Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Narvik Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Narvik sitt bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 22. april Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, 30. august 2005 Berit Karseth Førsteamanuensis Universitetet i Oslo Komiteens leder Kenneth Asplund Professor Mittuniversitetet, Sundvall Astrid Wahl Professor Høgskolen i Oslo Katrine Elida Aaland Student Diakonhjemmet Høgskolesenter 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement 18 3

4 Konklusjon og anbefaling INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDS RAMMEPLAN Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Kandidatenes tilfredshet Konklusjon og anbefaling Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen 31 4

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Narvik ligger plassert oppe i fjellsiden like ovenfor sentrum med utsikt over Narvik og omegn. Den er en statlig høgskole med fullmakt til å selv opprette og legge ned studietilbud til og med bachelorgradsnivå. Høgskolen har 50 studieplasser til rådighet på sykepleieutdanningen hver høst og tar opp omtrent dette antallet studenter. Høgskolen har kun heltidstilbud i sykepleie Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 Institusjonen ble besøk av den sakkyndige komiteen 22. april Til sammen møtte komiteen 28 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig/ vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere/avtakere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 6. desember Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15.juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 30. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på denne. Komiteen har foretatt de nødvendige justeringer i teksten i samsvar med høgskolens tilbakemelding Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

7 o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Grunnutdanningen ved Høgskolen i Narvik er den minste sykepleierutdanningen i Norge. Dette gjør det mulig for studenter og ansatte å bli godt kjent med hverandre og at organisasjonen framstår som oversiktlig for studentene. Det understrekes også at praksisfelt og utdanning er godt kjent med hverandre. Studiet har et fenomenologisk idégrunnlag med vekt på holisme og likeverd. Utdanning av generalister vektlegges. I tillegg pekes det på at studietilbudet preges av å være plassert i et område med relativt stor samisk befolkning Vurdering På grunn av sin størrelse preges utdanningen av en nærhet mellom studenter og lærere og mellom skolens lærere og praksisveiledere. Dette muliggjør en tett oppfølging av den enkelte student og et oversiktelig system. Samtidig er utdanningen, på grunn av en så liten stab, sårbar ved gjennomføring av permisjoner for kompetanseheving og ved langtidssykemeldinger. 8

9 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Høgskolen i Narvik har som visjon Den skapende høgskolen en anerkjent bidragsyter til samfunnsmessig og teknologisk spisskompetanse. Internasjonalisering er et satsningsområde hvor Nordkalotten og Russland er særlig viktig. I strategisk plan ( ) for høgskolen er det et hovedmål at studenttallet ved HiN skal ha en årlig økning på 10 prosent. Det sies også at det skal legges mer vekt på studentaktive læringsmetoder og på bedre veiledning av studentene og spesielt av førsteårsstudentene. Det er videre et mål å bedre samordningen av studietilbudene. I virksomhetsplanen for institutt for helse- og sykepleievitenskap for perioden er ambisjonen en oversøkning på minst 50 prosent for sykepleierutdanningen. Dette antas å sikre bedre bakgrunnskunnskaper hos studentene og høyne status på studietilbudet. Det er også et mål å systematisere og forbedre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet, organiseringen og helheten i studietilbudet. Samtidig uttrykker selvevalueringsrapporten at studentenes læringsmiljø og innholdet i utdanningen anses som relativt greit og det vises til at studietilbudet preges av nærhet mellom studenter og ansatte, og at utdanningen har generelt et stort fokus på de individuelle studentenes ståsted. Det er også en uttrykt ambisjon om å videreutvikle det samfunnsmessige engasjementet, blant annet gjennom et tettere samarbeid med praksisfeltet når det gjelder forsknings- og utviklingsarbeid. Det er en utfordring å etablere en modell for FoU-arbeid ved instituttet. Det uttrykkes et behov for å danne FoU-grupper tilknyttet instituttet og å øke samarbeidet med andre høgskoler. I instituttets virksomhetsplan er det et mål at 1/3 av staben i løpet av en fireårsperiode er knyttet til eksterne eller interne FoU-grupper/ FoU prosjekt. Minst ett av prosjektene skal være knyttet til praksis. Det er også et mål at instituttet skal ha FoU-aktivitet hvor studentene er delaktige Vurdering Komiteen mener høgskolen uttrykker høye ambisjoner når det gjelder rekruttering og innsats knyttet til FoU-virksomhet. Denne ambisjonen er avhenging av hele høgskolen og ikke minst høgskolens prioriteringer knyttet til å heve FoU-virksomheten ved instituttet og sykepleierutdanningen. Under dette punktet settes det ikke fram noen ambisjon knyttet til studietilbudets innhold og organisering. Komiteen savner dette når det gjelder studietilbudets forskningstilknytning. 9

10 Konklusjon og anbefaling Komiteen vurderer institusjonens visjoner og ambisjoner for studietilbudet som tilfredsstillende, men er usikre på hvordan sykepleierutdanningen framstår som en del av høgskolens visjon og som bidragsyter til samfunnsmessig og teknologisk spisskompetanse. Komiteen vil anbefale institusjonen å: Utarbeide en tydeligere strategi for å sikre og utvikle studietilbudets forskningstilknytning. 10

