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Revisjon Dato Årlige revisjoner ihht 2015 2016 2017 2018 Side 2

Innhold 1.0 INNLEDNING... 4 2.0 STATUS FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I OPPDAL... 4 2.1 Organisering... 4 2.2 Gjennomføring av sikringstiltak på veger 2009-2013... 6 2.3 Evaluering av det holdningsskapende arbeidet... 6 2.4 Statistikk over trafikkulykker i Oppdal 2000-2013... 8 3.0 RAMMER FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET... 12 3.1 Nullvisjonen... 12 3.2 Kommuneplan for Oppdal 2010-2021... 12 3.3 Rapport om folkehelseutfordringer i Oppdal 2012... 12 3.4 Trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag 2014-2017... 13 3.5 Fylkeskommunale tilskuddsordninger til trafikksikkerhetstiltak... 14 4.0 PLANPROSESSEN... 14 4.1 Samråd og medvirkning... 14 4.2 Innspill til oppstart av planarbeidet og til planprogrammet... 15 5.0 TILTAKSPROGRAM... 17 5.1 Årssyklus for trafikksikkerhetsarbeidet... 17 5.2 Sertifisering som trafikksikker kommune og holdningsskapende arbeid... 18 5.3 Virkemidler i arealforvaltningen... 22 5.4 Kriterier for prioritering av fysiske tiltak... 23 5.5 Gjennomføring av trafikksikre soner 2 km rundt skolene... 23 5.6 Kommunale gang- og sykkelveger... 24 5.7 Fylkeskommunale gang- og sykkelveger.... 25 5.8 Gang- og sykkelveger langs Rv70 og E6... 25 5.9 Øvrige tiltak på/langs kommunale veger og trafikkarealer... 27 5.10 Øvrige tiltak på/langs fylkeskommunale veger og trafikkarealer... 29 5.11 Øvrige tiltak på/langs E6 og Rv70... 29 Vedlagt: * Forslag til sikringstiltak på skoleveger innenfor 2 km soner rundt skolene, Kommunalteknikk 2014 Side 3

1.0 INNLEDNING I kommunens planstrategi for 2012-2016 er det forutsatt at Trafikksikkerhetsplan skal rulleres i løpet av denne valgperioden, dvs. innen 2015. Driftsutvalget er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og har hatt den politiske styringen med planarbeidet. Arbeidet er fulgt opp av rådmannens trafikksikkerhetsteam i tråd med vedtatt planprogram. Plankontoret har bistått i planarbeidet. Rulleringen har resultert i Trafikksikkerhetsplan for 2014-2018. Planen består av en beskrivende del, Kap. 1 4, og et tiltaksprogram, Kap. 5, med fysiske og holdningsskapende tiltak. Trafikksikkerhetsplan er en kommunedelplan i henhold til plan- og bygningsloven 11-2 hvor tiltaksprogrammet skal revideres årlig. 2.0 STATUS FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I OPPDAL 2.1 Organisering Kommunens arbeid med trafikksikkerhet er knyttet til rollene som vegholder, skole- og barnehageeier, helsemyndighet, planmyndighet og viltmyndighet. Det overordnede ansvaret for dette arbeidet går via opplæringsloven og kommunehelsetjenesteloven, herunder forskrift om miljørettet helsevern. Rådmannens trafikksikkerhetsteam, som er tverrfaglig sammensatt, koordinerer kommunens oppfølging av trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsteamet består for tiden av en person fra trafikkopplæringa i Oppdal, utviklingsleder, fagansvarlig oppvekst, enhetsleder kommunalteknikk, fagansvarlig samferdsel kommunalteknikk, fagansvarlig plan, oppmåling og byggesak og folkehelse- koordinator, som er teamets leder. Grunnlaget for beviste og varige holdninger legges i barneårene og i hovedsak har kommunens holdningsskapende arbeid til nå skjedd i skolene og barnehagene. Dette arbeidet har skjedd mest ut i fra lokale forhold og prioriteringer i den enkelte barnehage og skole. I forbindelse med kommune- og arealplanarbeidet ivaretas trafikksikkerhet i et folkehelseperspektiv, med fokus på økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse generelt. Tiltaksprogrammets punkt 5.3 Virkemidler i arealforvaltningen (side 19) påpeker hvordan trafikksikre løsninger kan ivaretas. Dette er uendret i fra Trafikksikkerhetsplan 2009-2011. Side 4

Kommunalteknikk gjennomfører sikringstiltak på og langs kommunale veger etter hvert som de prioriterte tiltak i plan blir finansiert, dels gjennom kommunale bevilgninger og dels gjennom tilskudd fra fylkeskommunen. Side 5

Gjennom viltforvaltningen gjennomfører kommunen tiltak for å forebygge viltpåkjørsler. Dette skjer ved rydding av vegetasjon langs veier og jernbanen, ved foring av hjortevilt (særlig elg) for å redusere trekk over E6 og jernbanen, og ved å benytte blinkende speil på flere ulykkesbelastede strekninger. Ettersom disse tiltakene finansieres med andre midler enn øvrige trafikksikkerhetstiltak følges de heller ikke opp gjennom trafikksikkerhetsplanens Tiltaksprogram. 2.2 Gjennomføring av sikringstiltak på veger 2009-2013 I forbindelse med rulleringen av trafikksikkerhetsplan er det i 2014 utarbeidet en Evaluering av trafikksikkerhetsplan 2009-2011. I evalueringen er det satt opp tabeller som viser hvilke sikringstiltak på veger som er gjennomført eller som er uaktuelle i dag, og hvilke tiltak som gjenstår. Resultatene er oppsummert her: Tiltak -kategori Gjennomført, påbegynt Gjenstår og anbefales tatt eller uaktuelt med i ny planperiode* Kommunale veger og trafikkareal 19 2 E6 og Rv70 6 5 Fylkeskommunale veger 3 4 SUM 28 11 * Gjenstående tiltak er tatt med i Kapittel 5 Tiltaksprogram, punktene 5.6 5.11, side 21-24. 2.3 Evaluering av det holdningsskapende arbeidet fram til 2014 Under arbeidet med trafikksikkerhetsplan for 2009-2011 ble mye av oppmerksomheten rettet mot fysiske tiltak. Generelt virker det som om det er adskillig større engasjement og oppmerksomhet på utbedring og bygging av nye veganlegg enn det er på holdninger og adferd i trafikken. Sannsynligvis bidro skolevegsundersøkelsen, som ble gjennomført i 2008/2009, til å forsterke fokuset på de fysiske tiltakene. Men også utenom denne undersøkelsen dreide de aller fleste innspillene den gang om tiltak på vegnettet. I trafikksikkerhetsplan for 2009 2011 ble satt opp en liste over aktuelle holdningsskapende tiltak. Ansvarlige for gjennomføring, tidspunkt/hyppighet og målgrupper var i liten grad avklart for tiltakene som var med i denne listen. Det holdningsskapende arbeidet ble viet forholdsvis liten tid og innsats i utarbeidelsen av plan. Bl.a. var man for lite aktiv i involveringen av aktuelle aktører. For å få en vellykket oppfølging og gjennomføring er det viktig at de som skal utføre tiltakene involveres i utarbeidelsen av plan og i valg av hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det gjøres allerede mye bra holdningsskapende arbeid i skolene og barnehagene. For å få en bedre og mer systematisk oppfølging av det holdningsskapende arbeidet må det komme tydelig fram hvilke tiltak som skal gjennomføres i planperioden, hvilke enheter som er ansvarlig for gjennomføringen, Side 6

evt. med tidfesting for gjennomføring og hvem som er målgruppe. For å få dette til er det bør aktuelle instanser involveres i prosessen med finne fram til aktuelle tiltak. Side 7

