Side 1 av 23 Vårt saksnummer: 12136
BEFARINGSRAPPORT... Oppdragsgiver: Andreas Vik Hasselbakken 13 A 1359 Eiksmarka Vårt saksnummer: 12136 Antall sider: 23 Skadenummer: Privat takst Overtagelsesdato: 2015 Oppdrag mottatt dato: 12.02.2016 Skadedato: - Besiktiget dato: 07.02.2016 Tilstede ved befaring: Eier og undertegnede Gnr / bnr / kommune: 34/162-219 Bygningstype: Enebolig Kjøper: Andreas Vik Byggeår: 1957 ombygget 2012-2015 Selger: Morten Møller Warmedal Skadetype: Div. forhold Megler: Dnb Eiendom Besiktiget av: Øyvind Solberg Side 2 av 23
Bakgrunn: Kjøper av Hasselbakken 13 A, har etter overtakelse bedt om hjelp i forbindelse med feil / skader som er avdekket i boligen. Dette dreier seg om følgende forhold: 1. Fuktskade i saltak pga kondensproblemer 2. Feil oppbygning av kompakt-tak over nytt tilbygg 3. Manglende dampsperre i yttervegger og etasjeskiller mot kaldt loft 4. Manglende ny isolasjon i yttervegger 5. Manglende lufting av kledning 6. Div. feil på baderom i kjeller 7. Manglende lufting av avløpsrør 8. Div feil på andre våtrom 9. Div. andre feil Undertegnede har gjort følgende vurderinger ut fra overnevnte punkter. Vurdering av skadeomfanget og årsak Utbedringsmetode Kalkulasjon og kostnadsberegning Mandat: Undertegnede takstmann har fått i oppdrag å besiktige de påpekte forhold, beskrive og kalkulere disse. Mottatt dokumentasjon: Salgsoppgave Verdi og lånetakst datert 05.06.2015 Egenerklæringsskjema datert 17.06.2015 Tilbud fra Augestad Tak og Fasade AS datert 25.01.2016 Skaderapport fra NCL v/magne Kronstad datert 08.02.2016 Takstrapport fra Solheim Taksering datert 26.01.2016 Takstrapport fra Ormsund Consult AS datert 10.02.2016 Side 3 av 23
Konklusjon: Saltak Ved ombyggingen av boligen har opprinnelig lufting av kaldtloftet via ventiler i gavel og fra gesimser, blitt tettet igjen. Ny isolasjon i nytt utbygg ved stue, samt kompakt-taket over kjøkken er lagt uten lufting. Dette har medført fuktskader i undertak. Ved en slik ombygging, vil en faglig vurdering være å etablere dampåpent undertak, slik at luftingen av kaldtloftet kunne fjernes, uten konsekvens for fukt. At man har bygget om gavelvegg mot nabo til brannvegg, uten mulighet for lufteventiler, gjør at man må velge en annen type utlufting av loftet. Eldre isolasjon i yttervegger I etasjeskiller mot loft, samt i alle andre rom enn stue og kjøkken, ble det registrert at det ikke er lagt ny isolasjon, men gammel glassvatt er beholdt. Opprinnelig veggkonstruksjon er bindingsverk med glassvatt og utvendig trepanel, hvor man har lagt ny vindtetting, lekter og ny panel utenpå. Dette samsvarer ikke med opplysningene i salgsdokumentene, om «ny isolasjon». Man kunne også se at det nye panelkledningen ikke er utført med en luftespalte ned mot vannbrettet, eller tilfredstillende lufting mot gesims. Tilbygg kjøkken Kompakt-taket over kjøkken er bygget med organiske materialer mellom dampsperre og takmembran. Dette vil på sikt råtne og gi fuktproblemer. Denne løsningen må bygges om. De pussede utvendige overflatene er bygget opp av isolert bindingsverk, trefiberplater med direktefestet isolasjon som er pusset. Dette er en uluftet konstruksjon med ett-trinnstetting, som Sintef kun anbefaler om man monterer en fuktbestandig veggplate bak den utvendige isolasjonen. Dette er ikke gjort her, og man vil få fuktproblemer i veggen. Løsningen mot takrenne og utløpet for takvann, var ufagmessig utført, og