Årsrapport 2009 Årsrapport 2009 1

Årsrapport 2009 Årsrapport 2009 1

VISJON: Verdifull for kunder og lokalsamfunn VERDIER: selvstendig engasjert kunnskapsrik villig til å dele prestasjonsvillig Forsidefoto: Utsikt fra Sandstrand - Arild Heitmann. Layout og grafisk design: Hipp Hurra! - www.hipphurra.as

Styrets beretning 2009 Styret, fra venstre:? Foto: Sverre Simonsen Utsikt over Harstad fra Samaåsen. Foto: Oddne Rasmussen - oddne.net Styrets årsberetning for 2009 Harstad Sparebank hadde i 2009 et resultat før skatt på kr 23,3 mill., mot kr 16,3 mill. i 2008. Resultatøkningen skyldes først og fremst at man i 2009, grunnet positiv kursutvikling, har hatt en inntektsføring på bankens beholdninger av verdipapirer på kr 6,3 mill, mot en urealisert tapsføring i 2008 på kr 11,4 mill. Innskuddsveksten har vært på 8,1 % og dokumenterer bankens høye tillit. Dette har bidratt til at banken innskuddsdekning er på 89 %. Utlånsøkningen, inkludert bankens portefølje i Terra Boligkreditt AS, har vært på 4,1 %. 1. Konjunkturtendenser i Norge og utlandet 1.1 Internasjonal økonomi Verdensøkonomien har vært inne i en av sine verste resesjoner siden 30-årene som følge av finanskrisen som slo inn høsten 2008. Mot sommeren 2009 begynte imidlertid resesjonen å avta og det var igjen tegn til vekst i flere land. Produksjonsfallet fra 2008 henger imidlertid ennå igjen og bidrar til at aktiviteten er på et lavt nivå. Dette vil medføre lavkonjunktur i en rekke land fremover. Finansmarkedene har bedret seg betraktelig siden høsten 2008 og det har vært en kraftig reduksjon i risikopåslagene. Før finanskrisen inntraff var verdensøkonomien preget av mange år med økonomisk oppgang som i all hovedsak var drevet av lave realrenter og god tilgang på kreditt. Husholdningers og næringslivets gjeldsvekst vokste i tråd med dette og har ført med seg et behov for konsolidering, noe som vil kunne dempe veksten i flere år fremover. Lav vekst vil føre til økt arbeidsledighet som igjen påvirker etterspørselen fra husholdningene. Det gjenstår også mye før det finansielle systemet er normalisert og solid. Bankene må arbeide for å gjenskape tilliten og dette vil påvirke tilgangen på kreditt. Dersom de offentlige tiltakene blir redusert før den økonomiske veksten har tatt seg opp, vil dette medføre en risiko. Konsekvensene av dette er vanskelig å forutsi, men det vil i stor grad være avhengig av om veksten i privat konsum og investeringer kan kompensere for reduksjon i offentlig etterspørsel. Amerikansk økonomi vokser igjen. Imidlertid viser anslagene at verdens største økonomi, USA, i 2009 hadde en nedgang i BNP på om lag 2,5 %. I tillegg hadde Tyskland, Europas største økonomi, et fall i BNP på om lag 5 %. Det har vært en stigning i arbeidsledighet over hele den vestlige halvkule som følge av at fallende produksjon ga mindre etterspørsel etter arbeidskraft. Arbeidsledigheten ligger nå på ca. 10 % av den yrkesaktive befolkningen både i USA og EU, og den vil forbli høy også i fremtiden. Kredittforholdene både for husholdninger og bedrifter vil være unormalt stramme fremover, da det er et påtrengende behov for å redusere gjeldsgraden til husholdnings- og finanssektoren. Utsikten for økonomisk vekst ser imidlertid lysere ut for inneværende år, og de fleste økonomer tror på moderat økonomisk vekst både i USA og EU. Årsrapport 2009 3

Styrets beretning 2009 I 2009 forsøkte en rekke sentralbanker å minimere sine signalrenter. I både EU, USA samt flere av våre naboland nådde de korte rentene historiske bunnivåer første halvår av 2009. I takt med at arbeidsledighetstallene steg gjennom fjoråret valgte sentralbankene i EU og USA å holde rentene lave. Etter de siste rentemøtene i desember valgte både Den Europeiske Sentralbanken og den amerikanske sentralbanken å beholde styringsrentene på henholdsvis 1 % og 0-0,25 %. Det er mye som tyder på at styringsrenta fortsatt kommer til å være lav i mange land fremover. 