Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling
Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg / grunnmur Fellesmåling Innenfor husvegg / grunnmur (en bygning)
Direkte regulering Anleggskonsesjoner Områdekonsesjon i distribusjonsnettet Tilknytningsplikt og leveringsplikt Krav til leveringskvalitet Krav til beredskap Krav for håndtering av kraftleverandører Krav til håndtering av rasjonering Krav til tariffutforming og anleggsbidrag (nettleie) Krav til fakturautforming Krav til organisering Krav til energiplanlegging DSBs krav
Uheldige konsekvenser av fellesmåling og uregulerte private nett Områdekonsesjonærene får færre kunder å dele de faste kostnadene på Uheldig tarifftilpasning Bygging og drift av uregulerte nett som faller dyrere i etablering og drift, men som likevel blir lønnsomme p.g.a. tilpasning til en bestemt tariffkategori Innelåsning av kunder bak det uregulerte nettets tilknytning Mangelfull kompetanse og manglende dokumentasjon av anleggene hos eier av uregulerte nett fører til kostnader på sikt ved vedlikehold feilretting etc. Kan også føre til uklare grensesnitt mellom slike nett. Dvs at områdekonsesjonæren må følge opp disse grensesnittene tettere, mot før å ha ansvaret til husveggen. Etablering av uregulerte nett med mange sluttbrukere i områdekonsesjonærens nett reduserer antall kunder og påvirker NVEs effektivitetsmålinger Mangelfull individuell kompensasjon ved svært lange avbrudd for sluttbrukere bak et fellesmålt punkt Uklarheter om leveringskvalitet Reduserte rettigheter for kunden
Lavspente fordelingsnett (Energiloven) 3-1 første ledd første punktum skal lyde: Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon. 3-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Departementet kan ved forskrift fastsette unntak fra konsesjonsplikt etter denne bestemmelse for nærmere bestemte lavspenningsanlegg. 3-2 første ledd skal lyde: Innen et område kan konsesjon gis for bygging, eierskap og drift av anlegg for fordeling av elektrisk energi mellom spenningsnivåer som fastsettes av departementet.
Fellesmåling bakgrunn for endringsforslaget Konkretisere og klargjøre hvor grenseskillet i fremtiden skal gå mellom områdekonsesjonæren og sluttbrukere At fellesmålte punkt avregnes som en kunde innebærer bl.a.: Informasjon fra nettselskapet går kun den juridiske enheten som står som kunde i det fellesmålte punktet. Utbetaling ved svært langvarige avbrudd kun for en kunde. Sluttbrukerne ikke er omfattet av rettigheter mhp fakturering, måling og avregning, tariffering, m.v. Kunder bak fellesmålte punkt har ikke tilgang til kraftmarkedet på samme vilkår som andre kunder
Fellesmåling bakgrunn (forts.) Tariffmessig Kostnader veltes over fra nettselskapets fellesmålte kunder til øvrige kunder. Besparelsen for kunder med fellesmåling vil normalt ligge i redusert nettleie, (differansen mellom de bruksuavhengige leddene ved fellesmåling og summen av fastleddene ved individuell avregning) Antall kunder å fordele de faste kostnadene i nettet på reduseres ved fellesmåling. Individuell måling gir incentiv for energieffektivisering. Kunder som ikke måles og avregnes etter deres energiforbruk vil ha en tendens til å sløse. Mulighet for effektiv utrulling grunnet innføring av AMS til de øvrige 2,5 millioner målepunkt.
Individuell måling og avregning, ny 13-1 bokstav h) Den enkelte boenhet, fritidsbolig eller det enkelte foretak skal måles og avregnes hver for seg. Formål: Forslaget omfattet bl.a. Boligsameier, borettslag Forretningsgårder Kjøpesenter Industriparker Når det er flere boenheter, fritidsboliger eller foretak bak et foretak skal nettselskapet måle og avregne den bakenforliggende (minste) boenheten, fritidsboligen eller foretaket. 8
Hva er en boenhet? En boenhet er en bolig som etter lov om eiendomsregistrering skal være registrert i Norges offisielle register over fast eiendom (matrikkelen). Med bolig menes her en boenhet som består av ett eller flere rom, og er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen leilighet.