vil medføre fuktskader i veggkonstruksjonen. Overgangen vegg/takkonstruksjon er ikke tilfredstillende tettet med dampsperre innvendig og vindtetting utvendig. Her blåser varm fuktig inneluft ut i gesims over inngangspartiet. Disse feilene gjør at tilbygget i praksis må rives inn til konstruksjonen, og bygges opp på nytt med riktig utførelse av damp- og vindtetting, og riktig oppbygging av tak og yttervegger. Gipshimlingen må skiftes pga fuktskader fra kondens i konstruksjonen. Drenering Manglende rist i takrenner har medført at løv tilstopper drensrør. Dette må ettermonteres. Det anbefales å spyle opp rørene, med etterfølgende kamerainspeksjon, for å kontrollere hvor vannet føres. Hvis rørene ikke kan spyles opp, må det graves opp, og røret legges om. Kjellervinduer Vindusbeslagene er laget uten oppkant, og med motfall vil vann kunne ledes inn i veggkonstruksjonen. Side 4 av 23
Dampsperre Yttervegger og himlinger mot kaldtloftet ser ikke ut til å være bygget opp med ny dampserre. Dette gjelder alle rom utenom stue og kjøkken, som har nyere vegger. Yttervegger er bygget om med 7cm isolert bindingsverk på innside. Opprinnelig panel og yttervegg er beholdt. En slik ombygging gjør at man trekker kondenspunktet lenger inn i veggkonstruksjonen. Når man da ikke monterer dampsperre, vil veggen være mere utsatt for kondensskader enn den opprinnelig var. Denne utførelsen gir inntrykk av svært lite bygningsteknisk kompetanse hos ansvarlig utførende. Dampserren i stuen var ikke avsluttet riktig inn mot kjøkken, og heller ikke klemt. Usikkert om det faktisk er klemte skjøter på dampsperren i stuehimlingen mot kaldtloftet. Det ble registrert fukt fra kondensvann i himling både i gang og kjøkken. Downlight Det var i de fleste av rommene utenom på kjøkken montert for lave downlightskasser. Dette har medført brunsvidd plastikk over disse. Brunsvidd plast i kassene over downlights var synlige, så disse downlights bør pga brannfaren ikke brukes, før forholdene er utbedret. Å montere downlights slik, vil være en ufagmessig utførelse. Ansvarlig installatørs interne kontrollsystem burde avdekket dette ifbm sluttkontroll og utarbeidelse av samsvarserklæring. Her må det monteres lavtbyggende downlights. Bad i kjeller Dette baderommet hadde flere ufagmessige og utette løsninger i membransjiktet, som jordingskabel ført underklemring, feil utførelse av veggbokser til dusjen, ikke heft på fiberbånd i overgangen gulv/vegg. Samt at innebygget toalettsisterne ikke var forskriftsmesig sikret med overløp for lekkasjevann. Baderommet tilfredstiller ikke forskriftskravet om at «bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt.» På bakgrunn av disse feilene anbefales det at det etableres et nytt sammenhengende tett membransjikt på dette rommet. Det er angitt i egenerklæringen, at våtrom er bygget av faglærte, men utførelsen tyder ikke på dette, og kjøper opplyser at han har fått informasjon om at badet er bygget som egeninnsats. Vaskerom og hybelbad Disse rommene hadde også en løsning med jordingskabel ført ned mellom sluk og klemring. Dette må utbedres, da rommene ikke tilfredstiller forskriftskravet om at «bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt.» Det er ikke tilfredstillende ventilasjon fra disse rommene, da det er montert feil veggventiler. Dette medfører at det kondenserer i ventilasjonskanalene. Jording slukrister Jordnig av slukrister på badene i hovedetasjen var også utført ufagmessig. Det anbefales å montere ny jordingsmuffe på hovedavløpet, slik at jordingskabel til slukristene på alle våtrom kan fjernes. Lufting av avløp Det kunne ikke registreres lufting av avløp eller Durgo-ventiler. Kjøper har fått installert to slike, men problemene med luftingen av avløpet har ikke blitt tilfredstillende. Det anbefales derfor å etablere lufting over tak. Side 5 av 23