1.2 Norsk økonomi Finanskrisen førte til at den femårige konjunkturoppgang i norsk økonomi nådde toppen mot slutten av 2007. Etter at finanskrisen slo inn høsten 2008 var det tre kvartaler med nedgang i fastlandsøkonomien etterfulgt av positiv, men svak vekst i økonomien for 2. og 3. kvartal 2009. Samlet for 2009 ligger det et fall i produksjonen for fastlandsøkonomien på 1,1 %. Husholdninger og offentlig forvaltning bidro med økt konsum som har påvirket veksten. Årsaker til denne økningen er kraftige rentekutt som har påvirket disponibel inntekt, samt sterk etterspørsel fra offentlig sektor. Eksporten har også begynt å øke, men det er imidlertid fortsatt nedgang i investeringene i næringslivet. Tjenesteproduksjonen gikk også ned som et resultat av svak etterspørsel fra næringslivet. En lavere vekst enn trendveksten fremover vil holde norsk økonomi i en lavkonjunktur og arbeidsledigheten vil stige. Finanskrisen førte til at Norges Bank kuttet styringsrenta kraftig mot slutten av 2008. Utover våren 2009 fortsatte rentekuttene til bunnen ble nådd med en rente på 1,25 %, som var historisk lav. Fra oktober 2008 til juni 2009 kuttet sentralbanken renta med til sammen 4,5 prosentpoeng. I løpet av sommeren 2009 kom det signaler om at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å avta. Blant annet viste det seg at produksjonen og sysselsettingen i Norge falt mindre enn forventet. Med bakgrunn i dette kom den første renteøkningen fra Norges Bank i oktober 2009 med 0,25 prosentpoeng. Det kom en ny renteøkning i desember 2009, hvor Norges Bank begrunnet denne i økt aktivitet i norsk økonomi, samt bedring i verdensøkonomien. Den siste Pengepolitisk rapport, fra oktober 2009, indikerer en styringsrente på ca 2,5 % mot slutten av 2010. Aksjeverdiene på Oslo Børs steg med 400 % fra våren 2003 til finansuroen startet sommeren 2007. Da børsen var på sitt laveste i slutten av november 2008 hadde den svekket seg over 60 % siden mai 2008. Børskursen har imidlertid vokst siden november 2008 med nærmere 90 %. Det er viktig å presisere at økningen kommer fra et lavt nivå og børsen er på linje med aksjekursen på begynnelsen av 2006. Oslo Børs avsluttet året med en ny opptur for hovedindeksen, som steg 6,4 % til 371,55 poeng i desember 2009. Da finanskrisen slo inn fryktet man for kraftig økning i arbeidsledigheten, men dette slo ikke til. Mye tyder på at de finanspolitiske tiltakene i form av lavere renter i tillegg til at nedgangen i verdensøkonomien ikke ble så langvarig som først antatt, forhindret dette. Arbeidsledigheten i Norge er derfor å betegne som fortsatt lav. Det var imidlertid en økning i ledigheten 2. halvår i 2008 fra 2,5 % til 3 %. Siden begynnelsen av 2009 har derimot ledigheten vært relativt stabil, men den vil nok fortsette å stige fremover som følge av svak vekst i økonomien. Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge som er innrettet mot at konsumprisen over tid skal vokse med nær 2,5 % årlig. I 2009 var Norge nær dette fastsatte inflasjonsmålet både når vi ser totalindeksen, som ofte preges av svingninger i energiprisene, og når vi ser på kjerneinflasjonen, KPI-JAE - hvor virkninger av avgiftsendringer og energipriser trekkes ut. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at fra desember 2008 til desember 2009 steg KPI med 2,0 %, mens KPI-JAE steg med 2,4 % i samme periode. Etter fire kvartaler med fall i forbruket hos husholdningene ble det igjen vekst fra 2. halvår 2009. Lave renter og lav arbeidsledighet førte til en sterk vekst i disponibel inntekt. Netto rentebelastning målt i disponibel inntekt har gått ned med nærmere 40 % i løpet av 2009, hvor en god del av inntektsøkningen har gått til sparing. Boligprisene gikk noe ned (1,4 %) i desember 2009, men eiendomsmeglerbransjens boligstatistikk viser at boligmarkedet i 2009 har vært gjennom en snuoperasjon både med hensyn til pris og omsetning. Disse vil variere avhengig av hvor i landet en befinner seg, men i løpet av 2009 har alle geografiske områder hatt en positiv utvikling i pris og omsetning. I desember 2009 tok det gjennomsnittlig 41 dager fra en bolig ble lagt ut for salg til den ble registrert solgt. Lave renter, lav arbeidsledighet samt stigende boligpriser har ført med seg optimismen tilbake i husholdningene. 