Barns motoriske, perseptuelle og språklige utvikling



Like dokumenter
BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

Smidighetstrening/Uttøying

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

Veiledning Jeg Du - Vi

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

Kristin Lind Utid Noveller

Program 1 Program 2 Program 3

Ballbehandling, 1 spiller

Kapittel 4. Kroppen min

Spicheren Treningssenter

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

Til deg som er barn. Navn:...

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Balansetrening nivå 1 og 2

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Fagdag for ansatte i skole og SFO Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs

Trekk skuldre bakover press

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

A DOMMERTEGN. OFFISIELLE SPILLEREGLER FOR BASKETBALL Dommertegnene. Gyldig fra August A.1 Tegnene vist her er de eneste som er tillatt brukt.

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TIPS. syklistene.no. Alle fra ca. 4 år. Antall voksne: Minst 1

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Impulsuka Sted/Dato/Navn

Test 1 Sosial tiltrekning. Lupin Nox Bellatrix Kendra Amos Tonks. Poengbeskrivelser

why By Slutte å synge Bobbysocks

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Yogaprogram. Contents

TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE)

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

Hvilken kroppsdel man vil begynne å fokusere på for avslapning velger du selv. Det mest vanlige er føttene eller hodet.

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN

Hvorfor kontakt trening?

Norges Gymnastikk og Turnforbund

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett når du utfører øvelsene.

FINN KEEPEREN I DEG!

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

Evaluering av årsplanen til Salutten

Styrkeprogram nivå 1. Lykke til!

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Vi begynner samlingene våre med denne sangen

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Styrketrening nivå 1 og 2

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Liv Mossige. Tyskland

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

hoppet med ryggen vendt ned mot et hav av vakre flammer. Armene er brede, og beina er strake. Akkurat som et kors.

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

1. ØVELSENE: (oppdatert ) Klasse 1

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.

Barns utvikling - Treåringen

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

BÅDE HER OG NÅ OG I FRAMTIDEN. vondt minst én gang i uken, ifølge forskning.no.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker

Jessica Brody. Glemt. Oversatt av Heidi Sævareid

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad

MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR

mmm...med SMAK på timeplanen

SoneUtviklingsMiljø 14 år

Treningshefte. manualer.

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

En farlig Klatretur. Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid Løvås Norsk oversettelse: Ivar Kimo

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Fysioterapeuten informerer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Transkript:

Barns motoriske, perseptuelle og språklige utvikling Innledning Alle barn følger samme skjema i sin utvikling, selv om tempo alltid er og skal være individuelt. Ylva Elllneby har i boken Barns rett til Utvikling laget en skjematisk oversikt over barns motoriske, perseptuelle og språklige utvikling. Aldersanvisningene i skjemaet er bare veiledende og angir omtrent hvor i utviklingen barnet befinner seg. For å få et mer utfyllende bakgrunnsmateriale så anbefales det at boken leses i sin helhet. (Ylva Ellneby: 1991 - Barns rett Til Utvikling, Pedagogisk forum). Utvikling av følesansen 0-1 måned Hvis man klyper lett under fotsålen, trekker barnet til seg hele benet. Det reagerer på temperaturer, varme og kalde fingre, varmt og kaldt vann, og suger på fingrene eller hele hånden. 3-4 måneder Det begynner å røre på ting som er hengt opp for det. Det gråter når det er vått. 5-6 måneder Barnet biter og tygger på ting. Det undersøker også med fingrene. 8-9 måneder Det vil berøre maten med fingrene 1 år Det søler med maten. Det klapper i hendene og peker med pekefingeren. 1 ½ år Barnet føler med fingrene mer enn med munnen. Det liker myke ting. Det tar seg der det gjør vondt. 2 år Smertesansen er utviklet slik at barnet forstår at det kan skade seg, for eksempel brenne seg. Det peker der det gjør vondt. Det kan snu èn side av gangen i en bok. 2 ½ år Barnet kan skille mellom forskjellige ting med hendene uten å se på gjenstanden. 3 år Det kan kjenne forskjell på varmt og kaldt. 4 år Barnet kan kjenne hvor på kroppen man berører det, selv om det lukker øynene. Barnet kjenner selv når det fryser eller er varmt. Det kan avgjøre hvilke ting som ligger i en pose uten å se nedi. Det kan fortelle hvor det gjør vondt. 5 år Det kan kjenne igjen forskjellige former, for eksempel sirkel, kvadrat eller stjerne, uten å se hva det er. 6 år Barnet kan bedømme temperaturen på vannet. Det kan skjelne mellom forskjellige former, som rektangel, oval og trekant, uten å se. Det kan skjelne mellom forskjellige overflater (forskjellig slags sand, tekstiler og lignende. 7 år Barnet kan skjelne mellom forskjellige former, som kors, drage og sekskant uten å se på dem.

