PREPOSISJONER OG UTTRYKK FOR TID S N O R R E K A R K K O N E N S V E N S S O N www.snorreks.com
PREPOSISJONER BRUKT TIL TIDSUTTRYKK Hovedsakelig til tidsuttrykk: før, innen, om, siden Som også brukes til å uttrykke sted: etter, fra, gjennom, i, mellom, mot, omkring, over, på, til, under, ved
PREPOSISJONEN I OG TID Vi bruker i når vi snakker om en tidsenhet som nettopp har slutta eller som begynner svært snart. i dag i natt i kveld i går Substantivet er vanligvis ubestemt, men noen har bestemt form (festdager) i jula i påsken/i påska i helga Preposisjonen i brukes også når man snakker om en tidsperiode. i middelalderen i den siste uka i november Noen ganger kan den sløyfes (i) neste uke (i) forrige måned
PREPOSISJONEN TIL OG TID Om nærmeste framtid (uke, årstider, festdager, år), som et sted man skal til til uka til sommeren til jul til neste år Ulik bruk av bestemt og ubestemt form Preposisjonen i i jula/julen i påska/ påsken i sommer i høst Preposisjonen til til jul, til jula/julen til påske, til påska/ påsken til sommeren til høsten
PREPOSISJONEN TIL OG TID til brukes også i betydningen fram til sammen med måned, dag eller klokkeslett Du må bli ferdig til august. Vi må vente til fredag. Møtet varer til klokka to.
PREPOSISJONEN PÅ OG TID Ved ukedager på mandag på lørdager/lørdagene På brukes med tid på døgnet med adverb midt på natta tidlig på morgenen seint på høsten På brukes ved klokkeslett. kvart på fem
PREPOSISJONEN PÅ OG TID På brukes om begrenset tidsperiode, ofte i forbindelse med nektelse eller når handlingen i setningen blir fullført. Substantiv i ubestemt form Han lærte seg arabisk på tre år. Det klarer jeg ikke på en dag. Her kan man også bruke i løpet av
PREPOSISJONEN OVER OG TID Over brukes om klokkeslett kvart over seks ti over halv tre Seks over halv ni It's time BY huangjiahui CC Flickr.jpg
PREPOSISJONEN UNDER OG TID Under brukes når man snakker om en tidsperiode som situasjon eller hendelse. Etter preposisjonene er det bestemt form Vi flyktet under revolusjonen. Den beste tiden å planlegge en ny bok på, er under oppvasken. (A. Christie) Under krigen mellom Russland og Georgia ble angrep på nettsider et stadig mer utbredt våpen [..] (aftenposten.no)
PREPOSISJONEN OM OG TID Når man snakker generelt om tider på døgnet og om årstider bruker vi om (ikke knyttet til taletidspunktet). Det er bestemt form. om morgenen om sommeren Flaggermusinteresserte i Norge har lenge undret seg over hvor norske dvergflaggermus gjør av seg om vinteren. (zoologi.no) Det pleier å være kaldt ute om kvelden. Preposisjonen om brukes også i betydningen etter. Det brukes om framtid Jeg er der om fire timer : I ll be there in four hours.
PREPOSISJONEN FOR.. SIDEN OG TID For.. siden For ti år siden var det ingen som surfet på Internett, e-post var svært uvanlig, mobiltelefonen lite utbredt og SMS-meldinger forekom ikke. (digi.no, 8.8.2005.)
FØR OG SIDEN Før brukes hvis man snakker om noe knyttet til et annet tidspunkt enn taleøyeblikket. Kom før jul. Siden brukes om tidspunkt hvor noe begynner Jeg har vært singel siden første september.
OVERSIKT fortid nåtid framtid i går i dag i morgen i forgårs i overmorgen i morges nå om morgenen i morgen tidlig i kveld i kveld i kveld i går kveld i morgen kveld i natt i natt i natt (i) forrige uke (i) denne uka/uken (i) neste uke på fredag (i dag) på fredag i fjor i år til neste år i forfjor om to år
OVERSIKT - ÅRSTIDER fortid nåtid framtid i sommer/i somres i sommer til sommeren i høst/i høstes i høst til høsten i vinter i vinter til vinteren i vår/i våres i vår til våren
ÅRSTID UTEN PREPOSISJON Når man snakker om årstid som ikke er knyttet til taleøyeblikket, brukes bestemt form og det er ikke preposisjon Krigen i Europa slutta våren 1945. Da den tyske forbundspresidenten Gustav Heinemann åpnet de olympiske lekene i München sommeren 1972 var hensikten å vise verden et nytt og sympatisk tysklandsbilde. (folkevett.no) Høsten 2015 tas det opp studenter til norskstudier. Vinteren etter at du har betalt tilbake lånet, kan vi dra til Italia.
MÅNEDER Ved månedsnavn bruker man i.
HØYTIDSDAGER Hvis høytidsdagene varer flere dager brukes i og bestemt form, men hvis de varer bare en dag, brukes på. Også til brukes om framtid. Fortid i jula/julen i påska/påsken på syttendemai på sankthans Framtid i jula/julen, til jul, til jula/julen i påska/påsken, til påske, til påska /påsken på syttendemai, til syttendemai på sankthans, til sankthans Hvis man snakker om en festdag uten tilknytning til taleøyeblikket brukes ikke preposisjon: Hvor var du jula 1978? Påsken 2003 var det fint skiføre.
UKEDAGER Med ukedager brukes på #83 Represent a TV Show or Film (movie) in your image BY Trevor King CC Flickr
NÅR IKKE TALEØYEBLIKKET ER UTGANGSPUNKT Ikke om, men etter: Først hørtes det ut som en snøskuter, men etter en stund forsto vi at det var ulvehyl, ja et helt kor! (blogg.nrk.no) før Et Sea King redningshelikopter fra Ørland flystasjon reddet de to ut like før klokka 18. (vg.no) siden Dagens konge tilhører fyrsteslekten Glücksburg, som har regjert Norge siden 1905. (kongehuset.no)
GENERELL TIDSANGIVELSE om morgenen om formiddagen om dagen om ettermiddagen om kvelden om natta om sommeren på lørdager/lørdagene Det regner lite om sommeren.
ANGIVELSE AV TIDSPERIODER Generelt uten preposisjon eller med i: Jeg har prøvd å få den opp i to timer. Hva gjør du hvis bruden din har en uke igjen å leve? Snorre skravler hele tida. Marte skriver på norsk hver dag. Ved begrenset tidsrom, som det er viktig for taleren å framheve. Gjerne ved nektelse og ved fullført handling. Her kan også i løpet av brukes. Tenk hvis det ikke blir noen fly her i Europa på to år, da må de jo begynne med noe annet. (topp.no) Jeg har ikke sett ham en eneste gang på tre måneder.
KLOKKETIDER Ved hel og halv brukes ikke preposisjon Jeg står opp klokka halv sju. Han tok fram ginen klokka elleve. kvart på fem ti på to fem på halv tre ti på halv sju kvart over seks ti over halv tre Toget går sytten femtini.