1.3 Nordnorsk økonomi Den nordnorske økonomien har så langt vært mindre rammet av nedgangskonjunkturen enn resten av landet. Årsaken til dette er først og fremst at næringsstrukturen gjør landsdelen mindre sårbar i nedgangstider. Konsekvensene har derfor så langt vært mindre enn man hadde grunn til å frykte ved inngangen til året. Likevel var det i Troms i 2009 registrert 139 konkurser, mot 90 i 2008. Dette er en økning på 54 %. I Harstad var økningen i antall konkurser mer moderat med 17 bedrifter i 2009, mot 14 i 2008. Arbeidsledigheten i Troms har i følge NAV økt noe i 2009. 2,4 % av arbeidsstyrken i Troms er nå helt uten jobb. Tilsvarende tall ved forrige årsskifte var 2,2 %. I Sør-Troms regionen er ledigheten 2,1 %, som er på samme nivå som året før. Det er forventet at arbeidsledigheten i regionen vil øke ytterligere i 2010. Likevel vil trolig arbeidsledigheten fortsette å ligge lavere enn landet samlet sett. 4 Årsrapport 2009

Styrets beretning 2009 Harstad Sparebank - med engasjement for deg og dine. Foto: Øivind Arvola Også i flytrafikken har man lokalt merket nedgangskonjunkturen gjennom 2009. Harstad/Narvik Lufthavn Evenes hadde en tilbakegang i flytrafikken på 1,3 % i 2009 i forhold til 2008. Som på andre områder er nedgangen moderat sett i lys av at den samlede nedgangen for Avinors lufthavner i 2009 var 4,2 %. Antall gjestedøgn på byens hoteller er en indikator på regionens attraktivitet i kurs/konferanse- og fritidssegmentet. Antall gjestedøgn for Harstadhotellene gikk ned i 2009 fra 103.919 til 101.037. Ifølge representanter for næringen skyldes nedgangen utelukkende færre utenlandske gjester fra turoperatørmarkedet, og det er naturlig å se dette i sammenheng med de forverrede konjunkturene vi har sett i utlandet. Som foregående år har folketallet i Norge samlet sett økt. Også Harstad har økt innbyggertallet i 2009, med 114 personer, til 23.126 innbyggere ved siste årsskifte. Siden år 2000 har innbyggertallet i Harstad økt med kun 92 innbyggere. Bildet samlet for Sør-Troms regionen er noe annerledes. I regionen er det nå i overkant av 35.300 innbyggere. Fra 2000 til 2009 er befolkningen i regionen redusert med 1.200 innbyggere. Virkeligheten er den samme i den øvrige del av Hålogalandsregionen. Byenes marginale befolkningsvekst er ikke nok til å demme opp for langt kraftigere fall i innbyggertallet i landkommunene rundt. Attraktivitet er trolig en av de største utfordringene vår region har overfor den yngre generasjon. Skal vi vinne kampen mot andre regioner for å få unge til å etablere seg med hjem og arbeid, må det legges ned en solid innsats fra både privat og offentlig sektor, for å legge forholdene til rette. I denne sammenhengen registres det med glede at Kunnskapsparken Nord AS i 2009 ytterligere har styrket sin rolle i arbeidet for å utvikle lokalt og nordnorsk næringsliv. Selskapet har blant annet som mål å gjøre Hålogalandsregionen til et kraftsenter for nyskapning gjennom å bidra til å utvikle det eksisterende næringslivets nyskapningsevne, nye forretningsideer og forskningsbaserte ideer med kommersielt potensial. I rollen som regional industri-inkubator skal selskapet blant annet bidra til utvikling av vekstkraftige selskaper ved å tilby gründere og selskaper i en utviklingsfase et tilrettelagt fagmiljø, samt utviklingstjenester, nettverk, kapital og teknologi for kommersialisering av nye ideer og/ eller produkter. Næringsstrukturen i landsdelen er fortsatt preget av små og spredt lokaliserte bedrifter, og industrien har også i stor grad vært råstoffbasert. Fra regjeringens side er det uttrykt som et mål at petroleumsvirksomheten kan bli en sentral motor for næringsutvikling og økonomisk aktivitet i Nord- Norge. Det søkes å finne utbyggingsløsninger som fremmer lokale og regionale ringvirkninger. Spørsmålet om åpning av petroleumsfeltene utenfor Lofoten og Vesterålen er nøkkelfaktor i denne sammenhengen. Så langt har opinionen nasjonalt, i Nord-Norge og i Hålogalandsregionen vært delt i dette spørsmålet. Det vil være avgjørende for den lokale oppslutningen om petroleumsvirksomheten at man ser konkrete intensjoner og handlinger om å tilføre landsdelen aktivitet knyttet til en åpning av sokkelen. Hvis Nord-Norge kun sitter igjen med risiko uten oppside næringsmessig, er spørsmålet enkelt å ta stilling til for de fleste nordlendinger. I så måte var Statoils nylige melding om mulig flytting av arbeidsoppgavene knyttet til 14 ansatte fra Harstad til Oslo et lite oppløftende signal. Årsrapport 2009 5

