En vei til CO 2 -fri gasskraft



Like dokumenter
CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Miljøvennlig gasskraft

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Naturgass til kraft - miljøvennlig?

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Trenger verdens fattige norsk olje?

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Vannkraft i et klimaperspektiv

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Konferanse om bærekraftig utvikling

14. Desember Direktør Bjørn-Erik Haugan

Olje- og energiminister Einar Steensnæs Olje- og energidepartementet

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Agder Energi: Divisjon Vindkraft Divisjonsdirektør Ingunn Ettestøl

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

LOs prioriteringer på energi og klima

GASSEN KOMMER TIL NORGE

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

Gass-verdikjeden i et nøtteskall

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Kraft fra land til norsk sokkel

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

Biogass det faglige grunnlaget

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Gasskraftverk med CO 2 -håndtering

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling Creating Green Business together.

Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag Masterutdanningen HOVEDOPPGAVE Student: Bjørn Moholt

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hydro som kraftprodusent

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Økonomiske og regulatoriske virkemidler

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

1 BAKGRUNN. Forventet utslippsprofil for CO 2 hvis vi i tiden fremover følger scenarioet business-asusual. Pg=10 12 g=1 Gt. (Lindeberg, 1998a)

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

Energy policy and environmental paradoxes

Ren kraft Ren industri

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Kraftmarkedet fra underskudd til overskudd

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Solnedgangsindustrien - morgendagens miljøhelter!

Transkript:

En vei til -fri gasskraft Foredrag på SINTEFs seminar om En fremtidsrettet energistrategi for Norge 1. februar 2000 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft SINTEF Internett: http://www.maskin.ntnu.no/tev/olavbolland/co2frigasskraft.pdf

Ståstedsbetraktning - 1 Motstridende synspunkter på konvensjonell og ny teknologi teknologisk nivå og tidsperspektiv for utvikling av ny teknologi Aktivitet på norsk forskning/utvikling av -fri gasskrafttteknologi på et lavmål for tiden (i motsetning til offentlig debatt) Usikkerhet om rammebetingelser fremover? Vil Kyoto-protokollen bli gjeldende? Er det mulig i 2008-2012 å nå målsettingene i Kyoto-protokollen? Er det realistisk å tro på et internasjonalt kvotesystem? Vil en kvoteordning hindre teknologiutvikling Ingen overordnet styring på at fra et gasskraftverk skal benyttes til økt oljeutvinning usikkerhet om mulig -inntekt

Ståstedsbetraktning - 2 Norges utvikling i el.forbruk på linje med andre vest-europeiske land, dvs. 1-2% økning per år (1-2 TWh per år) Tilgang på ny produksjonskapasitet fra vannkraft er ikke tilstrekkelig Rammebetingelser for enøk er åpenbart ikke tilstrekkelige for å dempe forbruksvekst Det er usannsynlig at tilstrekkelig økt produksjonskapasitet kan komme fra nye fornybare energikilder, med dagens rammebetingelser Manglende produksjonskapasitet dekkes gjennom import Nei til gasskraft kan paradoksalt føre til økte -utslipp

Kilde: Naturressurser og miljø 1999, SSB

Gammeldags teknologi Gasskraftverk, slik som planlagt av Naturkraft, Industrikraft Midt-Norge o.a., er teknisk sett det beste som finnes kommersielt tilgjengelig Gassturbinene i et gasskraftverk er høyteknologiske produkter i enhver sammenligning materialteknologi (single-krystall kompliserte geometrier, kjølte skovler) coating-teknikk (TBC) beregningsmetodikk, strømning og varmetransport Hva er trender i avansert gasskraft - Hva er viktig i bransjen? Lavere kostnad [kr/kw] og lavere livsløps-kost Høyere virkningsgrad Lavere NO X -utslipp Høyere pålitelighet/tilgjengelighet Kortere byggetid NB! -fjerning ikke på listen Norsk markedsnisje?

Finnes -fri gasskraftteknologi? Teknologien for -fri gasskraft er i prinsippet tilgjengelig, men er: umoden teknologi, dvs. teknologiforbedring og tilhørende kostnadsreduksjon er påkrevd kommersielt sett ikke akseptabel Årsak: Standard gasskraft: 16-18 øre /kwh (uten -avgift) -fri gasskraft: 16-18 øre /kwh + ca. 10-15 øre/kwh = 26-33 øre/kwh (uten - inntekt ) Manglende driftserfaringer (demo-anlegg nødvendig?) Utvikling av -frie kraftverk har liten fokus internasjonalt Kyoto-protokoll: ingen klare incentiver for teknologiutvikling men: det er en stigende trend i aktivitet (f.eks. DOE) Det er ikke kun et tidsspørsmål om når -fri gasskraft blir kommersielt vanlig å benytte Det må satses for at denne teknologien skal kunne realiseres

Tre kraftverkskonsept (naturgass) med fjerning av A NG B C NG Kombinert prosess separasjon N 2 Autoterm reformering MT damp O 2 NG H 2 + CO ++ Eksos med LT damp Kombinert prosess med støkiometrisk forbrenning CO/H 2 vann-shift fjerning H 2 O + H 2 + ++ H 2 ++ HT damp fjerning Eksos med redusert H 2 O fjerning H 2 O Kombinert prosess kompresjon og transport kompresjon og transport kompresjon og transport Eksos med redusert L a g r i n g A: Kværner, Statoil B: Aker Maritime C: Norsk Hydro

