Irja Vormedal i.h.vormedal@sum.uio.no

MENNESKE, MILJØ OG UTVIKLING SUM 1000 Irja Vormedal i.h.vormedal@sum.uio.no

Miljø og utvikling Hva er utvikling? Økonomisk vekst, industrialisering, modernisering Miljøkritikken av utviklingsbegrepet: bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende

Fattigdom og miljø Fattigdom forringer miljøet De som er fattige vil ofte ødelegge miljøet rundt seg for å kunne overleve: de vil hogge ned skoger, kveget deres vil beite for mye på gressmarkene, de vil drive rovdrift på marginal jord, og de vil strømme inn til overfylte byer i økende mengder (Brundtland kommisjonen, 1987) De fattigste rammes hardest av miljøforringelser som forurensning, tap av naturressurser og klimaendringer

Global oppvarming

Konsekvenser av klimaendringene Isbreene smelter Havnivåstigning og uttørking av ferskvannskilder Mer nedbør og mer tørke Ekstreme værforhold: hetebølger, orkaner, stormer, floder, skogsbranner og tørke Økt sykdom/infeksjoner som følge av bakteriespredning Trussel mot økosystemer og biologisk mangfold Utviklingsland rammes hardest av klimaendringer; nødvendiggjør en integrasjon av miljø og utvikling innenfor bistanden (Human Development Report 2007)

(Økonomisk) utvikling som årsak til miljøproblemene Konflikten mellom utvikling og miljø Vestlige, industrialiserte land står for 95% av den historisk akkumulerte forurensningen: Produksjonsforurensning (utslipp av klimagasser, samt andre giftstoffer til luft og vann) og Forbruksforurensing (transport, energiforbruk, søppel etc) Lokale vs Globale miljøproblemer

Miljø eller utvikling? Internasjonale forhandlinger for miljøreguleringer U-land vs. i-land Har u-landenes rett til å forurense for å sikre økonomisk vekst? I hvilken grad kan ny teknologi forene miljø og utvikling? Teknologi som bistand

Forelsningsrekken Innføring i utviklingsteori Energi og (bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant? Bærekraftig utvikling Bistand og miljø Film Darwins Nightmare Biologisk Mangfold i et Nord/Sør perspektiv Klimaendringer og internasjonalt samarbeid Sårbarhet og tilpasning til klimaendringer Fattigdom og etikk Oppsummering Gruppe oppgaver Miljømoral, miljøetikk og sentrale begreper i miljødiskursen Allmenninger, miljøproblemer og økonomiske modeller for løsninger Internasjonal produksjon og handel Den grønne revolusjon Oppsummering

Sentrale utfordringer Viktig å trekke linjer mellom ulike tema/ Forstå sammenhenger mellom menneskelig handling, samfunnsutvikling og naturen/miljøet Vær kritisk og søkende Vurdere empiriske funn mot teorier og modeller Teorier som analytiske verktøy for å forstå

Fronter https://blyant.uio.no Hva er Fronter? Verktøy for nettbasert undervisning Hva bruker vi det til? Informasjon: Forelesningsnotater, beskjeder, lesestoff, lenker, oppgaver Kommunikasjon: Diskusjoner, innleveringer, veiledning Hvordan få tilgang? Ved opptak og betalt semesteravgift (samme brukernavn og passord som ved UiO) Alle viktige beskjeder gis i Fronter

Velkommen til SUM! Sognsveien 68 Min trefftid: Onsdager 13-15 2 egt.