Utvikling av ledd og muskelsansen 0-1 måned Barnet kjenner igjen morens ansikt. 3-4 måneder Barnet ser på fingrene sine og leker med dem når det ligger på ryggen. 5-6 måneder Det leker med tærne sine. Det berører mammas og pappas ansikt. 8-9 måneder Det liker å oppleve verden rundt seg, for eksempel ved å bli båret eller blir kjørt i vogn. Det strekker fram armene for å bli tatt opp. 1 år Det liker å skyve gjenstander foran seg. Det kan herme en del bevegelser, for eksempel klapping i hendene. Det kryper i en bestemt retning (retning og romsans. 1 ½ år Barnet begynner å foretrekke en av hendene. Det krabber opp og ned på ting og gjenstander. Det kan komme forbi hindre. 2 år Det kjenner til om lag ti forskjellige kroppsdeler (når man spør: Hvor er. Din?). Det forstår ord som gå ut og gå inn. Det kan på oppfordring strekke ut armer og benet. 2 ½ år Det kjenner til om lag 15 forskjellige kroppsdeler. Når vi ber barnet om det, kan det: Krype under bordet. Klatre over en kjepp. Stille seg på noe. Snurre rundt. Hoppe inn i noe. Stille seg ved siden av noe. 3 år Kjenner til om lag 20 forskjellige kroppsdeler. Vet om dert er gutt eller jente. Forstår ord som opp, ned, ved siden av, i, på, over og under. 4 år Kan krype under ting uten å støte mot det som er over. Kjenner forskjell på forskjellige ting. Kan kjenne forskjellig vekt og tyngde. Kan imitere bevegelser med kroppen. 5 år kan strekke seg ut og krype sammen. Kan på oppfordring går forover, gå bakover, gå til siden, stille seg foran, stille seg bak. Er flink til å herme bevegelser. Kan gjøre seg stiv eller myk. 6 år Kjenner til om lag 30 forskjellige kroppsdeler. Vet hva som er midt i rommet. 7 år Kan beherske ansiktsmusklene, for eksempel lukke det ene øyet, se glad sint eller lei seg ut. Kan gå i takt til en rytme. Vet forskjell på høyre eller venstre på seg selv. Kan etterape vanskeligere bevegelser. Vet forskjell på spenning og avspenning. Den motoriske utviklingen 0-1 måned Når barnet ligger på ryggen, er alle leddene bøyd i armer og ben. Når barnet ligger på ryggen, beveger det hele kroppen samtidig. Hvis vi snur på hodet til barnet, vil hele kroppen følge med. Hvis vi løfter det litt opp i armene, vil hode henge slapt bakover. Når vi berører tåleddene, bøyes alle tærne (griperefleks i foten). Stortåen bøyes oppover når vi fører lillefingernegelen langs utsiden av foten i retning mot hælen. Når barnet ligger på magen, vrir det selv hodet til siden når det må ha luft. Når barnet

