Høgskolen i Vestfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Vestfold Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen i Vestfold, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 31. mars 2005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, Stockholm, Førde, Bodø, 30. august 2005 Inger Taasen Førstelektor Høgskolen i Oslo Komiteens leder Brita Bergseth Prosjektleder Högskoleverket Lillemor Eriksson Huus Bachelorgradsstudent Høgskolen i Sogn og Fjordane Anders Lindseth Professor Høgskolen i Bodø 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen... 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen... 5 1.4. Organiseringen av rapporten... 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET... 8 2.1. Studietilbudets profil... 8 2.1.1. Beskrivelse... 8 2.1.2. Vurdering... 8 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet... 9 2.2.1. Beskrivelse... 9 2.2.2. Vurdering... 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT... 10 3.1. Studieplanen... 10 3.1.1. Beskrivelse... 10 3.1.2. Vurderinger... 10 3.1.3. Konklusjon og anbefaling... 11 3.2. Faglig personale og fagmiljø... 12 3.2.1. Beskrivelse... 12 3.2.2. Vurdering... 12 3.2.3. Konklusjon og anbefaling... 13 3.3. Infrastruktur... 14 3.3.1. Beskrivelse... 14 3.3.2. Vurdering og anbefalinger... 14 3.4. Kvalitetssikring... 15 3.4.1. Beskrivelse... 15 3.4.2. Vurdering... 15 3.4.3. Konklusjon og anbefaling... 15 3.5. Bachelorgradsreglement... 16 3.5.1. Konklusjon og anbefaling... 16 4. INTERNASJONALISERING... 17 4.1. Beskrivelse... 17 4.2. Vurderinger og anbefalinger... 17 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN... 18 5.1. Beskrivelse... 18 5.2. Vurderinger... 18 5.3. Konklusjon og anbefaling... 19 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET... 20 6.1. Kandidatenes tilfredshet... 20 6.2. Studentenes tilfredshet... 21 6.2.1. Beskrivelse... 21 3

6.2.2. Vurdering... 21 6.2.3. Konklusjon og anbefaling... 21 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet... 22 6.3.1. Beskrivelse... 22 6.3.2. Vurdering og anbefalinger... 22 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer... 23 6.4.1. Beskrivelse... 23 6.4.2. Vurdering og anbefalinger... 23 7. HELHETLIG VURDERING... 24 8. KONKLUSJON... 26 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING... 27 10. VEDLEGG... 28 10.1. Komiteens mandat... 28 10.2. Program for institusjonsbesøket... 29 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen... 29 4

1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Vestfold er en akkreditert høgskole som har fullmakt til selv å opprette studietilbud til og med bachelorgradsstudier. Våren 2005 var det til sammen registrert 3.546 studenter ved høgskolen. Sykepleierutdanningen er organisatorisk plassert under avdeling for helsefag og er lokalisert ved studiestedet Bakkenteigen. Ved denne campus var det våren 3005 var det registrert 1889 studenter. På bachelorgradsstudiet i sykepleie ved høgskolen var det våren 2005 registrert 334 studenter. Høgskolen har opptak av studenter til bachelorgradsstudiet i sykepleie én gang i året, og tar hver høst opp 140 studenter. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 31. mars 2005. Til sammen møtte komiteen 34 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.4. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 14. desember 2004. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 28. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer. 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse I selvvurderingen vektlegger høgskolen et mål om å utdanne profesjonelle sykepleiere med gode yrkesspesifikke kunnskaper, samt å være en kompetanseressurs for regionen. Dette går som en rød tråd igjennom selvvurderingen, og dette fremheves også av partene ved institusjonsbesøket. Utdanningen fremhever videre et studietilbud under utvikling, som ser at de kan få enda bedre forankring i virkeligheten ved å styrke forskningen i praksis i samarbeid med ulike praksisfelt, samt å styrke den faglige profilen. Høgskolens faglig profil med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid kommer i begrenset grad til syne i dagens studieplan. Utdanningen vil imidlertid løfte dette sterkere fram i revidert studieplan fra høsten 2005. Høgskolen vektlegger studentmedvirkning og studentaktive læringsformer, samtidig som undervisningspersonalet har stor nærhet til og tett oppfølging av studentene. Høgskolen ønsker videre at studentene i studietiden skal se læring som en naturlig del av sykepleierens praksis. Utdanningen understreker at de har god tilgang på praksisplasser, og hvor praksisfelt og høgskole har et nært samarbeid og stor kjennskap til hverandre. Utdanningen mener deres kandidater har gode praktiske ferdigheter og evne til å utøve faglig forsvarlig sykepleie på forventet nivå etter endt grunnutdanning. Utdanningen mener at studentene under studiet utfordres til kritisk refleksjon rundt egen og andres praksis, og til å drive fagutvikling. 2.1.2. Vurdering Høgskolen pedagogiske profil er i tråd med anbefalinger i Kvalitetsreformen, noe komiteen ser som positivt og som bør utvikles videre. Det tette studieprogrammet med mange lærerskisserte aktiviteter står imidlertid til en viss grad i motsetning til studiets valg av en sosiokulturell læringsteori og vekting av studentaktive læringsformer. Høgskolen viste stort engasjement og stolthet til utdanningen, men framsto også som ganske vag i sine formuleringer. Det ble mye honnørord, uten at den faglige substansen i sterke sider og profileringsområder kom tydelig fram. Komiteen anbefaler at studiet i større grad spisser sin profil og kompetanse. Studiets nære samarbeid med praksisfeltet trekkes fram av alle parter, og sykepleierne synes å være godt fornøyd med høgskolens kandidater. 8

