Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1

Redd en unik skog! Naturvernforbundets skogutvalg 2013 1

Innledning Det står dårlig til med skogvernet i Norge. Altfor lite produktiv skog har blitt verna, og våre verneverdige skoger står uten reell beskyttelse mot hogst og andre ødeleggelser. Naturvernforbundet mener at det er en statlig oppgave å ta vare på naturmangfoldet, og at staten derfor må sette av mer penger til skogvern. Gjennom frivillig vern tilbyr skogeiere skogen sin for vern mot erstatning. Mye av vernet strander i dag på mangelen på penger, ikke i mangelen på tilgjengelige områder. Hovedmålet vårt er derfor mer penger til skogvern og vår viktigste hovedmotstander er staten, ikke skogeierne. Samtidig må vi sørge for at de verneverdige områdene ikke hogges mens vi venter på mer penger til vern. Det hjelper ikke om pengene kommer når områdene er borte. Viktig er det også at de områdene med størst naturverdi kommer langt fram i verneprosessen. Dette heftet er et tipshefte for hvordan du kan jobbe for å verne en skog i nærheten av der du bor. Vi har sammen med WWF og SABIMA plukket ut 50 skogsområder vi mener ikke kan ødelegges og derfor må vernes (se Skogkur 2020). Vi trenger deg til å sørge for at politikere og lokalbefolkning hører om verneverdiene i de enkelte områdene. Vi trenger deg til å følge med på aktivitet i områdene. Og vi trenger deg til å skape oppmerksomhet om mangelen på penger til skogvern. Det viktigste du kan gjøre er å fortelle media om det hver gang du gjør noe, enten det er å dra på tur i området, skrive brev til politikere eller samle underskrifter for mer vern. Vi gleder oss til å se resultatet av arbeidet ditt! Skogutvalget i Naturvernforbundet, 2013. 2

Innholdsfortegnelse Innledning. s. 10 skritt for å redde en skog.. s. 1. Finn ut fakta om skogen og legg en strategi... s. 2. Bli kjent med området. s. 3. Kontakt skogeier.. s. 4. Hvor står saken frivillig vern?... s. 5. Hvor står saken fare for hogst?... s. 6. Kommunen s. 7. Allianser. s. 8. Skap oppmerksomhet. s. 9. Tømmerboikott. s. 10. Når hogsten er et faktum.. s. 10 argumenter for skogvern... s. Eksempel på pressemelding Eksempel på leserbrev 3

10 skritt for å redde en skog. 1. Finn ut fakta om skogen og legg en strategi I Skogkur 2020 kan dere finne link direkte til den rapporten som legger grunnlaget for at skogen dere skal jobbe med er vurdert som verneverdig. Det kan være lurt å starte med å lese denne. I Skogkur 2020 kan dere også lese mer om hvorfor vi bør verne mer skog og om den politiske situasjonen for skogvern i Norge i dag. Lag et faktaark for å få en oversikt: - Hvor stor er skogen? - Hva slags type skog er det? - Hvorfor vurderes den som verneverdig? Er det størrelsen, skogtypen eller spesielle arter som er viktigste verneargument? - Hva slags miljøregistreringer har blitt gjort? - Hvor mange verneverdige arter er registrert i skogen? Noter eksempler. Legg en enkel strategi for arbeidet ved å tenke gjennom følgende: - Hva er hovedmålet vårt? - Hvor står saken? - Hvem er motstanderen vår? - Hva er vårt viktigste argumentasjon for vern? - Hvem er mulige alliansepartnere? - Hvordan kan vi få fram budskapet? 2. Bli kjent med området For å jobbe med en skog er det nesten helt nødvendig å bli kjent i området. For å bli kjent med området lønner det seg å gå en tur rundt det om mulig. Se i tidligere vernerapporter for å finne avgrensningene for det foreslåtte verneområdet. Kanskje 4

