Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning
Den gode bonde er en klimasmart bonde
God agronomi Høge og stabile avlingar! Låg belastning på klima og miljø! Bra for bonden, bra for samfunnet!
Nitrogentilførsel til jordbruket N-nedfall Biologisk nitrogenfiksering
Nitrogentilførsel til jordbruket Innkjøpt fôr N-nedfall Biologisk nitrogenfiksering Handelsgjødsel Anna
Nitrogeneksport fra jordbruket
Nitrogeneffektivitet norsk landbruk kg nitrogen per daa Tilført 14 kg N i fôr 6 kg N i produkt 1 kg N Tilført 21 kg N i fôr 9 kg N i produkt 1 kg N Tilført 3 kg N i korn 1,3 kg N i produkt 1 kg N Etter Marina Bleken 2002
Handelsbalanser oppgitt i kg N per daa på gårdsnivå (N innkjøpt N solgt i produkt) for gårder med melkeproduksjon i grovfôrdistrikt Østlandet andre bygder Trøndelag andre bygder Jæren Vestlandet Nord-Norge Nitrogen solgt 3 6 3 4 3 Nitrogen kjøpt Kraftfôr + anna fôr 7 14 10 8 8 Gjødsel 11 18 12 11 9 Handelsbalanse 15 26 18 15 14 Basert på NILF sine dekningsbidragskalkyler 2007
Handelsbalanser oppgitt i kg N per daa på gårdsnivå (N innkjøpt N solgt i produkt) for gårder med melkeproduksjon i grovfôrdistrikt Østlandet andre bygder Trøndelag andre bygder Jæren Vestlandet Nord-Norge Nitrogen solgt 3 6 3 4 3 Nitrogen kjøpt Kraftfôr + anna fôr 7 14 10 8 8 Gjødsel 11 18 12 11 9 Handelsbalanse 15 26 18 15 L 14 Samme størrelsesorden for garder i Møre og Romsdal 2010 (Arnar Lyche) og i Miljømelk 2012 (15-20 kg N i overskudd per daa, økologiske garder rundt 5 kg N i overskudd
Nitrogentap fra jordbruket N 2 Lystgass (N 2 O) Ammoniakk Lystgass Ammoniakk Lystgass Kunstgjødsel Vraka fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning
Nitrogentap fra jordbruket N 2 Lystgass (N 2 O) Ammoniakk Lystgass Ammoniakk Biologisk nitrogenfiksering Kunstgjødsel Lystgass Vraka fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning
Hvorfor er lystgass (N 2 O) viktig? Sterk klimagass, 1 kg N 2 O=300 kg CO 2 Bryter ned ozonlaget Jordbruket bak størsteparten av nasjonale utslipp Det er mulig å påvirke utslipp
God utnytting av nitrogen (N) reduserer faren for lystgassutslepp God drenering Unngå jordpakking Unngå brakking /erosjon Tilpassa kalking Minimere N-tap frå husdyrgjødsel Rett bruk av handelsgjødsel Rett bruk av engbelgvekstar/kløver
Effekt av drenering: Illustrasjon: Nono Dimby
Lystgassutslipp fra jord med ulik drenering Ås UD MD DD DD = dårlig drenert, UD = Ufullstendig drenert, MD = Moderat til godt drenert Kilde: Mehreteab Tesfai og Atle Hauge, 2013
Lystgassutslipp fra jord med ulik drenering Ås UD MD DD DD = dårlig drenert, UD = Ufullstendig drenert, MD = Moderat til godt drenert Kilde: Mehreteab Tesfai og Atle Hauge, 2013
Utslipp av lystgass (N 2 O) sommeren 2011 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 0 20 40 60 80 11 kg N Dårlig drenert Ufullstendig drenert N 2 O (µg N per m 2 og time ) cm til vannspeil 100 120 Moderat drenert
2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 0 20 40 60 Utslipp av lystgass (N 2 O) sommeren 2012 Dårlig drenert Ufullstendig drenert 11 kg N N 2 O (µg N per m 2 og time ) cm til vannspeil 80 100 Moderat drenert
Nordvendt strandavsetning med varierende vanninnhold og delvis ødelagte grøfter. Ukentlige målinger i 9 punkt fra vår til førsteslått 2010.
78 cm
Kveke Timotei Markrapp, Knereverumpe 102 cm 60 cm Strandrør 54 cm 28 cm
Avling i kg tørrstoff per daa 1. slått 2010
Flatt Flatt Flatt
Avstand til grunnvann i cm g CO 2 ekvivalenter per tonn tørrstoff 28 30 44 54 55 60 64 78 102 0 500 1000 1500
Svak drenering - Agronomiske utfordringer - Overflateavrenning - Lystgass Sterk drenering - Økt flomfare - Utvasking av næring
Drenering Mykje nyttig informasjon om drenering i dette heftet. http://www.fylkesmannen.no/pagefiles/405205/drenering%20teori%20og%20praksis.pdf? epslanguage=nn
Jordpakking?
Konsekvenser av dårlig jordstruktur Nedsatt: Rotutvikling Næringsopptak Dyreliv Omsetning av organisk materiale CH 4 -opptak Økt tap av: N2O, NO, NO3, NH3
g N 2 O-N per daa Jordpakking Resultat frå måling av lystgassutslepp frå eng utsett for ulik pakking på Fureneset i Sogn og Fjordane 45 40 35 30 Samla lystgassutslepp over 35 dagar etter sommargjødsling i 2012 Gylle vår Gylle + NPK 25 20 15 10 5 0 Utan køyring Lett traktor Tung traktor Rivedal et al. 2013
Tap av N 2 O-N tidlig sommer i % av N tilført med NH 4 NO 3 Ikke tatt med: 11 måneder hvor det ikke er målt, N 2 O effekt av andre N-tap % av N tilført 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 År 7 År 9 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 År 7 År 9 IPCC 1% av tilført N Upakket jord Pakket jord
Lag ph : Dårligere plantevekst Auka fare for lystgasstap Kalktilstand i jorda
God utnytting av husdyrgjødsel Nok lager og nok kjørekapasitet til å få spredd gjødsla i tidlig i vektsesongen og under gunstige værforhold Rask nedmolding åker Gunstig spredemåte i eng Ta hensyn til N i husdyrgjødsel ved beregning av øvrig N-gjødsel Foto: NLR
Tips for nedsatt utslipp av lystgass Vent med å spre kunstgjødsel til 14 dager etter spredning av blautgjødsel eller silosaft - spres de samtidig => økt utslipp av lystgass
Bruk av belgvekstar Samler nitrogen selv Ikke utslepp under fiksering av nitrogen
N 2 O utslippshastighet år 2009 og 2010 Økologisk Konvensjonelt Snitt av 5 målepunkt. vintermålinger og måling etter pløying ikke med her. Hvorfor stor forskjell veldig lav NO 3 -konsentrasjon i jorda på øko
Bruk av belgvekstar Pløying av kløverrik eng vår Frysing / tining kan gi utslipp av lystgass om vinteren
God agronomi i grovfôrdyrkinga -Viktig for klima og avling Synnøve Rivedal, Sissel Hansen, Anne-Kristin Løes, Bioforsk Peter Dörsch, UMB
God agronomi i grovfôrdyrkinga -Viktig for klima og avling https://www.slf.dep.no/no/sokeresul tater?query=rivedal Trykk på presentasjon Synnøve Rivedal, Sissel Hansen, Anne-Kristin Løes, Bioforsk Peter Dörsch, UMB