Differensiallikninger



Like dokumenter
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

TALM1003-A Matematikk 1 Grunnlagsfag - 10 studiepoeng

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Oppgave 1 Forenklet modell av hjulopphenget Hjulopphenget er dimensjonert slik at polene til modellen blir 4± fjæra er da lik:

Oppgave 1 Forenklet modell av hjulopphenget Hjulopphenget er dimensjonert slik at polene til modellen blir 5±

Forelesning 1: Integrasjon. Separable differensiallikninger.

Eksamensoppgave i FY0001 Brukerkurs i fysikk (V2017)

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi. Torsdag Kalkulator: Type C Alt skriftlig materiale

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Lær å bruke CAS-verktøyet i GeoGebra 4.2

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 Vår 2013

MAT 1001, Høsten 2009 Oblig 2, Løsningsforslag

Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: Kl. 09:00 Innlevering: Kl. 14:00

EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag

Løsningsforslag. 3 x e. g(x) = 1 + x4 x 2

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Kap 10 Dynamikk av rotasjons-bevegelse

og variasjon av parameterene Oppsummering.

Eksamen i emnet MAT111/M100 - Grunnkurs i matematikk I Mandag 15. desember 2003, kl (15) LØYSINGSFORSLAG OPPGÅVE 2:

1 OPPGAVE 2 OPPGAVE. a) Hva blir kontobeløpet den 2. januar 2040? b) Hvor mye penger blir det i pengeskapet den 2. januar 2040?

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Svar: Vi bruker Ampères lov for å finne magnetfeltet en avstand r fra lynet.

EKSAMEN I EMNET Mat Grunnkurs i Matematikk I - LØSNING Mandag 15. desember 2014 Tid: 09:00 14:00

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Sigbjørn Hals. Nedenfor har vi tegnet noen grafer til likningen y = C, der C varierer fra -2 til 3, med en økning på 1.

ECON2200: Oppgaver til plenumsregninger

Høst 96 Ordinær eksamen

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 13. mars 2002

Uttrykket 2 kaller vi en potens. Eksponenten 3 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv. Dermed er ) ( 2) 2 2 4

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning:

Eksamensoppgave i TALM1004 Matematikk 2

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

MA forelesning

Løsningsforslag AA6524/AA6526 Matematikk 3MX Elever/Privatister 6. desember eksamensoppgaver.org

Obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag

PD-regulator med faseforbedrende egenskaper. Denne ma dessuten klare

9 + 4 (kan bli endringer)

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2

Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 2005

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Her vise hvor grensen på 17/35 skal gå (ifølge oppmåling fra Fonnakart) Målingene er gjort ut fra synlige grensemerker på Terje Eikevik sin parsell.

dx k dt н x 1,..., x n f 1,...,f n н- н f k (x 1,..., x n ), k =1,2,...,n, нн d X = f( X). X = (t),.. x 1 = 1 (t), x 2 = 2 (t),...

dx = 1 1 )dx = 3 y= x . Tangentplanet til hyperboloiden i (2, 1, 3) er derfor gitt ved x 2, y 1, z 3 = 0 x 2 + 2(y 1) 2 (z 3) = 0 x + 2y 2z 3 = 2

Fasit - Oppgaveseminar 1

Obligatorisk innlevering 2 - MA 109

TALM 1004 Matematikk 2-Eksamen mandag 4.mai 2015 LØSNING. 5 klokketimer TALM1004-A. Matematikk 2. Kåre Bjørvik. Kalkulator: Type C

er et er et heltall. For eksempel er 2, 3, 5, 7 og 11 primtall, mens 4 = 2 2, 6 = 2 3 og 15 = 3 5 er det ikke.

Prøve i R2. Innhold. Differensiallikninger. 29. november Oppgave Løsning a) b) c)...

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: John Haugan: Formler og tabeller. Rottmanns formelsamling (tillatt som overgangsordning)

Integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Oppgaver til Dynamiske systemer 1

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning

Eksamensoppgave i TALM1004 Matematikk 2

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

. 2+cos(x) 0 og alle biter som inngår i uttrykket er kontinuerlige. Da blir g kontinuerlig i hele planet.

Matematikk for økonomer Del 2

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011

Eksamen S2 høst 2009 Løsning Del 1

3x ( x. x 1 x a 3 = 1 2 x2. a) Bestem rekkens kvotient og rekkens første ledd.