finnes det også kart som viser hvor de viktigste naturverdiene er. Sjekk også http://www.miljostatus.no/kart/ for å finne rødlistede arter i området. Dere kan også ringe biologen(e) som har registrert området for å få vite mer om området og hva dere bør se etter når dere er på tur. Ta bilder dere kan bruke i det videre arbeidet. 3. Ta kontakt med skogeier Før dere drar til området, bør dere ta kontakt med skogeieren. Kommunen kan hjelpe dere med å finne ut hvem som eier skogen, eventuelt kan dere finne det ut ved å se på gårds- og bruksnummer på tekniske kart fra kommunen eller skogbrukskart og så spørre kommunen hvem som har det nummeret. Å snakke med skogeieren kan være med på å dempe konflikten. Det er en fordel om skogeieren får vite at dere jobber for vern av området direkte fra dere heller enn via noen andre. Da kan dere også forklare at dere ikke ser på skogeieren som en motstander i kampen for vern, men at dere kjemper for mer penger til frivillig vern. Vis også forståelse for skogeierens situasjon. Det er mye følelser knyttet til en skog som har tilhørt gården i generasjoner. Kanskje er området verneverdig i dag nettopp fordi de gjennom mange generasjoner har hugget på en forsvarlig måte. 4. Hvor står saken - frivillig vern? Ring Fylkesmannens miljøvernavdeling og skogeierandelslaget for å finne status for området. Er det en frivillig vern-prosess på gang? Fylkesmannens miljøavdeling er ansvarlig for frivillig vern. Hvis det ikke er en prosess for frivillig vern på gang, kan dere be Fylkesmannens miljøavdeling om å sette i gang en prosess. De kan ta kontakt med skogeieren for å høre om denne kan være interessert i å melde inn området for frivillig vern. I noen fylker er Fylkesmannen veldig aktivt inne i prosessen, mens i andre fylker oppsøker de ikke skogeiere selv. Da kan det være lurt å også kontakte skogeierandelslaget, den regionale avdelingen av skogeierforbundet. Skogeierandelslaget kan også be Fylkesmannens miljøvernavdeling om å starte frivillig vern-prosess for området. http://www.skogeier.no/tema.cfm?tema=skogeierandelslag 5. Hvor står saken hogst? Finn ut om det er planlagt hogst i området. Noen områder er beskyttet mot hogst gjennom miljøsertifiseringen PEFC (kun områder som finnes i http://borchbio.no/narin/index.lasso) eller fordi det er startet eller er planer om å starte frivillig vern-prosess. Ellers kan området hogges uten at det meldes fra noe sted (foruten i Oslomarka, der det er søknadsplikt). En måte å finne ut om det er planlagt hogst på er likevel å forhøre seg med kommunen om det er søkt om å bygge skogsbilvei eller hytter i området. Dette er sikre tegn på hogst. Kommunen plikter å opplyse om dette ved forespørsel. Les mer under punkt 6. Dere kan også spørre skogeieren direkte når dere ringer for å fortelle at dere vil jobbe for vern av området. Dersom han/hun planlegger hogst, kan dere ikke regne med å få opplysninger om når og hvor, men dersom det ikke er aktuelt å hogge i området, kan det godt være at skogeieren har interesse av at dere vet dette. 5

