Fl S K.E RI DI RE l( TORATETS I(J EM IS l(-te KNIS I(E FORSKNINGSINSTITUTT



Like dokumenter
JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

Fl S KE R IDIRE KTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.


Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Fl S l(e RI DI RE l( TORATETS KJEMI S 1(-TE l(n IS l(e FORS l(n IN GS IN STI TUTT

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

VITAMINER I NORSK FISK

BLANDPRØVER PRØVETAKING AVLØPSVANN

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Lys brytningen (n ~) i det uforsåpbare av rene gadustraner. Bergen 1951 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER. Serie Teknologiske undersøkelser

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Treningsavgifter :

r--.i frr!~~~~s~ps1l8~s~1~~2~~!et

Rekordomsetning på 6,6 milliarder

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen

Intern toktrapport S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen T. Westgård

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato:


Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

Uendelige rekker. Konvergens og konvergenskriterier

Laila`s turblogg. Laila`s turblogg: Utvær fyr, lengst vest i lan...

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

Oppgave 1: Blanda drops

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan for Blystadlia

Markus 1:1-9, Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12

Høringsbrev - unntak fra fylkesbinding ved generasjonsskifte

Formel III over kan sammenliknes med Ohm`s lov for en elektrisk krets.

Småtrålernes lønnsomhet 1961

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2

NORGES HØYESTERETT. (advokat Sigurd Knudtzon til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Mer om likninger og ulikheter

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

HOW I THINK (HIT) ID Dato. Alder. Kjønn. Administrert av: INSTRUKS

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

NR. 3/87. KVAL1 fetsutvtkii#g VED FRYSELAGRING AV RÅ, OG KOKTE REKER AV ANDERS AKSNES. KAARE HALVORSEN OG SVERRE OLA ROALD

VITAMINER I NORSK FISK

l l l l

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Forelesning 28: Kompleksitetsteori

Brukerdokumentasjon Credit Card Clearing

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Legg merke til at at over de blå klossene er det flere kategorier av kommandoer i forskjellige farger, for eksempel

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN FISKERIDIREKTORATET

Median: Det er 20 verdier. Median blir da gjennomsnittet av verdi nr. 10 og nr. 11. Begge disse verdiene er 2, så median er 2.

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

MØTEINNKALLING. Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte Sendt på mail

Koblingsteoriene for den psykiske plage og psykisk endring Introduksjon. Nanoterapi del

Kormesse med dansk tekst for a cappella kor. Verner Larsen Kyrie Eleison (Herre forbarm dig) Gloria (Ære være Gud)

TRÅLFISKE 1966 TRÅLERNES FISKE

1015 kr 1, kr 1,015 1, kr 1, kr. Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger.

Fisk og fiskeprodukter Norsk Fersk Torsk Krav til kvalitet

INFO. Sportsfiskaren Kvinnherad ønsker alle sine medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god sommer.

Daglig kjøretid skal ikke overstige ni timer. Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken.

Mal for vurderingsbidrag

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær

La oss først se på problemet med objektorientert tankegang. Se figuren under. Konto

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Vitamin A-innhold i håkjerringtran produsert

Ukeplan Navn: Uke: 13

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Innspill til Barnevernslovutvalgets arbeid fra Organisasjonen for barnevernsforeldre

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

4 Opptrappingsplanen: Status psykisk helsevern for barn og unge

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

en leirskole for mennesker med utviklingshemning

Transkript:

F S K.E RI DI RE ( TORATETS I(J EM IS (-TE KNIS I(E FORSKNINGSINSTITUTT Undersøkese av bodinnhodet i fie t etter mas~~ine fietering Virkningen av en eer fere timers forsinket fietering av fisk uten forutgående bøgging En sammenikning meom effekten av tuniddebar bøgging og direkte søying på mengde avgitt bod av fisj;:en og det resterende bodinnhod i fieten ved.. J. 'v J. Jebsen og K, Gagama Fiskeri6irek toratets emisk~tekniskt3 Forskningsinstitutt 1972 R.nr 128 A. h. 42 BERGEN