ligger på magen, kan det selv løfte hodet et kort øyeblikk. Hvis barnet holdes oppreist med føttene mot et fast underlag, gjør det gangbevegelser. 3-4 måneder Kroppen følger ikke lenger med når man vrir barnets hode forsiktig til siden. Hodet kan vris uten at armen på samme side strekkes og den motsatte armen bøyes. God hodebalanse. Når barnet ligger på magen, kan det støtte seg på underarmene. Barnet ruller selv fra sideleie til ryggleie og tvert om. 5-6 måneder Barnet gjør små hopp mot underlaget når det holdes rett opp. Det kan sitte på fanget med lett støtte mot ryggen. Kan støtte seg på strekte armer når det ligger på magen. Tar i mot med bena hvis de senkes raskt mot underlaget. Kan selv rulle fra mage til rygg. 8-9 måneder Kan sitte lenge på gulvet med rett rygg. Krabber kanskje på magen. Kan stå med støtte hvis man reiser det opp. Kan sitte ordentlig. Tar i mot med armer om det faller fremover eller til siden. Kryper. Krabber 1 år Tar i mot med armene når det faller. Står en stund uten støtte. Går sine første skritt. 1 ½ år Står og går selv, bredbendt. Setter seg. Reiser seg (ved å rulle over på magen) Står på knærne. Setter seg på huk og reiser seg igjen. 2 år Går baklengs. Løper og stanser under løp. Går opp en trapp. Går til siden. Går på knærne uten å støtte seg med hendene. Kan sparke til en ball. Kan hoppe om man holder det i hendene. 2 ½ år Går mindre bredbendt. 3 år Går godt. Hopper jamføttes uten støtte. 4 år Hopper langt (ca. 25 cm). Hopper over for eksempel en grøft. Løper godt. Balanserer på en bred tegnet linje. Sparker ball. Sitter støtt og konsentrerer seg. Står på ett ben ca. 3-5 sekunder. Går opp og ned trapper uten å holde seg i noe. 5 år Går ledig med svingende armer. Står på ett ben uten støtte. Reiser seg fra ryggleie som en voksen. Hopper langt (60cm). Hopper forover på ett ben. Hopper et høyt svikthopp. Løper og sparker ball. Løper i trapper. 6 år Hopper høyt svikthopp. Står på ett ben 8-10 sekunder med lukkede øyne. Hopper langt (ca. 75 cm). 7 år Godt utviklet bevegelser og motorikk, kan bevege kroppen uhindret. Hopper langt (ca. 1 m) Hopper høyt (ca. 40cm) Tar hoppsatrinn. Hopper tau. Står på ett ben. Stuper kråke. Utvikling av hånden 0-1 måned Hånden er knyttet. Griperefleks. Hvis vi stikker en finger inn i barnets hånd, griper det om fingeren og kan ikke slippe den igjen. 3-4 måneder Griperefleksen begynner å avta, slik at barnet kan slippe en gjenstand når en voksen

tar den. Barnet tar med håndflaten og langfingeren, ringfingeren og lillefingeren. Tommelen og pekefingeren er ikke med. Det strekker ut hånden for å ta ting. Av og til når barnet griper, tar det ved siden av gjenstanden. 5-6 måneder Kan holde i større gjenstander med begge hendene. Kan slippe taket i en gjenstand. Tar med hele håndflaten og alle fingrene tvers over gjenstanden. Kan flytte gjenstander fra den ene hånden til den andre. Slår gjenstander mot bordet opp ned. 8-9 måneder Kan leke gi og ta lek. Kan ha en gjenstand i hver hånd og slå mot hverandre. Liker å kaste ting på gulvet ( gi og ta-lek ). Kan ta med fingrene, for eksempel en kloss. Vrir og vender på gjenstander som det ser på. 1 år Kan ta små ting med tommel og pekefinger (pinsettgrep). Liker å plukke på gjenstander. Griper ovenfra med håndryggen oppover (toppgrep). Beveger armen med en rotasjon innover. 1 ½ år 1½ år Kan slippe ting med vilje. Forsøker å kaste ball. Kan bygge et tårn av tre klosser. Holder i en skje med et tak som går tvers over skaftet på skjeen, beveger armen med en rotasjon innover. Kan spise selv, men søler mye. 2 år Holder tvers over fargestifter og skje. Kan bygge tårn av seks klosser. Kan kaste en ball i en bestemt retning. 2 ½ år Hoder tvers over blyanten med hånden når det tegner, med ofte med pekefingeren strukket rett ut. Kan strekke fingrene passe når det skal ta gjenstander. Holder en stor ball med begge armene mot brystet. 3 år Kan holde vann i en kopp. Kan bygge tårn av åtte klosser. Kan holde høyt på blyanten med tverrgrep. 4 år Begynner å få bevegelse i håndleddene og fingrene. Holder med fingrene om blyanten eller fargestiften og vrir hånden utover når det tegner. Kan fange en stor ball. Kan fange en liten ball ved å forme hendene til en skål. Vet oftest hvilken hånd som er dominant. Kan klippe etter en strek. Kan helle vann i en kopp med èn hånd. 5 år Holder langt nede på blyanten i tommelgropsgrep. Kan stusse en ball mot gulvet og ta i mot med hendene. Kan male med pensel uten å trykke den hardt mot papiret. Kan strekke fram hendene og fange en liten ball. Kan klippe siksak, sirkler og bølger. Kan kaste en stor ball og fange den selv. 6 år Kan skjære brød og smøre på smør. Kan sette tommelen mot fingertuppene. Kan legge tommelen tvers over hånden. Kan stusse en stor ball mot veggen og fange den. Kan klippe figurer. Kan kaste en stor ball opp i luften og fange den. Har et godt fingergrep med tommel og pekefinger. Har en dominant hånd. 7 år Voksent utovervridd grep om skjeen og om blyanten når det skriver og tegner. Kan skjære maten selv. Kan spise med kniv og gaffel (hendene samarbeider). Kan fange en liten ball. Kan holde løst i blyanten når det skriver. Kan klippe bokstavene S, Z og en spiral.