Når dere er på tur i skogen, kan dere se etter om det er hogget inne i området, eller om det er bygd veier. Bånd på trær kan bety at det planlegges vei eller hogst. Om dere kommer over små brakker langs veien er dette gjerne varmestuer for skogbrukerne som skal hogge. Hvis dere mistenker at det planlegges hogst i området, men ikke vet når og hvor, kan skogvokting av området være en god ide. Det betyr å gå regelmessige turer i området for å se etter hogstforberedelser. Snakk med organisasjonene som var aktuelle til samarbeid og allianse (se punkt 7), finn noen som er i skogen ofte og som kan si ifra om de ser tegn til hogst. Hvis ikke det er noen som går mye i området, må dere kanskje sette opp en vaktliste, der folk går i området og sjekker med jevne mellomrom. Ser dere tegn til hogst, ta kontakt med Naturvernforbundet sentralt så fort som mulig! Dere vil da få hjelp og råd til hvordan dere går videre med saken ut fra den konkrete situasjonen. 6. Kommunen Kommunene skal ha et spesielt ansvar for det biologiske mangfoldet. Er det ingen planer om vern kan dere kreve at kommunen innfører meldeplikt for hogst i området. Dette betyr at skogeieren må melde fra til kommunen hvis han/hun vil hogge i området. Dere kan også kreve at kommunen verner området etter plan- og bygningsloven. De har mulighet til å regulere områder som spesialområde naturvern eller inngrepsfritt område. Da må de erstatte tapt inntekt til skogeieren, men dette kan de kreve penger fra staten til. Noen ganger eier kommunen skogen selv, da kan dere kreve at de verner det helt eller midlertidig. Skogsbilvei Ring skogbruksavdelinga i kommunen jevnlig og sjekk om det er noen planer om å bygge ny skogsbilvei og liknende inn i området dere jobber med. Hvis det er det, må dere kreve at kommunen ikke gir tillatelse til å bygge vei, fordi skogsbilveier deler opp området og betyr at det kommer til å hogges. Gå til avisa og fortell at kommunen ikke tar miljøverdiene i skogen på alvor når de tillater skogsbilveier og hogst. Om skogbrukssjefen allikevel gir tillatelse til veiutbygging, kan dere alliere dere med en kommunepolitiker og få han/hun til å kreve at veisaken tas opp i kommunestyret. Dette er lettere om dere allerede har hatt møte med politikerne. Se punkt 8. Sørg også for å få legge fram deres syn på saken overfor de ulike partiene før saken kommer opp i kommunestyret. Når det gjelder skogsbilvei kan disse være fordekte hytteveier. Det er nemlig enklere å få tillatelse til en skogbilvei enn en vei til et planlagt hytteområde. Derfor sier mange skogeiere at de skal ha en skogsbilvei for å hogge, mens den egentlige planen er å hogge bare litt og så søke om å få selge hyttetomter i hogstområdet. Finn derfor ut om veien hovedsaklig er til hogstformål. Er den ikke det, må den behandles etter plan og bygningsloven. Skogsbilvei er enklere å få tillatelse til fordi det i praksis er skogbrukssjefen i kommunen som sier ja eller nei, og skogbrukssjefen vil som regel at skogeierne skal hogge. Men hvis det er en hyttevei, blir det vanskeligere og en annen behandlingsform, fordi kommunen må gjøre om reguleringsplanen, noe som koster penger og som gjør at organisasjoner som Naturvernforbundet kan få si 6

sin mening gjennom høringsuttalelser. Plan og Bygningslovens 16 sier at myndighetene skal drive en aktiv opplysning om plan og reguleringsarbeid. Det betyr at man har rett til å være med i plan og reguleringsprosess fra første sekund, ikke bare når saken kommer på høring. Miljøgrupper har rett til å stille alternative planutkast. Disse skal behandles på lik linje med kommunens egne planutkast. Spør om hjelp til å skrive høringsuttalelse om det er vanskelig. Hyttebygging Ring også kommunen og spør om det ligger hytteutbyggingsplaner inne i reguleringsplanen for området. Planene endres vanligvis hvert fjerde år. Spør også om når reguleringsplanen skal behandles på nytt. Når reguleringsplanen behandles på nytt må dere være frampå og si i høringsuttalelse og i avisa at det ikke må bygges i området og kreve vern eller inngrepsfri sone. Krev at det tas hensyn til de truede artene som fins i området, og vis til kommunens ansvar for å ivareta det biologiske mangfoldet. Finn ut om kommunen har kartlagt vilt, biologisk mangfold og kulturminner og sjekk om de har funnet noe viktig i området. har de det så krev at det tas hensyn til, har de ikke må dere kreve at de kartlegger. Ofte ligger slike planer bare ute til høring i én måned, så vær raskt ute. Hvis det er hytteplaner i området må dere kreve at kommunen kartlegger det biologiske mangfoldet i området før de kan tillate utbygging. Hvis de ikke gjør det, går dere til avisa og forteller hvor miljøfiendtlig kommunen er som ikke sjekker hvilke miljøverdier som finnes før de bygger ut. Sjekk med gamle verneforslag og kartlegginger hvor det finnes trua arter. Er kartleggingene gamle, kan det være lurt å finn en biolog som kan sjekke området på nytt. Dersom det er forekomster av trua arter der det er planlagt hyttebygging, krever dere utbygginga stoppa. Få biologen til å tegne inn på kartet og fortelle om arten(e) sånn at dere har noe å slå i bordet med. Det må være helt konkrete forekomster for at kommunen skal endre planene sine. Det holder ikke med å si at skogen er viktig eller fin, man må kunne si hvorfor det er viktig å bevare den og vise til konkrete forekomster av trua arter. 7. Allianse En er sterk. Mange er sterkere! Finn ut om det er organisasjoner i nærheten som mener det samme som dere. Lokale grupper av f.eks. Natur og Ungdom, Turistforeningen, 4H, Speideren, Jakt- og fiskeforeninger, Norsk ornitologisk forening, Norsk Biologiforening, Norsk Botanisk forening, Norsk Entomologisk forening, Norsk Soppforening og Norsk Zoologisk forening kan være enig med dere. Miljøkamp vinnes med fantasimakt. Den som skaper de mest overraskende og sterke alliansene vinner! Inviter dem til et møte der dere diskuterer vern av skogen. Og om de vil være aktivt med og jobbe for å redde skogen. Hvis mange i alliansen vil gjøre mye eller dere synes det er lurt å være mange, kan dere få med dere organisasjonen på mange av de tingene som kommer videre i heftet. Det kan være lurt å være mange organisasjoner som skriver under på brev, samler underskrifter eller har banneraksjon. Regn med å gjøre alt selv og vær glad for at de sier det samme som dere til avisa. Da virker vi mange og det er bra! 7