2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Visjonen studiet beskrev er ønske om et tettere samarbeid med yrkeslivet slik at de sammen kan utdanne kandidater som er godt kvalifisert til morgendagens sykepleie. I tillegg arbeider studiet med å få en kvalitet på utdanningen som kan måle seg med de beste i landet. Høgskolens ambisjoner for de neste fem årene er å utdanne selvstendige og endringsdyktige sykepleiere, å være et kunnskaps- og kompetansesenter innenfor sykepleiefaget som tilbyr utdanning, kurs, oppdrag og forskning på høyt nivå, at helsefremmende arbeid er integrert i hele studieprogrammet, samt at minst 50 % av den faste staben har førstestillingskompetanse. I tillegg har de ambisjoner om å tilby engelskspråklige moduler og å implementere bruk av IKT i alle deler av virksomheten. Høgskolen vurderer rammeplanens detaljstyring - sammen med føringer gitt i høgskole- og universitetsloven, finansieringssystemet og organisering av helsetjenesten - som de største utfordringene for å oppnå ønsket studietilbud. I tillegg ser de i en utfordring i å få til et reelt samarbeid med praksisfeltet for å nyttiggjøre hverandres ekspertise innenfor dagens effektivitetssamfunn. 2.2.2. Vurdering Komiteen ser det som positivt at høgskolens profileringsområder gjenspeiles i studiets visjoner og ambisjoner, men anbefaler at det spisses enda mer. Studiet fremhever kompetanseheving av personell og utdanningens forskningsansvar. Å gjøre utdanningen mer forskningsbasert og inkludere studentene i forskningsarbeid nevnes imidlertid i liten grad. Samarbeid med andre studietilbud i HiVE og/eller andre utdanningsinstitusjoner nevnes ikke under visjoner. Komiteen finner en sterk nettverksbygging og gode samarbeidspartnere som essensielt for å hevde seg i årene framover, både med tanke på kompetansebygging og forskningssamarbeid. Høgskolesektoren må forholde seg til mange overordnede strukturer og stramme ressurser. Komiteen anbefaler likevel at høgskolens ledelse fokuserer mer på å løfte fram og tydeliggjøre faget og visjonene enn på rammer og begrensninger. 9

3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Rammeplanen, bachelorgradsreglementet og Kvalitetsreformen ligger til grunn for utvikling av studieplanen, både den som er i bruk og den som skal tas i bruk høsten 2005. Dette er forsøkt knyttet opp mot HiVe sine egne mål og verdier om å utdanne kompetente, selvstendig, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere. Studiet vektlegger også betydningen av å se studieplanen i forhold til høgskolens mål om å være en forsknings- og kunnskapsressurs for regionen. I selvvurderingen gis en detaljert beskrivelse av studie- og modulplanene. Det praktiske og yrkesrettede perspektivet, med vekt på praktiske ferdigheter og naturvitenskapelig emner, betones. Pensum velges ut fra kriterier om å være forskningsbasert der det er mulig. Hovedvekten av litteraturen er imidlertid norske bøker. Selv om forelesning er den dominerende undervisningsformen i medisinske og naturvitenskapelige emner, har studietilbudet for øvrig varierte undervisningsmetoder, hvor teori og praksis integreres og hvor studentenes egenaktivitet utfordres. Studentene komiteen møtte beskrev svært tette undervisningsuker, med liten avsatt tid på timeplanen til arbeid med studieoppgaver. Selvvurderingen beskriver vurderingsformer som i stor grad er i tråd med valg av teoretisk fokus og undervisningsformer. Hovedvekten av vurderingene er knyttet til praktiske tester, klinisk praksis, tradisjonelle eksamener i naturvitenskalige emner og prosjekter/hjemmeeksamen i sykepleie og sykepleie/samfunnsfag. Lærerne veileder studentene både enkeltvis og i grupper i både teori og praksis. I praksis har studentene i tillegg hver sin kontaktsykepleier. 3.1.2. Vurderinger Studieplanen er strukturert og velformulert, og tilfredsstiller rammeplanens krav til innhold og omfang. Utdanningen som helhet virker imidlertid å ha et sterkt fokus mot dagens yrkespraksis, samt medisinske og naturvitenskapelige emner, noe som også ble påpekt av flere lærere ved institusjonsbesøket, og som gjenspeiles i vurderingsformene. Skal studentenes fagfokus og studievaner endres, må man starte med å endre vurderingsformene. Studiets pedagogiske føringer i tråd med anbefalinger i Kvalitetsreformen bør videreutvikles, og ikke minst trekke studentene mer med i egen studieaktivitet, samt redusere den timeplanlagte undervisningen. Komiteen har inntrykk av at studentene i en viss grad lærer å stille seg kritisk til kunnskap og at de har noen valgmuligheter til selv å søke å vurdere litteratur, men at dette bør videreutvikles. Studentenes kritiske vurdering av lærernes 10

forskjeller i veiledningsarbeidet gjør at komiteen råder studiet til en større kollektiv kompetanseutvikling i forhold til veiledning og responsarbeid i staben. Litteraturlistene gjenspeiler i begrenset grad studiets og høgskolens profil. Likeledes mener komiteen at andelen forskningsartikler fra nordiske og andre internasjonale tidsskrifter bør økes, og at disse i større grad bør velges av studentene selv. Det bør legges inn større valgfrihet i egen læring innenfor studiets gitte rammer. Selv om lærerne snakker evidensbasert sykepleie, mener komiteen, ut fra samtaler med de studentene komiteen møtte, at studentene får for liten trening i å tenke evidensbasert sykepleie med utgangspunkt i litteratur. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at studieplanens innhold dekker rammeplanens krav i forhold til innhold og omfang, og at studieprogrammet innen de fleste områder legger til rette for å nå utdanningens mål. Studentenes pensum må imidlertid gjenspeile mer studiets og høgskolens profil samt inneholde større andel forskningsartikler. Komiteen vurderer at nåværende plan har en naturvitenskapelig slagside, som bør justeres ved revisjon av ny studieplan. Komiteen mener videre at studiet bør få mer helhet mellom læringssyn, undervisnings- og vurderingsformer, og legge forholdene ytterligere til rette for å fremme studentenes kritiske refleksjon og analytiske vurderinger og handlinger. Komiteen anbefaler videre at: Vitenskapelige artikler bør inn i studie- og eksamensoppgaver i alle årene, og pensum bør baseres på mer aktuell forskning, og i mindre grad på tradisjonelle lærebøker. Timeplanlagt undervisning reduseres slik at studentene får større mulighet til selv å legge til rette for egen læring innenfor studiets gitte rammer. 11