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Grenseverdier og asymptoter. Eksemplifisert med 403, 404, 408, 409, 410, 411, 412, 414, 416, 417, 418, 419

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

Terminprøve Sigma 1T Våren 2008 m a t e m a t i k k

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Høst 97 Utsatt eksamen

Løsning, Stokes setning

Løsning IM

Uendelige rekker. Konvergens og konvergenskriterier

OPPGAVE 1 LØSNINGSFORSLAG

Matriser og Kvadratiske Former

Resonnerende oppgaver

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN, MAT 1001, HØSTEN (x + 1) 2 dx = u 2 du = u 1 = (x + 1) 1 = 1 x + 1. ln x

Generell trigonometri

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

TMA4100 Matematikk 1, 4. august 2014 Side 1 av 12. x 2 3x +2. x 2

MET Matematikk for siviløkonomer

Oppgave 1. (x i x)(y i Y ) (Y i A Bx i ) 2 er estimator for σ 2 (A er minstek-

EKSAMEN Løsningsforslag

TMA4100 Matematikk1 Høst 2009

LØSNING. Eksamensoppgave i TALM1004 Matematikk 2. Institutt for allmennfag. Faglig kontakt under eksamen: Kåre Bjørvik Tlf.

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Turnéplan: Det var en gang V16

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

1 Lavpassfilter Lavpassfilteret påtrykkes en inngangsspenning på 1 V ved t = 0. Spenningen over spolen er vist i figuren under.

x(t) = sin(1000t)+cos(1000t). Amplituden til det stasjonære utgangssignalet er da lik:

Formelsamling i Regtek. Andreas Klausen. (Kontrollør Sondre S. Tørdal) 4. september 2012

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 5

Kap 01 Enheter, fysiske størrelser og vektorer

Anvendelser av integrasjon.

Institutt for Samfunnsøkonomi

Transkript:

Differeniallikninger I er enn 300 år har ateatik analye vært et vært viktig kapittel i faget. Teaet differeniallikninger blir av ange ateatikere betraktet o diaanten i ateatik analye eller kalkulu. Det er allent akeptert blant ateatikere at differeniallikninger piller en viktig rolle både i teoretik og anvendt ateatikk. Differeniallikninger er deuten av uvurderlig nytte og et abolutt nødvendig redkap for fyikere og ingeniører. Differeniallikninger har ange anvendeleoråder teperaturen til en gjentand o avkjøle, ekponeniell vekt, elektrik utladning, radioaktiv tråling, akelerert bevegele, ogå videre. En differeniallikning inneholder deriverte eller differenialer. Det er viktig å være i tand til å identifiere hvilken type differeniallikning vi har ed å gjøre, før vi forøker å løe likningen på ClaPad 300. En differeniallikning o inneholder ledd der den førtederiverte er den høyete orden av den deriverte, kaller vi en førteorden differeniallikning. En andreorden differeniallikning har ledd der den andrederiverte er høyete orden av den deriverte. Differeniallikninger av andre orden kan altå inneholde ledd ed førtederivert. Graden til en differeniallikning er betet av ekponenten til den høyete deriverte o finne i likningen. 4 5 Differeniallikningen ( y ) + 3( y ) 4y = 3 har orden iden den høyete deriverte o finne i denne likningen, er den andrederiverte. Siden ekponenten til den høyete deriverte i denne differeniallikningen er 4, har likningen graden 4. Generell og partikulær løning Vi huker at da vi løte integraler å fikk vi ført en åkalt generell løning o inneholdt en kontant C. En åkalt partikulær løning får vi ført etter at C tar en betet verdi. Verdien for kontanten finner vi ved hjelp av kjente verdier for x og y o følge av gitte betingeler. De kjente betingelene kaller vi grenebetingeler eller initialbetingeler. Det forholder eg på tilvarende vi når det gjelder differeniallikninger. La o ført finne den generelle løningen til den eleentære differeniallikningen hjelp av ClaPad 300. y = 5 ved 119

Funkjonen dsolve på ClaPad 300 løer differeniallikninger av førte, andre og tredje orden at likningett av førteorden differeniallikninger. For å finne den generelle løningen benytter vi følgende yntak [likning, uavhengig variabel, avhengig variabel]. Se kjerbildet. Vi fortetter å ed å finne den partikulære løningen til differeniallikningen initialbetingelen er x = 0 når y =. y = 5 der For å finne den partikulære løningen å vi benytte følgende yntak [likning, uavhengig variabel, avhengig variabel, initialbetingele]. Se kjerbildet. Ekepel Vi har gitt tredjeorden differeniallikningen y = 0 ed initialbetingelene y(0) = 3, y (1) = 4 og y () = 6. Finn den partikulære løningen til differeniallikningen på ClaPad 300. 10