11 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen Beskrivelse Instituttet for helse- og sykepleievitenskap (IHSV) har godkjent en ny fagplan som trer i kraft fra høsten. Denne planen er utarbeidet i henhold til rammeplanen og følger de krav som der er satt med hensyn til teori- og praksisstudier, valgmuligheter og internasjonalisering. Studietilbudets formål og mål som er gjengitt i nåværende fagplan er hentet direkte fra rammeplanen. Innholdet i studiet er organisert i emner innenfor utdanningens fire hovedområder (jf. Rammeplanen). Emnestrukturen samsvarer med høgskolens retningslinjer når det gjelder beskrivelser av studietilbud. Det er utformet egne tekster for de ulike emnene. I tillegg til fagplanen er det utviklet læreplaner for de fleste praksisperiodene. Studentene organiseres i basisgrupper fra første dag i studiet og tilbys ulike arbeidsformer. Det er i følge selvevalueringsrapporten fortsatt et potensiale i å utvikle nye undervisnings- og læringsformer. Når det gjelder eksamens- og vurderingsformene inngår det mange skoleeksamener i den eksisterende fagplanen. Noen av disse er erstattet med andre vurderingsformer og obligatoriske arbeidskrav i den nye fagplanen. Det er også blitt innført obligatorisk passeringskrav. Utdanningens pensumslitteratur består av fast pensum og anbefalt pensum. Det er lærebøker som utgjør hoveddelen av pensumlitteraturen. Det er svært få vitenskapelig artikler og engelsk språklige tekster er så godt som fraværende. Utdanningen har innført bruk av databasen Praktisk Prosedyresystem for sykepleiere (PPS). I tilbakemeldingene fra institusjonen juni d.å, pekes det på at PPS vil stimulere studentenes handlingskompetanse når det gjelder å anvende relevante forskningsresultater Vurdering Det er komiteens oppfatning at den nåværende fagplan og emnebeskrivelsene gir en detaljert og ryddig oversikt over studiets kunnskapsinnhold, undervisnings- og læringsformer, vurderingsordninger og lærestoff. Den nylig vedtatte fagplanen vurderes også som et ledd i riktig retning, særlig når det gjelder undervisnings- og læringsformer og vurderinger. Høgskolens overordnede mål har et teknologisk perspektiv. Disse gjenfinnes ikke i fagplanen, men det må ses på som en naturlig følge av at sykepleierutdanningen i første rekke er underlagt rammeplanens målformuleringer. Det kan også være et uttrykk for at sykepleierutdanningen i liten grad har preget defineringen av hva som skal være høgskolens overordnede mål. Målnivået både i eksisterende og ny fagplanen er i stor grad formulert på et lavt målnivå (har kunnskap om, kjenner til). Studentenes evne til å reprodusere kunnskap får dermed etter 11

12 komiteens oppfatning en for framtredende plass, i forhold til kravet om å utdanne reflekterte yrkesutøvere. Komiteen finner at pensumlitteraturen i alt for liten grad bidrar til at studentene får erfaring med ulike genre når det gjelder forskningslitteratur. Litteraturtilfanget slik det nå framstår, bidrar ikke i tilstrekkelig til at studentene utvikler handlingskompetanse når det gjelder å anvende relevante forskningsresultater. Innføringen av PPS vurderer komiteen som positivt, men dette oppveier ikke den noe ensidige lærebokgenren studentene møter gjennom sitt pensum Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet tilfredsstiller de krav som NOKUT stiller til en studieplan. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Gjennomgå studiets litteraturtilfang for å styrke den forskningsbaserte tilnærmingen til undervisningen. 12