Etter møtet sender dere en pressemelding om at organisasjonene krever vern, at det må settes av mer penger til vern og at det ikke skal bygges hytter eller skogsbilveier. Eller dere kan sende en pressemelding i forkant av møtet og invitere pressen til å komme når dere er ferdig med møtet. Det er også virkningsfullt når et helt landsmøte eller landsstyremøte i Naturvernforbundet kommer med en uttalelse om at de krever mer vern og stans i miljøødeleggelsene i skog. Skriv uttalelse og ta med til landsmøte eller send til Naturvernforbundet og be dem vedta den på neste landsstyremøte. Husk å sende til aviser, politikere og forvaltning. Kjenner dere noen i politiske partier eller andre organisasjoner som ikke er med i alliansen kan dere spørre om de vil fremme en uttalelse dere har skrevet. 8. Lag oppmerksomhet om saken Det er mange måter å lage oppmerksomhet om saken på. Her kommer noen forslag, men det er bare å ta fantasien i bruk! Men husk at uansett hva dere gjør, så få lokalavisa og regionalavisa til å skrive om det, eller inviter med dere lokal-tv/radio på ting som skjer. Da blir presset på politikerne større. Det kan være lurt å lage ei liste over lokalaviser, lokalradioer og lokal TV i nærheten av skogen deres og å skrive på hvilke journalister som er greie å prate med. Det lønner seg alltid å gjøre god research og godt pressearbeid før dere setter i gang. Skriv pressemelding og ring media før dere skal møte politikere, ha arrangementer eller andre ting. Skriv brev - Skriv brev til kommunen og kommunepolitikerne med kravene deres. Skriv brev til skogbrukssjefen og miljøvernlederen og spør om det er planer for inngrep i skogen (hytter, skogsbilveier, hogst o.l.). Til kommunen kan det være lurt å sende brev hver gang nye ting dukker opp eller dere lurer på noe, slik at de skjønner at dere følger med hele tida. - Skriv brev til stortingsrepresentantene fra ditt fylke og til alle partiene på stortinget og fortell om området og krev mer penger til vern. - Send brev til Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet og fortell om området og hvorfor det er viktig og at det må bevilges mer penger til vern. Dere kan også skrive at myndighetene må sørge for at de viktigste områdene vernes først. Har dere kart der området er tegna inn, er det lurt å sende med dette. Øk kunnskapen blant folk Vurder nøye hvor mye energi dere vil bruke på å opplyse folk. I noen skogbruksbygder virker det som om alle har bestemt seg for at vern av skog er det verste som finnes og få lar seg overbevise om noe annet. Har vernesaken vært en konflikt lenge og hele bygda har sagt nei til vern, er det lurt å bruke kreftene sine bare på politikere og forvaltning. Skoleforedrag om skog og skogvern for ungdom kan derimot være en måte å nå ut med budskapet på. Hvis vernesaken ikke er altfor kontroversiell kan dere for eksempel: - Lage en enkel løpeseddel, lag stand og fortell folk hvorfor dere krever vern. - Ha åpent møte med lysbildeshow og foredrag om området. Spør en biolog eller andre om de vil holde foredrag om dere ikke vil selv. Heng opp plakater overalt og få alle dere kjenner til å komme, sånn at det kommer mange, ellers skriver bare avisa at få var interessert i å verne skogen. - Invitere lokalbefolkningen til tur og ekskursjon i skogen. Hold foredrag om vern og 8