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 *) 2.4 Statistikk over trafikkulykker i Oppdal 2000-2013 Statistikken er utarbeidet av vegvesenet og er basert på politirapporterte trafikkulykker. I utgangspunktet skal alle vegtrafikkuhell med personskade rapporteres til politiet. Det er imidlertid en stor grad av underrapportering. Dette gjelder spesielt uhell med lettere skade. For eksempel er eneulykker med sykkel blant de minst rapporterte ulykkestypene. Vegvesenet regner imidlertid med at de fleste ulykker med alvorlige skader blir rapportert. Det er svært god kvalitet på data i de ulykkene som blir registrert. Vegevesenet antar at rapporteringsgraden er jevn fra år til år, noe som bidrar til at statistikken med høy grad av sikkerhet kan si noe om utviklingen over en årrekke. I utgangspunktet skilles det mellom fire skadegrader: drepte, meget alvorlig skadde, alvorlig skadde og lettere skadde. Nullvisjonen om 0 drepte og hardt/varig skadde i trafikken fokuserer på de alvorligste ulykkene. I noen av figurene på de neste sidene er alvorlig skadde og meget alvorlig skadde slått sammen til hardt skadde. Presentasjonene av statistikken over trafikkulykker i Oppdal (side 6 9) er levert av Helge Stabursvik ved vegvesenet region midt i Trondheim. * For 2013 er statistikken ikke fullstendig da det mangler registreringer for de siste 1-2 månedene. Figur 1 Omfang og utviklingstendenser for trafikkulykker i Oppdal 2000 2013* 40 35 30 25 20 15 10 5 Antall ulykker Antall drepte/ skadde 0 Side 8

0 4 5 9 10 14 15 19 20 24 25 29 30 34 35 39 40 44 45 49 50 54 55 59 60 64 65 69 70 74 75 79 80 84 85 89 90 94 Andel (%) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 *) Figur 2 Antall drepte/hardt skadde i Oppdal fra 2000 til 2013* 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Figur 3 Drepte/skadde fordelt på alder i Oppdal og i resten av Sør-Trøndelag utenom Trondheim i perioden 2004 2013* 20 18 16 14 Oppdal kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim 12 10 8 6 4 2 0 Side 9

Bilfører Bilpassasjer Person lett MC Person annen MC Person moped Person sykkel Fotgjenger Aker Andre Andel (%) Figur 4 Drepte/skadde fordelt på trafikantgrupper i Oppdal og i resten av Sør-Trøndelag utenom Trondheim i perioden 2004 2013* 60 50 Oppdal kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim 40 30 20 10 0 Figur 5 Ulykker fordelt på vegkategori i Oppdal 2004-2013* Skogsbilveg/ ukjent veg 3 % Fylkesveger 5 % E6 58 % Private veger 6 % Rv70 18 % Kommunale veger 10 % Side 10

Kart over ulykkessteder i Oppdal 2003 2013 Punktene på kartet viser hvor de registrerte trafikkulykkene i perioden har skjedd. Fargekoden angir den alvorligste skadegraden i hver av ulykkene. Hvert punkt kan omfatte flere skadde. Side 11

3.0 RAMMER FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 3.1 Nullvisjonen Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er Nullvisjonen et siktemål om at ingen skal bli drept eller hardt/varig skadd i trafikken. I Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 er målet å halvere tallet på hardt skadde og drepte i vegtrafikken. Nullvisjonen innebærer at transportsystemet, transportmidlene og regelverket skal utformes slik at det fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad bidrar til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader. 3.2 Kommuneplan for Oppdal 2010-2021 Kommuneplanens samfunnsdel, Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd, tar utgangspunkt i at kommunens viktigste oppgave skal være å legge til rette for at alle skal kunne oppleve god livskvalitet i Oppdal. Folkehelse er pekt på som en av tre kritiske suksessfaktorer som man må lykkes med for å kunne oppnå dette. I dette arbeidet ønsker kommunen å skape forutsetninger for at alle skal kunne ta ansvar for egen helse, og man har bl.a. pekt på følgende forutsetninger for dette: Gode levevaner, økt fysisk aktivitet, gode boforhold, gode oppvekstvilkår, godt ytre miljø og sikkerhet. Tiltakene som inngår i kommunens trafikksikkerhetsarbeid vil kunne bidra til skape disse forutsetningene. 3.3 Rapport om folkehelseutfordringer i Oppdal 2012 Ny folkehelselov kom 01.01.12 og ga kommunene krav om å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen. På bakgrunn av dette ble det gjennomført kartlegging i Oppdal kommune. Det ble benyttet både nasjonale kartleggingsverktøy og lokal kartlegging som munnet ut i en rapport om folkehelseutfordringer i Oppdal 2012. En av de store hovedutfordringene er for lite fysisk aktivitet blant barn og unge. Et av de viktigste tiltakene for å møte denne utfordringen er å øke hverdagsaktiviteten hos denne gruppa men også til hele befolkningen. Det å sykle og gå til skole, arbeid, fritidsaktiviteter og venner vil bidra til å øke den fysiske aktiviteten hos barn og unge. For å kunne få flere til å gå eller sykle må vi legge tilrette med gang og sykkelveger, samt arbeide med trafikksikkerhet rundt hver skole. Det at flere sykler og går til skolen isteden for å bli kjørt vil i seg selv øke trafikksikkerheten da det da blir færre biler rundt skolene. Side 12

3.4 Trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag 2014-2017 Trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag 2014-2017 ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2013. Planen er ikke bindende for kommunene, men enkelte aktivitetsmål og tiltaksområder i planen er rettet mot kommunenes trafikksikkerhetsarbeid. Kommuner som ønsker å følge opp disse aktivitetsmålene og tiltaksområdene kan få støtte til dette fra Sør-Trøndelag fylkes Trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Fylkeskommunen midler til det lokale trafikksikkerhetsarbeidet er nærmere beskrevet under punkt 3.5 på neste side. Målene og hovedtiltaksområdene i Trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag 2014-2017 er opplistet under. Planen ligger på fylkeskommunens hjemmesider: www.stfk.no. Langsiktige mål: Ingen ungdommer mellom 15 og 24 år skal dø i trafikken i Sør-Trøndelag Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Sør Trøndelag skal reduseres med 40% innen 2018 Aktivitetsmål: 1. Minimum10 kommuner i Sør Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen 2018. FTU skal støtte kommunenes arbeid med sertifiseringen og de tre første kommunene som sertifiserer seg får en premie på kr 100 000.- 2. FTU vil gjennomføre RPM*-programmet hvert år i planperioden (* Rett På Målgruppa) 3. Samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står i planen skal bli gjennomført. 4. FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/ trafikkprogram på videregående skole 5. FTU skal være en pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk 6. FTU skal gjennom Aksjon skoleveg fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger. 7. FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak 8. FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1.klassingerne 9. Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig Hovedtiltaksområder: Spesielt risikoutsatte unge menn: RPM Rett På Målgruppa, et omfattende program som vil bli gjennomført årlig og hvor kommunene inviteres til å delta Myke trafikkanter: Fysiske og trafikantrettede tiltak. Tiltak som kan bidra til større aktsomhet og bedre samspillet mellom ulike trafikkantgrupper, bl.a. trafikkundervisning ved Eberg trafikkgård Trafikksikkerhet og folkehelsearbeidet: Trafikksikker kommune. Det er satt opp 10 kjennetegn på en trafikksikker kommune (opplistet under punkt 5.2 side 18), som når de er oppfylt innebærer en sertifisering som trafikksikker kommune. Går bl.a. ut på forankring i kommunens øverste ledelsen og gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling Side 13

