Veiledede studiegrupper første studieår



Like dokumenter
Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Innledning. Kleppestø, januar Åge Rosnes Fagsjef skole

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Sak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)

Eksamensordning! Bachelor"i"sosialt"arbeid"" Diakonhjemmet"Høgskole" "Fagplan"2011" Godkjent"av"instituttleder"Torhild"Bjerkreim"23.06.

Mal for vurderingsbidrag

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Informasjon og medvirkning

Studiedag om mobbing

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Møteinnkalling. Grane kommune. Side 1 av 11. Komité for helse og omsorg Møtested: Fritidsklubben Frisco på skolen Dato: Tidspunkt: 19:00

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Ledelsesprinsipper. i Østfold fylkeskommune

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Maskinering AS - Søknad om kjøp av tomt i Burøyveien - oppfølging av vedtak i formannskaps sak PS 12/9

Reglement for eksamen (inkl. bacheloroppgave), arbeidskrav og tilstedeværelse

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE


Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Studieåret 2014/2015

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

Drøftelsesmøte, jf aml Foto: Heidi Widerøe

Medarbeidersamtale Navn: Gjennomført dato: Ca. tid for neste samtale:

Ukebrevet 21/8) FELLES

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

RETNINGSLINJER FOR LIKEMANNSTJENESTEN I BRYSTKREFTFORENINGEN

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

årsplan Maribakkane barnehage

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

MØTEPROTOKOLL. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Torsten Risør Medlem Helsefak. Fra administrasjonen møtte:

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

Vedtekter for Tananger menighetsbarnehage

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

SP15-1 Kliniske studier 1- Sykehjem og omsorgssenter

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Saksframlegg. SØKNAD FRA FORSVARET OM INNGÅELSE AV AVTALE OM BARNEHAGEPLASSER OG PRIORITET TIL OPPTAK VED TORDENSKJOLD BARNEHAGE Arkivsaksnr.

Handlingsplan mot mobbing på Gudeberg skole

Retningslinjer for vedtak og saksbehandling omkring skoleplass og bytte av skole i Oppdal kommune

Modul nr WeDo - oppfinner

Reglement for Studenttinget NTNU

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Kan være studiesjef, eventuelt må vedkommende samarbeide tett med studiesjefen på dette feltet Sikrer at studiesjef har oversikten, og er involvert i

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret. Moderasjonsordning i Stjørdal kommune.

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Mal for vurderingsbidrag

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Handlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole

Vår referanse Deres referanse Dato /

Energiskolen Veiledningshefte

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Saksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294

Studieplan 2013/2014

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

Selvevaluering. MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013

SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 5.1 Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

NHO? FoU! NOU! Ny som universitetslærer Dekan/ ZIP - SAP. i Italia? Venezia. Fakultets- direktør. Eksamen? Eksmaen? Master PhD. Kem då? Eg?

Ruskartlegging Verdal 2009

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Studieplan 2012/2013

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen

SAKSPROTOKOLL - OPPRETTELSE AV PÅRØRENDEUTVALG/BRUKERRÅD FOR SYKEHJEMMENE

Visma Flyt skole. Foresatte

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Studieplan 2009/2010

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole

Skien kommune Oppvekst

Transkript:

1 Veiledede studiegrupper første studieår (Revidert 9. juni 2016) Studiegruppene: Studiegruppas arbeid og oppgaver presenteres i en enkel «Instruks for studiegruppene» (vedlagt). Studentene skal lære å arbeide i team med faglige oppgaver der alle må bidra og der alle gruppemedlemmene blir hørt og respektert. Studiegruppa skal også være en arena for refleksjon og samarbeid. Studiegruppevirksomheten skal være en vesentlig treningsarena for senere jobbing i arbeidsteam i barnehagen. Studiegruppearbeidet må knyttes mot meningsfulle oppgaver og krav som nødvendiggjør samarbeid i basisgrupper, men kan også ha en student-sosial bieffekt. Likevel er det helt sentralt at man lærer seg opp til å samarbeide med andre enn de sine nærmeste venner i klassen. Studiegruppas hovedoppgave er ikke å være en arena for fordeling av deloppgaver. Arbeidet med en studiegruppekontrakt er et hovedredskap for gruppa og skal være sentralt i dialogen med kontaktlærer. Arbeidet med studiegruppekontrakten bør kunne gi vesentlige læringsbidrag i forhold til studentens senere arbeid med praksiskontrakten. Studiegruppene skal planlegge og avholde jevnlige møter i løpet av studieåret. Kontaktlærer deltar normalt på 4 møter første studieår, tre på høsten og ett på våren. Kontaktlærer: Kontaktlærers arbeid og oppgaver presenteres i en enkel «Instruks for kontaktlærerne» (vedlagt). Oppgaven legges inn i DRAS. En kontaktlærer kan med fordel være kontaktlærer for flere enn en gruppe. Oppgaven skal ikke forbeholdes pedagogikklærerne. Supervisor: Supervisor er prosjektansvarlig. Oppgaven legges inn i DRAS. Supervisor har følgende oppgaver: samle kontaktlærerne til møte under planleggingsdagene i august og eventuelt til flere møter i løpet av studieåret gi tips og veiledning til kontaktlærerne ved behov, og eventuelt direkte være med kontaktlærer inn i en studiegruppe med særlige samarbeidsvansker gi en kort oppsummering av erfaringene ved slutten av studieåret og foreslå forbedringer Konkretiseringer: Alle førsteklassene har veiledede studiegrupper (egen ordning for ABLU)