miljøvennlig skogbruk, lag natursti, eventyropplesning for barna, ta med biolog som forteller om viktige arter og det biologiske mangfoldet. NB! Husk å ringe skogeier først. Og ta med journalist på turen J - Lage fotoutstilling som kan henge på biblioteket, kafeen eller andre steder. Ofte finnes det naturfotografer som allerede har tatt en rekke bilder av slike områder og som kan låne dere bilder. Eller dere kan ta bilder selv når dere er på tur i skogen, ta lysbilder som dere kan bruke til åpent møte og møte med politikere og papirbilder dere kan bruke til utstilling. Øk kunnskapen til politikere og byråkrater Snakk med politikere og byråkrater om saken, de er ofte ikke klar over verneverdiene i skogen. Spar på energien, bare bruk tida deres på dem som skal være med å avgjøre om det vernes eller ikke, eller politikere som kan påvirke avgjørelsen. Ikke bruk tid på å overbevise kommunepolitikerne om det er fylkestingspolitikerne eller stortinget som avgjør. Det er uansett viktig å være godt forberedt. Øv på det dere vil si og lag et notat med de viktigste poengene deres som dere kan gi dem ved begynnelsen eller slutten av møtet, etter hva som passer best. - Ring kommunen og få navnet på lederne til alle partiene, eller finn ut hvem det er størst sjanse for at kan overtale resten av partiet til å stanse eventuell hogst eller tillatelse til skogsbilvei. Ring og be om møte med dem. - Politikerne er også delt opp i ulike grupper eller utvalg, be om møte med hele gruppa som jobber med miljøsaker og skog, eller med den/de av politikerne som kan overbevise resten av gruppa om at mer skog må vernes. - Be om møte med stortingspolitikere fra deres fylke. Det kan være lurt å konsentrere seg om enkeltpolitikere fra de partiene som kan tenkes å være enige. Det er dumt å kaste bort tida på Senterpartiet eller på andre partier som har profilert seg på å være mot vern. - Be om møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling. I noen fylker er Fylkesmannen aktivt inne i verneprosesser, men hvis de ikke er det i deres fylke, kan det være lurt å snakke med dem om hva de evt kan gjøre for å sørge for mer vern. Hvis dere lurer på hva dere skal si, så ring og snakk med skogutvalget i Naturvernforbundet før møtet for å få høre hvordan Fylkesmannen jobber i de fylkene som jobber bra med vern. - Et alternativ til møte er å overrekke noe. Be om 15 minutter til å møte dere utenfor et kommunestyremøte eller lignende. Finn på noe dere kan overrekke som viser hva dere mener. Det kan være en avskåret skive av et tre som har blitt hogd i naturskog og som dere har malt Naturskog på med rød maling. Eller et kart over Norge der dere har tegna inn alle naturskoger som ikke er verna. Dere kan også overlevere krav, uttalelser, opprop, underskrifter eller noe annet. - Før valget kan dere lage en spørreundersøkelese og spørre hvem av politikerne som kan love å jobbe for mer skogvern. Få dem til å love økt vern og press dem etter valget til å følge opp løftene. Skriv leserbrev Skriv små, korte, enkle informative leserbrev til aviser i hele landet der dere krever mer penger til skogvern og vern av området dere jobber med. Hvis dere er mange, kan dere ha en leserbrevstafett der dere bytter på å skrive leserbrev hver/annenhver uke. Leserbrev er også en god måte å øve seg på argumentasjon og sette seg inn i saken på. Derfor bør nye ildsjeler bli med på å skrive leserbrev så fort som mulig. 9

