Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking



Like dokumenter
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Næringsutvikling og attraktivitet

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Perspektiver for regional utvikling

Innlandet sett utenfra

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Utfordringer for Namdalen

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Næringsanalyse Hallingdal

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016

Bosetting. Utvikling

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Næringsanalyse for Akershus 2009

Bosetting. Utvikling

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Glåmdal

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Attraktivitetbarometeret

Bosetting. Utvikling

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Bosetting. Utvikling

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse for Østfold

Bosted Bedrift Besøk

Bosetting. Utvikling

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Nyetableringer i Telemark

Næringsanalyse Drammensregionen

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vestfold

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Næringsanalyse for Telemark 2008

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Grenland

Glåmdal og Kongsvinger

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Er Indre Østfold attraktivt? Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Næringsanalyse Hallingdal

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Næringsanalyse for Gjøvikregionen

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Næringsanalyse for Vestfold 2009

Næringsanalyse for Midt- Telemark

Næringsanalyse for Kragerø

Næringsanalyse for Drammensregionen

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Næringsanalyse Follo

Næringsanalyse Telemark

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Transkript:

Glåmdalsanalysen 2008 telemarksforsking.no 1

Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet Innovasjon Nyetableringer VRI-Prosjekt: Bechmarking: Telemark Grenland Midt-Telemark Vest-Telemark Drangedal Kragerø Notodden Tinn telemarksforsking.no 2

Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 3

Folketallet i Glåmdal har gått i bølger 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Årlig vekst i % Befolkning 57 000 56 000 55 000 54 000 53 000 52 000-1 1954 1951 1960 1957 1963 1969 1966 1972 1978 1975 1984 1981 1987 1993 1990 1996 2002 1999 2008 2005 51 000 Utvikling av folketallet i Glåmdal. telemarksforsking.no 4

Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring 400 Glåmdal har et stort fødselsunderskudd Men positiv innflytting fra andre regioner i 2007 300 200 100 0-100 -200 148 121 215 67 129 147 76 73-169 -175-275 -232 33 125 101 54-227 -316 113 26-243 131 106 87-47 -35-88 -202-217 -283 205 131-236 -300-400 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling av folketall i Glåmdal, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. telemarksforsking.no 5

4 2 Unge voksne flytter ut fra Glåmdal Barnefamilier flytter inn Nettoflytting på alderstrinnet 0-2 -4-6 2007 2000-8 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 Alderstrinn Nettoflytting i Glåmdal i 2000 og 2007. telemarksforsking.no 6

Svak vekst i antall arbeidsplasser i privat næringsliv Nedgang i antall arbeidsplasser i offentlig sektor 113 112 111 110 109 108 107 106 105 104 103 102 101 100 99 98 97 96 95 Privat Glåmdal Offentlig Glåmdal Privat Norge Offentlig Norge SUM Glåmdal SUM Norge 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling i antall arbeidsplasser. Indeksert slik at nivået i 2000=100. telemarksforsking.no 7

Av 30 regioner på Østlandet, er det bare tre med dårligere vekst i antall arbeidsplasser i 2007. Siste fem år er det bare 9 av 83 regioner med dårligere vekst i landet. 6268 58 7353 22 2561 74 4238 2945 56 3954 30 5547 5126 19 2846 11 1623 18 2741 Vestmar Akershus Vest Sandefjord/Larvik Mosseregionen Nedre Romerike Follo Sør Østerdal Kongsbergregionen Øvre Romerike Drammensregionen Fjellregionen Oslo Nedre Glomma Ringerike/Hole Gjøvik-regionen 9K Vestfold Valdres Grenland Midt-Buskerud Hallingdal Hamar-regionen Halden og Aremark Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Indre Østfold Hadeland Glåmdal Midt-Telemark Nord-Gudbrandsdal Vest-Telemark -1,0 0,4 4,8 4,7 4,4 4,4 4,4 4,3 4,2 4,0 3,9 3,9 3,9 3,7 3,6 3,5 3,4 3,4 3,2 3,1 3,0 2,9 2,9 2,5 2,4 2,4 1,6 1,6 1,3 6,3-2 0 2 4 6 8 Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i 2007 for regionene på Østlandet. Nasjonal ranking for de siste fem årene helt til venstre. telemarksforsking.no 8

Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 9

Regional utvikling Glåmdal 2005-2007 Befolkning 55 Fødselsbalanse 83 Innvandring 78 Arbeidsplasser 77 Flytting 27 Stedlig attraktivitet 2 Rangeringsnummer fra 1 til 83 Den svakeste fødselsbalansen av alle regioner i landet! Sjette lavest innvandring Syvende svakest på arbeidsplassvekst telemarksforsking.no

Næringsutvikling telemarksforsking.no 11

Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Kommunale arbeidsplasser gitt av befolkningsutviklingen Statlige arbeidsplasser er politisk bestemt Økt sysselsetting i privat sektor er derfor målet for regional utvikling Økt sysselsetting i privat sektor kan bare oppnås med indirekte virkemidler telemarksforsking.no 12

Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1.Lønnsomhet i næringslivet 2.Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4.Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 13

10 9 8 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Næringstetthet Middels lønnsomhet Middels vekst Svak på nyetableringer Næringsfattig 7 6 5 4 3 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Delindikatorer i Nærings-NM telemarksforsking.no 14

0 10 Glåmdal er blant de svakeste regionene mht næringsutvikling 20 30 40 50 60 61 63 56 65 64 59 66 70 77 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 15

Nærings-NM kommuner: Kongsvinger over middels De andre under middels 414 364 388 386 340 249 306 337 232 335 284 277 243 264 326 316 132 163 48 121 128 24 * * * * * * * * * * * Hamar Elverum Tynset Ringsaker Alvdal Kongsvinger Folldal Åmot Grue Engerdal Åsnes Sør-Odal Os Stange Eidskog Våler Trysil Tolga Nord-Odal Stor-Elvdal Løten Rendalen 34 105 117 134 147 164 222 243 251 253 262 274 278 302 337 345 352 356 359 380 391 422 0 100 200 300 400 500 telemarksforsking.no 16

Regional utvikling Glåmdal 2005-2007 Befolkning 55 Flytting 27 Fødselsbalanse 83 Innvandring 78 Arbeidsplasser 77 Stedlig attraktivitet 2 Private 67 Offentlige 81 Nærings-NM 72 Vekst 62 Lønnsomhet 46 Nyetableringer 69 telemarksforsking.no

Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsom me Foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Pps*** Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Innovasjon tjenester (Pos) (Pos) (Neg) Innovasjon prosess (Neg) Innovasjon marked (Neg) (Pos) Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) telemarksforsking.no 18

Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 19

Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk Har vært mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder men hva skjer nå? telemarksforsking.no 21

6 4 Øvre Romerike Attraktivitet Glåmdal svært attraktiv som bosted Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6-8 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 22

De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo! telemarksforsking.no 23

10 Attraktivitet Alle kommunene i Glåmdal er attraktive. Alle har dårlig arbeidsplassutvikling Netto innenlands flytting, % av folketall 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8 alle Hedmark Lineær (alle) Sør-Odal Eidskog Åsnes Grue Nord-Odal Kongsvinger -10 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-12 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median telemarksforsking.no 24

Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner som letter pendling Arbeidsplassvekst i regionen og naboregioner Stimulere til boligbygging Sosiale møteplasser og kultur telemarksforsking.no 25

Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Regional utvikling Utpendling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 27

0 Glåmdal Hamarreg. Sør-Østerdal Attraktivitet og næringsutvikling Regioner med bysentra har en fordel Eller regioner nær storbyer Rang attraktivitetsbarometeret 42 Fjellregionen Perioden 2005-2007 42 Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 28

0 2007 Glåmdal: Stigende attraktivitet Konstant dårlig næringsutvikling Rang attraktivitetsbarometeret 42 2006 2004 2005 2003 42 Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 29

0 Sør-Odal Alle Hedmark Glåmdal Eidskog Store likhetstrekk mellom kommunene i Glåmdal Høy attraktivitet og dårlig næringsutvikling Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Nord-Odal Åsnes Grue Våler Kongsvinger Hamar 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm telemarksforsking.no 30

Høy attraktivitet Glåmdal? Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Lav attraktivitet telemarksforsking.no 31

Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Regional utvikling Utpendling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 33