- Den raske utviking av fangstteknikken ombord pf:1 tråerne har ført ti at de bøggingsmetoder som tidigere har vært anvendt er for tidkrevende ombord pt fabrikktråerne. Det har vært nødvendig!:~. undersøj~~e om ikke det ar seg gjøre å forenke bøgge-søye-prosessen og redusere tiden for tivirking av fiet. Hetodikk PrØvematerie ) En undersøkte småsei som først be bøgget og så fietert av het ferskt råstoff på Baader-fieteringsmaskin nr. 181 og skinnemaskin 47. 2) Småsei, ikke bøggetp men søyet og fietert forskjeig tid etter at fisken var drept. 3) Sammenikning meom effekten av bøgging og direkte søying av het fers~<: sei. Fisken be bøgget eer direkte søyet med en gang etter den be tatt evende opp av fiskekummen og sått bevisstøs. En a fisken (størrese ~ kg) i et smat kar med 500 m vann i 30 min. Bodet som ran'c ut i vannet hemoyserte. bodvannet be ytterigere fortynnet 1:100 og måt fuorometrisk sammen med bodet i fietene. Hematin-innhodet i bodvannet be også anaysert etter metode ti R.A. Lawrie: Journ. Agric. Science 40 (1950) s. 356. 5 rn bodvann (utskit fiskebod fyt opp ti 500 m) be tisatt 5 m 2 ~J HC. Etter 40 min. be så ti~~ satt O m 2 i.i NaOH. Ekstinksjonen be måt etter 30 min. ved 605 ID. Bodmengden be deretter beregnet fra "Baden 11 -hemogobin standardkurve med 0,522 mg Fe/100 m. En beregnet videre utskit bod pr. kg. fisk. Fuorometrisk bodbestemmese e t;:er omdannese av hemogobin ti proto porphyrin med hyarazin-dihydrokorid i iseddik. E.J.IC. Chu og 'J~.c. Chu, 11 A micro porphyrin test for bood 11, J. Chem. Ed. )_Q_ (1953) s. 178. Fuorescensen måes med Perkin-Emer Fu.orescense Spectrophotometer r!1pf-2a ved 600 mf. Reagens er:, O g hydrazine-~dihydrokorid øses i en banding av 50 m iseddik og 50 m 0,1 N HC. Ekstraksjon av bodet: Fisken be søyet, vasket og fietert. F.'ietene be vaslet og mat. Vag av ekstracs jonsmidde: A. 50 g farse be homogenisert med 50 m 0,1 % kaiumoxaat B. 50 g farse be homogenisert med 50 m destiert vann.

Tabe : Bkstraksjon av torsk og sei~fiet med K-oxaat eer med vann Ekstraksjonsmidde Prøve -~e~tiv ~misj:~ 600 m~ m bod/ m bod/. ved føsomhetsqrad: m prøve kg fisk 1 ----------!----4-~ 5 ----~-1---6--+------1----~--1 K-oxaat Torsk 35,5 0,090 0-18 H20 Torsk i 34,2 0,090 Ov8 s tandard 69.,5 ; 1,0 i 2 39,9 ~ i Or i 3 28,4 0,05 j i 4 13~0 0,025 K-oxaat 70,8 0 0 32 o,86 H20 Sei 32,2 96,6 0,53 Standard 60,0 1;~0 H 2 32,0 0,1 " 3 20,1 0. 05 i 4 7,9 o.. o2s Standardoppøsninger: Fiskebod øst i vann tisatt K-oxaat fortynnet ti 0,025-.1 mg bod/mø Ved m2inger av fuorescensen viste det seg at bodkonsentrasjonen burde igge meom O og 0,..5 mg bod/m. Dersom bodøsningene var for konsentrert fikk man for av ekstinksjon, sannsynigvis fordi emisjonen be hindret av porphyrinmoekyene i oppøsningen. Ettersom mo.einstrumentet virket ustab.itu be det kjørt standardprøver sammøn med prøvene hver dag. Ved å anvende standardoppøsning av 0,156 g hemogobin i 100 m 10 % eddiksyre, fikk.en ved fuorescensmå1inger føgende resutat: Tabe 2: Standard s s 2 s 3 s 4 s 5 m bod pr. m 0,1 0,2 0,3 0,4 Reativ emisjon 600 m~ ved føsomhetsgrad: 4 5 13 23 29 30 43 78 (97) Den tisvarende standardoppøsning av fiskebod ga føgende resutat~

-3- Tabe 3~ r- --- _j Standard m bod pr. m oppøsningireativ emisjon 600 TiJ ved føsomhetsgrad 4 -~ 5 ---1' s 0,1 16 48 s 2 0,2 20 65 8 3 0,3 24 s 4 0,4 41 a_2 j Bod-prøve 0,345 30 i i 0,5 m " j +O,Sm S 24._ 83 De to forskjeige standardoppøsningene av hemogobin og av fiskebod ga nesten samme standardkurvev en banding av standardoppøsning og prøven ga riktig verdi. Ved å sammenikne middeverdiene for bodvann bestemt koorimetrisk som akaisk hematin og fuorometrisk som porphyrin, fikk en omregnet henhodsvis 10,1 m bod/ og 11,9 m bod pr.. Tabe 4: Måing av bodinnhodet i ferdigskårne fieter av smasei (fieter over 200 g). Fietene er fra het fersk fisk som er bøgget kort tid før fieteringen. m bod pr. kg fiet Of69 2 0,73 3 0,73 4 0,73 5 0,64 6 0,70 7 0,68 8 0,63 9 0,58 10 Ov70 11 0,58 12 0,61 13 0,60 14 0,66 15 0,63 16 0,64 Gj.sn. 0,66