3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse Vitenskapelig personell knyttet til bachelorgradsstudiet utgjør 34,48 årsverk. Av disse utgjør 21,40 årsverk stillinger som høgskolelektorer og 5,25 årsverk i stillinger som høgskolelærer. Av disse er vel sju årsverk tilknyttet midlertidige stillinger. Studiet har tilknyttet seg førsteamanuensis og en professor II; dvs. en førstestillingskompetanse på 3.2 % pr. i dag. Det er fem personer i stipendiatstillinger. Alle som er i doktorgradsløp som er finansiert internt eller eksternt har 25 % undervisningsplikt i avdelingen. En av stipendiatene forventes å disputere i løpet av 2005. Studiet har i tillegg et internt prosjekt gående på andre året for å få medarbeidere med lang erfaring opp på førstelektornivå. Høgskolen har som målsetting å bruke minst 25 % av samlede fagstillinger til FoU. Ved utgangen av 2004 er studiet nå oppe i en prosentandel på vel 23 %. Avdelingen har utarbeidet en kompetanseutviklingsplan, der studiet ser det som rimelig å oppnå 20 % førstestillingskompetanse innen to-tre år. Det er også lagt planer for at all personell skal ha nødvendig basiskompetanse. Det stilles ingen formelle krav for kontaktsykepleierne. Høgskolen tilbyr imidlertid kurs for praksisveiledere to ganger i året. Det legges videre opp til jevnlige samarbeidsmøter mellom representanter fra høgskolen og praksis. Studiet beskriver i selvvurderingen at de har høy kvalitet på lærekreftene som er engasjert i både fag og utdanning. Selv om den faglige kompetansen også ble vurdert som relativt god av studentene, vurderte de eksterne forelesere som bedre. På spørsmål om hvordan lærere arbeider for å styrke egen lærerrolle oppgir de å hospitere og/eller arbeide i praksisfeltet. Studentene har fokus på prosjektarbeid i første studieår. I andre studieår legges det vekt på forskningsbasert kunnskap, mens studentene i tredje studieår får kunnskap som forbereder dem til avsluttende eksamen. Utdanningen ser imidlertid behov for økt undervisningsfokus på forskning slik at studentene ser fagutvikling som en del av sykepleierens hverdag. Studentene opplevde til en viss grad å bli oppfordret til bruk av forskningslitteratur, men oppga samtidig at de brukte lite litteratur utenom det som er oppgitt som pensum. Av artikkelbruk nevnte de stort sett norsk/nordisk og lite internasjonal litteratur. Avdelingen har over tid utviklet samarbeid med flere kommuner og sykehus i regionen, samt fagutvikling og forskningssamarbeid med flere nasjonale høgskoler og universitet. 3.2.2. Vurdering Førstestillingskompetansen er fortsatt lav, selv om studiet har startet viktige tiltak for å høyne kompetansen blant lærerne. Komiteen støtter rektors vurderinger om at høgskolen antakelig må prioritere kompetanseheving høyere for å nå studiets målsetting om 20 % førstestillinger innen to år. 12

I tillegg til formell kompetanseheving mener komiteen at økt satsning på forskningslitteratur i undervisningen kan bidra til å heve det akademiske nivået. Selv om studentene hadde et positivt forhold til forskning og forskningslitteratur, og til en viss grad ble oppfordret til å bruke forskningslitteratur, brukte de forholdsvis lite forskningslitteratur. Med innføring av studentaktive studie- og vurderingsformer bør studiet også vurdere om ikke større deler av pensum bør være selvvalgt. Komiteen finner det positivt at flere av lærerne så undervisning, forskning og kompetanseheving i sammenheng, men at det er igjen et arbeid med å knytte dette inn i studieprogrammet. Det er også positivt at førstestillinger og stipendiater er tilknyttet de ulike modulene, og bidrar med sin forskningskunnskap til studentene. Komiteen undrer seg imidlertid over at mange lærere oppgir at styrking av egen lærerrolle først og fremst skjer gjennom styrking av sykepleierrollen ved å hospitere og/eller arbeide i praksisfeltet. Studiet har valgt å arbeide internt med førstestillingskompetanse. Komiteen tror at også dette programmet hadde hatt nytte av større samarbeid med andre høgskoler for å få størst mulig perspektiv og bredde på fagpersonalets kompetanse og utviklingsprosjekter. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Høgskolen må høyne kompetansekravene til førstenivå raskere enn hva planene legger opp til for å tilfredsstille kravene til akkreditering av bachelorgradsstudiet. Førstekompetanse i seg selv er imidlertid ikke nok. Komiteen mener studiet må arbeide for at flere studenter blir involvert i de ansattes FoU-prosjekter, samtidig som forskningslitteratur må komme tydeligere fram i pensum og studentenes skriftlige oppgaver. Komiteen anbefaler videre at: Studiet spisser sin forskerprofil, og tilknytter seg kompetanse i forhold til disse. 13