Kontaktpersoner ved SUM Irja Vormedal: kursleder og veileder i.h.vormedal@sum.uio.no Karoline Ehrenclou: kursassistent og veileder k.w.ehrenclou@sum.uio.no Gitte Egenberg: studiekonsulent og administrasjon, Tlf. 22858987 gitte.egenberg@sum.uio.no

MENNESKE, MILJØ OG UTVIKLING SUM 1000 Irja Vormedal i.h.vormedal@sum.uio.no 1 1

Miljø og utvikling Hva er utvikling? Økonomisk vekst, industrialisering, modernisering Miljøkritikken av utviklingsbegrepet: bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten 2 å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Our Common Future, 1987) For det første hva som menes med utvikling er ikke nødvendigvis er helt enkelt eller uproblematisk definert. Tradisjonelt og vanligvis har utviklingsbegrepet vært forstått som ensbetydende med økonomisk vekst, industrialisering og modernisering. Det er denne forståelsen som har dannet grunnlagget for fremveksten og praktiseringen av utviklingshjelpen, og for utviklings forskningen mer generelt. Imidlertid har dette begrepet i de senere årene blitt utfordret fra flere hold. Man snakker i økende grad nå ikke bare om fattigdomsbekjempelse gjennom økonomisk vekst, men også om utikling som et konsept som har som formål å dekke grunnlegende menneskelige behov, som f.eks tilgang til ressurser som vann og fruktbar jord; eller menneskerettigheter som ytringsfrihet og rett til skolegang. I motsetning til den tradisjonelle forståelsen som ser utvikling som en lineær prosess der samfunn går fra et såkalt tradisjonelt til moderne stadium, hevder kritikerne at det ikke nødvendigvis et mål at alt skal moderniseres; at en slik stadietekning i utgangspunktet er både praktisk og ideologisk problematisk, og at målet heller burde være å forbedre levekårene til mennesker og ulike lokalsamfunn på deres egne premisser. Kanskje et av de mest betydningsfulle angrepene mot det tradisjonelle utviklingsbegrepet er den som kom i kjølevannet av miljøbevegelsens kritikk av samfunnsutviklingen fra slutten av 60t og tidlig 70 tallet. Denne miljøkritikken ble for alvor løftet opp på den internasjonale agendaen med utgivelsen av den såkalte Romaklubbens rapport i 1972 Limits to Growth (vekstens grenser), og senere Brundtland rapporten Our common future fra 1987 som ga politisk vekt til begrepet bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling ble definert som utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at 2

Fattigdom og miljø Fattigdom forringer miljøet De som er fattige vil ofte ødelegge miljøet rundt seg for å kunne overleve: de vil hogge ned skoger, kveget deres vil beite for mye på gressmarkene, de vil drive rovdrift på marginal jord, og de vil strømme inn til overfylte byer i økende mengder (Brundtland kommisjonen, 1987) De fattigste rammes hardest av miljøforringelser som forurensning, tap av naturressurser og klimaendringer 3 Helt sentralt for utvikling er fattigdomsbekjempelse. Hva er så koblingen mellom fattigdom og miljø, hvordan på virker disse forholdene hverandre? En utbredt antagelse er at fattigdom forringer miljøet, da spesielt lokalmiljøet og det lokale ressursgrunnlaget som fattige mennesker tar i bruk for å overleve. I Brundtland rapporten heter det at De som er fattige vil ofte ødelegge miljøet rundt seg for å kunne overleve: de vil hogge ned skoger, kveget deres vil beite for mye på gressmarkene, de vil drive rovdrift på marginal jord, og de vil strømme inn til overfylte byer i økende mengder (Brundtland kommisjonen). Fattigdom virker altså svært negativt på miljøet og er ofte årsak til miljøødeleggelser. Derfor har mange argumentert at fattigdomsbekjempelse i seg selv vil bringe positive ringvirkninger for miljøet. Imidlertid har andre hevdet at dette ikke nødvendigvis er tilfelle, og at det finnes eksempler på at fattigdom og miljøproblemer eksisterer side om side uten at det ene nødvendigvis forårsaker det andre. Disse hevder derfor at Brundtland kommisjonens påstand har bidratt til å urettferdig gjøre fattigfolk til miljøsyndere.. Det finnes også en mengde forskning som viser at det er de fattigste som rammes hardest av miljøforringelser, som f.eks tap av biologisk mangfold, forurensing og klimaendringer. Fattige er ofte mer sårbare til miljøødeleggelser fordi mange er avhengige av direkte tilgang til naturressurser som ferskvann, planter og dyr, fruktbar beitemark eller jordsmonn til dyrking osv. for å overleve. Når disse forringes har få økonomiske midlene til å kjøpe slike goder på markedet. Det er også påvist at fattige og marginaliserte grupper i samfunnet er de som rammes hardest forurensning, fordi det som regel er disse som er bosatt områder med høye utslipp av kjemikaler og andre giftstoffer, som man har bevist har påført alvorlige helseskader og i verste tilfelle dødsfall. Dette forekommer ikke bare i fattigere utviklingsland, men også i vesten. Flere amerikanske studier har f.eks dokumentert en sammenheng mellom marginaliserte grupper i samfunnet som fattige og etniske minoriteter, og forurensningsforskylte helseskader. Jeg vil dvele litt ved eksemplet global oppvarming, ikke bare fordi det representerer kanskje menneskehetens største nåværende og fremtidige utfordring, men fordi det så tydelig illustrerer mange viktige koblinger og årsakssammenhenger mellom miljø, utvikling og fattigdomsbekjempelse. 3