13 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Studietilbudet har 11 faste stillinger. Det er på rapporteringstidspunktet 3,44 midlertidig ansatte høgskolelærere samt bruk av gjesteforelesere tilsvarende 1,3 årsverk. Av de 11 faste stillingene har en førstelektorkompetanse, fem har kompetanse som høgskolelektor og fire er høgskolelærere. Et årsverk er knyttet til administrasjon og ledelse. I følge instituttets virksomhetsplan er det et mål at instituttet innen 2008 skal ha minst tre førstelektorer og at alle faste ansatte skal ha lektorkompetanse. Medio 2005 skal det gjennomføres en kompetansekartlegging der hver enkeltes faglige mål skal være kartlagt og ved utgangen av året skal det foreligge en kompetanseutviklingsplan. Når det gjelder FoU-arbeid prioriterer høgskolen i sin strategiske plan fem områder for FoUarbeid. Ingen av disse områdene kan sies direkte å ha tilknytning til sykepleiefaglig forskning. I virksomhetsplanen for instituttet presenteres ingen faglige satsningsområder utover FoUprosjektenes relevans for praksisfeltet. I følge dagens studietilbud får studentene en innføring i FoU-virksomhet gjennom undervisning i tilknytning til de 30 felles studiepoengene Vurdering Komiteen finner at over halvparten av de faste og midlertidig ansatte har kompetanse på høgskolelærernivå. Dette er under det formelle kompetansenivået som kreves for tilsetting i vitenskapelige stillinger. For den faste staben forventes det imidlertid at tre av de fire høgskolelærerne i løpet av våren 2006 vil ha kvalifisert seg som høgskolelektorer. Det er som nevnt kun en fast tilsatt ved studietilbudet med førstekompetanse. I følge de planer som er lagt, vil utdanningen ha 2,5 stilling på 1. kompetansenivå høsten Dette tilsvarer over 20 prosent av den faste staben. Utdanningen kan med andre ord innenfor relativ kort tid nå kravet om 20 prosent ansatte i førstestilling, men inkluderes midlertidig stillinger utgjør dette omtrent 17 prosent. Et kritisk og avgjørende punkt er imidlertid å sikre at alle de tilsatte også har den formelle basiskompetansen som gjelder for tilsetting i sektoren. Ser vi på årsverk til undervisning og veiledning, gjennomføres omtrent halvparten av høgskolelærere/øvingslærere. Komiteen savner en klarere strategi på hvordan dette skal håndteres. Komiteen vil påpeke at de fleste av de ansatte har videreutdanninger utover grunnutdanningen i sykepleie, men denne kompetansen har ikke gitt formell uttelling i den videre kvalifiseringen mot lektorkompetanse. Det er imidlertid ikke tvil om at denne kompetansen er av stor betydning med tanke på undervisningene i sykepleiens ulike kunnskapsområder. Komiteens inntrykk gjennom lesing av skolens dokumenter og samtaler med de faglig ansatte er at det pågår relativt lite FoU-arbeid. Dette understrekes også i profilundersøkelsen hvor oppfatningene i større grad støtter usagnet om at Vi prioriterer undervisning og veiledning og forsker når vi har tid til overs enn utsagnet Vi har formalisert tid til undervisning, veiledning og forskning og har ingen problemer med å dekke disse oppgavene. Dette tolker 13

14 vi slik at FoU- virksomheten ikke gis den prioritering som NOKUTs kriterier etterspør. Det er likevel viktig å påpeke at i samtalene med de faglig ansatte, ble det uttrykt et ønske om å dreie kulturen mot utviklingen av en ansattrolle som også innebærer FoU-forpliktelser. Når det gjelder fagplanen mener komiteen at den i alt for liten grad synliggjør forskning som tema i utdanningen. Det er ingen av emnene som eksplisitt beskriver dette som et tema Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studiet pr i dag ikke tilfredsstiller de krav forskrift om kriterier for akkreditering av studietilbud stiller til bachelorgradsstudier med hensyn til fagpersonalets formelle kompetanse. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Utvikle forpliktende kompetanseutviklingsplaner der de enkelte ansatte gis de rammevilkår som er nødvendig for å heve sin formelle kompetanse. o Utvikle en FoU-profil som også gjenspeiles i høgskolens og instituttets styringsdokumenter. o En målrettet bruk av II-stillinger for å bygge opp kompetansen o Gjennomgå studieplanen med tanke på å styrke den forskningsbaserte kunnskapen. 14

15 3.3. Infrastruktur Beskrivelse Høgskolen i Narvik ble samlokalisert høsten 1996 og sykepleierutdanningen disponerer ulike undervisningsrom (auditorier, klasserom, grupperom og treningsrom) bibliotek og leseplasser Vurdering Infrastrukturen vurderes som funksjonell for utdanningen. Biblioteket har omfattende og relevante databaser innen sykepleiefaget og preges av høy bibliotekfaglig kompetanse. Treningsavdelingen samt rom som studentene benytter i oppgavearbeid ligger i nær tilknytning til lærernes kontorer. Dette vurderes som positivt med hensyn til uformell veiledning og assistanse, men kan virke forstyrrende på lærerens mulighet til å konsentrere seg om eget forskningsarbeid Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningens infrastruktur er tilfredsstillende. 15

16 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse Det gjennomføres studentevalueringer i tråd med de bestemmelser som gjelder for høgskolen. I tillegg har kullkontakter (fagansatte) og studiekoordinator muntlig evaluering med hele kullet på slutten av hvert semester. For hvert emne er det en emneansvarlig lærer som har ansvar for evaluering og rapportering og for oppfølging av nødvendige forbedringstiltak. Ordningen med emneansvarlig er relativ ny. Studentene er representert i alle utvalg ved høgskolen. Tillitsvalgte studenter ved alle kull har møter med studiekoordinator og instituttleder en gang i måneden. Høgskolen har også et eget læringsmiljøutvalg der studentene er representert. Det arbeides med å sikre bedre kontakt med praksisfeltet gjennom møtevirksomhet, og et arbeid er satt i gang for å utvikle kvalitetsprosedyrer for praktiske studier. For kliniske studier ved sykehuset er det opprettet et eget praksisråd som har som funksjon å kvalitetssikre praksisstudiene. Det diskuteres også å opprette et slikt råd for kommunehelsetjenesten. Studentene følges opp med tilbud om individuell samtale, dette inngår i den enkelte ansattes arbeidsplan Vurdering Det er komiteens vurdering at studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende. Komiteen vurderer det arbeidet som pågår for å sikre kvaliteten i praksisstudiene som meget viktig. Når det gjelder kvalitetssikringen av pensumlitteraturen er vårt inntrykk at det er den enkelte emneansvarlig som har hovedansvaret, og at det ikke er mer systematiske prosedyrer for dette. Pensumets bidrag totalt sett med tanke på forskningsbasert undervisning blir dermed ikke synliggjort. Komiteen savner en beskrivelse av rutiner for systematiske drøftinger av innholdet i den forskningsbaserte undervisningen på de ulike trinnene, som også innebærer en kobling mellom forskningsvirksomhet og undervisningsvirksomhet Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at kvalitetssikringssystemet er tilfredsstillende selv om det fortsatt er under utvikling. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Arbeide videre med å utvikle et hensiktsmessig operativt samarbeidsorgan mellom utdanningen og praksisfeltet som sikrer kvaliteten på gjennomføringen av praksisstudiene og ansvarsfordelingen. 16