-4- rrabe 5: Måing av bodinnhodet i ferdigskårne fieter av småsei (fieter under 200 g). Fietene er av het fersk fis~c som er bøgget straks før fieteringen (sawne standard som tabe 4)o m bod pr. 1\.g fiet Ou34 2 0,45 3 0,44 4 Or 50 5 0,44 6 0,67 7 0,45 8 0,40 9 0,53 O 0,41 11 0,40 12 0,57 13 0,72 14 0,54 15 16 o' 31 o, 39 17 0,61 18 0,20 19 0,53 28 0,29 21 0,37 22 0,31 23 0,37 24 Ou44 Gj.sn. 0,45 Tabe 6~ Måing av bodinnhodet i fieter av småsei, som er fietert for hånd 3 timer ved 0 c etter fisken er død (samme standard som tabe 4). m bod pr. kg fiet 0,85 2 0,78 3 0,82 4 0,86 5 0,88 6 0,78. 7 0,66 8 0,82 9 0,88 O 0,88 11 0,81 12 0,77 13 0,93 1.4 0,92 Gj. sn. 0,83

-5 ''abe 7: Måing av bodinnhodet i fieter av småsei som er fietert for hånd o 4 døgn ved O C etter at fisken var død (samme standard be brukt bod av sei). m bod pr. kg- fiet r21 2 1POc 3 0,98 4 1,21 5 1,16 6 0,86 7 0,76 8 1,21 9 1,04 O 0,76 11 0,54 12 0,60 13 0,90 13 1,04 Gj.sn. 0,95 'rabe 8: Nåing av bodinnhodet i fieter av småsei som er fietert ubøgget for hånd time (0 C) etter at fisken var død. Prøve~mrk., m bod/kg fiet 0,45 +- 0,44 Gj.sn., 0,40 3 0,33 4 o, 36 ----- Tabe 9: f 1åing av bodinnhodet i fieter av småsei som er fietert ubøqget for hånd 2 timer (0 C) etter at fisken var d~d. m bod/kg fiet 5 0,49 6 0,51 7 0,37 8 0,37 Gj. sn. 0,44

-6- Tabe 10: Nåing av bodinnhodet i fieter av småsei som er fietert ubøgget for hånd 5 timer ved 0 C etter at fisken var.død. m bod/kg fiet 9 0,44 O 0,61 11 0,59 12 0,46 Gj.sn. 0,52 Tabe 11~ Håing av bodinnhodet i fieter av småsei som er fietert ubøgget for hånd 24 timer ved 0 C etter at fisken var død. m bod/kg fiet 13 0,49 14 0,56 15 0,56 16 0,40 Gj.sn. 0,53 Tabe 12: Måing av bodinnhodet i hee fisken ubøgget etter døgn ved 0 c. Vekt av fisken m bod/kg fisk 17 600 g 41,0 18 640 g 30 5 19 580 g 26,0 20 510 g 26,0 Gj. sn. 30,9 Tabeene 6, 7 og tabeene 8, 9, 10, 11 og 12 refererer seg ti to forskjeige fangster av småsei. Tabe 13: Bodinnhodet i fiet av het fersk småsei, fiet av sei som er omgående bøgget mrk. A, fiet av sei som er direkte søyet mrk. B. m bod pr. kg fiet A 0,48 A 2 0,48 A 3 0,84 A 4 0,38 A 5 0,42 A 6 0,50 Gj.sn. 0,51 - B 0,49 B 2 0,47 B 3 o, 30 B 4 0,52 B 5 0,80 B 6 0,73 Gj. sn. 0,51