3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Høgskolen omfatter over 3500 studenter, men er likevel ikke større enn at en lett får oversikt og bli kjent med de ulike tilbudene. Lokalitetene til høgskolen er nye, lyse og moderne. Arkitekturen er åpen og innbyr til samarbeid studenter i mellom, både avdelingsvis og på tvers av utdanninger. Alle undervisningsrom, inkludert øvingslokaler, er godt utstyrt. Lærere har egne kontorer med de fasiliteter som trengs. Infrastrukturen beskrives som god. Det er godt tilrettelagt for et IKT-støttet studie- og arbeidsmiljø, og det er tilrettelagt for trådløs PC- tilgang. Biblioteket har god tilgang på bøker, samt norske og internasjonale tidsskrifter, og er i følge studiet evaluert til å være et av de beste i landet. Studentene ved HiVE har felles studierådgivere tilgjengelig på campusområdet. 3.3.2. Vurdering og anbefalinger Infrastrukturen virker tilfredsstillende både for studenter og de faglig tilsatte. 14

3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Studiet har flere ulike organ for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av det generelle studietilbudet og den teoretiske undervisningen spesielt. Både studenter og lærere har muligheter til å påvirke og videreutvikle studietilbudet gjennom ulike beslutningsfora. Vedlikehold og justeringer av studieplan og modulplaner foregår kontinuerlig, og vedtas ved hvert nytt kull. Høgskolen er i en utprøvingsfase hvor evaluering av fag/emner/moduler blir evaluert elektronisk. Alle studenter blir oppfordret til å delta, men deltagelsen fra studentene er varierende. Studiet ser at de har en jobb å gjøre for å øke studentdeltakelsen. Studentene mente de stort sett ble hørt, men at endringsforslag i for liten grad ble diskutert med dem. Samtidig etterspurte studentene en større grad av likhet i lærernes veiledning. Det finnes få rutiner for kvalitetssikring av praksisstudiene. Utdanningen mener kvalitetssikring av praksis sikres gjennom tett samarbeid med praksisstedene, lærernes tilstedeværelse i praksis og jevnlige kurs for praksisveiledere. På spørsmål om hvordan lærerne kvalitetssikrer og får helhet i studentenes lærings- og kompetanseutvikling med utgangspunkt i at praksis ikke er en del av høgskolen, oppgir fagpersonalet at de hospiterer i praksis, justerer seg i forhold til praksis, samt at de bruker praksisfeltets språkterm. Ingen nevner praksisfeltets kjennskap og ansvar for å sette seg inn i, og følge opp, høgskolens program. 3.4.2. Vurdering Det vises stor samstemmighet og tilfredshet knyttet til studiemiljøet blant studenter og lærere. Både studenter og lærere beskriver påvirkningsmulighetene som rimelig gode, samtidig som studentene stilte seg kritiske til sider ved kvalitetssikring av praksis og lærernes veiledningsstrategier. Det vil alltid være en balansegang mellom vekting av felles normer for veiledning og tilrettelegging av individuelle løp, og det kan aldri bli et enten eller. Men komiteen tror at lærerkollegiet kan ha nytte av å synliggjøre sin veiledningsstrategi for hverandre, for deretter å se om det kan utkrystalliseres i noen felles strategier. 3.4.3. Konklusjon og anbefaling Studiet har tilfredsstillende fora og kommunikasjonskanaler for samarbeid og påvirkning innad i høgskolen. Komiteen finner det imidlertid nødvendig at det utarbeides klarere rutiner og faglige krav for kvalitetssikring av praksis og lærernes veiledning. Komiteen anbefaler videre at Det utarbeides et kvalitetssikringssystem knyttet til studentenes praksisstudier. Lærernes veiledningsstrategier synliggjøres kollektivt. 15

3.5. Bachelorgradsreglement Høgskolen har egen forskrift for krav til Bachelorgrad ved Høgskolen i Vestfold Reglementet inneholder beskrivelse av bachelorgradsstudiets omfang og innhold, evaluering, karakterskala, emner som helt eller delvis dekker hverandre, vitnemål og vitnemålstillegg, samt overgangsordning mellom gammel og ny gradsstruktur. 3.5.1. Konklusjon og anbefaling Ingen merknader. 16

4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Høgskolen i Vestfold har både et sentralt internasjonalt utvalg og et utvalg på avdelingsnivå. Avdelingen har i mange år hatt internasjonalisering som satsingsområde, og høgskolen er medlem av ulike internasjonale nettverk. Alle studenter som ønsker opphold ved en utdanningsinstitusjon kan søke, og blir vurdert etter oppsatte kriterier. I 2004 etablerte studiet et engelskspråklig undervisningstilbud; Care for the Aging. Med støtte fra EU har Avdeling helsefag og seks andre sykepleierhøgskoler innen Florence nettverket utarbeidet en felles modul. Høgskolen har samarbeid med flere utdanningsinstitusjoner i utlandet. Hvert år reiser åtte av studiets studenter til Tanga i Tanzania hvor de får være med i et HIV/AIDS prosjekt for å lære helsefremmende strategier og metoder i praksis. I tillegg er Malawi er et satsingsland for Høgskolen i Vestfold. Et område av særlig vekt er å bidra til å øke kvaliteten på og kapasiteten til sykepleierutdanningen i Malawi. Det planlegges at hver skole skal bidra med lærerkrefter tilsvarende seks måneder i året fram til 2009. 4.2. Vurderinger og anbefalinger Selv om studentene og lærere gis gode muligheter for å ta deler av sine studier eller kompetanseutvikling i utlandet, finner komiteen den internasjonale orienteringen å være forholdsvis svak hos begge parter. Komiteen anbefaler høgskolen en sterkere satsing på internasjonalisering. 17