Matrikkelen Følgende skal regnes som selvstendige boenheter i matrikkelen: Hybler i hybelbygg. Hver hybel regnes som selvstendig boenhet, selv om beboerne deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som deles av flere beboere regnes som fellesareal og ikke sin egen del av andres bolig. Studentboliger som er bygd som bofellesskap. En privat bolig som leies av studenter eller andre for å dele boutgifter, regnes som en bolig. Boenheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede. Som oftest er det tjenester knyttet til slike boliger, men de er å forstå som selvstendige boliger fordi beboerne har egen økonomi. Helårsboliger benyttet som fritidsbolig.
Matrikkelen Følgende skal ikke regnes som selvstendige boenheter i matrikkelen: Utleierom i privat bolig, da man må gå gjennom andres bolig for å komme til sitt eget rom. Utleierom på pensjonat eller lignende. Rom på institusjon. En institusjon regnes som felleshusholdning når beboerne tilbys kost og heldøgns pleie og omsorg, og beboerne har (delvis) felles økonomi (f.eks sykehjem) Rom i arbeidsbrakke som er satt opp for midlertidig beboelse Rom i mottak for flyktninger eller asylsøkere Appartementsboliger og andre fritidsboliger
Forhold til gjeldende rett Forslaget omfatter også enheter som i dag er fellesmålte, og enheter som befinner seg inne i lavspenningsanlegg som er drevet av andre enn områdekonsesjonær. Hjemmel: Ot.prp. Nr. 56 (2000-2001) s. 80 om merknader til energilovens 4-3 om måling og avregning. Bestemmelsen er generell og ikke knyttet til om noen av aktørene har konsesjon etter øvrige bestemmelser i loven eller ikke. Forslaget omfatter ikke: De som har egen omsetningskonsesjon for nettdrift skal fortsatt måles og avregnes som en kunde. Denne omsetningskonsesjonæren plikter på sin side å følge kontrollforskriften, slik at han må tariffere de enhetene som ligger i hans nett individuelt etter 13-1 bokstav h)
14-3 Fellesmåling Bestemmelsen angir unntakene fra hovedregelen om individuell måling og avregning. Nettselskapene skal på forespørsel tilby måling og avregning per felles inntaksledning når måling og avregning etter 13-1 bokstav h) gir urimelige merkostnader. Urimelige merkostnader: Når kostnadene knyttet til individuell måling og avregning ikke står i forhold til de fordelene individuell måling og avregning gir. F.eks: I tilfeller der eksisterende elektrisk installasjon ikke er inndelt i henhold til matrikkelens definisjoner. ( dynamiske bygg, hybelhus, etc) 13
Forslagets konsekvenser Omfordeling av kostnader mellom nettselskapenes uttakskunder Tidligere fellesmålte kunder vil normalt oppleve en økning i nettleien På sikt vil nettselskapets øvrige kunder normalt oppleve en reduksjon i nettleien. Nettselskapene må avdekke fellesmålte boenheter, fritidsboliger og foretak. Installasjon av nye målere - må koordineres med evt. innføring av AMS. Engangskostnaden ved overgang fra fellesmåling til individuell måling dekkes av nettselskapet.
Motforestillinger Fellesmåling reduserer kostnader ved strømkjøp. krafthandler gjøres uavhengig av den enkelte aktørenes fysiske tilknytning til nettet innenfor et prisområde NVE legger til grunn at alle kunder står fritt til å samhandle kjøp av kraft også i tilfeller der de fritt har tilgang til kraftmarkedet Forholdet til energieffektivisering Individuell måling gir incentiv for energiøkonomisering Næringsbygg er ofte dynamiske bygg med store felleslokaler og flere energibærere Utsettelse av endelig vedtak om innføring av AMS. Avventer vedtak om AMS inntil første del av standardiseringsarbeidet i EU foreligger i løpet av 2010.