17 o Utarbeide kriterier for vurdering av pensumlitteraturen som sikrer sammenheng, progresjon og nivå. Studentene bør få møte ulike tekstgenre i pensumlitteraturen. Studentene må også få erfaring med å lese tekster på engelsk. o Gjennomføre årlige personalseminar hvor studiets FOU-virksomhet drøftes med tanke på å sikre studentenes deltakelse i forskningsbasert undervisning og FoU-aktiviteter 17

18 3.5. Bachelorgradsreglement Bachelorgradsreglementet ble vedtatt av Høgskolestyret 01/10-02 og studieplan/fagplan for sykepleierutdanningen er utarbeidet i tråd med denne Konklusjon og anbefaling Komiteen finner at reglementet er tilfredsstillende. 18

19 4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Internasjonalisering er et satsningsområde ved instituttet, og tidligere var det et samarbeid om studentutveksling til Kiruna i Sverige (5-10 studenter årlig). I dag har utdanningen et samarbeid med en sykepleierutdanning i København samt at de deltar i Nordkalottavtalen. Det pågår også et arbeid for å etablere et samarbeid med universitetet i Beijing. I dag har utdanningen fem utvekslingsstudenter fra Kina som tar hele utdanningen ved høgskolen. For å sikre kvaliteten er det et prinsipp ved utdanningen at lærerutveksling skal foregå forut for studentutveksling. Det slås fast i den nye fagplanen at det skal legges til rette for at studenter skal ha mulighet for å ta deler av utdanningen i utlandet. Noen nærmere konkretisering gjøres imidlertid ikke Vurdering Komiteen vurderer at skolens internasjonale engasjement er godt i forhold til skolens størrelse. Komiteen finner imidlertid at utdanningen står overfor en utfordring når det gjelder å øke lærerutvekslingen, ikke minst i tilknytning til forskningssamarbeid Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at utdanningen er organisert slik at den legger til rette for internasjonalisering Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Prioritere utenlandsopphold for ansatte som bidrar til kompetanseutvikling innenfor FoU-virksomheten 19

20 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Siden sykepleierutdanningen er den eneste helse- og sosialfaglige grunnutdanningen som tilbys ved høgskolen i Narvik, foregår det ikke noe samarbeid om rammeplanens fellesdel på 30 studiepoeng. I følge selvevalueringsrapporten er disse studiepoengene integrert i den ordinære studieplanen for studietilbudet. Det uttrykkes et ønske om å styrke studentenes tilgang til tverrfaglig samarbeid. Nåværende fagplanen er ellers utviklet i tråd med rammeplanen og gir eksplisitt oversikt over fordeling av studiepoeng i samsvar med rammeplanens krav. Det er imidlertid ikke helt lett å få tak på hvor fellesdelen på 30 studiepoeng inngår. Det er etablert et praksisråd mellom høgskolen og sykehuset, og et mer formelt samarbeid med kommunehelsetjenesten er under utarbeidelse. Høgskolen tilbyr videre kurs i praksisveiledning Vurdering Komiteen vurderer det slik at studietilbudet slik det er beskrevet i fagplanen gjenspeiler og viderefører de målformuleringer som er beskrevet i rammeplanen. Under læringsmål knyttet til fagutvikling, kvalitetssikring og forskning pekes det på at det i teoriundervisningen må fokuseres mer på studentenes evne til å vurdere og å anvende relevante forskningsresultater, og å integrere studentene i FoU-virksomheten. Den nye fagplanen gir i liten grad nye føringer for dette. Som tidligere nevnt preges pensum i liten grad av en vektlegging av anvendelse av relevante forskningsresultater. Det kan stilles spørsmål om utdanningen i sitt tilbud i sterk nok grad oppfyller læringsmålene om fagutvikling, forskning og ledelse. På den andre siden gis disse områdene få studiepoeng i rammeplanen Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet gjennom studieplan/fagplan oppfyller rammeplanens læringsmål. Komiteen vil imidlertid anbefale institusjonen å: o Revidere fagplanen med sikte på å bedre legge til rette for rammeplanens læringsmål innen fagområde fagutvikling, kvalitetssikring og forskning 20