Styrets beretning 2009 Det er en trend i de siste tiår at lokale selskaper er blitt kjøpt opp eller fusjonert inn i andre virksomheter utenfor vår region. Denne utviklingen medfører i de fleste tilfeller flytting av beslutningsmyndighet. Konsekvensene kan være at det blir større utfordringer å løfte i flokk for å få realisert samfunnsprosjekter som er til beste for byen og regionen. Vi ser i praksis at filialer i mange bransjer vegrer seg for å stille opp i tiltak og prosjekter, også hvor de har stor direkte bedriftsøkonomisk utbytte av aktivitetene. Lokalsamfunn og lokale forbrukere må i langt større grad enn i dag utfordre kjedene på dette området. Budsjettene for samfunnsansvar eksisterer, men forvaltes imidlertid av toppledelser fra hovedkontorer utenfor vår region. Beregninger innhentet av banken viser at nordnorsk næringsliv har en signifikant lavere andel av bedrifter med egenkapital over kr 10 mill. enn gjennomsnittet for Norge. Harstad kommer svakere ut enn gjennomsnittet for Nord-Norge. Dette kan indikere at både nordnorsk næringsliv og Harstad har vanskeligere for å finansiere nye prosjekter enn landet for øvrig på grunn av begrenset tilgang til egenkapital. Næringslivet har følgelig en relativt svak løfteevne for egeninvesteringer. Dette er en hemsko også i forhold til offentlig medfinansiering, hvor beslutningsprosessen ofte starter med et spørsmål om hvor mye det satses lokalt. Viljen til å satse lokalt må også økes i eksisterende lokalt næringsliv, og det må større vilje til å bidra til fellesskapet fra flere av de likvide og solide bedrifter vi har i regionen. Vi kan ikke forvente at andre bedrifter og offentlig virksomhet skal satse på oss dersom vi ikke satser selv. Harstad er sentralt plassert i Nord-Norges tettest befolkede område. Dette er kanskje vårt alle største fortrinn, noe som bekreftes av vår sterke rolle som handelssenter. Grottebadets meget gledelige utvikling, i 2009, posisjonert som Nord-Norges nest meste besøkte attraksjon, underbygger dette. Vår sterke rolle i Hålogaland ser ut til å styrkes ytterligere, bl.a. gjennom de planlagte investeringer i for eksempel Nordlysparken og utvidelsen av Bysenteret Salto til det tidligere Telenor-bygget. Dette er svært viktige bidrag for utviklingen lokalt og regionalt, og vi skal alle være tilfreds med at andre ser det fornuftig å investere i vår by og vår region. Det burde også gi grunnlag for ytterligere næringsutvikling i egen regi i Harstad, støttet opp av banker, øvrig næringsliv, offentlig virkemiddelapparat samt tilrettelegging fra offentlige myndigheter. I 2010 skal Stortinget avgjøre lokaliseringen av ny jagerflybase for Norge. Det er knyttet stor interesse til hvor denne basen vil ligge. Evenes Flystasjon er en av tre mulige lokaliseringer. Faller valget på Evenes vil dette kunne gi store positive ringvirkninger for regionen med blant annet mellom ett og to tusen arbeidsplasser. Flystasjonen er i dag allerede en fullstendig utbygd militær flystasjon. Sammenlignet med sine konkurrenter fremstår Evenes som det klart beste operative og miljømessige alternativet for jagerflybase. En eventuell etablering på Evenes vil gjennom direkte og indirekte økonomiske virkninger kunne gi et løft for hele Ofoten og Sør-Troms regionen. Sammen med Ofoten Sparebank og Sparebanken Narvik har Harstad Sparebank gitt en gave på kr 600.000,- i prosjektstøtte til arbeidet med å fremme Evenes som alternativ. Høgskolen i Harstad er en viktig aktør for byen og region. Høgskolen har selv tatt et initiativ for å få til en fusjon med Universitetet i Tromsø. Målet