Global oppvarming 4 Jorden varmes altså opp av lysbølger fra solen som stråler gjennom atmosfæren. Mesteparten av solens stråler absorberes av først av jorden og sendes deretter tilbake ut i verdensrommet i form av infrarød stråling. Noe av denne infrarøde strålingen fanges av jordens atmosfære som fører til oppvarming. Og dette er vel og bra; uten atmosfærens (dette laget her som ligger rundt jorden) evne til å fange varme hadde det ikke vært levelig på vår planet. Problemet er i midlertidig at CO2 og en rekke andre såkalte drivhusgasser, som slippes ut ved forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass, og som øker gjennom f.eks avskogning (som dere sikkert vet binder planter CO2), øker tykkelsen på atmosfæren som fører til at de infrarøde strålene som fanges i atmosfæren øker, som igjen fører til global oppvarming. Så hva skjer når jorden varmes opp som følge av økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren? 4

Konsekvenser av klimaendringene Isbreene smelter Havnivåstigning og uttørking av ferskvannskilder Mer nedbør og mer tørke Ekstreme værforhold: hetebølger, orkaner, stormer, floder, skogsbranner og tørke Økt sykdom/infeksjoner som følge av bakteriespredning Trussel mot økosystemer og biologisk mangfold Utviklingsland rammes hardest av klimaendringer; nødvendiggjør en integrasjon av miljø og utvikling innenfor bistanden (Human Development Report 2007) 5 Isbreene smelter Som nettopp ble så tydelig illustrert, representerer smelting av isbreer og havnivåstningning en av de mange konsekvensene ved klimaendringer som vil ha fatale effekter for mennesker og utvikling. Havnivåstigning og uttørking av ferskvannskilder Isbreer og snø i høye fjellkjeder er også allerede i ferd med å forsvinne. I Himalaya, hvor slike isbreer er den viktigste ferskvannskilden til millioner av mennesker, vil en uttørking svært alvorlige følger for fattige. Mer nedbør og mer tørke Man vil også se mer nedbør og mer tørke på samme tid. Dette er fordi varmere gjennomsnittstemperaturer trekker fuktighet ut av bakken (som gir tørke i noen områder), samtidig som mer fukt vil i atmosfæren gir mer regn og flod andre steder. Ekstreme værforhold: hetebølger, orkaner, stormer, floder, skogsbranner og tørke Varmere hav produserer flere stormer. Sykloner, f.eks, kan bare dannes når temperaturen i havet er mer enn 26, som har gjort dette til et nærmest tropisk fenomen. Med økende temperaturer i hav vil vi derfor se flere og sterkere sykloner i de regioner som allerede er utsatt, mens muligheten for at også middelhavet vil kunne utvikle sykloner også er tilstede. Vi får i det hele tatt mer ekstreme værforhold som hetebølger og orkaner. Økt sykdom/infeksjoner som følge av bakteriespredning Trussel mot økosystemer og biologisk mangfold Som nevnt innledningsvis eksemplifiserer global oppvarming sammenhengen mellom fattigdom og miljø. Det er helt klart at klimaendringene vil ramme de fattigste hardest. De fattige landenes sårbarhet til global oppvarming skyldes både deres geografiske beliggenhet og deres økonomiske situasjon. Geografisk sett ligger mange av de fattigste landene ligger i områder utsatt for bla økende mangel på ferskvann, havnivåstigning, flom, tørke, jorderosjon m.m. Samtidig mangler disse landene de nødvendige midler for å tilpasse seg endringer i klima. Således er klimaendringer også en manifestasjon på behovet for å institusjonalisere en miljødimensjon innenfor utviklingsagendaen. 5