3.5 Fylkeskommunale tilskuddsordninger til trafikksikkerhetstiltak Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilger årlig midler til lokale trafikksikkerhetstiltak. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg fordeler disse midlene i tråd med mål og tiltaksområdene i gjeldende fylkesplan for trafikksikkerhet. I februar 2014 har fylkeskommunen invitert kommunene i fylket til samarbeid av om skoleskyssavløsende tiltak. I korte trekk dreier seg om at fylkeskommunen og kommunene skal yte investeringsbidrag til hverandres sikringstiltak på hhv. fylkesveg og kommunal veg. Aktuelle prosjekt skal være basert på beregnede framskrevne innsparinger. Oppdal kommune arbeider med å se på om det er aktuelt å inngå i et slikt samarbeid i 2015. For øvrige tilskuddsordninger, bl.a. aksjon skoleveg, vil fylkeskommunen i løpet av våren 2014 utlyse midler for 2015 med søknadsfrist 1. september 2014. Kommunen vil søke om støtte til aktuelle tiltak i tråd med prioriteringene i trafikksikkerhetsplanens Tiltaksprogram, kapittel 5. 4.0 PLANPROSESSEN 4.1 Samråd og medvirkning Oppstart av arbeidet med rullering av trafikksikkerhetsplan med planprogram ble annonsert i avisene OPP og Opdalingen, hhv. den 29- og 30.11.13. Samtidig ble det sendt brev til fylkeskommunen, vegvesenet og andre berørte myndigheter og instanser. Plandokumentene lå ute på kommunens hjemmesider og i servicetorget i perioden fra 27.11.13 t.o.m. den 18.1.2014. Frist for innspill var satt til den 18.1.2014. Innspillene til planarbeidet er oppsummert under punkt 4.2 (neste side). Innspillene er tatt inn i vurderingene ved prioritering av tiltak i Tiltaksprogrammet. Side 14

4.2 Innspill til oppstart av planarbeidet og til planprogrammet Sammendrag av innspill Total Autoservice v/ Harald Bjerke Ser mange nestenulykker med at folk blir ledet fra gangvegen og parkeringsplassen. Ønsker derfor gangvegen lagt bak butikken/verkstedet og mot sentrum Lønset Horisontløftarlag v/ Jon Albu - Rydde skog - Forlenge høyresvingfelt - Etablere passeringslomme - Bedre busslomme - Gangveg til busslomme - Belysning Basert på utdrag fra et skisseprosjekt for utviklingstiltak i Lønset sentrum, utarbeidet på oppdrag fra Horisontløftarlaget. Anne og Ole Halseth Ønsker sperrelinje på nordgående fil langs E6 ved Halsetløkka Camping Kommentarer/ Nr. i Tiltaksprogrammet Dette vil bli løst i forbindelse med omleggingen av E6. Med tanke på de mange behovene anbefales ikke skogrydding tatt i planens tiltaksprogram. De øvrige tiltakene er lagt inn i Tiltaksprogrammet, hhv. i punkt 5.6, 5.11.3 og 5.11.4 Er lagt inn i punkt 5.11.5 Midtbygda skole v/ Kjell Braut - Belysning ved krysning av veger på gangveg fra Fjellvegen og til skolen, f. eks ved Nerskogvegen (Fv512) - Gangveg fra skolen og rett inn på Nerskogvegen slik at den kommer rett opp mot det nye boligfeltet. Dette er maks 50-100 meter - Også overgangen på Rv70 ved Berghallen burde vært opplyst, her er det en del elever som krysser vegen i mørket - Videre mangler det en del busslommer og belysning på flere steder langs Rv70 Er lagt inn i punkt 5.7.2 Løses ved G/S-vei langs Fv512. Kan evt. tas opp ved revisjon av tiltaksprogram. Er lagt inn i punkt 5.8.2 Det bør lages en helhetlig plan for busslommer-rv70. FAU Aune og ungdomsskolen - Opphøyd gangfelt ved innkjørsel til Oppdal treningssenter - 30 sone i Russervegen - Rydding og siktbedring til innkjørsel til Oppdal treningssenteret - Bom ved inngangen til treningssenteret for å hindre biler inn på grusbanen Opphøyet gangfelte er lagt inn i punkt 5.9.2. Det er foreslått 40-sone i hele sentrum, punkt 5.9.9 Bom og rydding må evt. løses av treningssenteret. Palmer Godtheim Stor fart og økt trafikk av traktorer og andre store kjøretøy for å Er lagt inn i punkt 5.94 Side 15

fylle diesel ved gangvegen ved Thyve bedehus. Ønsker derfor å sette ned fartsgrensa til 30 km/t med fartshump på gangvegen i boligområdet Høgmo barnehage v/ Dordi Aalbu - Når det gjelder sikt ved utkjørsel i Høgmo er situasjonen uforandret - Høgmo har trafikksikkerhet inn som en del av årsplanen - De kommunale barnehagene arbeider med trafikksikkerhet gjennom å ta tak i dette i konkrete situasjoner på tur og som generelt holdningsarbeid som listet opp i planen - Vi sender også jevnlig informasjon til foreldre angående trafikksikkerhet i forbindelse med henting og bringing. Ser at dette er nødvendige påminnelser både i forhold til parkering og sikring av barn i bil Sikt i utkjørsel er en intern sak for barnehagen. Belysning i Gorsetvegen vil kunne avhjelpe problemet når dette gjennomføres, jf punkt 5.9.3. Øvrig info tas til orientering. Johan Jensen, Fagansvarlig Oppvekst - POF Det er en god del elever som tar buss fra Brennhaugområdet til Vollan skole (se vedlagt kart). I dag står de i krysset Brennhaugvegen - Krokusvegen uten noen beskyttelse. Det bør etableres en bussholdeplass i dette området slik at de har en noe bedre beskyttelse Er lagt inn i punkt 5.9.8 Beate Lauritzen - Hvis nytt kjøremønster og parkering rundt Drivdalen skole/ barnehage ikke skjer ifm renoveringen vil dette være 1. prioritet da dagens situasjon er farlig - Ønske om gatelys Blødighaug Vollanvegen er fremmet av FAU. Gang- og sykkelveg som benyttes som skoleveg og er mørk og uhyggelig - Manglende G/S-veg fra Vollan skole og ned til Vollan bro, og videre fra broa og til søppelplassvegen - G/S-veg Sentrum - Engan bør prioriteres pga høy fart og trafikkmengde på E6. Høy andel sikringskjøring som vil forsvinne med G/S-veg. Tas opp ved revisjon av tiltaksprogrammet i 2015. Er lagt inn i punkt 5.6.6 Er også lagt inn i punkt 5.6.6 Er lagt inn i punkt 5.8.1 Fylkesmannen Planprogrammet legger opp til en god prosess som vil involvere bl.a. skoler, barnehager, ungdomsrådet, rådet for funksjonshemmede og trafikkopplæringa. Fokusområdet barn og unge og involvering synes dermed godt ivaretatt. Tas til orientering. Side 16

5.0 TILTAKSPROGRAM 5.1 Årssyklus for trafikksikkerhetsarbeidet Tiltaksprogrammet skal revideres årlig (jf plan- og bygningslovens 11-2). De årlige revisjonene av skal skje gjennom tverrfaglig samarbeid som involverer kommunale enheter og eksterne organer*. Arbeidet skal lede til at riktige tiltak blir prioritert. Figuren under skisserer en årssyklus for dette arbeidet. Rådmannens trafikksikkerhetsteam er ansvarlig for denne prosessen og at forslag om tiltak som er fremmet blir vurdert i den årlige revisjon av tiltaksprogrammet. Prioriterte tiltak spilles inn til arbeidet med kommunens handlingsplan og danner grunnlaget for evt. søknader om trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen. * Trygg Trafikk, Sør-Trøndelag fylkes trafikksikkerhetsutvalg, politiet, trafikkskole, busselskaper, vegvesenet, Trøndelag brann- og redningstjeneste o.a. Side 17