Utvikling av synssansen 0-1 måned Barnet lukker øynene når vi lyser mot det med en lampe. Det begynner å feste blikket. 2 måneder Kan følge en person med blikket. 3-4 måneder Viser glede når det ser brystet eller flasken og forstår at det betyr mat. Øynene kan følge en gjenstand fra side til side. 5-6 måneder Barnet ser en gjenstand på avstand og strekker seg etter den. Det ser forskjell på fremmede og kjente personer. Kan se på ganske små gjenstander. 8-9 måneder Kan finne ting som er gjemt under et papir. Ser etter gjenstander som ruller av gårde. 1 år Kjenner igjen mange gjenstander. Kan ta og bevege seg mot gjenstander. Liker å se på bilder. 1 ½ år Kan finne en ting som har havnet under noe annet. Peker på ting det vil ha. Peker på gjenstander i bøker med bilder. Kan finne en bestemt gjenstand i en haug med ting. 2 år kan legge ting på plass. Peker på ting som befinner seg langt borte. Kan snu bilder i riktig retning. Kan bygge et tårn av tre. fire klosser. 2 ½ år Kan skjelne mellom fargene rødt, gult, grønt, blått, svart og hvitt (men vet ikke hva de heter). 3 år Kan navnet på en farge. Kan legge enkle puslespill, som å finne en riktig form til et hull. 4 år Kan bygge etter modell med tre klosser. Kan navnet på minst to farger. Kan tegne rundt en sirkel med fargestift. Kan følge en ball med blikket. Har god øyefiksering. 5 år Kan bygge med fire klosser etter en modell. Kan kjenne igjen nyanser av fargene rødt, gult, grønt og blått. Kan tegne rundt en firkant med fargestift eller kritt. Kan alle fargene. Kan se helheter, for eksempel forstå at et halvferdig hus skal bli et hus. 6 år Kan se tre gjenstander, gjemme en av dem og huske hva det var. (kims lek). Kan fortelle om en synsendring, for eksempel et TV-program. Kan fargenyansene. 7 år Kan leke Kim s led med fire gjenstander. Kan se på et bilde og siden gjenfortelle hva det var uten å se på bildet. Kan se hva som er forskjellen på to ting. Kan tegne ferdig en figur. Utvikling av hørselsansen 0-1 måned Barnet reagerer hvis noen plutselig klapper i hendene. Det reagerer på lyd, men noe forsinket. Det kan kjenne igjen morens stemme. 3-4 måneder Reagerer på en svak lyd fra en klokke som holdes cirka 20 cm fra øret. Reagerer