Intervaller for vedlikehold og utskiftninger av bygningsdeler: FORVENTET LEVETID TAK Forventet tid for omlegging av tak med betongstein er 30 60 år i følge NBI 700.320 FORVENTET LEVETID OG OPPBYGGING AV BAD Forventet levetid for bad bygget på denne tiden anslås til å være fra 15-25 år, avhengig av bruk, belastning og oppbygging. Gjeldende byggeforskrifter: BAD Undertegnede har lagt inn i rapporten TEK10 sine krav til baderom og sanitæranlegg, da dette er en normal referanse for god håndverksmessig og faglig utførelse, når badene ble bygget i 2012: 13-20.Våtrom og rom med vanninstallasjoner Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. Følgende skal minst være oppfylt: Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet. Side 6 av 23
Opplysninger gitt i salgsdokumentasjon: Følgende er opplyst i salgsdokumentasjonen som omtaler de berørte områdene: Det er holdt en Verdi- og lånetakst på eiendommen datert 05.06.2015 Byggår bolig: 1957 ombygget 2012-2015 Markedsvurdering «Boligen er redesignet, tilbygget/ombygget og totalrehabilitert/oppgradert i samarbeide med arkitekt Tim Resen i perioden 2012-2015» Takkonstruksjoner Saltak tekket med taksteinstekking (flate takstein). Flat takkonstruksjon med membrantekking over kjøkken/spisekjøkken. Ny taktekking og nye takrenner og snøfangere både mot øst og vest. Bygning, generelt u-etasje/garasje Ny fuktsikring/utvendig isolering på yttervegger. Ny taktekking og takrenner til drenert avløp. Dreneringsrenne med avløp foran dobbeltgarasjen. Egenerklæringsskjema Prospekt Eiendommen fra A-Å Teknisk:.Nye tre-lags vinduer i alle rom, inkludert i skyvedører mot terrasse, med u-verdi bedre enn 1,0. Ny isolasjon. Ny fasadebekledning, nye takstein, snøfangere og takrenner og avløp. Side 7 av 23
Beskrivelse: Ny eier oppdaget i januar 2016, at det rant vann ned fra downlights i gangen. Dette ble av flere takstmenn konkludert i å komme av kondensering i takkonstruksjonen, særlig i overgangen saltak/flatt tak. Gipshimlingen på kjøkkenet ser i overgangen mellom saltak/flatt tak, også ut til å være fuktskadet. På loftet var det synlige fukt- og rennemerker i dette området etter kondensering. Dampsperren som var lagt i etasjeskiller over stuen, var ikke klemt eller tilsluttet dampsperren som var lagt i kompakt-taket over kjøkkenet. Dette kan forklare hvorfor det har blitt såpass store mengder isdannelse/kondens i dette området. I skråtakene mot gesims, var undertaket av rupanel fullt av svertesopp og mugg De var fuktige og hadde isdannelser. Dette kommer primært av manglende lufting av undertaket ved gesims, og at kaldtloftet ikke hadde lufteventiler i gavler. Manglende dampsperre i etasjeskiller, vil også være en vesentlig årsak til omfanget av fuktskader her. Side 8 av 23