2 Studiegruppene skal bestå av minimum 4, maksimum 6 studenter. Klassestyrer fordeler studenten i grupper Klassestyrer gir informasjon om studiegruppene i hel klasse i innføringsuken, og gruppene begynner arbeidet med studiegruppekontrakt før første møte med kontaktlærer. Første møte i studiegruppen legges inn i timeplanen for oppstartsukene. Kontaktlærerne deltar på 3 studiegruppemøter om høsten og et på våren Klassestyrerne foreslår kontaktlærere i samarbeid med sine klasseteam for prorektorene Prorektorene tildeler oppgaven som supervisor Ressurser: Ressurser for oppgaver som kontaktlærer og superviser: se ANOP Dersom helt særlige vansker, som sprenger ressursrammene, oppstår i studiegruppene, tar kontaktlærer eller supervisor det opp med nærmeste leder. Vedlegg: - Instruks for studiegruppene - Instruks for kontaktlærerne

3 Vedlegg: Instruks for studiegruppene Alle studenter i barnehagelærerutdanningen ved DMMH skal ha tilhørighet i en studiegruppe gjennom hele første og andre studieår. Nye grupper dannes i andre studieår. Gjennom arbeidet i studiegrupper skal studenten få yrkesrelevante erfaringer med samarbeid i team, med fokus på både egen og medstudenters utvikling og læring i forhold til samspill, kommunikasjon og ledelse, og faglig framstilling. Studiegruppa kan ha felles faglige oppgaver i tilknytning til ulike undervisningsopplegg, som arbeidskrav, mappebidrag og andre typer oppgaver. Også oppgaver som skal leveres og vurderes individuelt bør drøftes i studiegruppa. Ut over dette bør studiegruppa brukes til egen-initierte drøftinger av pensum og ulike faglige tema. Studiegruppene settes sammen av klassestyrer ved oppstart om høsten og skal ha fra 4-6 medlemmer. Hver studiegruppe får tildelt en kontaktlærer som fast veileder. Kontaktlærer møter i tre av gruppas møter første semester og i et møte i andre semester. I disse møtene har studiegruppa en særlig funksjon som veiledningsfellesskap, ledet av kontaktlærer. I møter med kontaktlærer skal man ha fokus på gruppeprosesser og kontaktlærer skal støtte gruppemedlemmene i å fungere som team. Læringsutbytte for arbeid i studiegrupper: Bli kjent med og bli trygg i studentrollen. Utvikle faglig og tverrfaglig kompetanse gjennom samarbeid om og diskusjon rundt pålagte samarbeidsoppgaver. Fremme egen sosial kompetanse gjennom samarbeid, og bli bevisstgjort i forhold til hvordan egen adferd skaper betingelser for andres adferd. Få erfaring med ledelse av et team. Studentenes ansvar: Ansvaret for at arbeidet i studiegruppa fungerer, påligger både hver enkelt student og gruppa av studenter. Studenter som ved manglende tilstedeværelse ikke deltar i arbeidet med obligatoriske gruppeoppgaver får ikke godkjent oppgaven. Ledelsen av studiegruppa skal gå på omgang mellom alle gruppemedlemmene slik at hvert medlem leder gruppa over en viss tidsperiode over flere møter. Lederen leder møtene i gruppa og sørger for at arbeidet får en framdriftsplan med møtedatoer og eventuell ansvarsfordeling. Gruppeleder skal videre påse at alle gruppemedlemmene bidrar i samarbeidet, og opprettholde kontakt med kontaktlærer. Leder skal føre fravær i forbindelse med obligatoriske arbeidskrav og oppgaver. Ved starten av hvert studieår utarbeider studiegruppa en egen kontrakt som sendes kontaktlærer. Kontrakten skal brukes aktivt i veiledningsmøtene. Studiegruppekontrakten skal inneholde:

4 Studentenes forutsetninger: en kartlegging av hver enkeltes forutsetninger, ressurser og behov. Studentenes forventninger til arbeidet i gruppa, til seg selv og til kontaktlærer. Regler og sanksjoner i forhold til samarbeidet i gruppa. En plan for når og hvor gruppas skal møtes, og oversikt over lederansvars perioder for hvert semester. Kontaktlærerens ansvar: Kontaktlærer har et særlig ansvar for veiledning og oppfølging av studiegruppa. Studiegruppekontrakten skal brukes aktivt i veiledningen med kontaktlærer.