5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Studieprogrammet innfrir rammeplanens mål og krav til innhold og fordeling av studiepoeng mellom fagene på de fleste punkter. Siden høgskolen ikke har andre helse- og sosialutdanninger, har studiet ikke samarbeid med andre utdanninger i forhold til rammeplanens fellesdel. Utdanningen mener studentene i hovedsak lærer tverrfaglighet i praksis. Studiet vektlegger et sosiokulturelt læringssyn, men ser at dette må komme sterkere og tydeligere fram slik at læring blir en del av hverdagen. Utdanningen mener at studieopplegget danner grunnlag for selvstendighet, ansvarsbevissthet og endringskompetanse, og at temabasert undervisning og bruk av problembasert læring hjelper studentene med å integrere teori og praksis. Avdelingen har en sterk orientering mot praksis. Det legges vekt på å støtte studentene for å nå målene som er nedfelt i studieplanen. Derfor legges det betydelig med ressurser inn mot praksisveiledning. Med gode praktikere mener utdanningen at studentene er profesjonelle i samhandling med mennesker, og at de kan kritisk reflektere over og begrunne sine handlinger. Selv om studiet fremhevet den samfunnsvitenskapelige dimensjonen, beskrev studentene samfunnsfag som ventefag og noe de var lite lystne på å ha. Det ønsket heller økt fokus på naturvitenskapelige emner samt mer praksis og ferdighetstrening. 5.2. Vurderinger Komiteen finner at studieprogrammet oppfyller rammeplanens mål om å utdanne pasientorienterte yrkesutøvere. Studentene blir opplært i ulike søkermetoder og knytter dette til sine studieoppgaver, men uttrykte samtidig at de forholdt seg mest til pensumbøker og norsk litteratur. Studieopplegget utfordrer også studentene i mange ulike settinger på samarbeid og etisk refleksjon. Komiteen mener imidlertid at studentene må trenes mer i kritisk tenkning og refleksjon samt kunnskapssøking på en måte som verken kommer til syne i planer eller i samtale med studentene. Studiet har innført studentaktive læringsformer, men har fortsatt en del igjen med å få studentene til å ta medansvar for egen fagutvikling. Høgskolens satsning på IKT, brukerstøtte og god bibliotektjeneste gjør at studenter kan utnytte denne ressursen i egen kunnskapsutvikling langt bedre enn i dag. Studentene synes å bli gode yrkesutøvere, noe som bekreftes av sykepleierne. De opplever at studentene har gode medisinske kunnskaper, er etisk bevisste og stort sett godt forberedt til yrkeslivet. Sykepleierne savner imidlertid at studentene har et bredere samfunnsperspektiv, ser helheter og er bedre til å prioritere. 18

5.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at studieprogrammet tilfredsstiller rammeplanens krav, men trenger små justeringer slik at studentene blir mer analytiske og kritisk reflekterte. Komiteen anbefaler at: At forskningslitteratur fra internasjonale tidsskrifter utgjøre en større del av pensum. Studentaktive læringsformer utvikles videre ved å la studentene reelt få ta del i egen kunnskapsutvikling gjennom for eksempel å stille mer av spørsmålene selv, veilede og vurdere hverandres produkter etc. Studiet stiller krav til at studentene søker, vurderer og bruker forskningslitteratur i besvarelser av studieoppgaver gjennom hele studiet. 19

6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet Undersøkelsen fra SINTEF Helse som omhandler kandidatene fra Høgskolen i Vestfold har en svarprosent på 56, noe som er likt med landsgjennomsnittet. Av de som svarte var 61 % fornøyd med studiet som helhet, mot 52 % på landsbasis. I forhold til praksis var 63 % av studentene fornøyd, mot 65 % på landsbasis. Både på tilfredshet og relevans av undervisningsopplegg, innholdet i teori og praksis, samt tilfredshet med egen kompetanse, skårer utdanningen omtrent likt med landsgjennomsnittet. Undersøkelsen viser at 49 % av kandidatene var eldre enn 31 år, mot 32 % på landbasis. Mens den største prosentandelen av kandidatene på landsbasis jobber på sykehus, fordeler kandidatene utdannet ved Høgskolen i Vestfold seg omtrent likt mellom sykehus og kommunetjeneste. Av tiltak som kunne forbedre sykepleierutdanningen nevnte kandidatene mer praksis, større samarbeid/samsvar mellom teori og praksis, mer sykdomslære, flere veiledningskurs for kontaktsykepleiere, mer oppdaterte lærere i forhold til praksis og høyere kompetanse på lærere og undervisningen. 20

6.2. Studentenes tilfredshet 6.2.1. Beskrivelse Komiteen møtte seks studenter, to fra hvert kull. Studentene var generelt fornøyd med høgskolen, og studiemiljøet og opplevde lærerne positive og tilgjengelige. De var alle fornøyd med valget om å bli sykepleier, og var veldig tilfreds med å ha en utdanning i sitt nærmiljø. Ved institusjonsbesøket var studentene veldig opptatt av å fortelle hvor bra høgskolen og utdannelsen var uten at komiteen fikk klare beskrivelser av hva som var bra. Studentene kom også med få kritiske refleksjoner rundt egen studiesituasjon og egen fagutvikling. Studentene beskrev et svært tett ukeprogram, både i teori og praksis. Gruppeaktiviteter var i liten grad timeplanbasert. Samtidig beskrev de nettopp studiegruppene og studieoppgaver som sentrale fora for å integrere teori og praksis. Til tross for vektingen av medisinske og naturvitenskapelige fag og fokus på den praktiske dimensjonen i så vel øvingslaboratoriet som i praksis, ønsket studentene mer ferdighetstrening og praksis. 6.2.2. Vurdering Utdanningen får gode uttalelser fra de nåværende studentene. Det kan virke som de er mer fornøyde i dag enn det som kommer fram i kandidatundersøkelsen. At studentene er fornøyde skal høgskolen selvfølgelig glede seg over, men studentene virket veldig opptatt av å fortelle hvor fint alt var. Komiteen finner det bekymringsfullt at det kom fram såpass få kritiske innvendinger og refleksjoner, både i forhold til studiet og til egen praksis og fagforståelse. På spørsmål om hvem som var deres rollemodeller, svarte de sykepleierne i praksis. Når vi snakket med deres kontaktsykepleiere var ikke forskning og evidensbasert sykepleie det som opptok deres hverdag. Sykepleierne var her-og-nå og ønsket å fortsette med det. De ønsket også lite endring i sykepleierollen i framtiden. 6.2.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen møtte aktive og på mange områder reflekterte studenter med en viss grad av høgskolemessig innstilling til sin utdanning og framtidig yrke. Utdanningen har imidlertid en oppgave i å tilrettelegge studiet og læresituasjonene slik at kritisk refleksjon og vurdering rundt framtidig profesjon og egen rolleutvikling stimuleres. Komiteen anbefaler videre at: Så vel lærere som studenter bidrar med forskningsartikler og fagdiskusjoner i praksisfeltet rundt egen og andres praksis. Studentene deler sine refleksjoner i studiegruppen og utfordrer hverandres argumentasjoner. 21