Undertegnedes vurdering er at undertaket må skiftes ut de nederste meterne mot gesims. Huset har opprinnelig lufting av kaldtloftet via ventiler i begge gavler. Disse var ved rehabilitering av bygget kledd igjen. Opprinnelig hadde huset også lufting via gesimsløsninger. Disse ble fjernet ved ombyggingen. Mot tilliggende nabohus, er gavelveggen kledd igjen med gips, og ser ut til å være bygget som et brannskille. Dette gjør at man ikke kan reetablere lufting her. Saltaket var bygget opp med damptett undertak av asfaltpapp, og må derfor ha tilstrekkelig lufting på kaldtloft, via gesims og lufting i møne eller gavler, for å unngå kondensskader. Siden det er vanskelig å få til en god fungerende gjennomlufting av kaldtloftet, bør saltaket bygges om til en konstruksjon med dampåpent undertak hele veien. Løsningen som er valgt her, vitner om manglende fagkunnskap til grunnleggende oppbygging av takkonstruksjoner. Bilde viser huset, før ombyggingen. Ved ombygging av huset, er gesimser fjernet, det er etablert brannvegg i gavel, og det er etablert et flatt tak inn mot saltaket. Disse faktorene gjør at en faglig vurdering for ombyggingen av boligen, ville vært å bygge saltaket med dampåpent undertak, der lufting av loftet ikke ville være nødvendig. Side 9 av 23
Det er opplyst i prospektet om «.Nye tre-lags vinduer i alle rom, inkludert i skyvedører mot terrasse, med u-verdi bedre enn 1,0. Ny isolasjon. Ny fasadebekledning, nye takstein» I etasjeskiller mot loft, ble det registrert at det i midten av bygget, over stuen er lagt inn ny isolasjon, mens det på sidene var eldre glassvatt. Arealet der gulvbord må åpnes og isolasjonen skiftes ut, er ca 75m2. Yttervegger i stue og kjøkken er nyetablerte, med ny isolasjon og dampsperre. Dette var synlig i veggventil i stuen. Ved kontroll av yttervegger alle de andre rommene, ble det på de stedene med adkomst registrert at de opprinnelige ytterveggene var beholdt, dvs. utv. kledning, bindingsverk isolert med glassvatt, og innvendig panel. Disse veggene var bygget ut på utsiden med ny vindsperre, lekter og kledning. Innvendig var veggene bygget inn med 70mm bindingsverk, isolert med ny mineralull. Det var ingen synlig ny dampsperre på disse veggene. Side 10 av 23
De ytterveggene dette gjelder er avmerket på planskisse til høyre, og er ca 85m2. Pga badenes plassering mot yttervegger, og at alle yttervegger er innforet med bindingsverk innenfor panelte flater, vil den beste løsningen være å åpne ytterveggene fra utsiden, og skifte isolasjonen utenfra. Veggene må i tillegg åpnes innenfra, for å montere dampsperre. Ytterkledningen er montert med luftespalte mot opprinnelig kledning, men det er ikke etablert spalte for luft inn i nedkant av kledningen. Panelen er montert helt nedtil vannbordet. Avslutningen av kledningen mot gesimsbeslagene, ser heller ikke ut til å være etablert med utlufting. Det nye tilbygget over kjøkkenet, er bygget som et kompakttak. Taket er ca 32m2 stort. Side 11 av 23
Taket er her bygget som prinsippskissen nedenfor viser, men dampsperren er montert under trefiberplaten. Dette vil medføre fuktskader på denne, særlig når man som her har luftlekkasjer opp i takkonstruksjonen. Bildet er tatt fra et hull i downligtskasse nedenfra. Dampsperren fra stuen var avsluttet løst over himling inn over kjøkkenet. Den var ikke tilsluttet dampsperren som var lagt i kompakttaket over kjøkken. Sintef/byggforsk skriver ang. en slik oppbygning i byggdetaljblad 725.118. at Plassbygde kompakte tak må ikke inneholde tre eller andre organiske materialer i isolasjonssjiktet mellom dampsperra og takbelegget. Slike materialer kan skades og brytes ned av kondens eller innebygd fukt i