5 Vedlegg: Instruks for kontaktlærerne Veiledning i studiegruppene ivaretas av kontaktlærer for gruppa. Hver studiegruppe har normalt fire møter med sin kontaktlærer gjennom det første studieåret: tre på høsthalvåret, og ett møte på vårhalvåret. Kontaktlærer tar ansvar for å innkalle studiegruppa til møtene. Hovedfokus for gruppemøter med kontaktlærer er gruppeprosesser og samarbeid i grupper med studiegruppekontrakten som hovedredskap. Kontaktlærerne deltar på møter innkalt av supervisor der felles problemer, erfaringer og målsetninger blir diskutert. Målsetting for arbeidet i studiegruppene: Bidra til at studentene lærer å arbeide i team med faglige oppgaver der alle må bidra og der alle gruppemedlemmene blir hørt og respektert. Vektlegge samarbeidsprosesser og refleksjon over samarbeidet. De veiledede studiegruppemøtene: Det første møtet: Presentasjon og gjennomgang av studiegruppekontrakt. Det forventes at gruppa har laget et utkast til kontrakten før første møte med kontaktlærer. Punkter som bør gjennomgås nøye på første møte: Avklaring av begrep fra kontrakten (f.eks. hva menes egentlig med forutsetninger?) Se gruppas plan for møter i sammenheng med høgskolens plan for innleveringer av oppgaver o.l. Gjennomgang av gruppas regler. Sørge for at gruppa har regler for å melde om fravær fra møtene, og at hver enkelt har ansvar for å sette seg inn i hva gruppa har jobbet med. Det andre møtet: Samtale rundt hvordan arbeidet fungerer så langt. Holdes avtaler? Hvordan har gruppemedlemmene forstått innholdet i kontrakten? Må den endres? Eventuell bearbeidelse av kontrakten. Det tredje møtet: Dette møtet finner sted like før semesterslutt. Hvordan fungerer arbeidet i gruppa med tanke på kontrakten? Hvordan er kommunikasjonen i gruppa? Det fjerde møtet:

6 Møtet avholdes rundt påsketider. Oppsummering av året og arbeid i gruppa med tanke på kontrakten og læringsutbyttene for studiegruppearbeidet? Hvilke erfaringer kan vi ta med videre til neste studieår? Møtestruktur på de veiledede studiegruppemøtene: Det blir opp til hver kontaktlærer å utforme møtene, men det foreslås en struktur som kan være noenlunde lik for alle. Hver kontaktlærer avgjør om han/hun ønsker tilsendt veiledningsgrunnlag i forkant av studiegruppemøtene. Oppstart/inntoning: Inntoning i en gruppe handler om å sørge for at man har et felles fokus. Dette kan være å ta en runde i gruppa der alle kan få si hvordan de har det, hva de ønsker å snakke om/ta opp i dag, eller om det er noe de har lest/sett/opplevd som de vil dele med de andre. Her er det viktig at alles stemme blir hørt. Dvs at «tema» for runden bør være så generelt eller enkelt, at alle kan ha noe å si. Arbeidsdel: Spørsmål som kan brukes for å få gruppa i gang kan være: o Hva tenker du om.? o Hvordan kan du bidra til.? o Hva er viktig for deg? o Hva trenger du for å? Bruk «hvorfor-spørsmål» med varsomhet. Hvorfor kan lett oppfattes som en oppfordring til å forsvare et eller annet. Avslutning: Oppsummering av møte. Runde der hver enkelt kan sette ord på for eksempel hva man bør jobbe med fram mot neste gang, hvordan man opplevde møtet, eller noe helt annet Supervisor: Det er avsatt av ressurser til en supervisor som kan gi kontaktlærer tips og bistand ved behov. Dersom særlig problematiske forhold oppstår i en gruppe, vil supervisoren kunne gå inn i gruppa sammen med kontaktlærer. Supervisor fungerer som prosjektleder og innkaller til kontaktlærermøter. Kontaktlærer leverer en kort rapport med oppsummering av arbeidet i studiegruppa til supervisoren etter siste møte på våren.