er å sikre økt utviklingskraft for høgskolemiljøet i Harstad både innenfor forskning og utdanning. Fra samfunnet rundt må det i denne sammenhengen stilles krav om å få et bredere tilbud av grunnutdanninger (bachelor), og en økt spissing i form av flere tilbud på høyere gradsnivå (master). Spesielt viktig for Harstad er det i tillegg å få etablert energirelaterte utdanninger som støtter opp om og kan bidra til videreutvikling av byens næringsmiljø. I en tid hvor flere tar høyere utdanning kan høgskolens fusjonsinitiativ se ut som et fornuftig strategisk valg for videre utvikling. Dette gitt at fusjonen gjennomføres på en måte som sikrer videreutvikling av forskningsmiljøet og studentporteføljen i Harstad. Harstad må også få ansvar for noen spesifikke faglige kjerneområder i et nytt nordnorsk universitet og Campus i Harstad må framstå som en myndiggjort enhet som kan samhandle med aktører i byen og regionen. Vesterålen som region har sammen med resten av landet blitt rammet av finanskrisen. Da regionen har et stort innslag av offentlige arbeidsplasser er den ikke like utsatt som regioner med høy grad av privat næringsvirksomhet. Regionssenteret Sortland er blitt hardt rammet av nedskjæringer hos store private næringsaktører. Både nummeropplysningen 1881 og Nortura sitt slakteri på Sortland er blitt nedlagt eller bestemt nedlagt i løpet i av 2009. Dette dreier seg om mange arbeidsplasser og saken har fått stor oppmerksomhet både regionalt og nasjonalt. Et mye omdiskutert tema i Vesterålen i 2009 er eventuell bygging av nytt sykehus på Stokmarknes. Det forelå i valgkampen positive signaler fra regjeringen angående prosjektet. Styret i Nordlandssykehuset HF har i ettertid fulgt opp dette og vedtatt å videreføre planene. Dette er et prosjekt som vi få betydelige ringvirkninger for regionen og det lokale næringslivet. Det vil også være med på å styrke rekruttering av personell med høy kompetanse ved å ha et nytt og moderne sykehus. Harstad Sparebank bidro med kr 100.000,- til en innsamlingsaksjon i Vesterålen som jobbet for å få installert MR-maskin ved sykehuset på Stokmarknes. Innsamlingen var et avgjørende bidrag til at maskinen ble tatt i bruk i desember 2009. Etter dialog med Nordland fylkeskommune oppnevnte Kunnskapsdepartementet i juni 2009 et utvalg med oppdrag å utrede samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland. Utvalget la i januar 2010 fram sin rapport. Utvalget innstiller på å slå sammen de tre statlige høyskolene i Nordland - Narvik, Nesna og Bodø- til én høyskole. I utredningen foreslås Vesterålen Høgskolesenter 6 Årsrapport 2009

Styrets beretning 2009 Harstad Sparebank - en solid partner for det lokale næringsliv. Foto: Øivind Arvola på Stokmarknes videreført som et studiesenter i den nye, fusjonerte utdanningsenheten. Rapporten har kun utredet høyere utdanning innenfor fylkesgrensene i Nordland fylke. En vurdering av høyere utdanning i hele Nord Norge landsdelsperspektivet - er fraværende så vel i mandatet som i utvalgets konklusjon og innstilling. Arbeidet med å få etablert en Kunnskapspark på Sortland videreføres. En realisering av kunnskapsparken vil kunne føre til flere og styrkede tilbud om høyere utdanning i hele Vesterålen. 2. Regnskapet for 2009 2.1 Resultat Harstad Sparebank sitt overskudd før skatt var i 2009 kr 23,3 mill., tilsvarende 0,98 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2008 var bankens overskudd før skatt kr 16,3 mill., som utgjorde 0,76 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble kr 46,4 mill., mot kr 59,3 mill. i 2008. Hovedårsaken til denne reduksjonen i forhold til 2008 er det lave rentenivået gjennom 2009 som har gitt en redusert direkteavkastning på egenkapitalen. Rentenettoen påvirkes også negativt av at banken frem til medio september valgte å ha betydelig større likviditetsbuffer enn normalt pga. den unormale situasjonen man har opplevd i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Netto andre driftsinntekter var kr 12,9 mill., mot kr 7,7 mill. i 2008. Hovedårsaken til økningen er at banken i 2009 hadde en urealisert gevinst på porteføljen av aksjer med kr 2,9 mill., mot et tap på kr 2,8 mill. i 2008. Det ble i 2008 foretatt en resultatføring av urealiserte tap på obligasjoner på kr 8,6 mill. Av dette tapet ble kr 3,4 mill. inntektsført tilbake i 2009 på grunn av at risikopåslagene i obligasjonsmarkedet ble redusert. Driftskostnadene utgjorde kr 34,5 mill., mot kr 35,4 mill. i 2008. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter eksklusive kursgevinster/tap er 61,1 %, mot 51,0 % i 2008. Av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,44 %. For 2008 var dette forholdstallet 1,65 %. Tap på utlån og garantier er kr 4,8 mill. Tapene utgjør 0,24 % av brutto utlån pr. 31.12.2009. Tilsvarende tall i 2008 var hhv. kr 6,7 mill. og 0,35 % 2.2 Balanse Ved årsskiftet var forvaltningskapitalen kr 2.397 mill. Dette er en økning fra 2008 med kr 50 mill., som tilsvarer 2,1 %. Innskudd fra kunder økte med kr 132 mill. (8,1 %). Brutto utlånsøkning inklusive bankens andel av vekst i Terra Boligkreditt er kr 85 mill. og 4,1 %. Bankens egenkapital etter tilførsel fra årets overskudd utgjør kr 304,1 mill. Egenkapitalen i prosent av forvaltningskapitalen er 12,7 % og kapitaldekningen utgjør 21,7 %. 2.3 Styrets vurdering av regnskapet Styret mener at resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir et rettvisende bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne. Årsrapport 2009 7

Styrets beretning 2009 Utviklingen den siste tiden innenfor både bedrifts- og privatmarked gir klare signaler om at vi er inne i en periode med lavere aktivitet. Resultatet for 2009 er noe lavere enn budsjetter og planer for året. Både utlånsveksten og innskuddsveksten i 2009 var likevel i tråd med budsjett. Tapsføringen på utlån og garantier er på kr 4,8 mill., og betydelig lavere enn i 2008. Styret er spesielt tilfreds med at banken har hatt god innskuddsvekst og at innskuddsdekningen er opprettholdt. Harstad Sparebank har i 2009 styrket sin egenkapital og har god kapitaldekning. Alle forhold ligger til rette for fortsatt drift, noe som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. 2.4 Disponering av overskudd (tall i hele tusen) Resultatet for regnskapsåret kr 16.866 foreslår styret disponert slik: Overført til gavefond og/eller gaver kr 2.500 Overført bankens fond kr 14.366 3 Risikoområder 3.1 Risikostyring Styret i banken har som målsetting at bankens risikovilje skal være lav til moderat på alle typer risiko. Markedsmessige ambisjoner skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Det er styrets vurdering at risikoen for å komme ned i en kapitaldekning som Kredittilsynet finner utilfredsstillende er svært liten, da det etter vår beregning krever en kombinasjon av svært store utlånstap, store verdipapirtap og dårlig/manglende inntjening i en lengre periode. Gitt de risikostyringsmekanismene vi har i dag og det markedet vi opererer i, så anser vi en slik situasjon som lite sannsynlig. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de viktigste risikoene; Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko 3.2 Kredittrisiko Kredittrisiko består primært av manglende betalingsevne hos låntager, samt at underliggende pant som realiseres ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er derfor primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innenfor industri og shipping). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av strategiplan, risikopolicy, kredittpolicy og kreditthåndboken. Kredittpolicyen gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjefen, som videre har delegert den ned i organisasjonen, basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Reglene for behandling av lånesøknader har ikke vært endret inneværende år. Alle person- og næringsengasjement, med unntak av enkelte mindre personkundekreditter, risikoklassifiseres. I tråd med den forverrede konjunktursituasjonen har banken intensivert oppfølgingen av de største næringsengasjementene samt engasjementer med svakest risikoklassifisering. Det forventes en realøkonomisk situasjon med flere konkurser og økt arbeidsledighet i 2010. Kredittrisikoen i bankens portefølje vurderes ut fra dette på samme nivå som 2009, dvs. høyere enn i 2008 og de foregående år. Misligholdte engasjement pr. 30 dager var pr. 31.12.09 kr 25,1 mill, tilsvarende 1,25 % av brutto utlån. Dette vurderes som et moderat nivå. Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer er utstedt av banker/kredittforetak, kommune/ fylkeskommune, samt større industriforetak. Kredittrisikoen i porteføljen vurderes som moderat, dog høyere enn ønsket for industriobligasjonene som en følge av konjunktursituasjonen. Næringsandelen i utlånsporteføljen er redusert fra 32,6 % pr. 31.12.2008 til 30,6 % pr. 31.12.2009. Bankens strategi definerer en maksimal eksponering for næringslivsengasjementer på 40 % av brutto utlån og garantier. Samlede tap på utlån og garantier var i 2009 0,24 % av brutto utlån. Styret vurderer et tilsvarende tapsnivå i 2010 som sannsynlig. Styret vurderer den samlede kredittrisiko som moderat. 3.3 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen styres ut fra vedtatt likviditetspolicy. Generelt økte likviditetsrisikoen for banker dramatisk høsten 2008, og situasjonen vedvarte ut i 2009. Kredittpåslagene ( spreadene ) i sertifikat- og obligasjonsmarkedet var lenge på et meget høyt nivå. Sertifikat- og obligasjonsmarkedet er nå langt på vei normalisert og spreadene har kommet kraftig inn, men er likevel betydelig høyere enn de var før finanskrisen inntrådte. 8 Årsrapport 2009

Styrets beretning 2009 Harstad Sparebank - en viktig støttespiller for lokale lag og foreninger. Foto: Øivind Arvola Bankens tiltak relatert til krisen i finansmarkedene har gjort at man gjennom hele perioden har ligget godt innenfor alle krav i henhold til bankens likviditetspolicy. Bankens likviditetsbuffer skal i henhold til vedtatt likviditetspolicy til enhver tid ligge over 8 % av forvaltningskapitalen. Utvikling av bufferkapitalen rapporteres til styret hver måned. I 2010 har banken 2 forfall på til sammen kr 144 mill. i henholdsvis september og november. Innskuddene har for det meste kort eller ingen oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går tilfredsstillende. Det anses derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og kundeinnskudd betraktes derfor som langsiktig finansiering. Vi så imidlertid høsten 2008 at noen større innskuddskunder grunnet garantiordningen spredte sine innskudd slik at man begrenser innskudd pr. bank til kr 2,0 mill. Ettersom dette rammet alle banker fikk også Harstad Sparebank tilført midler fra andre banker. I henhold til strategidokumentet er målsettingen å holde en innskuddsdekning på minimum 75 %. Dette betyr at utlånsvekst utover vekst i innskudd søkes kanalisert til Terra Boligkreditt AS. Bankens innskuddsdekning pr. 31.12.2009 er 89 %, og har vært høyere enn målsettingen på 75 % i hele 2009. Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som moderat. 3.4 Markedsrisiko Bankens markedsrisiko styres ut fra vedtatt risikopolicy og markedspolicy. 3.4.1 Kursrisiko Bankens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner kan utsettes for kurssvingninger som gir verdifall. Dette bokføres hver måned. Markedsrisikoen styres ut fra vedtatt markedspolicy. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. selskap, bransje og hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Harstad Sparebanks obligasjonsportefølje består av papirer mot andre finansieringsforetak, kommuner og industriobligasjoner. Obligasjons- og sertifikatbeholdningen kan maksimalt utgjøre 10 % av forvaltningskapital til enhver tid. Banken hadde pr. 31.12. 2009 en beholdning av rentebærende portefølje (sertifikater, obligasjoner, fondsobligasjoner og obligasjonsfond) til en bokført verdi på kr 219,2 mill. Som en følge av den svært vanskelige situasjonen i kredittmarkedet høsten 2008, økte kredittmarginene sterkt både nasjonalt og internasjonalt. I forbindelse med den løpende markedsevalueringen av verdipapirer foretok banken i 2008 en resultatføring av urealiserte tap på denne porteføljen på kr 8,6 mill. I 2009 har spreadene kommet inn igjen, men ligger fortsatt betydelig over nivåene før finanskrisen. Ut fra en verdijustering av porteføljen er det i 2009 foretatt en reversering (inntektsføring) av tidligere tapsføring av porteføljen med kr 3,4 mill. Administrasjonen forvalter en aksjeportefølje som maksimalt kan utgjøre kr 7,5 mill. i markedsverdi. Pr. 31.12.2009 utgjorde handelsporteføljen ca. kr 7,1 mill., hvorav fondsandelen er på ca. kr 5,7 mill. De resterende om lag kr 1,4 mill. er investert i enkeltaksjer. Samlet vurderes bankens markedsrisiko som moderat. Årsrapport 2009 9