isolasjonssjiktet. Skissen til høyre viser anbefalt oppbygning av slike tak, med dampsperren over undertaket. Tilbygget har noen ufagmessige løsninger, som at utløpet er skjøtet inne i veggkonstruksjonen. Ved tilstopping av løv i nedløpet, (det var ikke montert løvrist i taksluket), vil vann fra taket kunne renne ned i veggkonstruksjonen. Veggen må kontrolleres for fukt, og må åpnes opp i sin helhet, grunnet punktet nedenfor. I overgangen mellom tilbygg og eks. bygg, var det ikke etablert tetting i fasaden. Her trekker vannet rett inn i veggkonstruksjonen. Side 12 av 23
Tilbygget hadde deler av yttervegger som var bygget opp av bindingsverk, med utvendig isolasjon og tynnpuss. Denne konstruksjonen var bygget som en uluftet konstruksjon, som skissen til høyre viser. Men Sintef skriver i detaljblad 542.303, at en slik løsning, med ett trinns tetting, uten lufting, kun kan anbefales om man har en fuktbestandig bygningsplate bak den utv. isolasjonen. På dette tilbygget ser det ut til at man kun har lagt en trefiberplate, som ikke er fuktbestandig, bak isolasjonen. Siden det ikke er montert fuktbestandig veggplate bak den utvendige isolasjonen, vil man vil få fuktproblemer i veggen. Tilbygget hadde enkelte steder med stor varmegjennomgang. Feltet med fasadeplater ved terrassedøren var ett sted. Her er det ikke lagt en utvendig tilleggsisolering, som på de pussede flatene, men kun en 10cm bindingsverksvegg. Dette må økes til 20cm, som de andre veggene på tilbygget har. Side 13 av 23
Bak fasadeplaten kunne man se at det heller ikke var montert noen vindsperre, kun en trefiberplate. Beslaget var montert utenpå lektene, og vil ikke avlede vann som kommer inn bak fasadeplatene. Løsningene vitner om svært lite fagkunnskap hos utførende håndverker. Takløsningen over inngangspartiet, er løst med å trekke takkonstruksjonen over kjøkkenet lenger ut. Fra både innsiden og utsiden, ser det ut som det ikke er en god nok tetting, hverken med dampsperren eller vindsperren. Det er noe isolasjon i fakket rett over vinduene, men dette stopper ikke trekk og varmelekkasje. Undersøkelse med termokamera viser at det i denne overgangen er et stort varmetap, og at fuktig varm inneluft presses ut gjennom takkonstruksjonen. Dette kan på sikt medføre kondensering i gesims over inngangspartiet. Overgangene må kompletteres med isolasjon, dampsperre og vindsperre. Tilbygget må i praksis rives til konstruksjonen, og bygges opp på nytt. Ved undersøkelse av taknedløp med slangekamera, kunne man se at overvann fra taket føres i drensrør, men det var ikke mulig å se utløpet fra disse, eller hvor takvannet føres. Dette pga at drensrørene flere steder var delvis tettet av løv. Manglende rist i takrenne medfører dette. Dette må ettermonteres. Det anbefales å spyle opp rørene, med etterfølgende kamerainspeksjon, for å kontrollere hvor vannet føres. Side 14 av 23
Grunnmuren var utvendig fuktsikret med isolerende drensplater, fiberduk for å skille massene, og en knotteplast. Det er seks stk kjellervinduer i huset, der det er etablert en lysgrav med vindusbeslag nederst. Disse beslagene er laget uten oppkant på sidene. Dette er en uheldig løsning, særlig når beslagene er montert vannrett, og delvis fall inn mot vinduene. Det ble undersøkt om det var montert dampsperre i himlinger mot kaldt loft. I stuen var det montert dampsperre, men denne ser ikke ut til å ha klemte skjøter. På kjøkkenet var dampsperren