21 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet Svarprosenten på SINTEF Helses delrapport fra sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Narvik oppgis til 40 prosent. (N= 23). Dette er langt lavere enn svarprosenten for hele utvalget og rapporten må derfor brukes med stor varsomhet da det er høyst usikkert om de som har svart er representative for populasjonen. Med dette forbeholdet presenterer vi noen av tallene. 13 ( 57 %) av kandidatene oppgir at de totalt sett er fornøyd med studiet, mens 1 (4,3%) oppgir at de misfornøyd. 9 respondenter (39,1%) av utvalget svarer verken misfornøyd eller fornøyd. Når det gjelder praksis er 9 (39,1%) fornøyd, 1 (4,3%) er misfornøyd og 13 (56,5%) oppgir at de er verken fornøyd eller misfornøyd. Svarene fra kandidatene fra HiN samsvarer på de fleste punktene med resten av utvalget. Det er imidlertid et viktig unntak og det gjelder praksisopplæringen. Disse tallene antas å ha sammenheng med kandidatenes vurdering av veiledningen i praksisstudiene og da særlig veiledet praksis i medisinske avdelinger. 44 prosent av kandidatene fra HiN oppgir at de ikke er tilfreds med denne veiledete praksisen mot 19 prosent for hele utvalget. Det at studentene er misfornøyd rettes både mot lærerens og sykepleierens veiledning. Når det gjelder utsagnet Det var god oppfølging fra sykepleiere i praksis sier kun 13 prosent av kandidatene fra HiN seg helt enig i dette utsagnet, mens tallet er 42 prosent for hele utvalget. Det er innenfor områdene undervisning og veiledning, fagutvikling, kvalitetssikring, forskning, organisasjon og ledelse og helse- og sosialpolitikk flest oppgir at studiet i liten eller begrenset grad har gitt dem et tilfredsstillende teoretisk kunnskapsgrunnlag. Til sammenlikning er det ingen som oppgir at de i liten eller begrenset grad har fått et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag innenfor området pleie og omsorg Som nevnt innledningsvis er svarprosenten lav. Det betyr at det negative bilde kan skyldes enkelttilfeller som senere er blitt rettet opp Konklusjon og anbefaling Komiteen vil trass i usikkerhet rundt tallene anbefale institusjonen å: o Utvikle bedre prosedyrer for å kvalitetssikre praksisfeltets veiledningskompetanse. 21

22 6.2. Studentenes tilfredshet Ved institusjonsbesøket møtte vi seks studenter for en times intervju. Det var to representanter fra hvert årstrinn. Studentene var ikke tillitsvalgte, men tilfeldig plukket fra sitt kull Beskrivelse Funnene tyder på at studentene er relativt fornøyd med studiet. De har imidlertid til tider vært noe frustrerte fordi lærerne har vært nødt til å prioritere egen videreutdanning og eget kvalifiseringsarbeid. Nærhet til praksisplasser ble også trukket fram som svært positivt, selv om det enkelte ganger var for mange studenter på noen av praksisplassene. Studentene stilte spørsmål ved at det synes som om man kan gå gjennom sykepleierutdanningen uten egentlig å delta, og dermed ikke få tilbakemelding på upassende atferd. Selv om studentene er organisert i basisgrupper, kan man la være å delta aktivt. Studentene etterlyste en tydeliggjøring fra skolen når det gjaldt sikring av alles deltakelse i de arbeidsoppgavene som basisgruppene skal utføre. Det ble fra flere av studentene pekt på at mange studenter i for liten grad verdsetter den studieplassen de har fått. De møter ikke opp på undervisningen, noe som i følge studentene fører til at tilbudet innskrenkes. Flere at studentene ønsket bruk av frammøteprotokoll. Studentene ga videre inntrykk av at det er noe tilfeldig hvor god og relevant praksisen blir og etterlyste backup-ordninger der vilkårene for gjennomføringen av praksis endrer seg (for eksempel ved sykdom). Samtidig var alle de seks studentene vi snakket med relativt godt fornøyde med sin egen praksis, men ga uttrykk for at det skyltes at de hadde vært heldige. De hadde også noen kommentarer til arbeidskravene i praksis, hvor det å utarbeide pedagogisk pleieplan stjeler fokus fra den konkrete praksisopplæringen. De satte med andre ord spørsmål ved relevansen ved noen av arbeidskravene uten å trekke en klar konklusjon. Studentene ga uttrykk for at det meste av informasjon gikk greit, men uttrykte samtidig stor irritasjon over at undervisning ble avlyst uten at studentene hadde fått beskjed på forhånd. Dette er særlig frustrerende for dem med lang reisevei. Det synes for øvrig som om studentene var rimelig fornøyd med progresjonen i faget, bortsett fra plasseringen av vitenskapsteori og metode i første år. Når det gjelder innføring i vitenskapsteori og metode samt arbeid med forskningsartikler tyder studentenes utsagn på at FoU er godt skjult i undervisningen Vurdering De seks studentene framstår som relativt tilfredse med utdanningen, men mener de selv har vært heldige. Dette kan tyde på at det er en viss frustrasjon å spore hos studentene når det gjelder praksisopplæring, gjennomføring av oppsatt undervisning og enkelte studenters deltakelse. Studentens manglende engasjement i forskning virker også negativt i forhold til den måten de oppfatter lærernes tidsbruk. 22