Oktober desember: Tverrfaglig samarb. kommunale enheter Oppstart revisjon av tiltaksprogrammet i TSP Driftsutv. vedtar forslag til revidert tiltaksprogr. til offentlig ettersyn Januar mars: Dialogmøte med kommunale enheter og eksterne organer* Driftsutv vedtar TSP - revidert Prioriterte tiltak i TSP fremmes til arbeidet med Handlingplan Juli september: Trafikksikkerhetsteamet søker Fylkeskommunens trafikksikkerhets-utvalg om støtte prioriterte tiltak innen fristen, for tiden 1. september April juni: Behandling av kommunens handlingsplan med forslag om finansiering trafikksikkerhetstilt. 5.2 Sertifisering som trafikksikker kommune og holdningsskapende arbeid I trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag 2014-2017 er det etablert en ordning for sertifisering av trafikksikre kommuner. Sertifisering skjer i henhold til Trygg Trafikk sitt opplegg for dette. Fylkeskommunens Trafikksikkerhetsutvalg skal støtte kommunene i arbeidet med sertifiseringen. Det forutsettes at trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres i kommunens øverste ledelse, og at arbeidet skal skje sektorovergripende med gode rapporteringsrutiner og klar ansvarsfordeling. Videre er det satt opp et sett med kriterier for trafikksikker barnehage og et sett med kriterier for skoler. Disse kriteriene dreier seg i hovedsak om holdningsskaping. Det tas sikte på at Oppdal kommune skal bli sertifisert som en trafikksikker kommune. Kriteringene for dette er opplistet under med beskrivelse av kommunens status for hvert punkt. Side 18

Kommunen har forankret ansvaret for kommunens trafikksikkerhetsarbeid hos ordfører og rådmann Trafikksikkerhetsplan er en kommunedelplan som vedtas av kommunestyret og er gjennom dette forankret i kommunens øverste ledelse. Rådmann ved utviklingsleder er med i kommunens trafikksikkerhetsteam som følger opp trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder Rådmannens trafikksikkerhetsteam følger opp kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Enhetene for oppvekst, folkehelse, kommunalteknikk, utviklingsenhet og Plan og byggesak er representert i Trafikksikerhetsteamet. Oppfølging og gjennomføring av tiltakene i plan er fordelt på nevnte etater. Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet Driftsutvalget er kommunens Trafikksikkerhetsutvalg og har den politiske styringen med kommunes traffikksikkerhetsarbeid. Kommunen har Trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsplan mål og tiltaksområder er lagt inn i punkt 3.3 som en del av rammene for kommunes trafikksikkerhetsarbeid. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner Disse er nedfelt i punkt 5.1 Årssyklus for trafikksikkerhetsarbeidet. Planen ivaretar både holdningsskapende og fysisk tiltak Holdningsskapende og fysiske tiltak i nedfelt i tiltaksprogrammet. Side 19

Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen Vegvesenets statistikk over trafikkulykker i Oppdal for perioden 2000 2013 er vist under punkt 2.4 side 6 9. Kommunen har utarbeidet en oversikt/ prioriteringsliste over behovet for fysiske trafikksikkerhetstiltak Er gjort i tiltaksprogrammet, punkt 5.5 5.12. Trafikksikkerhet skal være en del av reguleringsplanarbeidet I rådmannens mal for saksframlegg er folkehelse satt som et fast tema som skal vurderes. Trafikksikkerhet inngår i folkehelsevurderingen. Har plan for trygge soner 2 km rundt hver skole Kommunalteknikk har i 2014 gjort en kartlegging av behovene for sikring av skoleveger innenfor 2 km sonene rundt skolene. Dette fordi Strekninger og punkter med sikringsbehov er merket av på kart for hver skole (Lønset, Midtbygda, Vollan, Driva og Sentrum). Sammen med kriteriene i punkt 5.4 blir dette brukt som grunnlagt for prioritering av tiltak og utbygging av sikringstiltak på/langs skoleveger. Kommunens areal- og reguleringsplaner skal legges frem for barnas talsperson Folkehelsekoordinator innehar rollen som barnas talsperson og deltar i planteam og får alle større planer til uttalelse. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet Kommunen har regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i reglementet for tildeling av kulturstøtte Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet Det tas sikte på å få innarbeidet/ avklart oppfølging av de fire siste punktene i løpet av 2014. Side 20

Kriterier for Trafikksikker barnehage - Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte - Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på veg til og fra barnehagen - Ansatte kjenner til og følger forskrift om sikring av barn i bil - Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester - Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer - Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan - Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere - Barna blir vant med å bruke bilbelte, sykkelhjelm og refleks - Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er integrert i et tema på foreldremøter - Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid Kriterier for Trafikksikker skole - Trafikksikkerhet i skolen generelt - Skolen har en plan for å ivareta elevenes sikkerhet til og fra skolen, enten de går, sykler eller blir kjørt. - Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte og har en trafikkansvarlig lærer. - Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil/buss eller med kollektiv - Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester - Skolen har en lokal læreplan i trafikk. - Skolen legger til rette for at det blir gjennomført god trafikkopplæring i samsvar med planen for eksempel ved innkjøp av materiell eller kursing av ansatte. - Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte. - Foreldre blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid for eksempel gjennom FAU. Gjennomføring av sertifiseringen: Det tas sikte på å få oppfylt kriteriene slik at sertifiseringen av Oppdal kan skje i løpet av 2014. Gjennomføringen må skje i nært samarbeid med fylkeskommunens trafikksikkerhetsutvalg. Det må bl.a. avklares om trafikksikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt i kommunens regeler/reglement for HMS, transport og reiser, kjøp av transporttjenester, tildeling av kulturstøtte. Videre må kriteriene for trafikksikre barnehager og skoler gjennomgås med ledelsen for skolene og barnehagene. Side 21

5.3 Virkemidler i arealforvaltningen Nye områder for boliger, hytter, institusjoner og arbeidsplasser bør lokaliseres med sikte på sikre trafikkløsninger for kjørende og myke trafikanter. Det skal legges vekt på å få færrest mulig kryssinger og minst mulig ferdsel av myke trafikanter langs trafikkbelastede strekninger. Trafikksikre løsninger bør betraktes som basis infrastruktur. I nye utbyggingsområder hvor dette ikke er tilfelle bør utbygger bekoste slike løsninger. I reguleringsplaner bør utbygging av trafikksikre løsninger fastlegges gjennom rekkefølgebestemmelser (plan- og bygningslovens 12-7 punkt 10), for eks. om at gang- og sykkelveg eller planfri kryssing skal være ferdigstilt før det gis bruks- eller byggetillatelse for boliger/fritidsboliger. Kommunestyret har gjort et prinsippvedtak for bruk av utbyggingsavtaler i tråd med plan- og bygningsloven 17. Dermed kan kommunen inngå utbyggingsavtaler med utbygger der dette ansees som hensiktsmessig. Dette kan bl.a. benyttes for å bidra til at gode trafikkløsninger blir gjennomført. Side 22

5.4 Kriterier for prioritering av fysiske tiltak Tiltak for å øke sikkerheten på og langs offentlige veger omfatter gang- og sykkelveger, fortau, fartshumper, busslommer, skilting, belysning og andre tiltak. Kriteriene for prioritering av tiltak er videreført i fra forrige planperiode: 1) Skoleveger/ GS-veger innenfor skyssgrensen på 2 km, 1. klassetrinn* 2) Skoleveger/ GS-veger innenfor skyssgrensen på 4 km, 2. 10. klassetrinn* 3) Andel skolebarn og andre myke trafikkanter kontra mengde kjørende (ÅDT**) 4) Fartsnivå og andre risikofremmende forhold 5) Kost/nytte vurderinger 6) Tiltak som er i tråd med vedtatt areal-/reguleringsplan*** * Strekninger nærmest skolene prioriteres først. **ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktelling. ***Evt. reguleringsarbeid for utbygging av gang- og sykkelveger kan inngå som en del av tiltakene. Tiltakene er satt opp i prioritert rekkefølge i tabellene under punkt 5.6 5.11, side 21 24, henholdsvis for kommunale veger, fylkesveger og E6 og Rv70. Foreslåtte tiltak på fylkesveier, E6 og Rv70 klargjør kommunens holdning overfor fylkeskommunen og vegvesenet/statlige myndigheter i deres prioritering av trafikksikkerhetstiltak på/langs disse vegene. 5.5 Gjennomføring av trafikksikre soner 2 km rundt skolene Kriteriene for prioritering av fysiske tiltak innebærer at skoleveger innenfor en radius på 2 km fra skolene (skyssgrensen for 1. klassetrinn) skal ha høyest prioritet for utbygging av gang- og sykkelveg, belysning og andre sikringstiltak. Kommunalteknikk har i 2014 gjort en kartlegging av behovene for sikring av skoleveger innenfor 2 km sonene rundt skolene. Områder med sikringsbehov er merket av på kart for hver skole (Lønset, Midtbygda, Vollan, Driva og Sentrum). Kartleggingen fulgt opp i prioritering av forslag til tiltak på/langs kommunale og fylkeskommunale veger, og langs Rv70 og E6. Kartene som viser sikringsbehovene rundt hver av skolene (Lønset, Midtbygda, Vollan, Driva og sentrum) er vedlagt trafikksikkerhetsplanen. Side 23