montert på feil side i kompaktkonstruksjonen, vist som blå strek. Det ble ikke registrert dampsperre i soverom og bad på begge sider av huset, som skissen til høyre viser. Gipshimling i gangen var brun av fukt, pga kondensvann som her rent ned fra takkonstruksjonen. Gipshimligen på kjøkkenet hadde preg av å vært fuktig i overgangen mellom saltak og kompakttak. Denne fukten kommer av kondensering i konstruksjonen, ikke utvendig lekkasje. Løsningen tilsier at kondensproblemene har oppstått med en gang ombyggingen fant sted. Side 15 av 23
I himlingene under kaldtloftet, var det montert 5cm downlightskasser i nedlektingen, for å unngå å legge de oppe i isolasjonen. Dette er en god løsning, men man må da bruke lavtbyggende downlights. Her var det brukt vanlige 240v downlights, som krever 10-12cm luft over for å tilfredstille krav til avstand mot brannbart materiale. Her var avstandsbøylene flere steder tatt av eller bøyd nedover for å få plass. Sluttkontroll av anlegget, burde ved utfylling av samsvarserklæringen avdekket dette. Brunsvidd plast i kassene over downlights var synlige, så disse downlights bør pga brannfaren ikke brukes, før forholdene er utbedret. Antall downlights er til sammen 37 stk. I hybel i kjeller ble det heller ikke funnet dampserre i yttervegger som er over terreng, mot gårdsplassen. Opprinnelig grunnmur var lektet inn med 7cm isolert bindingsverk, uten damsperre. Dette gjelder ytterveggene mot det frie, som avmerket på planskisse. Side 16 av 23
De to store terrassedørene i stuen, ut mot platting, oppleves av ny eier som skjeve. Ved måling, ble det registrert at disse var montert 2-2,5cm ute av lodd. Dette er en ufagmessig utførelse. Baderommet i kjeller er ca 3m2 stort, og inneholder toalett, servant og dusj. Det var ikke lekkasjesikret innbygningssisterne i vegg, med overløp for lekkasjevann. Dette må gjøres. Ved undersøkelse av sluket, kunne man se at jordingskabel til slukristen var lagt under klemringen, sammen med slukmansjetten. Det var derfor en glippe mellom sluket og klemringen. Konsekvens vil være at fuktighet trekker opp i veggene. Side 17 av 23
Veggboksene til dusjen var ikke komplettert med forlengere og mansjetter. Det var kun montert en mansjett som ikke tettet mot veggjennomføringen. Dette tyder på lite fagkunnskap om membransjikt. Fiberforsterkningen i overgangen gulv/vegg, var ikke lagt montert i våt membran, og hadde derfor ingen heft til gipsplaten. Usikker tilstand på denne bak flislagte flater. På vaskerommet var det valgt samme løsning med jordingskabel ført ned mellom sluk og klemring. Utett løsning. På badet i hybelen var det også valgt samme løsning med jordingskabel ført ned mellom sluk og klemring. Utett løsning, som vil medføre at fuktighet trekker ut i betongen, og opp i vegger. På disse slukene må det utføres en lokal reparasjon, der slukmansjett tilsluttes sluket med en vanntett løsning, og jordingskabelen fjernes. Det er på dette badet registrert sølvkre, som trives i fuktige omgivelser. Side 18 av 23
