Saksframlegg Havnivåstigning og stormflo i Trondheim - utbygging i sjønære og lavtliggende områder Arkivsak.: 13/4024 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering Saksutredning: Bakgrunn De menneskeskapte klimaendringene fører til at det globale havnivået stiger. Kommuner er etter plan- og bygningsloven ansvarlig for at naturfare blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Dette innebærer også et ansvar for å ta hensyn til et stigende havnivå. Rådmannen igangsatte derfor i 2009 et prosjekt for å utrede mulige konsekvenser av havstigning for Trondheim kommune. Prosjektet ble finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, midler fra programmet Framtidens byer og egne ressurser. Rådmannen vil med saksframlegget redegjøre for resultatene fra prosjektet samt beskrive hvordan disse er integrert i den kommunale arealplanleggingen. Havnivåstigning som følge av et varmere klima Temperaturen i havet blir gradvis høyere som følge av de menneskeskapte klimaendringene. Høyere havtemperatur fører til at vannet utvider seg. I tillegg til dette tilføres havet vann fra isbreer som smelter på land og smeltevann fra iskappene på Grønland og Antarktis. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publiserte i 2009 en rapport om havnivåstigning i norske kystkommuner. Langs norskekysten regnes det med en havnivåstigning på 40-80 cm i løpet av dette århundret. Den største havnivåstigningen forventes langs Sør- og Vestlandskysten, mens det innerst i Oslofjorden og Trondheimsfjorden fortsatt er landheving og at dette oppveier noe av havnivåstigningen. I tillegg til havnivåstigning må det tas hensyn til stormflo, bølgehøyde og sterk vind. Stormflo er høye vannstander i sjø som opptrer ved springflo i kombinasjon med spesielle værforhold som lavt lufttrykk og sterk pålandsvind. Saksfremlegg - arkivsak 13/4024 1
Områder i Trondheim som kan bli berørt av havstigning I rapporten fra DSB (2009) er det anslått at Trondheim kan få en havnivåstigning på -1 til +21 cm fram til år 2050, og en havnivåstigning på 22 til 77 cm fram til år 2100. Det er her sammenlignet med havnivået for år 2000. I midtre Skandinavia har det etter siste istid vært en betydelig landheving, og landhevingen har fram til i dag vært større enn havnivåstigningen. Framover vil landstigningen fortsette å oppveie noe av havnivåstigningen, og dette er grunnen til at beregnet havnivåstigning er mindre i Trondheim enn i byer som Bergen og Stavanger. Beregningene for Trondheim viser dermed at vi i inneværende århundre kan forvente moderate verdier for permanent havnivåstigning. Mulig periodisk havnivåstigning forårsaket av stormflo er imidlertid beregnet til å kunne bli svært stor i Trondheim, større enn i vestlandsbyene. Årsaken til de høye verdiene for beregnet mulig stormflo i Trondheim skyldes dels forskjellen på flo og fjære og dels oppstuvingseffekt inn Trondheimsfjorden. Store variasjoner i vannstandsnivå og kraftig stormfloeffekt er ikke noe nytt for Trondheim, men global og permanent havnivåstigning kan bidra til et høyere stormflonivå og større oversvømmelser. DSB ga høsten 2011 ut en veileder som gir råd om hvordan kommuner og andre kan skaffe seg oversikt over farer, risikoer og sårbarhet når det gjelder havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Veilederen anbefaler at kommuner legger til grunn 1000 års stormflo når det lages aktsomhetskart for oversvømmelser. Anslått maks verdi for en 1000 års stormflo i Trondheim i år 2100, inkludert havnivåstigning, er kote 3,67 (NN2000). Denne koteverdien inkluderer imidlertid ikke tilleggseffekten fra bølger som slår inn over land. I tråd med anbefalingene i veilederen fra DSB, fikk rådmannen beregnet bølgepåvirkningen for Trondheim. Meteorologisk institutt har beregnet en maksimal bølgehøyde for Trondheim på 2 meter, tilsvarende en bølgepåvirkning på 120 cm over middelvannstand. Dette betyr at kote 4,87 (3,67 + 1,20) representerer et estimat på det største arealet som kan bli oversvømt i Trondheim i år 2100 ved en 1000 års stormflo i kombinasjon med havnivåstigning og bølger. I beregningene er det korrigert for landheving. Bilde: Situasjon med høy vannstand i fjorden og Nidelva. Vannstand da bildet ble tatt 25. november 2011 kl. 11.00 var kote 2,06 (NN2000). Foto: Trondheim kommune Saksfremlegg - arkivsak 13/4024 2