Lag underskriftskampanje Hvis dere skjønner at mange i nærmiljøet er for å verne, kan det være lurt å samle dem på en liste, gjennom en underskriftskampanje, og levere til de som bestemmer. Dere kan enten samle underskrifter for hånd, eller starte en på internett. Det finnes egne internettsider for dette formålet, bl.a. underskrift.no. Lag innsamlingsaksjon Stortinget gir ikke nok penger til vern av skog. Lag deres egen kampanje der dere begynner å samle inn penger. Overlever dem til Energi- og miljøkomiteen på stortinget, siden stortinget aldri klarer å sette av nok penger i statsbudsjettet til vern av skog. Få med andre grupper som også jobber for mer skogvern, så blir det en større/regional/landsomfattende kampanje og dere får mer fokus på det. Lag opprop Lag et opprop der det kreves at området tas vare på. Finn politikere, samfunnstopper og kjendiser som er for vern av området og få dem til å skrive under. Lever det til de som bestemmer. Bruk sosiale medier Husk å bruke sosiale medier til å spre budskapet. Dere kan bruke facebook og twitter til å invitere til arrangementer dere skal ha, til å dele oppslag i media og til å kritisere politikere som ikke ønsker vern med mer. Dere kan også lage deres egen blogg om skogvern og verneverdiene i området dere jobber for å verne. Der kan dere publisere saker om alt dere gjør. Husk å dele blogginnlegg på facebook og twitter også. 9. Tømmerboikott En annen inngang til beskyttelse av området er å sørge for at tømmeret ikke kan selges. Start med å finne ut hvem som kommer til å kjøpe tømmeret fra skogen om det blir hogd. De fleste steder er det skogeierforeningene som kjøper tømmer av skogeieren og selger det videre. Dere kan derfor få enten skogeierforeningene og/eller de som kjøper tømmeret fra skogeierforeningene til å si at de vil nekte å ta imot tømmer fra området hvis det hogges. Send brev og be om skriftlig svar på om de vil kjøpe tømmeret eller ikke. Hvis de sier at de kjøper tømmeret uansett går dere til avisa med dette. Få fram at selskapet/skogeierforeninga ikke har noen miljøtroverdighet når de kjøper tømmer som hogges i naturskog. Dere kan også sende brev til dem som lager produkter av tømmeret og dem som selger produktene videre. Det kan være papirprodusent, møbelprodusent eller butikker og trevareforhandlere. Fortell at de risikerer å få produkter som er laget av truet naturskog. Si at de må kreve å få tømmer fra miljøvennlig skogbruk. Har dere tid og penger kan dere besøke selskapene, vise lysbilder av skogen, de trua artene som finnes der og av andre naturskoger som allerede er ødelagt. 10. Når hogsten er et faktum Når hogsten er på trappene eller allerede i gang, er det ikke bare en lokal sak, men en nasjonal sak. Be om assistanse fra Naturvernforbundet sentralt og skogutvalget til å finne ut hva dere gjør videre og hør hvordan de kan hjelpe. Nedenfor finner du noen av metodene som tidligere har vært brukt i denne fasen av arbeidet med verneverdige skoger. Du kan også ringe både fylkesmannen og skogeierandelslaget for å be dem stoppe hogsten. 10