Forklaring til tabellene 5.6 5.11 med prioritering av fysiske tiltak Tiltakene er satt opp i prioritert rekkefølge for hver kategori. Utbygging av gang- og sykkelveger eller tiltak på/langs gang- og sykkelveger er satt opp i tabell 5.6, 5.7 og 5.8, hhv langs kommunale veger, fylkesveger og langs E6 og Rv70. Øvrige tiltak på/langs veger satt opp i tabellene 5.9 5.11 på samme måte. Tiltak på/langs skoleveier innefor skyssgrensen på 2 km (1. klassetrinn) er vist på kart for hver skole. Tiltakene har samme nummerering på kartene som i tabellene under. 5.6 Kommunale gang- og sykkelveger Strekning - område Lengde Fartsgr. Km/t ÅDT* Tiltak - Andre opplysninger 1. Gang- og sykkelveg Vikav. Idrettshall Ca 220 m Etablering av ny gang- og sykkelveg, samt ny bru over Ålma 2. Dovrevegen Sør 2000 m Etablering av gang- og sykkelveg/adskilt gangbane i fm. omgjøring av E6 til kommunal veg. 3. Gang- og sykkelveg Høgmovegen nord 4. Gang- og sykkelveg fra Lønset skole til Rv 70 5. Undergang Smivegen Ca 500 m Ca 150 m Etablering av gatelys langs skoleveg, samt bom for hindre gj.kjøringstrafikk Omgjøring kommunal veg til gangog sykkelveg. Etablere gatelys og sette opp bom. Etablere bom for å hindre gjennomkjøringstrafikk 6. Gang- og sykkelveg Blødighaug Vollan skole 2000 m Etablere gatelys på g/s-veg fra Blødighaug, og ny gang- og sykkelveg fra Krossvegen til Vollan skole Side 24

5.7 Fylkeskommunale gang- og sykkelveger. Alle tiltakene under dette punktet gjenstår i fra forrige planperiode. Vegvesenet har i 2014 opplyst om at det ikke er avsatt midler til planlegging eller bygging av gang- og sykkelveg eller fortau langs noen av fylkesvegene i Oppdal. Strekning - område Lengde Fartsgr. Km/t ÅDT* Tiltak - Andre opplysninger 1. Gml. Kongevg/Fv515 Slepphaugråket - Stølen Ca. 1,8 km 60 266/ 133 Vedtatt av STFK, forskuttert av kommunen. Anleggsstart i løpet av 2014 2. Vikav/Fv513,Soleiv avkj.hestesportsenter 3. Nerskogv/Fv512 Fra Rv70 Klettgj. 4. Storlidalsv/Fv511 Lønset - Vindal Ca 1,4 km 50 600 Etablere gang- og sykkelveg langs Fv513 Ca 3 km 60/80 300 Smal veg som ligger innenfor skyssgrensene, derav ca. 1 km i 80- sone Ca 1,9 km 50/80 130 Jevn stigning og svingete. Ekstra helgetrafikk, spesielt på vinteren 5.8 Gang- og sykkelveger langs Rv70 og E6 Strekning - område Lengde meter Fartsgr. Km/t ÅDT* Tiltak - Andre opplysninger 1. Sammenhengende G/S-veg E6 Engan - Oppdal sentrum. Planer for strekningen Driva Engan mangler. 50 80 2100-2700 Høy fart og trafikkmengde med høy andel tungtrafikk. Høy andel sikringskjøring. Det bygget ca 1km i fra Driva og sørover i 2009/2010. Strekningen Driva nordover til Hevle er under planlegging. Det er satt opp med midler i 2016-2017. 2. Rv70, gang- og sykkelveg mellom Bredstigen og Midtbygda skole, samt ved Berghallen Etablere gatelys. Gatelys ved Berghallen for sikker kryssing av Rv70 3. E6 IMI Stølen - Hallsethløkka 4. Rv70 Festa - Brudalen 70 3500 ** Ikke satt av midler pr. januar 2014 Ca 700 m 60/70 1900 ** Ikke satt av midler pr januar 2014 Side 25

*ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktellinger ** Tilbakemeldinger 28.1.14 fra Vegvesenets region midt Side 26

5.9 Øvrige tiltak på/langs kommunale veger og trafikkarealer Tiltak - område Fartsgr./ lengde ÅDT* Innspill fra Tiltak - Andre opplysninger 1. Fortau og gangfelt Aunevn Bjerkevn 30 km/t 600 Gjenstår fra forrige planperiode Vegvesenets kriterier tilsier opphøyet gangfelt 2. Russervegen Innkj. til Oppdal Treningssenter 50 km/t Etablere opphøyd gangfelt ved kryss Inge Krokannsv Russerv. og ved innkjøring treningssenter. Senke fartsgrense til 40 km/t. Jfr. K.sak vedr. bud. 2014 3. Gatebelysning: Mellomvn, Aunevn undergang Rv70 Luvegen Rognvegen Museumsvegen Gorsetvegen Sildrevegen Soleivn/Krokusvn Tranevegen 150 m 400 m 150 m 150 m 450 m 500 m 400 m 400 m Gjenstår fra forrige planperiode Gjelder veistrekninger som benyttes som skoleveier. Tiltakene har rekkefølgeprioritering. Gorsetvegen benyttes også av Høgmo barnehage. Gangfeltet over Gorsetråket Ungdomsråd et 4. Kommunal veg mellom Fjellvegen - Bredstigen 50 km/t 400 m Etablere gatelys, senke fartsgrense til 30 km/t 5. Slepphaugen Bjørndalsvegen kryssing av Gml kongeveg Fv515 6. Krysset Nyvegen - Høgmovegen 7. Fortau Inge Krokanns veg 8. Brennhaugvegen Rølikkvegen 50 km/t Etablere gangfelt for sikker kryssing av Gamle Kongeveg. 50 km/t Uoversiktlig kryss. Opphøyd gangfelt, nedsenket fartsgrense. 50 km/t Breddeutvidelse av fortau 30 km/t Etablering av busslomme. 9. Innføring av 40 km/t som fartsgrense i 30/50 km/t Det gjennomføres for tiden et prøveprosjekt med dette i Side 27

Oppdal sentrum Trondheim. *ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktellinger Side 28

5.10 Øvrige tiltak på/langs fylkeskommunale veger og trafikkarealer Tiltak - område Fartsgr. Km/t ÅDT* Innspill fra Tiltak/ Andre opplysninger 1. Fortau Gml. Kongeveg Fv515, Gammelauna Rv70, ca 700 meter 2. Fortau Gml. Kongeveg Fv515, Slepphaugråket - Trollvegen 50 Gjenstår fra forrige planperiode 50 Gjenstår fra forrige planperiode Etablere gatelys 5.11 Øvrige tiltak på/langs E6 og Rv70 Tiltak - område Fartgr. Km/t ÅDT* Innspill fra Tiltak/ Andre opplysninger 1. G/S veg i kulvert under E6 i 60-sonen gjennom Driva 60 2100-2700 Forslaget kom i infomøte som Vegvesenet hadde på Drivdalen skole 10.4.14 i forbindelse med G/S-veg Hevle - Driva Tiltaket sees i sammenheng med planlegging av gang og sykkelveg Hevle-Driva 2. Gangfelt på E6 bussh.pl v. kryss mot Fv520 (Tverrlina) 3. Rv70 Avkjøring til Lønset Skole 4. Rv70 Avkjørsel til fylkesvegen mot Lønset. 5. E6 ved Halsetløkka Camping: Sperrelinje vegmidt 60 2100 Gjenstår fra forrige planperiode 60 Lønset Horisontløftarlag Lønset Horisontløftarlag Anne og Ole Halseth - innehavere av campingplassen **Nye gangfelt legges ikke på strekninger med fartsgrense 60 km/t. Tror i utgangspunktet ikke at 50 km/t er riktig fartsgrense her. Etablere busslomme avkj. vest. Etablere passeringslomme avkj. øst. Forlengelse av høyresvingfelt og etablering av passeringslomme for østgående trafikk Side 29