I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, vedtatt av bystyret i mars 2013, ble det lagt inn et bestemmelsesområde for havstigning avgrenset av kote 4,87. Til sammenligning er den til nå høyeste observerte vannstanden i Trondheim målt til kote 2,6 (stormflohendelse i 1971). I forbindelse med ekstremværet 25. november 2011 ble høyeste vannstand målt til kote 2,3. Ordlyden i 41.1 i kommuneplanens arealdel: 41.1 Reguleringsplaner og tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 som berører bestemmelsesområde havnivåstigning skal planlegges og utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Behov for risikoreduserende tiltak skal alltid vurderes. For reguleringsplaner som berører bestemmelsesområde for havnivåstigning skal det gjennomføres ROS-analyse. Vurderinger av havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning skal utføres etter Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging og ved bruk av hensynssone for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning vist i kommunens forvaltningsbase. Bestemmelsessone havnivåstigning avgrenset av kote 4,87 m.o.h. omfatter hele Ilsvikøra, Brattøra, Nyhavna, bryggerekka i Midtbyen, deler av Nedre Elvehavn, Grilstadfjæra og Ranheimsfjæra. Det forutsettes med andre ord egne risikovurderinger ved reguleringsplaner og byggesaker i disse områdene. I Trondheim er den beregnede havnivåstigningen relativt liten, mens beregningene for største stormflo er høyest blant de norske storbyene, og det er dette som medvirker mest til at så store arealer nå inngår i bestemmelsesområde havnivåstigning. Skjermdump fra kommunens kartdatabase hvor bestemmelsesområde for havstigning fremkommer med blå farge: Dette er altså en sone der en i helt spesielle tilfeller kan regne med fare for oversvømmelse, men at vannet så vil forsvinne igjen etterpå. Å planlegge for utbygging i disse områdene vil sette bestemte krav til mulig utforming, og kan løses på ulike måter. I kartdatabasen for Trondheim er det i tillegg lagt inn kotehøyde for beregnet middelverdi for havnivåstigning i 2050 og i 2100, og beregnet middelverdi for stormflo i 2050 og 2100. Saksfremlegg - arkivsak 13/4024 3
Byggeprosjekt og reguleringsplaner i bestemmelsesområde havnivåstigning Bestemmelse 41.1 til kommuneplanes arealdel fastslår altså at tiltak etter PBL 20-1 skal planlegges og utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås og at behov for risikoreduserende tiltak vurderes. For reguleringsplaner innen bestemmelsesområdet skal det gjennomføres ROSanalyse. TEK10, 7-2 Sikkerhet ved storm og stormflo gjelder. I TEK10 er det definert tre sikkerhetsklasser for ulike stormflonivå (angitt med gjentaksintervall). DSB har som utgangspunkt at man bør unngå å legge bebyggelse i flomutsatte områder, men at det finnes måter å løse dette på som kan være akseptable: - arealer kan oppfylles før utbygging - området kan utformes for å tåle tidvise oversvømmelser, for eksempel ved at det anlegges park, gangveier og grøntarealer på området - det kan stilles krav om at det som skal bygges kan tåle oversvømmelse - det kan stilles krav om kjellerløse soner, tette kjellere eller kjellere som tåler å bli oversvømt - tiltak med kort levetid kan tåle større risiko for oversvømmelser enn tiltak med lang levetid DSB s veileder peker på en rekke tiltak som kan gjøres for å redusere risiko og sårbarhet både for eksisterende og planlagte bygg, anlegg og infrastruktur, innenfor områder med fare for havnivåstigning og oversvømmelse. Det vises blant annet til tiltak som løfting av elektriske installasjoner over flomsonen, bygging av vanntette kjellere med vanntette porter til garasjeanlegg, installasjon av tilbakeslagsventiler, flytte pumpestasjoner, heve nedgang til tuneller, og ha beredskap dersom det varsles stormflo. Konsekvenser av havstigning for