Sivil ulydighet fysisk stoppe hogsten En siste utvei er å fysisk stoppe hogsten. Når dere har prøvd alle andre måter å redde området på, kan dere prøve å fysisk stoppe hogsten ved å sette dere i veien for hogstmaskinene. Dette må planlegges godt på forhånd, ettersom det er sivil ulydighet. Ofte kan trusselen om å gjøre det være nok til å stoppe en hogst. Naturvernforbundet er i utgangspunktet ikke for sivil ulydighet, men som enkeltpersoner kan man likevel ty til dette virkemiddelet. Allier dere med Natur og Ungdom og folk som har vært med på sivil ulydighetsaksjoner tidligere. Husk banner, varme klær, varme støvler og å ringe avisa, radio og TV. Ta med dere digitalkamera og bærbar pc med internettilgang om dere får tak i det. Da kan dere sende bilder og pressemelding til avisene mens dere er i skogen. Sett ned en aksjonskomite som kan planlegge aksjonene, lære om sivil ulydighet og fortelle de andre, lage lister der folk som vil være med å aksjonere kan skrive seg på. Ha stand i byen og få aksjonister på listene. En viktig aksjonsforberedelse er å teste ut utstyret. Lat som om dere aksjonerer i noen timer, se om dere har nok varme klær og rutiner som fungerer. Sjekk om kamera og bærbar pc takler kulde. Skulle en ikke lykkes i å stoppe hogsten, kan et siste stikk være å spraye naturskog på alle tømmerstokkene. Lag en sjablong der det står naturskog og spray med knallrød spray på endene på alt tømmeret slik at de får et helvete med å sage av alle endene. Si selvfølgelig fra til pressa om at dere gjør det. Ta tak i dem som kjøper tømmeret Har dere ikke tatt kontakt med dem som skal kjøpe tømmeret på et tidligere tidspunkt, må dere gjøre det nå. Se punkt 9. Gjør oppmerksom på verneverdiene og gå media dersom skogeierforeninga og selskapene som kjøper tømmeret ikke bryr seg om at det er naturskog de kjøper. Hva nå? Får dere vernet skogen kan dere feire skikkelig og be om et møte med de som gjorde det mulig og overrekke dem en gave eller en hederspris eller noe, og la avisa ta bilde av dem. Hvis skogen derimot hugges, burde dere feire at dere gjorde alt dere kunne, har lært mye og at dere helt sikkert kommer til å redde neste skog dere tar dere av. Selv om vi taper noen saker så vinner vi mange og nederlaga gjør oss bedre rusta til å ta opp kampen igjen. Dessuten har mange gjennom arbeidet deres lært hvor viktig skog er og kanskje tar riktig valg neste gang. 11

10 argumenter for økt skogvern i Norge 1. Det biologiske mangfoldet er naturens immunforsvar og forsikring. Fjernes en art kan andre forsvinne og naturen blir mer sårbar mot miljøendringer og katastrofer. Norge har over 3000 utrydningstrua arter på sin rødliste over truede arter. Halvparten av disse lever i skog. For å ta vare på disse artene, må leveområdene deres bevares. 2. Våre fremste skogforskere fra Skogforsk og Norsk institutt for Naturforskning (NINA) har slått fast at Norge må verne minimum 10 % av den produktive skogen for å redde det biologiske mangfoldet. 3. I dag har Norge vernet kun 2,7 % og ligger langt etter våre naboland. Sverige har vernet 4 % og Finland har vernet 5 %. 4. Det finnes nesten ikke naturskog igjen i Norge. Skogbruket har gjort om det meste av skogen til plantasjeaktige skogåkre uten mangfold. For å følge forskernes krav må all registrert naturskog vernes. 5. De verneverdige naturskogene står nesten uten beskyttelse. Skogeiere kan i dag hogge de siste restene av norsk naturskog med skogloven i hånda. 6. Naturen har egenverdi. Mennesket har ingen rett til å utrydde arter eller naturtyper. 7. Norge er internasjonalt forpliktet til å ta vare på det biologiske mangfoldet, gjennom FNs biokonvensjon (CBD). Gjennom FNs miljømål har vi forpliktet oss til å stoppe utryddelsen av arter inn 2020. 12

8. Skogvern er også et godt klimatiltak fordi skog (og særlig skogbunnen) lagrer store mengder karbon. Ved å verne skogen, vil karbonet derfor kunne lagres i lang tid. Intens hogst kan derimot frigi karbonet som er lagret i jorda fordi skogøkoystemet forstyrres. 9. Naturen har også nytteverdi for mennesket. Store intakte skogområder utgjør et enestående tilbud for villmarksopplevelse og friluftsliv. I tillegg vil det være dumt å fjerne arter og naturtyper som kan komme til nytte i medisiner, mat og til forskning. 10. Tilstrekkelig skogvern og miljøvennlig produksjon av skog er avgjørende for markedsadgang i Europa for norsk tømmer og papir. 13