Styrets beretning 2009 3.4.2 Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/ rentefølsomhet, dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Bankens renteeksponering fremkommer ved en nettoberegning av renteposisjoner på hhv. aktiva og passiva-siden i balansen. I henhold til markedspolicy skal bankens samlede eksponering i renterisiko ikke overstige 3 % av forvaltningskapital. Den gjennomsnittlige gjenværende rentebindingsperiode skal ikke overstige 5 år. Bankens netto renteeksponering ligger godt innenfor de vedtatte rammer. Styret vurderer bankens renterisiko som moderat. 3.4.3 Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av og forpliktelser i andre valuta skal medføre tap som følge av endringer i valutakursen, og styres ut fra vedtatt markedspolicy. Banken har lite valuta i sin balanse. Den beholdningen av utenlands valuta som finnes er for å dekke kundens behov for reisevaluta. Bankens valutarisiko vurderes derfor som lav. 3.5 Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Banken har i 2009 fortsatt arbeidet med videreutvikling av systemer og rutiner for å avdekke og kvantifisere operasjonell risiko. Kombinasjonene av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Det er en stor utfordring for små og mellomstore banker å tilpasse seg de nye lover, regler og forskrifter som skal innføres. I tillegg til Basel II, skal også regnskapsstandarden for norske banker i løpet av de neste årene endres. Den nye regnskapsstandarden, IFRS, gjør at en kan sammenligne årsregnskap over hele verden. Nåværende regnskapsregler er resultatorientert, og tar utgangspunkt i hva som skal resultatføres, mens IFRS er balanse- og markedsverdiorientert. Tilpasningen til nye regnskapsregler vil være en utfordring for bankene, både systemmessig og kompetansemessig. Banken har også stadig fokus på hvordan vi best mulig kan etterleve og tilpasse oss nye lover og forskrifter, både gjennom våre samarbeidspartnere Terra Gruppen AS og ViS Midt- Norge AS og egen kompetanse på området. Styret vurderer tilstrekkelig kompetanse som en avgjørende faktor mht. operasjonell risiko. Banken har derfor laget en plan for kompetanseutvikling for alle ansatte Styret anser bankens operasjonelle risiko å være på et moderat nivå. 4. Virksomhet, organisasjon og styring 4.1 Virksomhet Harstad Sparebank driver sin virksomhet fra kommunene Harstad og Sortland. Det viktigste forretningsområdet er bankdrift. Banken driver også utleie av eiendom som ikke nyttes til egne formål. 4.2 Terra-alliansen Finanskonsernet Terra-Gruppen AS er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Harstad Sparebank er blant de 79 aksjonærene. Terra-Gruppens mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der de hver for seg ville hatt begrensede muligheter til å klare seg like godt alene. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Eierbankene i Terra-Gruppen AS har en samlet kundemasse på ca. 750 000 kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Bankene i Terra-Gruppen har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra-Gruppen og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Terra-Gruppen arbeider for at Harstad Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ikke ville kunne produsere og tilby alene. Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel gjennom Orion Securities samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av bankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, 10 Årsrapport 2009