På badene i hovedetasjen var jordingskabelen ført korrekt inn over membranen, men disse slukene har ingen tapp for festing av kabelsko. Her var ledningen kun surret rundt risten. Ufagmessig løsning. Ny eier opplever problemer med lufting av avløpsrørene i boligen. Det ble ikke funnet noen lufting over tak, og heller ingen Durgo-ventil som er tilgjengelig. Rørlegger har på kjøpers regning montert Durgo-ventil på kjøkken og vaskerom, uten at dette har løst problemene tilfredstillende. Det anbefales derfor å føre et lufterør over tak ifbm omleggingen av taket. Det er naturlig å føre dette opp fra bad i kjeller der toalettsisternen må avdekkes alllikevel, og veggen åpnes. Man må for å unngå store utbedringer på badegulvene, etablere jordingsmuffe på hovedavløpsledningen i kjeller. Denne må lokaliseres, og man må pigge opp og skjøte inn muffen. Gjestebadet i 1.etg var ikke ferdigstilt med overløp fra toalettsisternen. Dette må sluttføres. Vaskerom i kjeller hadde naturlig avtrekk, og bad i hybel hadde avtrekksvifte, med langt kanalstrekk til veggventil. Disse klaffeventilene må skiftes for å få tilfredstillende avtrekk fra disse våtrommene. Side 19 av 23
Utbedring/utbedringskostnader: Kalkyle for Hasselbakken 13 A Beskrivelse antall enh à pris materialer arbeid sum YTTERTAK Stillase rundt huset, inkl montering og leie 1 rs 35 000 - - 35 000 De- og remontere takrenner og forkantbeslag 23 lm 215-4 945 4 945 De- og remontere nedløp og bend 18 lm 180-3 240 3 240 De- og remontere pipebeslag, snøfangere, stigtrinn 1 rs - - 9 000 9 000 De- og remontering av takstein 145 m2 275-39 875 39 875 Rive kantbeslag og forkantbord 1 rs - - 2 800 2 800 Rive sløyfer, lekter og undertakspapp 145 m2 72-10 440 10 440 Rive fuktskadet rupanel 90 m2 115-10 350 10 350 Montere ny rupanel 90 m2 280 10 800 14 400 25 200 Montere nytt diffusjonåpent undertak 145 m2 150 12 250 17 500 29 750 Montere nye sløyfer, sløyfeband og lekter 145 m2 175 - - 25 375 Nye takrennekroker med lufting 23 lm 118 - - 2 714 Montere nye bordtaksbeslag 23 lm 110 - - 2 530 Montere nye gesimsbeslag 32 lm 205 - - 6 560 Avfallshåndtering, deponi 1 rs - - - 18 000 UTV. ISOLASJON Rive hjørnekasser og vindusbelistning 12 stk 450 - - 6 000 De- og remontere veggventiler og overgangsbeslag 1 rs - - - 2 000 Rive utvendig panel, lekter og vindtetting 83 m2 250 - - 20 750 Rive eks. utv. panel 83 m2 200 - - 16 600 Fjerne glassvatt 83 m2 120 - - 9 960 Montere ny mineralull 83 m2 170 - - 14 110 Montere ny vindtetting, inkl tetting mot vinduer og åpninger 83 m2 250 - - 20 750 Montere vannbrett og beslag i nedkant av panel 28 lm 350 - - 9 800 Montere ny kledning ferdig grunnet og lekter 83 m2 930 - - 77 190 Montere ny belistning rundt vinduer, åpninger og hjørnekasser 12 stk 1 800 - - 21 600 Beise huset utvendig 1 rs - - - 30 000 Avfallshåndtering, deponi 1 rs - - - 20 000 BESLAG KJELLERVINDUER Skifte beslag, inkl slisse og fuge inn oppkanter 6 stk 1 800 - - 10 800 DRENSRØR Montere løvrister, spyle drensrør og kamerakontroll (est.pris) 1 rs - - - 8 500 TILBYGG TAK Demontere gesimsbeslag 17 lm - - 2 000 2 000 Fjerne membran, isolasjon, dampsperre og undertak 32 m2 - - 19 199 19 199 Montere nytt undertak, dampsperre, isolasjon og membran 32 m2-31 454 29 018 60 472 Remontere og komplettere gesimsbesalg 17 lm - - 2 750 2 750 Avfallshåndtering, deponi 1 rs - - - 8 000 TILBYGG YTTERVEGGER Rive spiltthimling og listverk overgang vegg/tak 1 rs - - - 2 000 Rive puss, isolasjon og trefiberplater 18 m2 280 - - 5 040 Komplettere overgang vegg/tak med vindsperre 1 rs - - - 3 500 Montere fuktbestandige plater og isolasjon, gj.farget tynnpuss 1 rs 47 000 - - 47 000 Side 20 av 23