6. Endringer ifm avkjørsel Rv 70 til Trollheimsporten/ Breesgård 7. Gangfelt over Rv 70 fra Røtveivn til Bakkeveien 60 Bård Vassli, Trollheimsporten Oppdal Trafikkskole Flytte avkjørsel 10 15 meter nærmere Oppdal, etablere retardasjonsfelt fra vest og 60-sone her forbi Storli *ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktellinger ** Tilbakemeldinger 28.1.14 fra Vegvesenets region midt Side 30

PLANPROGRAM revisjon av trafikksikkerhetsplan for ny planperiode 2019-2022 Forslag fra Rådmannens trafikksikkerhetsgruppe pr. 13.03.18 Pikhaugen barnehage.

Formålet med Planprogrammet Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hva som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Bakgrunn for revisjon Gjeldende Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2014 2018 ble vedtatt av kommunestyret 18.04.14. For at kommunen skal ha en gjeldende Trafikksikkerhetsplan fra og med 2019, må den gjeldende planen revideres og vedtas for en ny periode, 2019-2022. Trafikksikkerhetsplanen (TSP) skal synliggjøre kommunens ansvar og satsing på området, foreslå og prioritere tiltak, og koordinere kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Fylkeskommunen setter også krav om en revidert plan som grunnlag for søknader om tilskuddsmidler. Dette er spesielt tilskuddsmidler som "Aksjon skolevei". Rammer og organisering Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er Nullvisjonen et siktemål om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Fylkeskommunens trafikksikkerplan legger føringer på kommunens trafikksikkerhetsarbeidet, bl.a. med hvilke type tiltak som prioriteres gjennom fylkeskommunens tilskuddsordninger. Etter sammenslåingen til Trøndelag fylkeskommune forventes det et av 1. halvår 2018 vil være avklart hvordan fylkeskommunen viderefører sitt trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunens Trafikksikkerhetsplan er en kommunedelplan og arbeidet med planen skal følge plan og bygningslovens bestemmelser for dette. Trafikksikkerhetsplanen er en viktig del av kommunens folkehelsearbeid. Driftsutvalget er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og legger ut planforslag til høring og offentlig ettersyn og behandler merknader. Kommunestyret skal fastsette planprogram og vedtar plan. En flerfaglig trafikksikkerhetsgruppe følger opp det administrative arbeidet med trafikksikkerhetsplan. Gruppa ledes av Vigdis Thun fagleder folkehelse, og består for øvrig av Dordi Aalbu rådgiver oppvekst, Thorleif Jacobsen - enhetsleder tekniske tjenester, Aleksander Husa avd. leder samferdsel og Arild Hoel rådgiver plansaker. Plankontoret er sekretariat og bistår i planprosessen og i utarbeidelsen av plan.

Satsningsområder i kommende planperiode Det foreslås følgende satsningsområder for kommende planperiode: 1. Status tiltaksdel for TS plan 2014 2018 2. Systematisk holdningsskapende arbeid. Oppdal kommune ble i 2016 sertifisert som trafikksikker kommune fra 2017-2019. Sertifiseringen gir et kvalitetsstempel på systematisk trafikksikkerhetsarbeid i hele kommunen. Fornyet sertifisering som trafikksikker kommune vil skje i 2019. 3. Trafikksikker skoleveg med utgangspunkt i skyssgrensene (2/4 km). Hovedfokus vil være fysisk tilrettelegging men også holdningsskapende arbeid. 4. Tilrettelegging for gående og syklende. Både folkehelseplanen og parkeringsutredninga for Oppdal har fokus på å legge til rette for at folk skal sykle og gå mer i hverdagen istedenfor å ta bilen. Dette gjelder også den nye klima og energiplan som er under utarbeidelse. Det blir derfor viktig å se på bl.a. trafikksikre løsninger for myke trafikanter, snarveger, sykkelparkering og universell utforming. 5. Fysiske tiltak med prioriterte tiltak på veger, gang og sykkelveger og andre trafikksikkerhetstiltak 6. Forebygging av viltpåkjørsler (foring, rydding og speilprosjekt) Utredningsbehov Gjennom folkehelseloven er det krav om å ha oversikt over folkehelsa. Trafikksikkerhet er en viktig del av folkehelsearbeidet og det gjennomføres årlige kartlegginger slik at kommunen fyller kravene til oversikt. For å kunne utarbeide en trafikksikkerhetsplan er det derfor viktig å benytte kunnskap om lokaltrafikale utfordringer. Gjennom den årlige kartleggingen av trafikkmengder, ulykker og standard på det private, kommunale og fylkeskommunale veianlegget skal det dannes et korrekt bilde av situasjonen i dag. Dette er nødvendig for å kunne spisse innsatsen til der behovet er størst. Planprosessen medvirkning og fremdrift Driftsutvalget er trafikksikkerhetsutvalg i kommunen og legger ut planforslag til høring og offentlig ettersyn og behandler merknader. Driftsutvalget sender planforslaget til høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker. Kommunestyret skal fastsette planprogram og vedta planen. Den flerfaglige trafikksikkerhetsgruppa vil på grunnlag av planprogrammet utarbeide et planforslaget som rådmannen legger fram til Driftsutvalget for behandling. Trafikksikkerhetsgruppa skal gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med offentlige myndigheter, uorganiserte og organiserte interesser. Oppstart av planarbeidet og høringer vil annonseres i lokalavisene og på kommunens nettside. Arbeidsgruppa vil spesielt involvere skoler, barnehager, ungdomsrådet, eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, trafikkopplæringa, politiet, Nettbuss, FAU og Vegvesenet. Dette for å sikre god medvirkning i utarbeidelse av planforslaget. Planarbeidet og høringer vil bli annonsert i lokalavisene og på kommunens hjemmeside.

Framdriftsplan 2018 HVA HVEM NÅR Vedtak om planoppstart og forslag til planprogram ut på høring og off. ettersyn Driftsutvalget 21. mars Varsel om planoppstart og forslag til planprogram - Offentlig ettersyn og høring 4 ukers frist på innspill om konkrete tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet Frist på min. 6 uker for å komme med merknader til planprogrammet Behandling av innspill og fastsetting av planprogram, gjennomgang av innspill til planarbeidet Driftsutvalget 23. mars 20. april 23. mars 4. mai 30. mai Planprogrammet fastsettes Kommunestyret 21. juni Arbeid med planforslag Rådmannens juli september Trafikksikkerhetsteamet Vedtak av planforslag til offentlig ettersyn og høring Driftsutvalget 5. september Forslag til Trafikksikkerhetsplan 2019 2022 til offentlig ettersyn og høring (min. 6 uker) Merknadsbehandling og bearbeiding av planforslaget Vedtak av Trafikksikkerhetsplan 2019-2022 Driftsutvalget Kommunestyret 7. september 19. oktober 6. november 15. november

Revisjon av trafikksikkerhetsplan 2014 2018 Oversikt over resterende sikringstiltak langs vegnettet Rådmannens trafikksikkerhetsgruppe, 13.03.18