(Økonomisk) utvikling som årsak til miljøproblemene Konflikten mellom utvikling og miljø Vestlige, industrialiserte land står for 95% av den historisk akkumulerte forurensningen: Produksjonsforurensning (utslipp av klimagasser, samt andre giftstoffer til luft og vann) og Forbruksforurensing (transport, energiforbruk, søppel etc) Lokale vs Globale miljøproblemer 6 Eksemplet med klimaendringer illustrer i kontrast til Brundtland tesen - at de største og globale miljøproblemene i vår tid ikke forsakes av fattigdom, men av økonomisk vekst og industrialisering. Det er bruken av fossil energi for å sikre stadig vekst som er hovedårsak til f.eks klimaproblemet, ikke fattigdom. Derfor oppfatter mange utvikling, altså økonomisk utvikling, og miljø som fundamentalt i konflikt. Det er de vestlige land som står for absolutt størsteparten av den historisk akkumulerte forurensningen (95%). Slik forurensning miljøforringelse kan hovedsakelig forstås som produksjonsforurensning på den ene siden; altså utslipp av drivhus- og gift gasser til luft og vann; og forbrukerforurensning på den andre; altså gjennom bruk av transport og privat energiforbruk, og indirekte gjennom konsum mer generelt. Lokale konsekvenser av utslipp og avfall fra industrien, som forurensning av drikkevann, grunnvann, havområder og jordsmonn ble relativt tidlig påvist, og har blitt gjenstand for relativt omfattende nasjonale reguleringer i de fleste industrialiserte land i etterkrigstiden. I dag er det kanskje de transnasjonale miljøproblemene som representerer den største utfordringen, som f.eks redusert ozonlag og klimaendringer. Disse problemene er vanskeligere å håndtere, nettopp fordi de krever en global løsning, og derfor et felles internasjonalt rammeverk som kan regulere forurensningen. Erfaringen med å forhandle frem internasjonale regelverk mellom stater er blandet. Montreal Protokollen, som regulerer utslipp av stoffer og kjemikaler som bidrar til redusert ozonlag, er så langt relativt sett en suksess historie verdens stater klarte altså å bli enige om forpliktende reguleringer som har vist seg å faktisk bøte på problemet. Man regner altså nå med at ozonlaget blir reddet. Kyoto Protokollen derimot, som regulerer globale utslipp av klimagasser, er kun et miniatyrskritt på veien, og forhandlingene for en avtale som innebærer forpliktelser som faktisk vil hjelpe, står foreløpig og stamper. 6