Etter-rensing av, amin-vasking A NG Kombinert prosess Eksos med LT damp fjerning Eksos med redusert kompresjon og transport Baserer seg på kjent teknologi (mindre skala) Ingen * påvirkning eller endring av gassturbin Kan etterinstalleres, griper lite inn teknisk på kraftverket Avfall: 2000-4000 tonn/år @400 MW Virkningsgrad: 47-52% (høyest av kjente konsepter) Teknologien har et forbedringspotensiale (membraner, nye løsningsmiddel) Hva må til for å nå frem: Bedre løsningsmidler (enn MEA) - redusert energiforbruk og avfallsmengde Bruk av membraner i kombinasjon med absorpsjon? Tidsperspektiv Kan teknisk sett bygges nå, men teknologien er umoden

Oppstrøms separasjon av luft, støkiometrisk forbrenning med O 2 B separasjon N 2 O 2 NG Kombinert prosess med støkiometrisk forbrenning H 2 O + H 2 O fjerning H 2 O kompresjon og transport Utskilling av fra eksos meget enkel (kjøling) separasjon (>97% O 2 ) - velkjent teknologi (Linde) Virkningsgrad: 42-48% for GT-basert konsept, 30-37% DT-basert konsept Null utslipp (både for og NO X ) Kostnadsbildet noe uklart pga. delvis ikke-eksisterende teknologi Hva må til for å nå frem: Et marked for spesialtilpassede gassturbiner for - produksjon Forbedringer på teknologi for luftseparasjon (eks. membraner) Utnytte nitrogen fra luftseparasjon? Tidsperspektiv Dampturbinprosess kan bygges om kort tid, lite utvikling Gassturbinbasert løsning trenger tid (5-7 år, tung innsats) utvikling av ny type gassturbin (kompressor, brennere og turbin) en slik gassturbinutvikling pågår ikke nå

Dekarbonisering av naturgass - for-rensing C NG Autoterm reformering MT damp H 2 + CO ++ CO/H 2 vann-shift H 2 + ++ H 2 ++ HT damp fjerning Kombinert prosess kompresjon og transport Eksos med redusert H 2 -produksjon - velkjent teknologi - norsk kompetanse Komplisert og sammensatt prosess Virkningsgrad: 44-47% Kostnadsbildet noe uklart - sannsynligvis dyrere enn eksosgassrensning Forbrenning av hydrogenrik gass - verifisiering av gassturbiner Teknologistøtte fra utvikling av kullgassifiseringsanlegg Hva må til for å nå frem: Reduksjon i kostnader Marked for brensler - produsert med utgangspunkt i reformeringsanlegg Tidsperspektiv Kan teknisk sett bygges nå Mest moden komponentteknologi av alle konsepter

En vei til -fri gasskraft FoU-program på 60-100 millioner pr.. år (1 øre/kwh, 6 TWh = 60 mill.) Finansiert statlig og av evt. konvensjonelle gasskraftverk Skaper grunnlag for å bygge -fri gasskraft innen 10 år 1 øre/kwh = 34 kr/tonn fjernet (85% av 350 g /kwh) Forbrenningsteknologi Kraftprosesser Deponering av karbon Separasjonsteknologi Integrerte produksjonsprosesser G G G El.-overføring EFI

Forskningprogram, 60-100 millioner Nkr/år i»8 år Betydelige utfordringer Grunnleggende forskning bør få sin andel - høyrisikoforskning Internasjonalt samarbeid (både innen forskning og i JIP) Målsettinger: Senke merkostnader til 2/3 av 10-15 øre/kwh Senke merforbruk av gass fra 18% til under 10% Redusere avfallsmengde med 90% Mer kunnskap og erfaring med -lagring inkl. EOR Tidsperspektiv for en kommersiell akseptabel -fri gasskraft bør ikke være mindre enn 10 år

-fri gasskraft / FoU-finansiering 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Mill. kr/år Industri 2000 2008 Myndigheter

NEI! Er vellykket F&U nok for å kunne realisere -fri gasskraft F&U kan redusere merkostnaden for -fjerning, men ikke tilstrekkelig bør ha en verdi (salg til trykkstøtte i oljeproduksjon) Endring i holdning internasjonalt til utslipp av, og at dette reflekteres i høye kvotepriser

Kullkraft-import mens vi venter på -fri gasskraft? 400 MW 3.2 TWh CO2-utslipp, mill. tonn, akkumulert 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Antall år 0 5 10 15 20 25 30 Konvensjonell gasskraft 350 gr. CO2/kWh Kullkraft, import 850 gr. CO2/kWh Kullkraft 10 år + CO2-fri gasskraft 850 gr. CO2/kWh + 50 gr. CO2/kWh Konvensjonell gasskraft 10 år + CO2-fri gasskraft 350 gr. CO2/kWh + 50 gr. CO2/kWh