positivt på svak musikk. Liker ikke ulyder (begynner å gråte). Oppfatter hvordan den voksne snakker til det. Det smiler for eksempel når den voksne snakker vennlig, blir lei seg hvis den voksne høres sint ut. 5-6 måneder Lytter til samtaler. Samtaler med moren. 8-9 måneder Forstår enkelte ord. Liker å lage lyder. Snur hodet mot den som roper. 1 år Lytter til Hvor er?. Leder enkle oppfordringer. Kan lytte en kort stund. 1 ½ år Lytter og reagerer når det hører sitt eget navn. Forstår at mennesker og ting har navn. Kan raskt lokalisere lyder. Retter seg etter oppfordringer som hent..din!. 2 år Kan forstå lyder fra et annet rom. Barnet gjentar ofte ord som det hører, spesielt det siste ordet i den voksnes setning. 2 ½ år Liker å høre og forstår enkle fortellinger. Retter seg etter enkle oppfordringer som : Gå ut på gårdsplassen og hent en stein!. 3 år Forstår når vi leser og viser bilder i en bok. Liker rim og sanger. 4 år Kan utføre tre forskjellige oppgaver etter hverandre, for eksempel, gå ut, ta på deg skoene og lukke døren. Kan huske og gjenta enkle, korte setninger på fire-seks ord. 5 år Kan fortelle om noe som har hendt tidligere. Kan huske og gjenta en setning på om lag åtte ord. 6 år Kan gjenta en kort fortelling rett etterpå og angi detaljer. Kan gjenta en setning på cirka ti ord. Kan ta i mot en beskjed på telefon og gi den videre. 7 år Kan utføre fire oppfordringer etter hverandre. Kan gjengi en setning på cirka elleve ord. Vet som regel når det har fødselsdag. Kan skille tre forskjellige toner fra hverandre. Utvikling av språket Fødselen Skrik. Alle barn i alle land skriker helt fra begynnelsen av. Barn fødes med mulighetene til å utvikle alle verdens språklyder. Barnet lærer det språket som snakkes i det miljøet det vokser opp i 0-1 måned Søkerefleks: barnet søker etter brystvorten når leppene berøres. Sugerefleks: barnet suger når brystvorten eller flasken settes i barnets munn. Svelgerefleks: kan svelge naturlig. Gråt som kan uttrykke forskjellige følelser. Lyder av alle mulige slag. 1 måned Barnets følelser kan merkes i skriket. 2-3 måneder Begynner å pludre. 3-4 måneder Suger på alt. Leppene slutter godt om brystvorten. Kan mates med skje. Smiler mot andre personer. Ler med gurglelyder. Leker med forskjellige lyder: arø, agy, errø, awa, rrr, a-h, e-h.

4 måneder Ler, pludrer, leker med lyd. 5-6 måneder Sugerefleksen forsvinner. Kan drikke av kopp med hjelp. Barnet biter på alt sm puttes i munnen på det. Ligger for seg selv og pludrer. Forandrer stemmeleie og lydstyrke. Utrykker sinnsstemninger. 6 måneder Lager mer varierte lyder. Nå kan barnet uttrykke alle verdens språklyder. Etter noen måneder forsvinner lyder som ikke finnes i det språket som snakkes rundt barnet. 7 måneder Blir oppmerksom på sine egne lyder. Lager konsonant.vokal-kjeder, som ba-ba-ba-, da-da-da, pa, pa, pa. 8-9 måneder Øver mye på lyd, for eksempel da-da-da, ma-ma-ma, ja-ja-ja, nå-nå-nå, nei-nei-nei. 9 måneder Imiterer alle lyder det hører 10 måneder Pludreremser, sier enkelte ord, begynner å forstå ord. 1 år Sier enkelte ord som betyr en hel setning, for eksempel mamma, som kan bety: Mamma, jeg vil ha mat. 1 ½ år Holder ofte på å lære å gå. Da går språkutviklingen langsommere en stund, og barnet kan ha en stille periode. 2 år Snakker i setninger med to ord: Se lampe. Lytter, imiterer. 3 år Snakker i setninger med tre-fire ord. Barnet har vanligvis fått et stort passivt ordforråd. Den største økningen av ordforrådet foregår mellom to og et halvt og tre år. Av og til kan barn i denne alderen begynne å stamme. Det er som oftest ikke ordentlig stamming, men skyldes at ordforrådet har økt så kraftig at barnet ikke når å tenke. Dette går over av seg selv, men det er viktig ikke å påpeke stammingen for barnet, men i stedet la det få ro til å tenke ferdig før det snakker. 4 år Nå har barnet kommet langt i sin språklige utvikling og begynner å bruke grammatikk på en riktig måte. Er veldig snakkesalig, liker rim og regler, leker med ord. Enkelte lyder kan være vanskelig for barnet å si, for eksempel r, sje-tsje, tj, mj, str og andre konsonantforbindelser. 5 år Bruker setninger med fire-fem ord. Bruker språket når det leker. 6 år Bruker lengre, kompliserte setninger. Interesserer seg for lesing og skriving.