6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet 6.3.1. Beskrivelse Komiteen møtte fire representanter fra arbeidsgiversiden; to fra kommunehelsetjenesten og to fra sykehus i spesialisthelsetjenesten. Representantene var godt fornøyd med de ferdige kandidatene, og oppga at de hadde godt rykte i regionen. De ønsket studenter fra HiVE, men sa samtidig at de skilte seg lite ut fra kandidater fra andre høgskoler. At sykepleierne selv hadde vært med å utdanne kandidatene og kjente dem, oppga de som viktigste grunn for å tilsette sykepleiere utdannet ved HiVE på deres avdeling. Representantene oppga at sykepleierne var blitt mer praksisnære, hadde bedre medisinske kunnskaper, var mer selvbevisste og hadde mer stolthet til yrket de siste årene. Arbeidsgiverne savnet imidlertid større organisatorisk kompetanse hos de ferdige kandidatene; og brukte ord som mindre selvstendige, ser mindre helhet og dårlige til å prioritere. Arbeidsgiverne ønsket videre et tettere samarbeid med høgskolen om forskning og fagutvikling. Arbeidsgiverne understreket ellers høgskolens betydning som kompetansesenter i regionen. 6.3.2. Vurdering og anbefalinger Ingen merknader. 22

6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 6.4.1. Beskrivelse Studiet har de siste årene hatt stort frafall; mellom 40-50%. At frafallet var ekstra stort på H- 2000 og V-2001 mener studiet kan skyldes at søkertallet til de to kullene var små, og det ble tatt inn studenter som hadde sykepleierstudiet både som andre og tredje valg. Senere kull som 2003H og 2004V har hatt en langt sterkere søkergruppe og hatt et lite frafall. Karakterene har gått noe opp ved innføring av A-F-skalaen. At 11 kandidater på V-2004 fikk karakteren A på bachelorgradsoppgaven vurderer studiet i etterkant som høyt, spesielt når de sammenligner med karakterer disse kandidatene har fått ved tidligere eksamener i sykepleiefaget. Til en viss grad er karakterene kvalitetssikret gjennom bruk av ekstern sensor ved avsluttende eksamen. 6.4.2. Vurdering og anbefalinger Ingen merknader. 23

7. HELHETLIG VURDERING Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Vestfold er godt forankret i nærmiljøet. Komiteen møtte mange mennesker som snakket godt og varmt om utdanningen og dens betydning i regionen, slik sett lever utdanningen opp til å være en ressurs og et kraftsenter i nærmiljøet. Komiteen har på mange områder et godt inntrykk av høgskolen. Komiteen møtte mange engasjerte lærere og studenter, som er glad i og stolt av sin utdanning, og som ønsket å markedsføre den på best mulig måte. Dette kan være noe av grunnen til at komiteen opplevde studentenes og personalets kritiske vurderinger og refleksjoner som relativt svake; både til studiet og egen faglighet. Komiteen mener imidlertid at nettopp evne til kritisk tenkning og refleksjon er en sentral faktor som bør kjennetegne et høgskolemiljø. Komiteen oppfatter at HiVE har klart for seg hva som kreves av en sykepleierutdanning på høgskolenivå. Høgskolens visjoner bekrefter denne bevisstheten, likeledes de endringer som er under utarbeidelse i nye planer. Målsetningene og ambisjonene er troverdige både for å gjøre noe for å fremme studentenes selvstendighet og kritiske tenkning, samt for å styrke studiets vitenskapelige forankring. Utfordringene de neste årene blir å realisere studiets mål og visjoner, og ikke minst å høyne personalets formalkompetanse. Komiteen vurderer at institusjonen har et omfattende arbeid foran seg i forhold til å nå NOKUTs krav om 20 % førstestillingskompetanse. Selv om kravet til formell kompetanse ikke er innfridd ennå, har studiet til en viss grad klart å inkludere akademiske holdninger og forskning inn i utdanningen. De fleste lærere og studenter, og ca. halvparten av praksisfeltets representanter, synes å se på forskning som en naturlig del av sykepleierens utdanning og hverdag. Utfordringen framover blir å inkludere dette i undervisningen. Videre må studentenes pensumlister inneholde flere forskningsartikler. Praksisfeltet er stort sett veldig fornøyd med sine kandidater, som de vurderte som faglig dyktige og stolte yrkesutøvere. De savnet imidlertid større selvstendighet og organisatorisk kompetanse hos de ferdige kandidatene. Til tross for at høgskolen har en sterk praksisorientert utdanning, og et praksisfelt som er tilfreds med sine kandidater, etterspør kandidater fra HiVE mer praksis, mer ferdighetstrening og mer oppfølging i praksis. Dette er et resultat komiteen mener høgskolen bør drøfte. Studentenes behov for praktisk trening og veiledning synes nesten umettelig. Det bør imidlertid stilles spørsmål ved om dette kan signalisere en usikkerhet eller mangel på noe som ikke nødvendigvis styrkes gjennom more of the same. Kanskje kan svaret være i undervisningsformene. Studiet har tatt tak i utfordringer skissert i Kvalitetsreformen, gjennom å endre vurderingsformene til å være mer i tråd med arbeidsformen i studiet. Men utdanningen har fortsatt en jobb igjen for å nå reformens intensjoner, med å trekke studentene mer inn i reelle valg og å stimulere dem til å bli undrende og kunnskapssøkende personer. Komiteen finner det sentralt at det blir en større sammenheng mellom læring, undervisning og vurdering på den ene siden og undervisning, forskning og praksis på den andre siden. 24