23 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studentenes vurderinger av studietilbudet er tilfredsstillende. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Gjennomgå veilederrollen i basisgruppearbeid o Gjennomføre tiltak som bidrar til en økt studentinvolvering i FoU aktiviteter 23

24 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Det ble gjennomført et intervju med ansatte ledere ved avtakerinstitusjonene. I alt fem representanter fra sykehuset (medisinsk og kirurgisk avdeling) og kommunehelsetjenesten (hjemmetjenesten, bo- og servicesenter og psykiatri) deltok. Vi vil også nedenfor trekke inn kommentarer fra praksisinstitusjonenes veiledere/kontaktsykepleiere da disse utfyller utsagnene fra lederne Beskrivelse Funnene viser at avtakerinstitusjonene stort sett er godt fornøyd med de kandidatene de ansetter som er uteksaminert fra HiN. Dette betyr ikke at de kan gå rett inn å ta det fulle ansvaret som ligger i stillingen. Avtakerinstitusjonene må tilrettelegge for en innføringsperiode (f.eks ved bruk av bakvakter). Dette ansvaret ser imidlertid lederne på som sitt ansvar og ikke skolens. Det pekes også på at tilbudet av ferdigutdannede er stort for øyeblikket - noe som gjør at arbeidsgiverne har mulighet til å velge og vrake blant søkerne. Lederne understreker at høgskolen er viktig for praksisfeltet når det gjelder å tilby kurs og seminarer knyttet til så vel veiledning som andre sykepleierelaterte temaer. Når det gjelder gjennomføringen av praksisstudiene var problemstillingene ved de ulike institusjonene noe ulike. Utfordringene ble sterkest uttrykt ved medisinsk avdeling på sykehuset. Avdelingen har mange praksisstudenter nesten kontinuerlig - noe som medfører stor slitasje på kontaktsykepleierne. I den sammenhengen ble det også trukket fram at det har vært en reduksjon av antall senger og stillinger på sykehuset. For å sikre god praksisopplæring blir det både fra lederne og kontaktsykepleierne pekt på nødvendigheten av en tett oppfølging av praksisveileder fra skolen. Det ble videre referert til et prosjekt knyttet til utviklingen av en ny modell for organisering av veiledning av studenter i praksis ved medisinsk og kirurgisk avdeling. Det ble uttrykt store forventinger til dette til tross for at finansieringen ikke var på plass Vurdering Alt i alt var representantene fra avtakerorganisasjonene fornøyd med kvaliteten på de ferdige kandidatene fra høgskolen. Vi har imidlertid et inntrykk av, ikke minst gjennom samtalen med kontaktsykepleiere at det er noen kritiske forhold knyttet til praksisopplæringen innenfor sykehus som det burde tas tak i. På grunn av innstramminger og reduserte stillinger i sykehuset er praksisveiledningen, som det også slås fast i selvevalueringen, sårbar. Det er mye som tyder på at den praksisopplæringsmodellen som i dag brukes er for belastende for sykehusets avdelinger. 24

25 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at samtalene med ledere og praksisveiledere/kontaktsykepleiere tyder på at praksisgjennomføringen innenfor sykehus ikke fungerer tilfredsstillende. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Sette i gang utprøving av en ny modell for praksisopplæringen innenfor medisinsk og kirurgisk avdeling. Dette arbeidet må drøftes med høgskolens og sykehusets toppledelse med tanke på ansvar for faglig og økonomisk gjennomføring samt evaluering av ordningen. o Etablere et praksisråd også for kommunehelsetjenesten. Dette vil sikre en mer systematisk samtale mellom helsetjenesten, utdanningens lærere og studentene. 25

26 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer I et faktaark som var vedlegg til selvevalueringen ble institusjonen bedt om å oppgi statistikk på gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Når det gjelder karaktersetting fikk drøyt halvparten av kandidatene fra kull 2000 og 2001 A (20%) eller B (32%). Drøyt 1/3 fikk C. To kandidater strøk våren 2003, mens en strøk våren Det må understrekes at dette er karakterfordeling på avsluttende eksamen. Gjennomstrømmingstallene viser at av kullet har 88 prosent gjennomført innenfor en ramme på to semester over normert studietid. På kull 2001 er 69 prosent ferdig ett semester over normert tid. Det forventes at flere vil avslutte våren Det framkommer i selvevalueringsrapporten at det i den senere tid er blir mer vanlig at studenter stryker i praksis og at det å fjerne oppmøteplikten i en del teoriundervisning har ført til flere stryk, blant annet i samfunnsfag Vurdering Karakterfordelingen viser en noe høyere bruk av karakterene A og B enn det som vil gjelde dersom man legger en normalfordeling tilgrunn. Gjennomstrømmingen synes å ligge på et akseptabelt nivå Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at gjennomstrømmingen er tilfredsstillende. Komiteen vil anbefale institusjonen å: Følge opp systematisk årsakene til at studentene blir forsinket i studiene. 26