Syntaken er o vi er av kjerbildene ovenfor, [likning, uavhengig variabel, avhengig variabel, initialbetingele-1, initialbetingele-, initialbetingele-3]. Utforkning Vi ved hjelp av ClaPad 300 at den generelle løningen til differeniallikningen x x y 3y+ y =0 kan uttrykke o y = Ae + Be der A og B er kontanter. Velg elv ulike initialbetingeler og finn partikulære løninger. Ekepel: Hatighet og akelerajon. I nærheten av jordoverflaten er gravitajonakelerajonen otrent 9,8. Det betyr at hatigheten til en gjentand o faller fritt i vakuu, øker ed kan altå krive at akelerajonen (hatighetendring per ekund) er 9,8 for hvert ekund. Vi dv dt = 9,8. Vi lipper en gjentand ed utganghatighet null. Vi tenker o at gjentanden faller ot bakken uten å øte luftottand. Hvor tor hatighet har gjentanden t ekunder etter at den ble luppet? dv dt Vi løer differeniallikningen = 9,8 der initialbetingelen er at v = 0 når t = 0. Se nete kjerbilde. 11

dsolve(v'=9.8,t,v,t=0,v=0) ClaPad 300 gir at hatigheten til gjentanden o faller fritt, er vt () = 9,8 t t ekunder etter at den ble luppet. Separajon av variabler En betet type differeniallikninger kaller vi for eparable. Denne typen differeniallikninger kan vi løe ved hjelp av en etode o innebærer åkalt variabeleparajon. Metoden er ulig bare dero vi kan krive differeniallikningen på foren Axdx ( ) + By ( ) = 0 hvor A( x ) er en funkjon av kun x og der B( y ) er en funkjon av kun y. Etter at differeniallikningen o nødvendig er krevet på foren o vit ovenfor, kan vi ale ledd ed y på ventre ide og ledd ed x på høyre ide. Så integrerer vi alle ledd for å finne en generell løning. La o løe differeniallikningen 3 y+ xdx= 0. Denne likningen er heldigvi allerede på den ønkede for. Vi iolerer leddene o bekrevet ovenfor og foretar integrering på begge ider av likhettegnet. Da får vi 3 y= xdx 3 4 y x = + C 3 4 o altå er en generell løning av differeniallikningen. 1

Siden = y dx kan vi krive den opprinnelig differeniallikningen o 3 + = 0. y y x Så finner vi en generell løning på ClaPad 300 ved å følge den kjente yntaken. Utforkning y Vi at differeniallikningen ln x = 0 kan bli løt ved hjelp av variabeleparajon. Lø dx x å likningen for hånd. y Kontroller varet ditt ved å løe y ln x = 0 direkte på ClaPad 300. x Ekepel Finn, ved hjelp av variabeleparajon, den partikulære løningen til + y = 6 ed dx initialbetingelen y = 1 når x = 0. Separajon av variable gir 6 y = dx. Vi integrerer på begge ider av likhettegnet og får at dx 6 y = 1 o iplierer at ln 6 y = x+ C. 1 1 Siden y = 1 når x = 0 får vi at ln 6 1 = 0 + C o videre gir at C = ln 4. 1 Når vi etter C = ln 4 inn i den generelle løningen får vi likningen 1 1 ln 6 y = x ln 4. Vi velger å løe denne likningen på ClaPad 300 for til lutt å betee den partikulære løningen til differeniallikningen y 6 dx + =. Den ae differeniallikningen er ogå løt direkte på ClaPad 300. Se nete kjerbilde. 13

1 ln(4) olve(- ln(6-y)= x-,y) dsolve(y +y = 6,x,y,x =0,y =1) Vi erker o at de to varene på ClaPad 300 er like. Øving I en elektrik kret gir Kirchhoff lov følgende differeniallikning: der R = 10Ω, L = H, U = 60V og I = 0 når t = 0. di R I + L = U, dt Lø differeniallikningen både ved variabeleparajon og direkte på ClaPad 300. 14