Komiteen fikk videre et inntrykk av at studiet og studentene var mer opptatt av de emner studentene måtte undervises og testes i, enn å diskutere hvilken kompetanse sykepleierne bør ha i framtiden for så å legge opp studiet i forhold til å nå disse kvalifikasjonene. 25

8. KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Vestfold ikke tilfredsstiller de oppgitte krav til revideringen. 26

9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING For å tilfredsstille krav til revidering MÅ institusjonen: Innfri kravet om 20 % førstestillinger, samt synliggjøre hvordan kompetansen gjenspeiles i studieopplegget og kommer studentene til gode. Klargjøre sin forskerprofil, og knytte denne opp mot høgskolens visjoner. Pensum må bedre gjenspeile studiets og høgskolens profil, samt inneholde en større andel forskningsartikler. Justere studieprogrammet slik at studentene analytiske og kritisk vurderinger og refleksjoner økes i forhold til framtidig profesjon, eget faglig ståsted og egen rolleutvikling. For å bedre kvaliteten BØR institusjonen: Videreutvikle studieplanen slik at det blir mer helhet mellom læringssyn, undervisningsog vurderingsformer. Legge forholdene ytterligere til rette for å fremme studentenes kritiske refleksjon og analytiske vurderinger og handlinger. Stille krav til at studentene søker, vurderer og bruker forskningslitteratur i besvarelser av studieoppgaver gjennom hele studiet. Redusere timeplanlagt undervisning slik at studentene får større mulighet til selv å legge til rette for egen læring innenfor studiets gitte rammer. At forskningslitteratur fra internasjonale tidsskrifter utgjøre en større del av pensum. Studentaktive læringsformer videreutvikles ved å la studentene reelt få ta del i egen kunnskapsutvikling gjennom for eksempel å stille mer av spørsmålene selv, veilede og vurdere hverandres produkter etc. For å bedre kvaliteten KAN institusjonen: Stimulere og engasjere studentene så langt som mulig i lærernes FoU-arbeid. Etablere et større FOU-samarbeid med andre høgskoler og universiteter nasjonalt og internasjonalt. Utarbeide et kvalitetssikringssystem knyttet til studentenes praksisstudier. Utvikle felles veiledningsstrategier. Spisse sin forskerprofil, og tilknytter seg kompetanse i forhold til disse. Satse sterkere på internasjonalisering. Åpne for at så vel lærere som studenter bidrar med forskningsartikler og fagdiskusjoner i praksisfeltet rundt egen og andres praksis. Stille krav om at studentene deler sine refleksjoner i studiegruppen og utfordrer hverandres argumentasjoner. Synliggjøre lærernes veiledningsstrategier kollektivt. 27

10. VEDLEGG 10.1. Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden www.nokut.no/sykepleie ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 28

10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen Dato: 31. mars 2005 Tid Titler / Funksjoner 0830-0915 Rektor Dekan Studenttillitsvalgt 0915-0930 Pause 0930-1015 Seks tilfeldig utvalgte studenter o To studenter fra hvert av de tre årskullene 1015-1030 Pause 1030-1045 Prorektor 1045-1115 Studieleder FoU-leder Praksisansvarlig 1. året Praksisansvarlig 2. året Praksisansvarlig 3. året 1115-1215 Lunsj 1215-1300 Fem personer fra faglig vitenskaplig personale 1300-1345 Omvisning på studiestedet 1345-1430 Seks personer med funksjon som høgskolens praksisveiledere 1430-1445 Pause 1445-1530 Fem kontaktsykepleiere (praksisinstitusjoners praksisveiledere) 1530-1545 Pause 1545-1630 Fire arbeidsgivere / avtakere 1630-1700 Rektor Dekan Studieleder Studenttillitsvalgt 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen. Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen. Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar 2005. 29

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Vestfold Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005