27 7. HELHETLIG VURDERING Komiteen finner at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Narvik tilbyr et studietilbud som er i tråd med den nasjonale rammeplanen og NOKUTs krav til en studieplan. Komiteen vil videre bemerke at den nye fagplanen som er vedtatt og som vil tre i kraft høsten 2005, bidrar til en positiv utvikling av tilbudet særlig når det gjelder undervisnings- og læringsformer og vurdering. Komiteen finner at utdanningsprogrammet i for liten grad tydeliggjør utdanningenes forskningstilknytning og komiteen etterspør en sterkere ambisjon når det gjelder forskningens rolle i undervisning og læring. Komiteen vil i denne sammenheng trekke fram pensumlitteraturen. Det tyder på at pensumlitteraturen i for liten grad bidrar til at studentene får erfaring med ulike genre når det gjelder forskningslitteratur, og at litteraturtilfanget derfor ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at studentene utvikler handlingskompetanse når det gjelder å anvende relevante forskningsresultater. Komiteen finner at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Narvik i dag ikke oppfyller kravet om at 20% av fagmiljøet skal ha førstestillingskompetanse. Selv om utdanningen innenfor relativ kort tid kan nå kravet om 20 prosent fast ansatte i førstestilling, er det et relativt høyt antall ansatte som ikke har den formelle basiskompetansen som gjelder for tilsetting i sektoren. Ser vi på årsverk til undervisning og veiledning, gjennomføres omtrent halvparten av høgskolelærere/øvingslærere. Komiteen savner en klarere strategi på hvordan dette skal handteres. Sykepleierutdanningen i Narvik inngår i en høgskole med en sterk teknisk profil. Dette gir spennende muligheter for tverrfaglig samarbeid, men krever en bevisst tenkning slik at sykepleiefaglig FoU-arbeid synliggjøres i høgskolens satsninger. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at utdanningen ligger på et tilfredsstillende nivå, men at det er områder som kan forbedres. Når det gjelder tilbakemeldingene fra kandidatene og praksisfeltet tolker komiteen det slik at praksisopplæringen særlig innenfor medisinsk praksis ikke fungerer tilfredsstillende. Det kan selvsagt stilles spørsmål om hvor representative de tilbakemeldingene vi har fått er, men komiteen mener likevel at dette krever igangsetting av tiltak som sikrer kvaliteten på praksisopplæringen. Komiteen mener det er avgjørende i denne sammenheng at prosjektet knyttet til utviklingen av en ny modell for organisering av veiledning av studenter i praksis ved medisinsk og kirurgisk avdeling settes i gang. Komiteen vil peke på at en utdanning der halvparten av utdanningstiden består av ekstern praksis stiller ekstra store krav til klare administrative rutiner og prosedyrer så vel som utvising godt faglig skjønn. Å utvikle kvalitetssikringsordninger som sikrer begge disse dimensjonene er en stor utfordring og et stort ansvar ikke bare for utdanningsinstitusjonen, men også for de ulike praksisinstitusjonene. 27

28 8. KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Narvik ikke tilfredsstiller kravene til revideringen. 28

29 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING For å tilfredsstille de krav som stilles i revideringen må institusjonen gjennomføre følgende tiltak: o Utarbeide en forpliktende kompetanseutviklingsplan for det faglige personale slik at lektorkompetanse og 20 % førstekompetanse oppnås. o Sette i gang utprøving av en ny modell for praksisopplæringen innenfor medisinsk og kirurgisk avdeling. Dette arbeidet må drøftes med høgskolens og sykehusets toppledelse med tanke på ansvar for faglig og økonomisk gjennomføring samt evaluering av ordningen. o Utvikle prosedyrer for å kvalitetssikre praksisfeltets veiledningskompetanse Institusjonen bør i tillegg gjøre følgende: o Gjennomgå studieplanen med tanke på å styrke den forskningsbaserte kunnskapen og utvikle en tydelig strategi for å sikre og utvikle studietilbudets forskningstilknytning. o Gjennomføre årlige personalseminar hvor studiets FOU virksomhet drøftes med tanke på å sikre studentenes deltakelse i forskningsbasert undervisning og FoU-aktiviteter o Gjennomgå studiets litteraturtilfang for å styrke den forskningsbaserte tilnærmingen til undervisningen. o Utarbeide kriterier for vurdering av pensumlitteraturen som sikrer sammenheng, progresjon og nivå. Studentene bør få møte ulike tekstgenre i pensumlitteraturen. Studentene bør også få erfaring med å lese tekster på engelsk. o Revidere fagplanen med sikte på å bedre legge til rette for rammeplanens læringsmål innen fagområde fagutvikling, kvalitetssikring og forskning o Gjennomgå veilederrollen i basisgruppearbeid o Gjennomføre tiltak som bidrar til en økt studentinvolvering i FoU aktiviteter o Utvikle en FoU-profil som også gjenspeiles i høgskolens og instituttets styringsdokumenter. o Målrettet benytte II-stillinger for å bygge opp kompetansen o Prioritere utenlandsopphold for ansatte som bidrar til kompetanseutvikling innenfor FoU-virksomheten o Arbeide videre med å utvikle hensiktsmessige operative samarbeidsorganer mellom utdanningen og de ulike praksisfeltene som sikrer kvaliteten på gjennomføringen av praksisstudiene og ansvarsfordelingen. o Følge opp systematisk årsakene til at studentene blir forsinket i studiene. 29