-7- 'rabe 14~ Utskit bod i bodvannet ved henhodsvis bøgging (C, A) og direkte søying (C, B). (Bodvannet måtte under måingen av fuorescensen fortynnes : 100). m bod pr. kg fisk c, A 8,6 c, A 2 9,6 c, A 3 10,5 c, A 4 7r c, "A 5 14,5 c, A 6 11,3 Gj. sn. 10,3 ----- c, B 11 1 5 c, B 2 13,5 c, B 3 9,.2 c, B 4 9,6 c, B 5 7,6 c, B 6 13,8 Gj.sn. 10,9. Standard: 0,156 g hemogobin i 100 m 10 % eddiksyre fortynnet tisvarende 0,1-0,4 mg bod/m oppøsning rnrtbe 15: Utski t bod i bodvannet ved henhodsvis bøgging (C, A) og direkte søying (C, B). De samme prøvene som tabe 14v her måt ved hematininnho1det etter Lawrie (1950). Vekt av fisk~-:;-~-;:-~/kg fisk -~C--A---+----5-5-1-g 7 2 p, _, c, A 2 627 g 7,4 c, A 3 591 g 8,9 c, A 4 562 g 5r2 C, A 5 515 g 9,3 c,. A 6 553 g 11,7 Gj.sn.. 560 g 7,9 c, B 661 g 8,7 c, B 2 689 g 10,0 c, B 3 597 g 8,4 C, B 4 612 g 8,0 c, B 5 641 g 5,9 C, B 6 614 g 11,4 Gj. sn. 635 g 8,7

-8 Tabe 16: Bodinnhodet i fiet av het fersk småsei. Fiet av sei som er omgående bøgget mrk. A, fiet av sei som er direkte søyet mrk. B. Vekt av fisk i gram m bod/kg fiet A 7 669 g 0,52 ~A 8 550 g 0,47 A 9 550 g 0,52 B 7 542 g 0,38 B 8 529 g 0,40 B 9 563 g 0,48 Tabe 17: Utskit bod i bodvannet ved henhodsvis omgående bøgging mrk. c, A, og ved direkte søying mrk. c, B. Resutat: Fuorom~trisk metode Hematin-bestemmese m bod pr. kg fisk m bod pr. kg fisk C, A 7 12,9 11,1 c, A 8 19,3 10,9 c, A 9 16,9 10,0 c, B 7 Bu 7,9 c, B 8 10,4 8,6 c, B 9 7,8 8,2 Forsøkene viser at ved måing av bodinnhodet i bøgget småsei, fiet fra Baader fieteringsmaskin av het ferskt råstoff sn kunne bcdinnhodet va ~ riere noe. mens i t~":>e I tabe 4 er gjennomsnittsverdien 0;66 m bod pr. kg fiet, 5 er gjennomsni:etsverdien 0,45 m bod pr. kg fiet. Denne variasjon skydes sannsynigvis forskje i st~~rresen -- av fietene, idet fietene i tabe 4 var gjennomsnittig over 200 g og i tabe 5 under 200 g. Det har interesse for opparbeiding av fisk bant annet ombord på tråere å vi te virkningen på bodinnhodet i fieten ved å utsette bøggingen og fie- teringen av fisken kortere eer engre tid. Tabe 6 og 7 viser en forsøksserie hvor fisken er fietert etter 3 timer henhodsvis etter 4 døgn ved 0 C uten å være bøgget, Aerede etter 3 timer er bodinnhodet nesten Økt ti dobbete av det som en finner i fiet av het fersk fisk (gjennomsnittig 0,83 m bod pr. kg fiet). Etter 4 døgn var bodinnhodet steget ti nær m bod pr. kg fiet. En annen iknende forsøksserie viste virkningen av fietering uten fore- gående bøgging etter, 2, 5 og 24 timer ved 0 C i tabe 8, 9, 10 og 11. Forsøket viser en kar Økning i bodinnhodet fra 0,40 m pr. kg fiet etter time, O, 44 m etter 2 timer, O, 52 m etter 5 timer og O, 53 i m etter 24 timer.

9 - Det synes som om opparbeidese av fisken de første timene c::tter at fis.. ken er fanget er av stor betydning for et avt bodinnhod i fietene. Det samete bodinnhodet be også måt i småsei. Det varierte meom 26 og 41 m pr. kg fisk, gjennomsnittig 30,9 m. I samroenhen.g med våre tidigere måinger av forskjeen i fietens bodinnhod ved henhodsvis bøgging og direkte søying, har en foretatt nye m8.in ger av bodinnhodet i fieten og utskit bod i bodvannet. Dersom en tar middeverdien av verdiene {tabe 13) finner en at begge metoder gir samme bodinnhod i fietene, når det gjeder utskit bod i bod~ vannet gir tabe 14 også samme gjennomsnittsverdi. Sammenikning meom fuorometrisk porphyrin-bestemmese og vanig akaisk hematin-bestemmese gir god overensstemmese (tabe 14 og 15). Bergen, februar 1973