FORORD Komiteen som har foretatt ny vurdering av studieplanens tilknytning til FoU i forbindelse med revidering av akkreditering av Høgskolen i Vestfolds bachelor i sykepleie, legger med dette fram sin rapport. Rapporten omhandler vedtakspunktet som i NOKUTs styres vedtak av 10.11.05 ble gitt ett års frist for forbedring. Rapporten er derfor å betrakte som et tillegg til hovedrapporten som ble lagt frem i 2005. Komiteens mandat er å på bakgrunn av det vedtaket som ble gjort i 2005 vurdere om studietilbudet nå tilfredsstiller standarder og kriterier. Komiteen merker seg at institusjonen har valgt å utvikle en ny studieplan på bakgrunn av den forrige sakkyndige rapporten som kom i 2005. Ett år er knapp tid med tanke på å utvikle nye studieplaner, særlig når fagmiljøet ved institusjonen samtidig er i sterk utvikling. Denne sakkyndige rapporten gir ikke bare et svar på om studieplanens tilknytning til FoU nå er på et akseptabelt nivå, men også en vurdering av den nye presentasjonen av studietilbudet. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i: NOKUTs Forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 25.01.2006 Komiteens innstilling er enstemmig. Umeå, Elverum, Molde, Bergen, 31. august 2007 Per-Olof Sandman professor Umeå universitet Komiteens leder Kari Kvigne førstelektor Høgskolen i Hedmark Else Lykkeslet førsteamanuensis Høgskolen i Molde Ragnhild Frotjold sykepleiestudent Høgskolen i Bergen 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 4 1.1. BAKGRUNN... 4 1.2. OPPFØLGING AV VEDTAK MED ETT ÅRS FRIST... 4 1.3. GRUNNLAG FOR NY VURDERING... 5 1.4 AVKLARING VEDRØRENDE PROSESSEN... 5 1.5 KOMITEENS FORSTÅELSE AV RAMMENE FOR VURDERING AV FOU... 5 2. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT... 7 2.1. STUDIEPLANEN... 7 2.1.1. Beskrivelse... 7 2.1.2. Vurderinger... 8 2.1.3. Konklusjon... 9 3. KOMITEENS KONKLUSJON OG ANBEFALINGER... 10 APPENDIKS... 11 SAKKYNDIG KOMITÉ... 11 KOMITEENS MANDAT... 12 NOKUTS FORSKRIFT UTDRAG... 13 3

1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier og mastergradsstudier i sykepleie og sykepleievitenskap. Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. NOKUT engasjerte syv sakkyndige komiteer til ekstern uavhengig vurdering av til sammen 33 studietilbud. Komiteene foretok institusjonsbesøk med en rekke intervjuer. For hvert studietilbud skrev komiteene rapport med observasjoner, vurderinger og konklusjoner. Rapporten konkluderte med en vurdering av om studietilbudet tilfredsstilte de krav som var satt, samtidig som de ga råd til videre utvikling av studietilbudet. Den 1. september 2005 ble de sakkyndige rapportene oversendt til de respektive institusjonene som fikk frist til 13. oktober 2005 med å kommentere rapporten. Vedtaket i NOKUTs styre 10. november 2005 om revidering av akkreditering var basert på både de sakkyndiges rapport og kommentarene fra institusjonen. NOKUTs styre fattet følgende vedtak for Høgskolen i Vestfold: 1. Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Vestfold tilfredsstiller ikke kravene til revidering av akkreditering. 2. For å tilfredsstille kravene til et akkreditert bachelorgradstudium i sykepleie må Høgskolen i Vestfold: a) Ett år fra vedtaksdato dokumentere i studieplanen at studietilbudet er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. b) To år fra vedtaksdato dokumentere at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. Profilen på forsknings- og utviklingsarbeidet må klargjøres. 3. Det forutsettes også at fremtidig egenevaluering gjør rede for om og hvordan institusjonen har fulgt opp den sakkyndige komiteens synspunkter og vurderinger. 1.2. Oppfølging av vedtak med ett års frist I november 2006 gikk fristen ut for institusjonene med ett års frist til å utbedre svakheter i forhold til studieplan/fou, kvalitetssikring av praksisstudier, og infrastruktur. Høgskolen i Vestfolds dokumentasjon/selvevaluering med beskrivelser av studieplan/fou er med dette underlagt ny sakkyndig vurdering.

1.3. Grunnlag for ny vurdering De sakkyndige vurderingene i første fase av revideringen var basert på studieplaner, intervjuer og resultatkvalitet slik disse forelå i 2005. Vedtakene som førte til ett års frist til forbedring hadde således sitt utspring i dokumentasjonen slik den forelå da. Den nye vurderingen er basert på ny dokumentasjon i form av nye studieplaner og øvrige dokument som regulerer gjennomføringen av studiet. I etterkant av vedtaket fra 2005 har NOKUT revidert forskriften, Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25.01.06 (se vedlegg). Kravet til FoU er nå tydeliggjort i pkt 6 og 7 under standarden 2-1 (1) 2-1(1) Det skal foreligge en plan for studiet: 6) Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid 7) Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Disse to punktene korresponderer således med punktet som høgskolen ble underkjent på i 2005. 1.4 Avklaring vedrørende prosessen I forbindelse med NOKUTs rutine om oppretting av faktiske feil og mangler fikk høgskolen seg forelagt en foreløpig rapport. Også høgskolens kommentarer utover opprettinger gikk tilbake til komiteen før endelig rapport ble utarbeidet. 1.5 Komiteens forståelse av rammene for vurdering av FoU Vedtaket pålegger høgskolen å dokumentere i studieplanen at studietilbudet er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. Begrepet forskningsbasert undervisning brukes ofte om dette forholdet. Dette begrepet har et variert betydningsinnhold som spenner fra at undervisningen (og studietilbudet) tar utgangspunkt i den forskning lærerne selv driver, til at undervisningen bygger på kunnskap som er underbygget av etablert forskning og utviklingsarbeid. Når det gjelder studiets innhold er det urimelig at profesjonsstudiet i sykepleie, som her vurderes, i høy grad skal baseres på lærernes egen forskning. Til det vil forskningsaktiviteten innen personalet ved en sykepleierutdanning være for liten og for innholdsmessig avgrenset i forhold til den bredde studiet skal ha etter rammeplanen. Det vil være tilstrekkelig, men nødvendig, at studiet, både i pensumlitteraturen og i det innhold som legges frem i undervisningen, inneholder eksempler på varierte primærkilder som presenter relevant forskning. I den grad lærernes egen forskning er relevant for studieinnholdet, er det selvsagt ønskelig at den inngår både i pensum og undervisning. Dette kan gi et levende bilde av forskningsemner og mulighet til å svare på detaljspørsmål. Mange av de fag- og lærebøker som benyttes, vil bygge sine fremstillinger på resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og fra teoridannelser på feltet. Det er derfor viktig at den litteraturen som benyttes innen denne kategorien kilder, har en slik karakter og at den er 5