Miljø eller utvikling? Internasjonale forhandlinger for miljøreguleringer U-land vs. i-land Har u-landenes rett til å forurense for å sikre økonomisk vekst? I hvilken grad kan ny teknologi forene miljø og utvikling? Teknologi som bistand 7 I internasjonale forhandlinger som sådan, ser man ofte hvordan konflikten mellom ønske om økonomisk vekst og utvikling på den ene siden, kommer i konflikt med ønsket om å beskytte miljøet på den andre. De internasjonale forhandlingene for biokonvensjonen, Montreal protokollen og Kyotoprotokollen, blant annet, har vist hvordan U-landene og i-landene ofte splittes i synes på hva som er viktigst. U-landene på sin side hevder at da den historisk akkumulerte forurensingen ligger på i-landenes kappe, og videre at de har krav på den samme økonomiske utvikling (og derfor også rett til å forurense) som i-landene har gjennomgått i etterkrigstiden, kan de ikke ta hensyn til i-landenes ønske om å regulere økonomisk virksomhet som er skadelig for miljøet. I-land, på sin side, peker på konsekvensene av uhemmet industrialisering i u-land for miljøet. Men er det virkelig slik at utvikling altså økonomisk vekst, og miljø ikke går sammen? Det finnes også forskning som hevder at økonomisk vekst og miljøbeskyttelse ikke nødvendigvis eksisterer i fundamental konflikt, altså at det ene går på bekostning av det andre. For det første har det blitt bevist empirisk at visse former for miljøforringelse, som forurensning av luft og drikkevann, avtar ved økende velstand. Samtidig har mange stor tro på ny teknologi og dens evne til å skape vekts uten negative eksternaliteter for miljøet. Eksempelvis har det internasjonale rammeverket for regulering av CFC gasser som førte til redusert ozonlag har vært en suksess nettopp fordi man lykkes i å finne erstatninger og alternative måter å produsere f.eks kjøleskap som ikke virker negativt på ozonlaget. I klimasammenheng hviler håpet på alternative energikilder, altså en overgang fra fossile brensler som olje, kull og gass, til fornybare kilder som sol, vind, hydrogen, bioenergi etc. og ellers teknologi for å fange og lagre CO2 i underjordiske geologiske formasjoner. Det er ikke noe ved økonomisk vekst i seg selv som er skadelig for miljøet, det er midlene som brukes for å nå denne veksten. Gitt et scenario hvor man lykkes i å utvikle og implementere ny teknologi og nye energiformer og erstatte de gamle, som for øvrig krever store investeringer og videre visse, nødvendige rammebetingelsene for implementering av ny teknologi, er utiklings og miljø teoretisk forenelig. Utviklingslandene besitter naturlig nok ikke de samme midlene som i-landene og dermed heller ikke kapasiteten til å foreta store investeringer i forskning og utvikling av ny teknologi. Derfor blir teknologioverføring i økende grad sett på som en viktig del av bistanden, spesielt innenfor internasjonale regimer. 7

Forelsningsrekken Innføring i utviklingsteori Energi og (bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant? Bærekraftig utvikling Bistand og miljø Film Darwins Nightmare Biologisk Mangfold i et Nord/Sør perspektiv Klimaendringer og internasjonalt samarbeid Sårbarhet og tilpasning til klimaendringer Fattigdom og etikk Oppsummering Gruppe oppgaver Miljømoral, miljøetikk og sentrale begreper i miljødiskursen Allmenninger, miljøproblemer og økonomiske modeller for løsninger Internasjonal produksjon og handel Den grønne revolusjon Oppsummering 8 Denne forelesningsrekken dekker store deler av pensum, men ikke alt. Samtidig dekker den også mer enn pensum. Alt som foreleses regnes som pensum og inngår i eksamensgrunnlaget. Det er derfor viktig at dere kommer på forelesningene! 8

Sentrale utfordringer Viktig å trekke linjer mellom ulike tema/ Forstå sammenhenger mellom menneskelig handling, samfunnsutvikling og naturen/miljøet Vær kritisk og søkende Vurdere empiriske funn mot teorier og modeller Teorier som analytiske verktøy for å forstå verden 9 9

https://blyant.uio.no Fronter Hva er Fronter? Verktøy for nettbasert undervisning Hva bruker vi det til? Informasjon: Forelesningsnotater, beskjeder, lesestoff, lenker, oppgaver Kommunikasjon: Diskusjoner, innleveringer, veiledning Hvordan få tilgang? Ved opptak og betalt semesteravgift (samme brukernavn og passord som ved UiO) Alle viktige beskjeder gis i Fronter 10 10

Velkommen til SUM! Sognsveien 68 Min trefftid: Onsdager 13-15 2 egt. 11 11

Kontaktpersoner ved SUM Irja Vormedal: kursleder og veileder i.h.vormedal@sum.uio.no Karoline Ehrenclou: kursassistent og veileder k.w.ehrenclou@sum.uio.no Gitte Egenberg: studiekonsulent og administrasjon, Tlf. 22858987 gitte.egenberg@sum.uio.no 12 12

Pulse para añadir un título Pulse para añadir un esquema 13 13