30 10. VEDLEGG Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 30

31 10.2. Program for institusjonsbesøket Høgskolen i Narvik 22. april 2005 Tid Tema Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Pause Møte med studenter Pause Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig Lunsj Møte med faglig / vitenskaplig personale Omvisning på studiestedet Møte med høgskolens praksisveilerere Pause Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner Pause Møte med arbeidsgivere Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar

32 Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Narvik Ny vurdering av: Kvalitetssikring av studiet SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av

33 FORORD Komiteen som har foretatt ny vurdering av studiets kvalitetssikring i forbindelse med revidering av akkreditering av Høgskolen i Narvik sin bachelor i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Rapporten omhandler vedtakspunktet som i NOKUTs styres vedtak av ble gitt ett års frist for forbedring. Rapporten er derfor å betrakte som et tillegg til hovedrapporten som ble lagt frem i Komiteens mandat er å vurdere om studietilbudet tilfredsstiller standarder og kriterier i forhold til det vedtaket som ble gjort i Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i: NOKUTs Forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, Umeå, Porsgrunn, Trondheim, 31. august 2007 Olav Dalland førsteamanuensis Diakonhjemmet Høgskole Komiteens leder Astrid Norberg Professor emerita Umeå Universitet Mette Karoliussen Førstelektor Høgskolen i Telemark Dina von Heimburg student Høgskolen i Sør-Trøndelag 2

34 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN BAKGRUNN OPPFØLGING AV VEDTAK MED ETT ÅRS FRIST GRUNNLAG FOR NY VURDERING AVKLARING VEDRØRENDE PROSESSEN HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT NY VURDERING KVALITETSSIKRING Beskrivelse Vurderinger Konklusjon KOMITEENS KONKLUSJON OG ANBEFALINGER... 8 APPENDIKS: SAKKYNDIG KOMITÉ, KOMITEENS MANDAT OG UTDRAG FRA NOKUTS FORSKRIFT... 9 SAKKYNDIG KOMITÉ... 9 KOMITEENS MANDAT NOKUTS FORSKRIFT UTDRAG

35 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier og mastergradsstudier i sykepleie og sykepleievitenskap. Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. NOKUT engasjert syv sakkyndige komiteer til ekstern uavhengig vurdering av til sammen 33 studietilbud. Komiteene foretok institusjonsbesøk med en rekke intervjuer. For hvert studietilbud skrev komiteene rapport med observasjoner, vurderinger og konklusjoner. Rapporten konkluderte med en vurdering av om studietilbudet tilfredsstilte de krav som var satt, samtidig som de ga råd til videre utvikling av studietilbudet. Vedtaket i NOKUTs styre 10. november 2005 om revidering av akkreditering var basert på både de sakkyndiges rapport og kommentarene fra institusjonen. NOKUTs styre fattet følgende vedtak for Høgskolen i Narvik: 1. Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Narvik tilfredsstiller ikke kravene til revidering av akkreditering. 2. For å tilfredsstille kravene til et akkreditert bachelorgradstudium i sykepleie må Høgskolen i Narvik: a) Ett år fra vedtaksdato dokumentere tilfredsstillende krav til kvalitetssikring av praksisfeltets veiledningskompetanse. b) To år fra vedtaksdato undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. 3. Det forutsettes også at fremtidig egenevaluering gjør rede for om og hvordan institusjonen har fulgt opp den sakkyndige komiteens synspunkter og vurderinger Oppfølging av vedtak med ett års frist I november 2006 gikk fristen ut for institusjonene med ett års frist til å utbedre svakheter i studieplan/fou, kvalitetssikring av praksisstudier, og infrastruktur. Høgskolen i Narvik sin dokumentasjon/selvevaluering med beskrivelser av plan for kvalitetssikring er med dette underlagt ny sakkyndig vurdering.

36 1.3. Grunnlag for ny vurdering De sakkyndige vurderingene i første fase av revideringen var basert på studieplaner, intervjuer og resultatkvalitet slik disse forelå i Vedtakene som førte til ett års frist til forbedring hadde således sitt utspring i dokumentasjonen slik den forelå da. Den nye vurderingen er basert på ny dokumentasjon vedrørende kvalitetssikringen av studiet. I etterkant av vedtaket fra 2005 har NOKUT revidert forskriften, Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av (se vedlegg). Den nye vurderingen gjøres i henhold til denne. 1.4 Avklaring vedrørende prosessen I forbindelse med NOKUTs rutine om oppretting av faktiske feil og mangler fikk høgskolen seg forelagt en foreløpig rapport. Også høgskolens kommentarer utover opprettinger gikk tilbake til komiteen før endelig rapport ble utarbeidet. 5