Kriterier for prioritering av sikringstiltak langs vegnettet Følgende kriterier ligger til grunn for prioritering av tiltak i gjeldende plan: 1) Skoleveger/ GS-veger innenfor skyssgrensen på 2 km, 1. klassetrinn* 2) Skoleveger/ GS-veger innenfor skyssgrensen på 4 km, 2. 10. klassetrinn* 3) Andel skolebarn og andre myke trafikanter kontra mengde kjørende (ÅDT**) 4) Fartsnivå og andre risikofremmende forhold 5) Kost/nytte vurderinger 6) Tiltak som er i tråd med vedtatt areal-/reguleringsplan*** * Strekninger nærmest skolene prioriteres først. ** ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktelling. *** Ev. reguleringsarbeid for utbygging av gang- og sykkelveger kan inngå som en del av tiltakene. Sikringstiltak langs vegnettet 2014-2018 De fysiske tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet dreier seg i hovedsak om sikringstiltak på og langs det offentlige vegnettet. Til forskjell fra de holdningsskapende tiltakene er de fleste fysiske tiltakene betinget av øremerkede bevilgninger og tilskudd. Dette forutsetter at prioriterte fysiske tiltak fremmes i det årlige arbeidet med kommunens handlingsplan. Oversikt resterende sikringstiltak langs vegnettet Tabellene på de neste sidene gir en oversikt over tiltakene som ligger inne i Trafikksikkerhetsplanens kap. 5, Tiltaksprogram, men som ikke er gjennomført pr. i dag. Tiltakene står i prioritert rekkefølge for hver kategori/, hhv. for kommunale-, fylkeskommunale- og statlige (rv70 og E6) veger. Driftsutvalget har i 2017 gjort endringer i den prioriterte rekkefølgen for gjennomføringen av de resterende sikringstiltakene, bl.a. som følge av endringer i vegnettet og trafikkmønster. Tabellene på de neste sidene gir en oversikt over Driftsutvalgets forslag til prioritering av tiltak pr. 2017. Side 2

Kommunale gang- og sykkelveger Strekning - område Lengde Fartsgr Km/t Tiltak - Andre opplysninger 1. Total 200 m Gangvei bak Total Autoservice Autoservice som følger brua ved langs Ålma og inn på Sagtunet brua ved Sagtunet. Ligger i sentrumsplanen 2. Ola Setroms veg(gamle E6) Fra Spar til Mjøen 3. Kåsenvegen ved enden av brua til krysset Industriveien 4. Gang og sykkelveg fra Morkelvegen/ Kremlevegen under jernbane og E6 til sentrum 5. Gang- og sykkelvei Gorsetråket 6. Krysset Kåsenvegen Industriv. til fritidsparken 7. Gang- og sykkelveg Blødighaug Vollan skole 2000 m 60 Etablering av gang- og sykkelveg/adskilt gangbane i fm. omgjøring av E6 til kommunal veg. 75 m 50 Forlenge fortauet til Industrivegen og utbedre krysset Industrivegen/ Kåsenvegen 300 m 800 m Etablere gang og sykkelveg fra Morkel/Kremlevegen under E6 til sentrum. Plan for dette ligger i reguleringsplan. 60 Etablere gang- og sykkelvei langs Gorsetråket fra Oppdal Kristne senter til krysset i Stølen Revidering 27.02.18 Ligger i sentrumsprosjektet som opsjon. Gjennomføres i 2018 forutsatt Grunnerverv. Fått tilskudd. Bygging i 2017. Rekkverk fra Mjøen til Ingvar Mjøens veg.(400 m.) Ikke avsatt midler. Ikke avsatt midler. Fungerer som «jobbvei». Inngår i reg.plan Oppdal +. Ikke avsatt midler. 2 km 50 Gangveg med belysning Ikke avsatt midler. 2000 m Etablere gatelys på g/sveg fra Blødighaug, og ny gang- og sykkelveg fra Krossvegen til Vollan skole. Ikke avsatt midler. Side 3

Øvrige tiltak på/langs kommunale veger og trafikkarealer Strekning- område Fartsgr./ lengde Å D T * Innspill fra Tiltak - Andre opplysninger 1. Aunevegen Bjerkevegen 30 km/t Gjenstår fra forrige planperiode Kommunestyret ber om at det vurderes en annen trafikksikker løsning enn rundkjøring. Forenklet løsning er gjennomført. 2. Krysset Inge Krokannsveg/Ru sserevegen 40 km/t Nettbuss Krysset har en ferdig regulert løsning som ligger i sentrumsplanen. Blir gjennomført i 2018. 3. Gatebelysning: Mellomvn, Aunevn undergang Rv70 Luvegen Rognvegen Museumsvegen Gorsetvegen Høgmovegen nord Sildrevegen Soleivn/ Krokusvn Tranevegen 150 m 400 m 150 m 150 m 450 m 500 m 400 m 400 m 500 m 150 m Gjenstår fra forrige planperiode Gjelder veistrekninger som benyttes som skoleveger. Tiltakene har rekkefølgeprioriteri ng. Bjerkehagen barnehage ligger i Luvegen og Høgmo barnehage ligger langs Gorsetvegen. Ikke fått tilskudd til disse. Søker aksjon skolevegmidler i 2018. Driftsmidler søkes inn i handlingsplanen for 2018. Røtveivegen/OV S 4. Drivdalen skole Drivdalen skole Utforming og sikkerhet rundt hente /bringesituasjonen og parkering Fått tilskudd gj. Aksjon skolevegmidler. Søkt om utsettelse til 2018. 5. Inge Krokanns veg 40 km/t Breddeutvidelse av fortau mellom Russervegene Ikke avsatt midler. Side 4

6. Fotgjengerfelt i Industrivegen 1. Morkelvn Industrivn (v/ turvegen i Kåsen) 50 km/t Øvre Kåsen Vel Etablere to fotgjengerfelt m/fartshumper Ikke avsatt midler. 2. Rødskrubbvege n Industrivn. (Innfarten til Elgtjønna) *ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktellinger Side 5

Fylkeskommunale gang- og sykkelveger Alle tiltakene under dette punktet gjenstår i fra forrige planperiode. Strekning - område Lengde Fartsgr. Km/t ÅDT* Tiltak - Andre opplysninger 1. Vikav/Fv513, Soleivegen avkj. Hestesportsenteret Ca. 1,4 km 50 600 Etablere gang- og sykkelveg langs Fv513 Ikke avsatt midler. 2. Fra krysset Aunevegen Gamle Kongeveg til Krysset Gamle Kongeveg RV 70 Forlenge gang og sykkelveg Ikke avsatt midler. 3. Nerskogvgen/ Fv512 Fra Rv70 Klettgjerde. 4. Storlidalsvg./ Fv511 Lønset - Vindal Ca 3 km Ca 1,9 km 60/80 300 Etablere gang og sykkelveg 50/80 130 Smal veg som ligger innenfor skyssgrensene, derav ca. 1 km i 80-sone. Etablere gang og sykkelveg. Jevn stigning og svingete. Ekstra helgetrafikk, spesielt på vinteren Ikke avsatt midler. Ikke avsatt midler. *ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktellinger. Side 6

Øvrige tiltak på/langs fylkeskommunale veger og trafikkarealer 1. Krysset Ola Setromsveg v/ Sagtunet 40 Flere innbyggere Vurdere utforminga av krysset og trafikksikkerheten Ikke avsatt midler. 2. Gangfelt ved Slepphaugen og Nestuggu boligfelt 50 Gjenstår fra forrige planperiode Etablere gangfelt over Gamle Kongeveg til fortauet, samt etablere lys Opphøyd gangfelt m/gatelys. I dialog med utbyggere. 3. Fortau Gml. Kongeveg Fv515, Slepphaugråke t RV 70 50 Gjenstår fra forrige planperiode Etablere gatelys Ikke avsatt midler. Side 7

Gang- og sykkelveger langs Rv70 og E6 Strekning - område Lengde meter Fartsgr. Km/t ÅDT* Tiltak - Andre opplysninger 1. Sammenhen gende G/Sveg E6 Engan - Oppdal sentrum. Planer for strekningen Driva Engan mangler. 50 80 2100-2700 Reguleringsplan for E6 strekningen Hevle Driva, gang- og sykkelveg er vedtatt i kommunestyret november 2015 Vegvesenet søker midler til gjennomføring av reguleringsplanen som er planlagt i 2017. Igangsettes 2018 mellom Hevle og Driva. 2. Rv70 Festa - Brudalen Ca 700 m 60/70 1900 Reguleringsplan er under utarbeidelse. Kommunal plan. 3. E6 IMI Stølen - Hallsetløkka 70 3500 Gang- og sykkelveg, samt gatelys Ikke prioritert 4. Fagerhaug IMI Stølen 70-80 Gang og sykkelveg Ikke prioritert *ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktellinger. ** Tilbakemeldinger 28.1.14 fra Vegvesenets region midt Side 8