Montere ny splitthimling og belistning overgang vegg/tak 1 rs - - - 8 200 Avfallshåndtering, deponi 1 rs - - - 6 000 SKIFTE ISOLASJON I ETASJESKILLER MOT LOFT Rive gulvbord 72 m2 137 - - 9 864 Fjerne gammel glassvatt 72 m2 120 - - 8 640 Montere ny 200mm isolasjon 72 m2 170 - - 12 240 Montere nytt gulv 72 m2 427 - - 30 744 Avfallshåndtering, deponi 1 rs - - - 12 000 DAMPSPERRE MOT KALDT LOFT 7 ROM Rive gipshimlinger og lekter 72 m2 220 - - 15 840 Montere dampserre, klemt i overganger og skjøter 72 m2 100 - - 7 200 Montere lekter og gips 72 m2 350 - - 25 200 Sparkle og male gipshimling 72 m2 250 - - 18 000 Avfallshåndtering, deponi 1 rs - - - 7 000 HIMLING GANG OG KJØKKEN Rive gipshimlinger 35 m2 150 - - 5 250 Montere gips 35 m2 250 - - 8 750 Sparkle og male gipshimling 35 m2 250 - - 8 750 Avfallshåndtering, deponi 1 rs - - - 3 500 DAMPSPERRE MOT YTTERVEGGER 4 ROM De- og remontere gulvlister 1 rs - - - 4 000 Rive gipsplater 52 m2 150 - - 7 800 Montere dampserre, klemt i overganger og skjøter 52 m2 100 - - 5 200 Montere gips 52 m2 250 - - 13 000 Sparkle og male gipsvegger 52 m2 250 - - 13 000 Avfallshåndtering, deponi 1 rs - - - 5 000 BAD I KJELLER De- og remontering av sanitærutstyr 1 rs - - - 7 800 Fjerne gulvfliser og sokkelfliser 1 rs - - - 2 800 Rive veggfliser og plater på de flislagte områdene 1 rs - - - 4 500 De- og remontere sisterne, med lekkasjekasse 1 rs - - - 5 500 Kompletter veggflater med våtromsplater 1 rs - - - 6 800 Nytt membransjikt på gulv og deler av vegger 1 rs - - - 12 200 Flislegge gulv og deler av vegger, inkl mykfuger 1 rs - - - 22 600 Montere nye dørlister 1 rs - - - 1 800 LOKAL REP. SLUK VASKEROM OG HYBELBAD Utbedre løsning med jordingskabel under klemring. 2 stk 19 500 - - 39 000 JORDINGSMUFFE Pigge opp, avdekke bunnledning på bad 1 rs - - - 2 500 Montere jordingsmuffe 1 rs - - - 2 850 Tilkobling jordingskabel 1 rs - - - 3 500 Støpe igjen gulvet 1 rs - - - 2 800 Slisse ned ny varmekabel 1 rs - - - 11 000 LUFTING KLOAKK Montere lufterør fra toalett i kjeller, opp gjennom loft 1 rs - - - 3 600 Åpne vegg i gang 1.etg, komplettere og sparkle denne 1 rs - - - 4 800 Luftehatt komplett, på tak 1 rs - - - 4 000 Side 21 av 23
ELEKTRO Demontere downlights 37 stk - - - 5 500 Montere nye lavtbyggende downlights 37 stk 1 600 - - 59 200 De- og remontere el-punkter på berørte yttervegger og tak 1 rs - - - 11 500 De- og remontere downlights på kjøkken, inkl hulltaking 22 stk 550 - - 12 100 DIV FORHOLD Justere terrassedører, inkl nye foringer og lister 1 rs - - - 6 800 Skifte veggventiler fra bad/vaskerom i kjeller 1 rs - - - 2 500 INNBOHÅNDTERING Innbo håndteres og lagres internt 1 rs - - - 12 000 Tildekking med harde plater 1 rs - - - 18 000 Utvask av boligen 1 rs - - - 8 800 Rigg/drift/reise 10% 1 rs - - - 45 000 Totalt 54 504 165 517 1 198 428 25 % merverdiavgift 299 607 Totalsum 1 498 035 Det tas forbehold om at det kan avdekkes ytterligere feil og skader underveis, etterhvert som vegger og tak åpnes opp. Tilbudet forutsetter at arbedeidene kan utføres i sammenheng. Kalkylen er å regne som et tilbud og utbedring av de omtalte forholdene kan utføres av Bygg og Våtromsgruppen AS til kalkulert pris. Dersom det avdekkes uforutsette forhold som ikke er beskrevet over, og som får økonomisk konsekvens for oppdragsgiver, plikter ansvarlig utførende å gi tilbakemelding umiddelbart. Tilbudet er gjeldende i 1 år og vil etter det indeksreguleres. Side 22 av 23
Drammen 15.03.2016 Ved spørsmål, ta kontakt på tlf 91 11 77 39 eller oyvind@bovg.no Med vennlig hilsen Bygg- og Våtromstakst Øyvind Solberg Takstmann MNTF Side 23 av 23