Utdanningsprogrammet skal gje folkevalde og administrativt tilsette auka kunnskap og ferdigheiter i dialogbasert styring av skulen.

Utdanningsprogrammet skal gje folkevalde og administrativt tilsette auka kunnskap og ferdigheiter i dialogbasert styring av skulen.

Ønska effektmål: Ei endring av praksis i klasseromma i skulane i fylket auka læring og eit betre læringsmiljø for elevane Ein utviklande styringsdialog mellom politisk nivå, kommunenivå og skulenivå der innhald og kvalitet i skolen i større grad kjem i sentrum.

Den gode skuleeigar = Kunnskapsutviklande samspel Kontraproduktiv utviklingskultur Hierarkisk utviklingskultur Produktiv utviklingskultur Opphav: Knut Roald

Fasene med resultater (M. Miles et al, 1987) Resultater INITIERING IMPLEMEN- TERING INSTITUSJO- NALISERING TID

Noen konklusjoner fra skoleeiers evaluering av programmet Alle deltakerne opplever å ha fått øket sin kompetanse. Særlig politikergruppa opplever å ha øket sin kompetanse. Også rådmannsnivået har en klar opplevelse av økt kompetanse.

En rådmann uttaler: «Det å arbeide saman har ein verdi i seg sjølv. Tematikken og det fokus den fyrste samlinga hadde på benchmarking og samanlikning ei øving som syner at ein samanliknar pærer og appelsinar. Vi må vite kva vi talar om, korleis vi kjem ut i den nasjonale samanhengen. Arbeid med dette har vore nyttig og gjer meg tryggare i rolla som rådmann. Vi har vorte betre i stand til å reflektere over resultat enn berre å lese dei og leggje dei fram. Analysekompetanse og indikatorsetting er viktig».

Programmet har ført politikarane og administrasjonane nærare saman, og fleire opplever betre samhandling og struktur på møta i kommunane i etterkant som følgje av programmet. Dei administrativt tilsette seier at der er eit større fokus på skule frå rådmenn og politikarar som følgje av programmet.

Nokre rapporterer at det er lettare å få politikarar til å engasjere seg i utval som utreier og behandlar skulesaker på kommunalt nivå. Alle kommunar synest å ha fokus på den gode styringsdialogen sjølv om mange enda synest det er krevjande å finne den gode forma på denne diskursen.

Tilstandsrapportane har fått auka fokus, noko endra innhald og nye namn i mange kommunar. Fleire av kommunane har sett i gong eller tenkjer å sette i gong foreldreskule.

Hva har skjedd i kommunene? «Kommunen har fått utvida nettverket i fylket. Kommunalsjef og ein rektor skal hospitere i ein annan kommune for å sjå på korleis dei gjennomfører styringsdialogen.»

Hva har skjedd i kommunene? «Eit utval sett saman av rektorar, rådmann, HTV og skulefaglig ansvarlig, eit «Pedagogisk utviklingsteam» vert formalisert som organ i 2013.»

Hva har skjedd i kommunene? «Grunnskulerapporten har gjennom dialog med rektorane fått ei utforming med meir fokus på analyse og utvikling og mindre på drift.»

Hva har skjedd i kommunene? «Nytt årshjul for arbeid med utviklingsmeldinga. Tek til med møte i juni med utvalsleiar, rådmann, skulefagleg ansvarleg, HTV og rektorane. Legge føringar for innhald i neste utviklingsmelding.»

Hva har skjedd i kommunene? «Ein kommune har innført faste møte mellom rektorane og administrasjonen annankvar veke, der det vert brukt mindre tid på administrative saker og meir på kvalitetsarbeid. Bakgrunnsstoff vert sendt ut i førvegen, slik at deltakarane kan møte forberedt.»

Konklusjon: Utdanningsprogrammet «Den gode skuleeigar» har auka forståinga hos sine deltakarar for skuleeigarrollen, og gjort samarbeidet mellom politisk og administrativt nivå tettare og basert på eit felles omgrepsapparat. Deltakarane opplever at deira handlingar som skuleeigarar er endra i perioden programmet har vart, og dei meiner at utdanningsprogrammet har vore viktig for denne endringa. Rektorane opplever at forandringa så langt primært er på eit informasjons- og intensjonsnivå, men at interessa for skulesaker hos politikarar har auka.

Råd frå IMTEC på vegen vidare At det forholdsvis snart blir invitert til ny samling (vår - 14?) der deltakarane kan dele erfaringar de har gjort knytt til styringsdialogprosessar, tilstandsrapportering og andre kvalitetsvurderingstiltak som er prøvd ut Evaluer effektene av programmet på nytt høsten 2014 Involvere skolelederne i en diskusjon på kommunenivå om hva som er godt skoleeierskap og hva som skal kjennetegne det gode dialogmøte i kommunen? Holde fokus på elevsentrert ledelse i kommunens kvalitetsarbeidet i årene fremover

Hold fokus på elevsentrert ledelse i kommunens kvalitetsarbeid ELEVSENTRET LEDELSE ER MER ENN: Veldrevne skoler Gode relasjoner med foreldre og ansatte Innovativ praksis Skolens rykte Ledelse bør bedømmes etter den betydning den har for elevene, snarere enn for de voksne Robinson, 2011

FEM DIMENSJONER OG TRE KOMPETANSER I ELEVSENTRERT LEDELSE; HVA OG HVORDAN?

HVA KAN LEDERE GJØRE SOM PÅVIRKER ELEVENES LÆRING? FEM DIMENSJONER Etablere mål og forventninger Bruke ressurser strategisk Sikre opplæringens kvalitet Lede lærernes læring og utvikling Sikre strukturerte og trygge omgivelser Robinson 2011

Den gode skuleeigar = Kunnskapsutviklande samspel Kontraproduktiv utviklingskultur Hierarkisk utviklingskultur Produktiv utviklingskultur Opphav: Knut Roald

Fasene med resultater (M. Miles et al, 1987) Resultater INITIERING IMPLEMEN- TERING INSTITUSJO- NALISERING TID

KS eierstrategi for barnehager og skoler 2013-2016 Vedtatt i KS hovedstyre 12. april 2013 Utarbeidet av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal

KS eierstrategi for barnehage og skole 2013 2016

Skoleeierprogrammet «Den Gode Skoleeier» - Nasjonalt utviklingsprogram Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater

Skoletinget 2014 Å dra i samme retning med respekt for hverandres roller Skoletinget 2014 er møteplassen for deg som arbeider med skolepolitikk og skoleutvikling i kommune eller fylkeskommune. Skoletinget arrangeres 5. og 6. mars på Fornebu.

KS og Kunnskapsdepartementet skal dele ut skoleeierprisen 2014 på Skoletinget Skoleeierprisen er en kvalitetspris som tildeles en kommune eller fylkeskommune, og formålet er å anerkjenne og inspirere til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen gjennom et aktivt skoleeierskap. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å sende inn en begrunnet søknad der søkerne redegjør for hvorfor nettopp egen kommune/ fylkeskommune bør få prisen. Begrunnelsen bør baseres på kriteriene som er nevnt under