Øvrige tiltak på/langs E6 og Rv70 Tiltak - område Fartgr. Km/t ÅDT* Innspill fra Tiltak/ Andre opplysninger 1. Busslommer Oppdal kommune vil i samarbeid med Vegvesenet vurdere, prioritere og etablere busslommer i kommunen. Det gjennomføres en befaring med Vegvesenet i vår. 2. E6 Nord for sentrum ved Storlismia 50 Sigmund Fostad Gangfelt over E6 fra Storlismia - Slepphaugråket Uavklart 3. Redusere fartsgrense ved Fagerhaug sentrum 60 Fagerhaug barnehage Redusere fartsgrensa fra 60 km/t til 50 km/t Avklart fra Vegvesenet som uaktuelt. 4. Strekning Rv 70 Gamle Kongeveg - Fjellvang 5. RV 70, gang og sykkelveg Bredstigen og til Midtbygda skole, samt busslomme ved Midtbygda skole 6. Gangvegen fra Bjørkmo-svingen Imi Stølen 60 Beboere Gatelys langs gangog sykkelveg fra krysset Gamle Kongeveg/Rv 70 til Fjellvang. 60 Belysning, samt redusere fartsgrensa til 50 km/t ved Midtbygda skole. 70 Belysning langs gangvegen Ikke avsatt midler. Ikke avsatt midler. Ikke avsatt midler. 7. Rv 70 ved Berghallen 70 Gjenstår fra forrige planperiode Belysning Ikke avsatt midler. 8. Endringer ved avkjørsel Rv 70 til Trollheimsport en/ Breesgård Bård Vassli, Trollheimsp orten Kommuneplanens arealdel viser to adkomstveier. Uavklart Side 9

9. Belysning langs hele gang og sykkelvegen langs RV 70 10. Forebygge vilt påkjørsler langs E6 strekning Oppdal - Fagerhaug 60-70 Ivar Vognild Belysning Ikke avsatt midler. Eli Grete Nisja Avtaler med Vegvesenet om vedlikehold. - Speilprosjekt - Foringsprosjekt - Ryddeprosjekt Uavklart Uavklart *ÅDT: Årsdøgntrafikk, estimat av antall kjøretøy pr. døgn i snitt gjennom året basert på trafikktellinger ** Tilbakemeldinger 28.1.14 fra Vegvesenets region midt Side 10

Stier og snarveier i sentrum og mellom boligområder for bedre fremkommeligheten Område/strekning Innspill fra Tiltak 1. P.K.Gorsetsveg Museumsåsen Aune barneskole Stien bør ryddes og gruses, og det bør legges til rette for ei lita bru over bekken. 2. P.K.Gorsetsveg Nedre Tunveg 3. Gorsetvegen Oldervegen 4. Bjørkmosvingen P.K.Gorsetsveg 5. Bjørkmovegen - Bjørkmosvingen 6. Vinkelveien Gamle Kongeveg 7. Sti langs Ålma fra den gamle Ålmabrua langs Vikavegen opp til den nye gangbrua ved Øyen gård Aune barneskole Beboere i nærheten Trygve Sande Trygve sande Svein Bjerke Svein Bjerke Stien bør ryddes og gruses Stien bør ryddes Snarveg bør etableres Snarveg bør etableres Råket bør gruses Vurderes i forbindelse med revidering av kommuneplan 8. RV 70 OVS. Ungdomsskolen Eksisterende 9. Fra gangbrua ved Øyen gård via sti i lysløypa til OVS. 10. Røskattvegen Hårråvegen 11. Hårråvegen Høgmovegen.. 12. Gangsti som krysser Ola Setroms veg, bak Prøven bil og inn på Inge Krokanns veg Ungdomsskolen Ungdomsskolen Ungdomsskolen Øvre Kåsen Vel Eksisterende Eksisterende Eksisterende Bør opparbeides som turveg I forbindelse med opparbeidelse og benyttelse av snarveier må det alltid på forhånd avklares med grunneier. Side 11

OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Dordi Aalbu Referanse DOAA/2018/300-1/B32 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 18/4 21.03.2018 Forskrift om ordensreglement ved grunnskolen i Oppdal kommune Vedlegg 1 ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Skolen skal være et positivt sted å være for elever, lærere og andre ansatte. Et godt læringsmiljø er en viktig forutsetning for at elever og lærere skal få mest mulig ut av tiden de tilbringer på skolen. Et ordensreglement med klare og forutsigbare regler, fundert på god folkeskikk og gjensidig respekt, er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Ordensreglementet skal bidra til at elever, lærere og foreldre har en felles forståelse av hva som er ønsket oppførsel og adferd i skolehverdagen. Reglene skal reflektere hva skolen forventer av elevene, både i møte med lærere og medelever. Gjeldende ordensreglement for grunnskolen i Oppdal ble vedtatt av Oppdal kommunestyre 23.04.2008. En revidering er nå på tide både for i større grad kunne møte nye utfordringer på det digitale området og for å være i samsvar med endringer i Opplæringsloven knyttet til kap. 9 A om elevenes rett til godt og trygt læringsmiljø. I Driftsutvalgsmøte 6.9.2017 under sak 19/2017 Trygt og godt skolemiljø i Oppdalsskolen - oppfølging av kommunestyrevedtak ble det vedtatt at Forskrift for ordensreglement for grunnskolen i Oppdal skulle revideres. Opplæringlova 9A-10 sier følgende om ordensreglement: «Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole, og fylkeskommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte videregåande skole. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om orden og oppførsel, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglementet, og om korleis slike sakerskal behandlast. Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebære fysisk refsing eller annan krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i forvaltningsloven 38 første ledd bokstav c om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje».

Forskrifter reguleres av forvaltningsloven kap. VII. Alle som har interesse i saken har krav på å bli forhåndsvarslet og skal gis anledning til å uttale seg før en forskrift blir vedtatt, endret eller opphevet jf. 37 annet ledd. I denne saken vil elevråd, FAU, Ungdomsråd, skolemiljøutvalg, samarbeidsutvalg og ansattes fagorganisasjoner være parter som bør få forskriften til høring. I tillegg bør saken legges ut på høring på kommunens hjemmeside. I følge Oppdal kommunes delegeringsreglement er det kommunestyret som fastsetter Forskrift om ordensreglement for grunnskolen. Rådmannens tilråding Forslaget til Lokal forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Oppdal kommune sendes ut på høring til berørte parter. En høringsinvitasjon legges også ut på kommunens hjemmesider. Saken sluttbehandles i kommunestyret.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE Vedtatt av Oppdal kommunestyre. Kommunal forskrift om ordensreglement for grunnskolene Oppdal kommune er gitt med hjemmel i opplæringsloven 9A-10, og Oppdal kommunes delegasjonsreglement. Innhold 1 Formål... 2 Virkeområde... 3 Delegasjon... 4 Elevenes rettigheter og plikter... 4.1. Elevene har rett til... 4.2. Elevene har plikt til... 5. Orden og oppførsel... 5.1 Orden... 5.1.1 Frammøte og fravær... 5.2 Oppførsel... 5.2.1 Rusmidler... 5.2.2 Farlige gjenstander... 5.2.3 Mobbing eller annen voldelig oppførsel... 5.2.4 Arbeidsro... 5.2.5 Filming/fotografering... 5.2.6 Mobiltelefon... 5.2.7 Juks... 5.2.8 Symbolbruk... 6. Sanksjoner tiltak ved brudd på ordensreglene... 6.1. Sanksjoner... 6.2 Elevens rett til å forklare seg... 6.3 Midlertidig inndragelse av gjenstander... 6.4 Bortvisning...