avløpsnettet Avløpsnettet er av de anlegg som ligger lavest i terrenget, og oppstuving i avløpsnettet er kanskje det problemet som vil oppstå først ved en havnivåstigning. Trondheim kommune har en rekke avskjærende avløpssystemer i lavtliggende områder. Disse vil i varierende grad bli påvirket av forventede endringer i havnivå. De avskjærende avløpssystemene har pumpestasjoner med tilhørende overløp hvor sjøvann kan komme inn i systemene ved høy vannstand. For utette ledninger vil det også kunne komme sjøvann eller grunnvann inn i ledningsnettet når disse blir liggende under grunnvannsnivået. Man kan forvente at grunnvannsnivået i en viss grad vil være påvirket av havnivået, og at omfanget av innlekkingen dermed vil øke når havnivået øker. For rene overvannsledninger vil hendelser med stor nedbør i kombinasjon med økt havnivå medføre oppstuvning oppover i systemene med påfølgende kapasitetsproblemer. I regi av havnivåstigningsprosjektet ble det gjennomført en analyse av framtidige klimaeffekter på avløpssystemet. Analysen ble begrenset til å omfatte avløpssonene Møllenberg, Lade, Strindheim, Ranheim, Charlottenlund og Singsaker, men har overføringsverdi til andre soner i byen. Av de analyserte områdene er det Møllenberg som kommer dårligst ut, fulgt av Singsaker. Midtbyen er et område som kan bli betydelig påvirket. En avløpsmodell for dette området er under utarbeidelse. Resultatene fra analysen viser at framtidig havstigning vil medføre at avløpssystemene vil få en økt tilførsel av sjøvann via overløpsterskler, utette rør og utslippsledninger i framtida. Dette vil bidra til økte kapasitetsproblemer i lavereliggende områder, i tillegg til at det vil medføre økte driftsutgifter og økt tilførsel av fremmedvann til renseanleggene. Havstigning er en prosess som skjer langsomt og gradvis. Det er derfor ikke behov for Saksfremlegg - arkivsak 13/4024 4
umiddelbare tiltak for å tilpasse seg dette. Oppgraderinger på avløpsnettet er en kontinuerlig prosess, og analysene i rapporten og prognoser for framtidig havnivå vil bli tatt hensyn til ved framtidige utskiftinger og fornyelser av avløpsnettet i Trondheim. Andre kommuners strategier og tiltak ved havstigning Temaet havstigning har blitt behandlet innenfor samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Framtidens byer er et energi- og klimasamarbeid mellom de 13 største byene i Norge samt stat og næringsliv. I 2010 ble det gjennomført en egen nettverkssamling i Trondheim med havstigning som hovedtema og med utgangspunkt i Nyhavna-området. Av samarbeidspartnerne i Framtidens byer er det Stavanger og Bergen som har den største beregnede havnivåstigningen. Bergen har arbeidet spesielt med sikring av området ved Vågsbunnen og Bryggen. Stavanger og Sandnes kommuner har i samarbeid med næringslivet og Framtidens byer utviklet et eget kartverktøy, Klima-GIS. I Stavanger er det arbeidet med 3Dsimuleringer langs kystlinja, og her er store bølgehøyder kombinert med stormflo kritisk. Konklusjon Rådmannen har utredet mulige konsekvenser av havstigning for Trondheim kommune. Forventet havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning er til dels betydelig, og må derfor tas hensyn til i arealplanleggingen i områder som kan bli berørt av dette. De mest utsatte arealer i Trondheim kommune omfatter sentrumsnære områder som Ila, Brattøra og Nyhavna, i tillegg til utbygginger i sjøkanten ved Charlottenlund og Ranheim. I kommuneplanens arealdel, vedtatt av bystyret i mars 2013, er det innført et eget bestemmelsesområde for havstigning. Bestemmelsesområdet er fastsatt i tråd med anbefalingene i DSB sin veileder Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging. Kotehøyden er basert på de beste dataene og metodene vi i dag har for beregning av framtidig havnivåstigning og stormflo. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til estimatene, og vi kan forvente nye data og nye estimater i årene som kommer. Rådmannen i Trondheim, 20.9.2013 Einar Aassved Hanssen kommunaldirektør Marianne Langedal Miljøsjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 13/4024 5